Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPanasonic Lumix DMC-FZ200

Beste superzoomen hittil

24x zoom og f/2.8 i hele brennviddeområdet

Fysisk

Flere av Panasonics tidligste superzoommodeller hadde fast lysstryke gjennom hele zoomområdet, men FZ20 (testet her) som kom i 2004 var siste modell med fast F2.8-objektiv - inntil nå. For på FZ200 er objektiv med F2.8 fra vidvinkel til full tele tilbake. Det er en ganske imponerende spesifikasjon og FZ200 har dobbelt så stort zoomområde som gamle FZ20.
Objektivet er den store nyheten på FZ200 som ellers ligner mye på tidligere modeller som FZ100 og FZ150. FZ150 er fortsatt i salg (høsten 2012) og fikk bra kritikker i Akams test. Det var med unntak av bare 24x zoom i særklasse blant superzoomene vi testet i 2011, noe som gir ganske høye fortventninger til FZ200.

I tillegg til FZ200 som testes her har Panasonic tradisjonen tro lansert en rimeligere variant som heter FZ62 (priser i produktguiden). Den har også 24x zoom, men største blender varierer fra F2.8 til F5.2 så objektivet er sannsynligvis det samme som ble brukt i FZ150. FZ62 mangler også vridbar skjerm, kan ikke lagre i RAW-format og har en enklere videofunksjon. Bildebrikken har 16 megapiksler.

Det mangler ikke på konkurrenter i superzoomklassen og det er alt for mange til å liste opp her, men i tabellen under er det en del nøkkelinformasjon for FZ200 og noen av de viktigste konkurrentene per september 2012. Utvalgskriteriene er RAW-format, blitssko og vridbar skjerm, spesielt de to første punktene skiller disse fra litt enklere modeller.

Panasonic FZ200 Canon SX50 HS Fujifilm X-S1Fujifilm HS30
Oppløsning12 megapiksler12 megapiksler12 megapiksler16 megapiksler
BrikketypeCMOSCMOSEXR CMOSEXR CMOS
Brikke- størrelse1/2.3 tommer (28 mm²)1/2.3 tommer (28 mm²)2/3-tomme (58 mm²)1/2 tommer (30 mm²)
Format4:34:34:34:3
Brennvidde (tilsvarende)25-600 mm24-1200 mm24-624 mm24-720 mm
Største blenderf/2.8f/3.4-6.5f/2.8-5.6f/2.8-5.6
Optisk zoom24x50x26x30x
RAW-formatKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Video1920x1080/60p1920x1080/24p1920x1080/30p1920x1080/30p
Skjerm3 tommer2.8 tommer3 tommer3 tommer
Skjermoppløsning460K punkter461K punkter460K punkter460K punkter
Justerbar skjermVridbarVridbarVippbarVippbar
SøkerElektroniskElektroniskElektroniskElektronisk
Søker størrelse0.2/1.3M0.2/202K0.47/1.44M0.26/920K
BlitsskoKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Batterikapasitet540 bilder335 bilder460 bilder600 bilder
Vekt630595g inkl batt980g687g
Pris per 29/10 2012ca kr 4200,-ca kr 3600,-ca kr 4500,-ca kr 2800,-

Vekt for Canon SX50 HS og Fujifilm HS30 er fra produsentenes spesifikasjoner, X-S1 og FZ200 er veid inklusiv minnekort, batteri, bærerem og objektivdeksel, men uten solblender. Med solblender havner FZ200 på knappe 650 gram.

Sjekk flere spesifikasjoner på Panasonic FZ200 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

FZ200 er et middels til stort superzoomkamera og definitivt ikke lommevennlig på samme måte som et vanlig kompaktkamera, heller ikke de med mye zoom som Canon SX260 HS, Panasonic TZ30, Sony HX20V og andre modeller med 10 til 20x zoom, men uten søker.

Til gjengjeld får man bedre lysstyrke, mer zoom, blitssko, innebygd søker, større batteri og et mye bedre grep, egenskaper som også går igjen på de nærmeste konkurrentene fra blant annet Canon, Fujifilm, Nikon og Sony.

De som har en av de tidligere modellene fra Panasonic som FZ100 eller FZ150 vil også kjenne seg igjen på FZ200 selv om det er gjort noen justeringer. Bildet til høyre viser fjorårsmodellen FZ150 som forfra ser nesten likt ut. FZ200 har blitt noe tyngre enn FZ150 og litt tykkere både rundt objektivet på grepet.

På baksiden tar som normalt LCD-skjermen mesteparten av plassen. Knappene er plassert omtrent som på FZ150, men til glede for de som oppgraderer er alle funksjoner (bortsett fra Q.Menu) byttet om.

Eksponeringskompensasjon har ikke egen knapp lenger, men ved å trykke inn kontrollhjulet bytter det funksjon til eksponeringskompensasjon i de fleste opptaksmodi. Det er tre funksjonstaster, men det var ikke mulig å legge eksponeringskompensasjon på en av disse.

Sett ovenfra er det tydelig at FZ200 har fått litt tykkere grep enn FZ150. Det sitter muligens litt bedre i hånden, men det er også trangere mellom grep og objektiv. Uansett ikke den helt store forskjellen og FZ200 fungerte bra i bruk med OK ergonomi og knapper som ikke er alt for små.

Bildet til høyre viser FZ150 fra venstre side og FZ200 har tilsvarende brytere og knapper på objektivet. Luken for mikrofoninngang er også på venstre side mens kontakter for HDMI, A/V ut og USB er flyttet til høyre side som vist på bildet under.

FZ200 har USB2-port som er det vanligste på kameraer fortsatt selv om USB3 begynner å bli ganske utbredt i andre sammenhenger.

På undersiden er luken for batteri og minnekort samt stativfeste. FZ200 bruker SD/SDHC/SDXC minnekort.

Diagrammet under viser vekt med batteri, minnekort, bærerem og objektivdeksel. Vekt av solblender kommer i tillegg og er vel 15 gram for FZ200. Vekten har økt med vel ti prosent i forhold til FZ150, men er fortsatt vesentlig lettere en de største modellene i klassen. Vi har tatt med Panasonic GH2 med 14-140mm i sammenligningen for å vise vekt for et speilløst kamera med superzoomlinse. Det går an å komme ennå lenger ned i vekt og størrelse på et systemkamera (rundt 750 gram) ved å velge Olympus E-M5 med Olympus 14-150mm og begge disse kombinasjonene gir bedre bildekvalitet (særlig på høy ISO), men zoomområdet er under halvparten.

Skjerm

Tilbake til toppen

FZ200 har en tretommers LCD-skjerm med 460000 punkter, noe som er litt svakt i dag. Flere av konkurrentene har dobbelt så høy oppløsning. Skjermen er hengslet i siden som gir gode justeringsmuligheter og det er bare Canon som har like fleksibel løsning i denne klassen.

Søker

Tilbake til toppen

Mens skjermen har samme spesifikasjoner som FZ150 er søkeren til FZ200 kraftig forbedret med hensyn til oppløsning. Den har 1.3 millioner punkter som gir et veldig detaljert søkerbildet. Dessverre størrelsen fortsatt alt for liten med 0.2 tommer mens konkurrenten Fujifilm X-S1 har en 0.47 tommers søker som er mye mer behagelig i bruk.

Søkeren er utstyrt med diopterjustering og en knapp på venstre side bytter mellom søkerbilde på skjerm eller søker.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Med en vekt på over 600 gram, et relativt stor grep og 24x zoom, er ikke FZ200 noe lommekamera, men det er likevel ganske kompakt i forhold til zoomområde og hvor mye funksjonalitet Panasonic har puttet inn i kameraet.

FZ200 er laget i plast med OK byggekvalitet. Materialet er glatt, men det er belegg med mer friksjon på grepet og der tommelen plasseres på baksiden. Kameraet satt bra i hånden og det er plass til venstre hånd på den faste delen av objektivet for den som ønsker ekstra støtte.

Knappene har bra størrelse og fungerte greit i bruk. Det er ett kontrollhjul som er plassert øverst til høyre på baksiden og Panasonics løsning med å trykke inn kontrollhjulet for å bytte funksjon fungerer bra. Egen utløser for video sikrer at den funksjonen alltid er lett tilgjengelig. Tre av knappene er funksjonstaster som kan programmeres ut fra egne ønsker.

FZ200 har som de fleste kameraer i klassen en bryter for zooming som er plassert ved utløseren, men i tillegg er det en bryter på objektivet som også kan brukes til zooming.

Fokus

Tilbake til toppen

Et område hvor FZ200 virker raskere enn forgjengeren FZ150 er autofokus, særlig på litt lengre brennvidder virket FZ200 litt kjappere. Men også FZ150 var bra så det er ikke snakk om voldsomme forskjeller.

Panasonic har gjerne bra muligheter for å konfigurere autofokusen og det gjelder også FZ200. Standard er fokuspunkt i midten og det kan gjøres både større og mindre og flyttes rundt på skjermen. I tillegg er det mulig med automatisk valg blant 23 punkter, ansiktsgjenkjenning og følgefokus der kameraet prøver å følge motivet når det beveger seg.

Manuell fokusering fungerte ikke så verst på FZ200. Søkerbildet blir forstørret og fokus justeres med bryteren på objektivet eller med kontrollhjulet /piltastene. Det vises også en avstandsskala nederst på skjermen. Litt kronglete er det likevel og best nøyaktighet får man med stativ og god tid.

Makro

På FZ200 velges fokusmodus med en bryter på siden av objektivet og i tillegg til vanlig autofokus og manuell fokus er det en makrofunksjon (også autofokus). Korteste nærgrense er oppgitt til en centimeter med full vidvinkel og en meter med fulltele.

I praksis fokuserte FZ200 ennå litt nærmere ned til rundt 6mm på 25mm og 90cm på 600mm. Det blir best forstørrelse på minste brennvidde, men også upraktisk kort arbeidsavstand.

Bildene til høyre viser bilder tatt på nærgrensen med henholdsvis 25mm og 600mm.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

FZ200 har flere alternativ for seriebilder. Høyeste normale hastighet med mulighet for beste kvalitet (RAW) er oppgitt til 12 bilder i sekundet. I tillegg finnes det en modus med elektronisk lukker og 40 eller 60 bilder i sekundet og kun JPG-bilder.

Med 12 bilder i sekundet låses fokus, eksponering og hvitbalanse før første bilde og serien stopper når bufferen er full og det vil si 12 bilder i beste JPG-kvalitet eller 11 med RAW eller RAW+JPG.

FZ200 har to lavere hastigheter å velge mellom, 2 eller 5.5 bilder i sekundet. Her kan man velge om fokus skal låses eller oppdateres mellom hvert bilde. Med fokusering vil hastigheten synke avhengig av fokuseringstiden.

Seriene er begrenset til 100 bilder og hastigheten synker når bufferen er full. I praksis målte vi (med fokusering før første bilde) ganske nærme de oppgitte hastighetene. I JPG-modus holdt bufferen til 18 bilder med 5.5 bilder i sekundet. Deretter sank frekvensen til to bilder i sekundet. Med to bilder i sekundet endret aldri hastigheten seg (testet serie på nesten 40 bilder).

Akam tester antall bilder på ti sekunder og beste resultat fikk vi med 5.5 bilder i sekundet hvor FZ200 klarte 30 bilder, et meget bra resultat selv om FZ150 faktisk greide litt mer.

I RAW-modus går bufferkapasiteten ned og frekvensen med full buffer opp til rundt 1.5 sekunder mellom hvert bilde. Det gjør at antall bilder på ti sekunder blir likt med både 2 bilder i sekundet og 5.5 bilder i sekundet fordi det er skrivehastigheten til minnekortet som blir begrensende faktor og den er lik uansett bildefrekvens.

Etter en slik serie tar det mange sekunder før bufferen er helt tom igjen og nye serier som startes mens kameraet jobber med lagring får full buffer raskere.

Med RAW+JPG synker hastigheten ytterligere litt når bufferen er full og det tar rundt 2.25 sekunder mellom hvert bilde, men selv med 5.5 bilder sekundet klarer FZ200 8 bilder på full hastighet.

I enkeltbildemodus er det systemkamerafølelse over FZ200. Både fokushastighet og generell respons er veldig bra og selv med RAW+JPG-modus går bufferen sjelden full og kameraet reagerer på utløseren selv om det holder på lagre forrige bilde.

Oppstartstiden var overraskende kort for et superzoomkameraer og kraftig forbedret i forhold til FZ150.

Menyer

Tilbake til toppen

FZ200 har knapper som gir direkte tilgang til de viktigste funksjonene samt tre programmerbare knapper så i mange tilfeller er det ikke nødvendig å gå inn i menyene.

Neste "nivå" nås via hurtigmenyen Q.Menu som gir tilgang til å justere de mest brukte innstillingene som oppløsning, formet for bildene osv. Bildet til høyre viser Q.Menu i bruk og den vises over skjermbildet.

Hovedmenyen tar over hele skjermen og tillater justering av alt som kan konfigureres på FZ200. Det tre hovedområder som igjen er delt inn i sider som viser hvor i menyen du er. Opptaksmenyen (Rec) som vises på bildet til høyre har hele seks sider som gir en god del scrolling for å finne en del av menyvalgene.

Det imidlertid sjelden man må inn hovedmenyen, men en del valg som stabilisator av/på fant vi ingen måte å få laget en snarvei til for alle funksjoner kan ikke legges på en funksjonstast.

.

Batteri

Tilbake til toppen

FZ200 har et Li-Ion batteri og det følger med ekstern lader. Batterikapasiteten er en av de beste i klassen og bedre enn FZ150. Det var den gode nyheten, den dårlige er at det er et nytt batteri så folk med eldre Panasonic superzoomer kan ikke bruke gamle batterier i en FZ200.

Funksjoner

Tilbake til toppen

De mest avanserte superzoommodellene som Panasonic FZ200 samt Canons og Fujifilms toppmodeller matcher avanserte kompaktkameraer og de enkleste systemkameraene i funksjonalitet, men små bildebrikker setter nødvendigvis en del begrensninger for bildekvalitet.

FZ200 har RAW-støtte, valgfri JPG-kompresjon, RAW+JPG mulighet og bra ytelse som hastighetstestene lenger oppe på siden viste.

ISO kan justeres fra 100 til 3200 med utvidelse til 6400 som en opsjon i menyene. Fargerom er kun sRGB, men med bruk av RAW kan andre fargerom velges i RAW-konverteringen. I JPG-modus finnes det flere forhåndsdefinerte bildestiler og hvis det ikke holder kan kontrast, oppskarping, fargemetning og støyfjerning justeres individuelt i flere trinn.

FZ200 har en liten innebygd blits, men også blitssko hvor blitser for Panasonics systemkameraer kan monteres.

Både fokus og eksponering kan selvsagt sette manuelt, men FZ200 er ikke spesielt rettet mot entusiastbrukere som vil bruke RAW og ha full kontroll. På modusrattet finnes både vanlig programautomatikk, intelligent auto (iA) og motivprogram (SCN).

Flere av nyhetene på FZ200 kommer nettopp i motivprogrammene hvor både automatisk HDR- og Panorama- funksjon er på plass. HDR-funksjonen kombinerer flere eksponeringer til en med utvidet dynamisk omfang.

Bildet under viser et eksempel hvor automatikken har gjort en ganske bra jobb, men som på all automatikk er det ingen garanti at den vil fungere like bra i alle situasjoner. Siste versjon av bildet er konvertert fra RAW, samme bilde som JPG-versjonen og det var ingen problemer med å hente ut detaljer i veggen som ser nesten utbrent ut.


Blenderprioritert auto, JPG / HDR motivprogram / Blenderprioritert auto, RAW

FZ150 hadde også panoramamulighet, men kun hjelp til å posisjonere kameraet korrekt. Bildet måtte gjøres ferdig i medfølgende programvare på PCen. FZ200 lager panoramabildet helt ferdig i kameraet. Både horisontale og vertikale panoramaer er mulig ved å bevege kameraet jevnt mens det tar en serie bilder. Panasonic oppgir maks størrelse til 8000x1080 piksler for horisontale og 1440x8000 for horisontale. Bildet under ble 3024x856 i originalversjon og det ble vertikal oppløsning uansett hvordan vi testet, selv med jevn panorering på stativ. Selve prosessen tar 8 sekunder (i følge brukerveiledningen) og horisontal oppløsning er avhengig av hvor fort kameraet beveges. Objektivet låses på full vidvinkel . Flere av konkurrentene har hatt tilsvarende funksjoner i flere år og det er positivt at Panasonic har fått dette på plass. Dette er et motivprogram med veldig begrensede justeringsmuligheter, men bildekvaliteten er helt OK for små kopier og bruk på web som bildet under.

Video

Tilbake til toppen

Akam gjør ingen formelle tester av videokvaliten, så dette avsnittet er vesentlig spesifikasjoner. Panasonic prioriter video og FZ200 klarer Full HD med 50 bilder i sekundet. Video lagres i AVCHD eller MP4 format. Med redusert oppløsning (HD eller VGA) og høyhastighetsmodus kan FZ200 gi henholdsvis 100 eller 200 bilder i sekundet. Bitrate for beste kvalitet (1080p50) er oppgitt til 28Mpbs.

Optisk zoom, stabilisator og autofokus fungerer i videomodus og eksponeringen kan justeres når videofunksjonen er valgt på modusrattet. Brukes videoutløseren med modusrattet i en annen posisjon blir alt justert automatisk.

FZ200 har innebygd stereo mikrofoner og ekstern mikrofon kan kobles til via en kontakt øverst på venstre side. FZ150 hadde så og si eksakt samme spesifikasjoner for video.

Optikk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

På papiret

Tilbake til toppen

Mens nesten alle andre produsenter av superzoomkameraer prioriterer stadig større zoomområde har Panasonic valgt å beholde samme 24x zoomområde som de to foregående modellene og i stedet satset på forbedret lysstryke. Mens FZ100 og FZ150 hadde 25-600mm ekvivalent brennvidde med største blender F2.8 til F5.2 har FZ200 F2.8 gjennom hele zoomområdet. Det er hele to blendere bedre lysstyrke enn mange av konkurrentene på full tele. Minste blender er F8.0 gjennom hele zoomområdet og reell brennvidde er 4.5-108mm.

For den som vil ha mest mulig tele er imidlertid ikke FZ200 det rette. Det finnes modeller med opp til 50x zoom (se informasjon om Canon SX50 HS i prisguiden), men største blender er bare F6.5 ved 1200mm så man må i praksis velge mellom lysstyrken til FZ200 eller rekkevidden til konkurrentene.

600mm som er brukt på bildet under holder imidlertid et godt stykke og selv om det er et eksempel hvor mer tele hadde vært nyttig er det fullt brukbart i liten størrelse. Bildet er kraftig beskåret (hold muspekeren over bildet for å se hele).

Skarphet

Tilbake til toppen

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten.

Detaljgjengivelse - sammenligningsbilder

Nedenfor ser du en oversikt over sammenligningsbildene for dette kameraet. Akkurat som du klikket på den grå linjen for å vise denne setningen, kan du klikke på de grå linjene nedenfor for å få se de ulike sammenligningsbildene. Du kan ha flere seksjoner åpne på samme tid, slik at du kan sammenligne de bildene du selv vil. I hver seksjon vil du også finne våre kommentarer på bildene.

Panasonic FZ200: Blender f/2.8-8.0

Testbildene er tatt på vel 60mm ekvivalent brennvidde hvor F2.8 var største blender. Nedblending er ikke noen fordel i senter av bildet og selv helt ut mot hjørnene er F2.8 omtrent like bra som F4.0. På F8.0 er detaljgjengivelsen tydelig redusert igjen på grunn av diffraksjon.

Fujifilm X-S1: Blender f/4.0-8.0

X-S1-bildene er JPG siden kameraet gjør den beste "RAW-konverteringen". X-S1 klarer ikke helt å matche skarphet og detaljgjengivelsen til FZ200.

Panasonic FZ150: Blender f/3.3-8.0

FZ150-bildene er svært like de fra FZ200, ikke overraskende med to kameraer med nesten like spesifikasjoner fra samme produsent. Endringene i største lysstyrke ser ikke ut til å ha påvirket bildekvaliteten.

Canon S100: Blender f/4.5-8.0

Canon S100 har like mange piksler, litt større bildebrikke og enklere optikk. Oppløsningsevnen er litt bedre enn for FZ200. S100 er en helt annen type kamera og er tatt med for å vise at det fortsatt er mer å hente på bildekvalitet.

Vi har også målinger av skarpheten på optikken, og er du interessert i det kan du se de resultatene nedenfor. Klikk på den grå linjen for å se mer informasjon om testkameraet.

Måling av skarphet (MTF)

Akam tester skarphet med Imatest, men på grunn av testrommets størrelse er det bare mulig å teste nedre del av brennviddeområdet for superzoomer. Testresultatene i grafen er fra rundt 50mm ekvivalent brennvidde, men vi testet fire brennvidder fra 25mm til omtrent 90mm og alle hele blendere. Resultatet var ganske entydig med best skarphet i senter og avtagende oppløsningsevne ut mot kanter og hjørner. Dette er helt normalt og forventet resultat.

Litt overraskende var det at objektivet var bedre på F2.8 enn på F4.0. Forskjellene var imidlertid så små at de ikke være synlige på bilder, men på F5.6 var forskjellene mulig å se med stor forstørrelse. F8.0 er det best å unngå for der er bildekvaliteten klart dårligere på grunn av diffraksjon.

På lengre brennvidder har vi ikke Imatestmålinger, men sammenligningsbilder viste at objektivet var best i området F2.8-F4.0 også opp mot full tele. I nedre del av zoomområdet hjalp nedblending ikke på hjørneskarpheten, men på full tele var det litt å hente. Området fra F4.0 til F5.0 var også bra og det var først fra F5.6 og oppover at diffraksjon begynte å bli et problem. Det er noen eksempelbilder på 600mm brennvidde under avsnittet zoomområde lengre nede på siden.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet. Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se et utvalg av målinger av slike, fra både testkameraet og en rekke sammenligningskameraer.

Tilbake til toppen

Optiske effekter

Her ser du en oppsummering og vurdering av de ulike målingene. Klikk på den grå linjen for å se mer detaljert informasjon.

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.

Bildet under er tatt med 34mm-ekvivalent brennvidde og kontrasten mellom himmel og de svarte lyktestolpene er stor. Dette er områder som typisk gir fargefeilbrytningproblemer. Hold muspekeren over bildet for å se tilsvarende bilde fra FZ150.

Panasonic lenge har korrigert denne type feil automatisk og det var overraskende at utsnittene i 100% viser at det er noe feilbrytningsproblemer her - faktisk mer enn med FZ150. Det var imidlertid ikke noe stort problem og det var få av bildene fra FZ200 som ga slike problemer. Sjekk av ukorrigert RAW-fil viste at Panasonic gjør en korrigering i kameraet, men klarer ikke ta alt på enkelte bilder.

Feilbrytningsproblemer korrigeres automatisk i FZ200, men ikke fullstendig og kan på enkelte bilder være synlig på store forstørrelser.

Fortegning

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.

Fortegningen ligger på under 0.5 prosent både på vidvinkel og på rundt 90mm som er lengste brennvidde vi analyserte. Vi sjekket også ukorrigerte RAW-filer og der var det tydelig at Panasonic gjør en automatisk korreksjon. I teleområdet var det mye mindre behov for korrigering.

Panasonic korrigerer fortegning delvis på FZ200, men ikke fullstendig. Kanskje ikke perfekt for arkitektur, men mer enn godt nok for vanlige bilder.


Vignettering

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.

Vignettering var ikke noe problem på FZ200. På 25mm F2.8 er det antydning til vignettering, men så lite at det ikke betyr noe i praksis. Bildet under er et eksempel på største blender og full vidvinkel.

Zoomområde

Tilbake til toppen

Hovedpoenget med superzoomkameraer er selvsagt det store zoomområdet som gjør at kameraet dekker en rekke bruksområder. Forskjellen på superzoomodeller og vanlige kompaktkameraer med 3x til 5x er først og fremst rekkevidde på tele, men FZ200 og mange av konkurrentene har også bra vidvinkel.

Eksempler på rekkevidde/zoomområde.

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100 og 25mm vidvinkel. Fører du muspilen over bildet vil du få se tilsvarende bilde tatt med FZ150 som er forrige generasjon fra Panasonic. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Bildet på 25mmm er primært med for å vise zoomområdet. På vidvinkel har vi Imatestanalyse som gir et mer nøyaktig inntrykk av oppløsningsevne enn sammenligningsbilder kan. Og FZ200 scorer vel så bra som forgjengeren i nedre del av zoomområdet.

Neste bilde er tatt fra samme sted med full telefor å illustrere forskjelen fra 25mm til 600mm. Også her kan du holde muspilen over bildet for å se tilsvarende (men litt skjevere) bilde fra FZ150.

Utsnittene i tabellen under er hentet fra sentrum av bildet over. Siden FZ150 starter på F5.2 på 600mm er øverste tabell FZ200 på F2.8 og F4.0.

Neste tabell viser mindre blendere for FZ200 og FZ150. Bildene er tatt med få minutters mellomrom og FZ200 er minst like bra på tele som FZ150. Selv på F2.8 med FZ200 er det små forskjeller til FZ150 på F5.2. Her viser vi bare senter av bildene, men ut mot kantene var det osgå veldig likt. FZ200 fikk en svak forbedring ved å blende ned fra F2.8 til F4.0.

Oppsummering: Optikk

Tilbake til toppen

Med 24x optisk zoom sier det seg selv at vi ikke kan forvente perfekt ytelse, men i likhet med tidligere generasjoner av superzoomer fra Panasonic klarer FZ200 seg bra i forhold til konkurrentene Akam har testet. Mest overraskende negativt var mer feilbrytningsproblemer i vidvinkelområdet enn vi er vant til å se fra Panasonic, inklusiv forgjengeren FZ150.

Det store plusset med objektivet er selvsagt F2.8 helt ut til full tele som gir en stor fordel i lite lys. I nedre del av zoomområdet (testet opp til ca 90mm) fikk vi faktisk bedre resultater på F2.8 enn på F4.0 mens på full tele virket det som en svak nedblending var en fordel. Senter var bedre enn hjørnene på skarphet på alle blendere og gjennom hele zoomområdet, men det gjelder alle superzoomkameraer Akam har testet.

Rent mekanisk virket objektivet solid og hadde minimalt med slark. Solblender er inkludert og Panasonic selger 52mm ND-, Polarisasjons- og beskyttelsesfilter som ekstrautstyr. Det finnes også telekonverter og nærlinse som må monteres ved hjelp av adapter.

F2.8 gjennom hele zoomområdet er ikke bare en fordel i lite lys, det gir også bedre muligheter for å få begrenset dybdeskarphet. I praksis må relativt kort avstand og/eller lang brennvidde til for å få bakgrunnen ut av fokus. Bildet under er tatt på F4.0 og 468mm ekvivalent brennvidde, nok til at dybdeskarpheten ikke dekker hele den nærmeste blomsten engang. Klikk på bildet for å se en større versjon.

Panasonic FZ200, 468mm F4.0, ISO 100

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

FZ200 er Panasonics mest avanserte superzoomkamera og har lyssterkt zoomobjektiv, ny bildebrikke og ny bildeprosessor. Her sjekker vi hva det betyr i forhold til fjorårsmodellen FZ150 og noen av konkurrentene.

FZ200, 600mm ekvivalent brennvidde, ISO 100.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger og JPG rett fra kameraet gir minst like bra detaljnivå som RAW-filen. Oppløsningskartet under viser også mer detaljer i JPG-bildet og vesentlig moire.

Sammenligningbilder - lav ISO

Sammenlignet med Fujifilm X-S1

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på ISO 100 med beste JPG-kvalitet. I disse sammenligningene brukes normalt RAW, men siden JPG rett fra kameraet er den beste "RAW-konverteringen" for X-S1 brukes JPG (fra begge kameraer). Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Bildene er konvertert fra RAW med Adobe ACR og standardinnstillinger.

Sammenlignet med Canon S100

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på laveste ISO som betyr 80 for S100 og 100 for FZ200. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Bildene er konvertert fra RAW med Adobe ACR og standardinnstillinger.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Vurderingen er basert på RAW-filer bortsett fra for sammenligningen med X-S1 hvor det er brukt JPG-bilder med standardinnstillinger.

For å se hvordan JPG-filer fra FZ200 ser ut i forhold til RAW konvertert med standardinnstillinger i Adobe Photoshop/ACR er det bare å sammenligne bilder med X-S1-overskrift med tilsvarende bilde med FZ150-overskrift rett under.

200 ISO:

I dette avsnittet er alle bilder tatt på ISO 200.

Sammenlignet med Fujifilm X-S1

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

400 ISO:

Sammenlignet med Fujifilm X-S1

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

800 ISO:

Sammenlignet med Fujifilm X-S1

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

1600 ISO:

Sammenlignet med Fujifilm X-S1

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

3200 ISO:

Sammenlignet med Fujifilm X-S1

Sammenlignet med Panasonic FZ150

Sammenlignet med Canon S100

Bildestøy, konklusjon
FZ200 gir et greit resultat på bildestøy uten å utmerke seg voldsomt. Sammenlignet med forgjengeren FZ150 er det nesten ingen forskjeller. X-S1 har dobbelt så stor bildebrikke som FZ200 og det burde gi en fordel på høy ISO, men FZ200 er marginalt bedre på lav ISO og omtrent på samme nivå med ISO 1600 og 3200. X-S1 gir muligens litt mer detaljer mens FZ200 ser ut til å beholde farger noe bedre. Canon S100 er med fordi det er en av modellene som Akam har testet med liten bildebrikke (1/1.7 tommer, mellom FZ200 og X-S1 i størrelse) som takler høy ISO best. S100 er bedre enn FZ200 på alle ISO-verdier.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon
Den automatiske hvitbalansen fungerte bra på FZ200 og vi fant ingen spesielle problemer.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
FZ200 treffer ikke perfekt på gråtonene og det er litt spredning i avviket, men alle ligger tross alt tett opptil idealet, også med høy ISO.


Hudtoner (1-2)
Hudtonene er også bra, men noe mer avvik enn gråtonene og avviket øker litt på høy ISO.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Grønt og blått har dårligst nøyaktighet, rødt er noe bedre og dette var likt på alle ISO-verdier.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Gult, magenta og cyan hadde også en del avvik, men et hakk bedre enn RGB.

Fargegjengivelse, konklusjon

Det var en del avvik på fargegjengivelsen som gir litt kraftigere farger enn idealet. Hudtoner var imidlertid ganske bra og grått relativt nøytralt. Bruk av høy ISO ga ingen store variasjoner.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer.

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

FZ200 scoret OK i Imatest-analysen av dynamisk omfang sammenlignet med andre superzoomkameraer, men ikke fullt så bra som Fujifilm X-S1. På vanlige bilder var det lett å få utbrente høylys på kontrastrike motiv, noe som er felles for alle kameraer med liten bildebrikke. Den som bruker RAW har mulighet for å hente ut mer detaljer i høylysene enn det JPG-bildene gir, men det er ingen stor "sikkerhetsmargin". FZ200 har en innebygd HDR-funksjon som kan hjelpe for den som bruker JPG.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

FZ200 gjør det bra på bildekvalitet i sin klasse. Det har selvsagt begrenset dynamikk, dårligere skarphet i hjørner enn i senter, noe feilbrytning og andre typiske svakheter 24x zoom og liten bildebrikke gir, men Akam har ikke testet noe superzoomkamera som har gjort det bedre totalt sett enn FZ200.

Testresultatene til fjorårsmodellen FZ150 lå på samme nivå, men FZ200 har nesten to blendere bedre lysstyrke på full tele som kan utnyttes til å bruke lavere ISO og/eller raskere lukkertid - noe som i mange tilfeller vil slå positivt ut på bildekvaliteten.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Panasonics superzoomer har vært populære modeller i mange år. Fjorårets FZ150 var allerede et meget bra kamera og på mange områder best i klassen - så lenge 24x zoom var tilstrekkelig. FZ200 har beholdt samme zoomområde som dekker fra 25 til 600mm ekvivalent brennvidde, men objektivet er nytt og har mye bedre lysstyrke. F2.8 hele veien fra vidvinkel til full tele gjør at FZ200 er i særklasse på dette området. Andre modeller har imidlertid opp til 50x zoom, men da med mye dårligere lysstyrke.

FZ200 er stort nok til at det er lite lommevennlig, men ergonomien er ganske bra med et grep på høyre side og plass til venstre hånd på objektivet. Kamerahus, objektiv, knapper og brytere har bra kvalitet og vi så ingen opplagte svake punkter. FZ200 har ikke zoomring og fokusring som Fujifilm har på sine mest avanserte modeller, men en bryter på objektivet gjør det mulig å zoome med venstre hånd. Det er også en zoombryter ved utløseren.

Skjermen på FZ200 har middels oppløsning og det holder for vanlig bruk, men for å vurdere fokus er høyere oppløsning en fordel. Skjermen kan vris i alle retninger, også inn mot kamerahuset for beskyttelse. Søkeren har ganske bra oppløsning, men er liten så det kan være vanskelig å se hele hvis øyet ikke er helt riktig plassert.

Med mye zoom og liten bildebrikke er bildekvaliteten selvsagt ikke perfekt, men FZ200 scorer bra i forhold til konkurrentene og støtte for RAW-format er en fordel. Vi fant imidlertid ingen alvorlige svakheter selv om det var noe feilbrytningsproblemer i vidvinkelområdet og dynamikken er begrenset. Bildekvaliteten matcher selvsagt ikke et systemkamera pluss optikk med tilsvarende zoomområde (og mange ganger prisen), men er mer enn god nok for mange formål.

Bilder på høy ISO har blitt mye bedre enn for noen år tilbake både på kompaktkameraer og superzoomer, men det er fortsatt mye å hente der. Hva som er høyeste brukbare ISO avhenger av så mange faktorer at det umulig å si noe generelt. En av fordelene med FZ200 er at høy ISO må brukes i mindre grad enn på konkurrentene på grunn av bedre lysstyrke, særlig i teleenden av zoomområdet er forskjellen stor.

FZ200 er raskt i bruk, både oppstartstid, fokushastighet og seriebildefunskjon er meget bra for denne type kamera. Selv ved bruk av RAW eller RAW+JPG-format blir ikke FZ200 tregt.

FZ200 har mye funksjonalitet og gir på mange måter samme muligheter som et enkelt systemkamera. RAW-støtte og bra ytelse er nevnt og FZ200 har mulighet for ekstern blits, full manuell kontroll av både eksponering og fokus. Videofunksjonen gir opp til 1080p50 med stereo lyd og ekstern mikrofon kan kobles til. Det er også mulig å sette eksponeringen manuelt for video.

All automatikk vi forventer i dag er også på plass med både intelligent auto (iA), program automatikk og motivprogram. Nytt på FZ200 i forhold til forrige generasjon er HDR- og panoramaprogrammer.

FZ200 er det beste superzoomkameraet Akam har testet så langt og spesielt lysstyrken gjør at det hever seg over konkurrentene. Til neste år håper vi på større søker, men frem til det er FZ200 et klart valg for den som ønsker markedets mest avanserte superzoomkamera.

Valuta for pengene

Prisene ble sjekket i oktober 2012 og da lå FZ200 på rundt 4200 kroner som er rett under Fujifilm X-S1 og en god del over resten av konkurrentene. Ikke billig, men en grei pris rett etter lansering og med tanke på funksjonalitet og muligheter. Normalt synker prisen en del etter noen måneder.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som trenger entusiastkamera med mye zoom og god lysstyrke
  • Brukere som trenger RAW-format
  • Brukere som trenger god videofunksjon

Passer ikke for:

  • Brukere som trenger et lommevennlig kamera
  • Brukere som trenger fleksibiliteten til et systemkamera

Alternativer

I listen med alternativer tar vi bare for oss konkurrenter i samme klasse, men den som er villig til å ofre søker og litt zoomområde kan se på modeller i klassen "under" som ser mer ut som vanlige kompaktkameraer og har 10-20x zoom. Et annet alternativ er å gå et skritt opp i bildekvalitet, størrelse og pris ved å kjøpe et av de mindre systemkameraene med et superzoomobjektiv. Disse kameraene har mye større bildebrikke, men 16x er det største zoomområdet i dag og rundt 10x er mer vanlig.

Presentasjonen av alternativ er laget i oktober 2012 og dette er en liste som endrer seg over tid. Nye modeller kommer stadig mens andre fases ut.

  • Canon SX50 HS: Canons mest avanserte superzoom som på mange måter ligner FZ200. RAW-støtte, blitssko og vridbar skjerm er felles og skiller dem fra de fleste andre modellene, men der Panasonic har satset på god lysstyrke har Canon satset på størst mulig zoomområde (50x) mens lysstyrken er dårlig.
  • Fujifilm X-1S: Fujifilms toppmodell med større bildebrikke, 26x zoom, bedre søker, bedre ergonomi, men mye slark i objektivet, dårligere lysstyrke og bildekvalitet som ikkeh elt kan matche FZ200. X-S1 er også vesentlig større og tyngre enn FZ200.
  • Fujifilm HS30: HS30 er på mange måter en mindre versjon av X-S1 og ligner mer på FZ200 i størrelse og vekt enn X-S1. HS30 har RAW-støtte, vippbar skjerm, mulighet for ekstern blits og 30x zoom.
  • Nikon P510: Nikon har i likhet med Canon satset på stort zoomområde (42x). P510 har vippbar skjerm mens RAW-støtte og mulighet for ekstern blits mangler. Lysstyrken er beskjeden.
  • Panasonic FZ62: Rimeligere og enklere versjon av FZ200. Samme zoomområde, men svakere lysstyrke og en del funksjoner mangler.
  • Panasonic FZ150: Forrige versjon av FZ200, dårligere lysstyrke, ellers veldig lik. Rimeligere mens det fortsatt er i salg.
  • Sony HX200V: 30x zoom, 1080p50 video, zoomring, vippbar skjerm og 18 megapiksler bildebrikke.
annonse