Slik gikk det med den termoelektriske turovnen

I dag er prosjektet ferdig; hva har fungert, og hva har ikke?

Kristoffer Møllevik

Lagre artikkel

Denne artikkelserien ble opprinnelig publisert i påsken 2016, men har blitt løftet frem igjen i år til glede for nye lesere.

Det er fjerde dag på hytta, og jeg våkner litt over klokken 5 på morgenen. Det er vel sånn som skjer når man legger seg tidlig og passelig utmattet flere dager i strekk. Jeg synes det er for tidlig å stå opp, men jeg er for våken til at jeg får sove igjen. I stedet blir jeg liggende og døse i en times tid, før jeg kommer meg opp klokken 6. Solen er i ferd med å følge etter, og jeg blir ønsket god morgen av et nydelig, gyllentrosa lys over bakken bak hytta. Det er tidlig, men det er også ganske herlig.

Garmin-klokka, som er koblet til en Garmin Tempe-temperatursensor, kan melde om at temperaturen i hytta er 15 varmegrader. Slettes ikke så verst, men ikke noe å skryte av heller. Med resten av opptenningsveden fra gårdagens CampStove-test får jeg raskt fyr i ovnen.

Og hvis du leste gårsdagens artikkel, vet du at etter jeg skulle teste den strømgenererende turovnen i går kveld, etter å ha eksperimentert med en bærbar hydrogenreaktor som var heller skuffende. Som sagt så gjort, og testen av BioLite CampStove kommer under her.

Men sjekk også testen av Bruntons bærbare hydrogenreaktor fra i går »

Og les gjerne de andre artiklene i serien:

• Dag 0: Jeg skal flytte kontoret til en strømløs hytte midt i fjellheimen, dette er dingsene jeg tar med på turen »
• Dag 1: Det gikk ikke helt som planlagt; heldigvis tok jeg med GPS-klokka »
• Dag 2: Dette er gjemmekontoret »
• Dag 3: Test: Gode, trådløse øreplugger sørger for underholdning på skituren »

BioLite Camp Stove er en forholdsvis kompakt tur-ovn med en innebygget termoelektrisk generator, som ifølge produsenten kan brukes til å lade ting som LED-lys og mobiltelefoner. De sier ikke i klartekst hvor lang tid den bruker på å lade en telefon, men sier at «20 minutter med lading skal gi 60 minutter taletid». Og hvis du er pressa på strøm, høres jo ikke det så galt ut.

Den består av to enheter: En generatorenhet der elektronikken sitter, og ett magasin som kort fortalt er en metallsylinder for å brenne ting i. En vifte i generatorenheten sørger for at elektronikken ikke overoppheter, samtidig som den gir frisk luft til brennemagasinet. Ganske mye frisk luft virker det som, for på maks brenneeffekt skal flammene gi fra seg hele 5,5 kW energi, noe som ifølge BioLite selv skal være nok til å koke én liter vann på fem minutter. Denne høye effekten skal også sørge for nesten røykfri forbrenning.

Når den er pakket sammen er den på størrelse med en rund feltflaske, og veier rundt én kilo. Ikke veldig tung , men ikke akkurat lett heller. Fordelen med et slikt system er jo at jeg i teorien ikke trenger å ta med brensel, men bare bruke den biomassen jeg finner til å lage mat.

Jeg har ikke testet selve ladeeffekten på ovnen før nå, men jeg har brukt den til å varme mat på et par turer. Det jeg har funnet ut er at den høye effekten gjør at den spiser ved raskere enn jeg spiser Kvikk-Lunsj. Den samme høye effekten gjør også at den kan brenne på fuktig ved, i alle fall hvis bitene er små nok. Jeg for har eksempel tidligere kokt opp vann på frisk lyng, så den skulle gå an å greie seg med den på høyfjellet sommer og høst, men nå på vinterstid ville det nok blitt en del graving.

Siden jeg vet at den er en hund etter ved, sørger jeg i forkant av testen for å hogge opp den småveden jeg trenger og så litt til. Jeg har ikke lyst å bli stående halvveis ute i eksperimentet og gå tom for drivstoff. Jeg fant fem fine kubber, og etter en god halvtime med øksa og kniven hadde jeg en god favn pinneved.

Jeg har forsøkt å sikte på en tykkelse omtrent som en finger, men har også brukket av noen lange flis her og der så jeg har til opptenning. Jeg må innrømme at en halvtimes finhogst med øks og kniv ikke akkurat er noen fornøyelse, så en tørrgran med passelige kvister klar til å knekkes hadde jo vært å foretrekke. Men så var det det med tiggere og velgere da...

En annen utfordring med BioLite CampStove, er at ladestrømmen fra USB-kontakten er forholdsvis svak. Ifølge produsenten er «maksimal kontinuerlig» ladeeffekt 2 Watt, mens den kan toppe på 4 Watt. Omregnet med 5 volts spenning, avslører det en jevn «marsjeffekt» på 5 volt 0,4 ampere, med topper på 0,8 ampere. En del elektronisk utstyr, blant annet min iPhone 5s, vil ikke lade med så lite strøm. Dette vet jeg veldig godt fra tidligere ladeforsøk med de små solcellepanelene jeg har med fra Goal Zero. Så for å komme rundt dette, har jeg bestemt meg for å ikke forsøke å lade telefonen direkte, men heller lade opp én av powerbankene jeg har med, som jeg for anledningen har tømt for strøm, slik at jeg starter fra «bunn».

Jeg setter meg opp ute rett etter klokken 18, og rigger meg til med en stol, et par hansker, to jakker, to luer, to ullpledd, småved og turovnen. Nå skal jeg nyte solnedgangen og lade batteriet. Jeg fyller magasinet med flis og noen tynne vedbiter, fyrer opp og gir flammen noen sekunder på å få tak, før jeg skrur på vifta med å trykke på «På»-knappen frempå generatorenheten.

Umiddelbart er det ganske mye røyk og bare litt ild, og ingen ladeeffekt. Skuffa! Jeg feilsøker, bytter ut batteriet med de mindre strømkrevende hodetelefonene jeg har med, men ingen forskjell. Og så rekker jeg omtrent akkurat å tenke noe stygt om at heller ikke dette fungerer, før lyset frempå turovnen skifter til grønt, og vifta setter inn andregiret.

Og nå kan jeg love at det blir fart i sakene. Flammene står 10-20 centimeter opp fra ovnen, og lyset på ekstrabatteriet mitt bekrefter at jeg har ladestrøm! IT'S ALIVE!! Jeg kjenner den barnslige, primitive gleden jeg alltid får av å fyre opp et vellykket bål. Og ikke bare et hvilket som helst bål, men et viftefyrt, strømgenererende bål med stikkflamme!

Men følelsen av å være Universets herre er kortvarig, for CampStove-en trenger ikke mange minuttene før den har brent seg gjennom den første ladningen med småved. Et annet problem er at veden jeg har med er for lang. Selve fyringsmagasinet er ikke dypere enn at en halvliterboks vil stikke opp av den, og flere av vedbitene jeg håpet skulle brenne seg nedover og jobbe litt for meg, knekker bare av på midten og faller ut. Termodynamikken er kanskje på min side, men tyngdekraften jobber mot meg.

Det er heller ikke plass til tykke vedbiter som kan ligge å jobbe litt. Selv de fingertykke vedbitene på bildet over blir for tykke hvis jeg har mer enn én eller to. Etter at flammene har truet med å slukke både én og to ganger, har jeg funnet ut at jeg må fylle på med blyanttynne vedbiter omtrent hvert andre minutt. Det blir altså mindre «sitte å kose seg meg flammene og solnedgangen», og mer «stå bøyd og mate ovnen og spikke tynnere ved».

Etter ganske nøyaktig én time lar jeg flammene slukke. Jeg vet at det er ganske nøyaktig én time, fordi jeg har sett på klokka omtrent hvert minutt den siste halvtimen, siden jeg vært utrolig kald på tærne og bare ventet på å kunne gå inn i hytta igjen. Jeg estimerer at jeg har brukt omtrent halvparten av veden jeg tok med; altså to til tre vedkubber, alt etter hvor store kubbene er.

Selv om ovnen brenner utrolig rent (svært lite røyk, som lovet) samler det seg litt aske i bånn, og etter en halvtime ble det nok til at det gikk ut over luftsirkulasjonen. Hele seks ganger holdt flammene på å dø ut for meg, før jeg reddet dem igjen med alt fra småflis til papp-biter. Notat til neste gang: 90 prosent av veden bør ikke være tykkere enn en blyant.

For at generatorenheten ikke skal bli for varm, sørger ovnen selv for å holde vifta gående så lenge som det trengs. Når den slår seg av etter noen minutter, er ikke fyringsmagasinet varmere enn at jeg kan løfte det med bare fingre. For å unngå problemer med kondensering, tester jeg ikke batteriet umiddelbart. Det har tross alt ligget ute i noen minusgrader i én time. Nå er planen å la mobiltelefonen min lade ut iløpet av natten, og lade den med ekstrabatteriet, for å se hvor mye strøm jeg har samlet på den måten. En test som kanskje er mer praktisk enn vitenskapelig - men når du står på fjellet og trenger strøm til telefonen kan jo teorien si hva den vil, det er praksisen som teller.

Vel, alt dette var altså i går, og mens jeg har skrevet dette har telefonen fått lade til ekstrabatteriet ble tomt. Resultatet: Én time lading fra en BioLite CampStove ga et tomt ekstrabatteri nok strøm til å lade en iPhone 5s fra 0 til 29%!

Etter å ha stått krumbøyd i én time og omtrent frosset tærne av meg, er den første reaksjonen at jeg er litt skuffet. Men ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så galt. Hadde jeg holdt deg gående i tre timer, ville jeg jo ha nok strøm til å fylle telefonen til 90%. Og hvis tanken var å lade noe som er mindre strømkrevende enn mobiltelefonen, som for eksempel en mindre MP3-spiller, GPS-klokka, ville det praktiske utbyttet vært større.

For at vekt-vinninga ikke skal gå opp i spinninga, bør du nok også legge opp til å lage maten på denne, i alle fall hvis du skal på telttur. Da trenger du jo ikke ta med gass eller rødsprit. Men den krever mye «pleie», du må ha tilgang på ved av et eller annet slag, den kan ikke brukes innendørs og den kan ikke lade dingsene dine mens du går. Den gir ikke nok strøm til at det blir praktisk å la BioLite CampStove ene og alene holde liv i for eksempel en smarttelefon på en lengre tur, og i alle fall ikke et nettbrett. Men den kan generere strøm selv når solen ikke er oppe, og hvis man er to stykker som passer på den, slik at én for eksempel kan sanke ved mens den andre passer flammene, blir det jo litt lettere. Og som sagt noe mindre, som GPS-klokka eller en MP3-spiller, skulle gå fint.

Det ligger an til å bli nok en solfylt dag, og solcellepanelene har fungert så fint at jeg uten tvil kunne blitt her i enda flere dager. Men alt med måte. Hyttelivet har sin sjarm, og som en forandring fra det noe mer støyende, åpne kontorlandskapet i byen, har det vært herlig. Å starte dagen med en morgentur på ski, i frisk høyfjellsluft er fantastisk oppkvikkende, og når jeg så har kommet inn på hytta igjen for å jobbe, har jeg ikke trengt noe morgenkaffe for å våkne. Og etter flere lengre ettermiddagsturer opp og ned bakkene kjenner jeg ikke savnet etter treningssenteret heller.

Men hadde jeg gjort det igjen, og hva hadde jeg gjort annerledes?

Denne artikkelserien ble opprinnelig publisert i påsken 2016, men har blitt løftet frem igjen i år til glede for nye lesere.

Det jeg derimot kjenner, er at jeg er blitt skikkelig gul og blå etter et litt stygt fall på ski i går, så nå kan det være greit med en pause fra å leke seg i bakkene. Og som sagt, hyttelivet har helt klart sin sjarm, men i lengden savner man ting som innlagt varmtvann og toaletter med varmegrader i rommet.

Dessuten er det noe med å sitte å jobbe på et sted der jeg egentlig har lyst å ha fri. På én side hadde jeg ikke vært her hvis jeg ikke hadde jobbet her nå, på en annen side tar det vekk litt av gleden med å dra ut i naturen og koble av. Jeg blir ikke helt enig med meg selv på akkurat dette punktet.

Dessuten er arbeidsroen helt klar veldig sårbar når man går for en turistforeningshytte som er tilgjengelig for alle. Noe jeg fikk erfare min første dag her oppe. Det var riktignok bare den ene dagen, og hypotesen min om at hyttene er mindre besøkt midt i uka enn i helgene ser fortsatt ut til å stemme, men likevel - hvis det plutselig kommer en hel sledehundklubb, kan du bare kysse arbeidsfreden farvel, og grave deg ned i tide.

Jeg vil likevel tillate meg å erklære prosjektet for en suksess. Det har fungert; jeg har fått til å sitte på fjellet og jobbe i fire dager, uten innlagt strøm. Lenovo-nettbrettet og Exibel-tastaturet har fungert overraskende bra som arbeidsmaskin. Ergonomien har ikke vært helt optimal, men med noen ekstra puter til stolen og en kasserolle til nettbrettet, fikk jeg også dette til å fungere.

Jobben min i disse dagene på fjellet har i stor grad vært å skrive disse artiklene og følge opp en og annen epost, men til mer «musetungt» arbeid hadde det ikke fungert like bra. Hva som eventuelt ville fungert for deg kommer an på hva slags programvare du trenger i jobben din, men hvis du trenger datamusen mye i løpet av dagen, ville jeg heller vurdert en liten bærbar PC. Eventuelt et Windows-nettbrett med mulighet for å koble til datamus, som for eksempel en Microsoft Surface 3, som kan lades via USB. For en bærbare PC ville du blitt avhengig av et ekstra batteri som passet til, som for eksempel det store Goal Zero-batteriet jeg hadde med på turen, som kan lade en del bærbare PC-er.

Det jeg var mest spent på da jeg dro hjemmefra, var om strømmen kom til å holde. Det har den, takket være flere solcellepaneler, og et par-tre kilogram ekstra batterier. Litt rundt regnet har jeg til sammen hatt med i underkant av 50 000 mAh på ekstrabatteriene alene, og har egentlig ikke følt at jeg har hatt med for mye. Jeg kunne nok ha greid meg med mindre hadde jeg brukt dem smartere.

Da tenker jeg særlig på å fullade alle dingsene jeg tok med etter endt arbeidstid, og heller startet arbeidsdagen med for eksempel fulladet nettbrett, og tomt ekstrabatteri, og så heller brukt solen til å fylle ekstrabatteriet i løpet av dagen. Et godt oppsett kunne vært fire vanntette, 9000 mAh ekstrabatterier fra Clas Ohlson og to Nomad 7, de små solcellepanelene fra Goal Zero. Da kunne jeg til enhver tid hatt to til lading i solveggen, og to tilgjengelig til å lade andre ting med på dagtid. Med litt smart bruk kunne jeg på den måten antakeligvis ha klart meg en dag eller to uten sol også.

Men la oss være litt realistiske, hvor mange av oss skal sitte en hel uke og jobbe uten ekstra strøm? Hvis vi i stedet tenker oss at jeg skulle gått så mye som to uker i fjellet, kunne tre slike 9000 mAh-batterier holdt liv i smarttelefonen min hele perioden gjennom (med litt rolig telefonbruk), de hadde veid mindre enn både solcellepanelet jeg tok med og BioLite CampStove-en, og bare 200 gram mer enn et tilsvarende hydrogenreaktor-oppsett. Og det hadde vært billigere enn både solcellepanelet og hydrogenreaktoren. Dessuten trenger de ikke sol, oksygen eller brennstoff. Nei, med mindre jeg skal gjøre noe slikt som dette igjen, tror jeg at jeg dropper alle laderne neste gang, og heller tar med et par ekstra batterier.

Planlegger du å gå på ski i påsken? Da har vi 10 apper du bør sjekke ut »