Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestOlympus E-PM1

Mye moro med minikamera

Olympus' lille godbit gir mye glede, men kunne prestert litt bedre.

Fysisk

Olympus E-PM1, også kalt PEN Mini, har blitt PEN-seriens spydspiss når det gjelder fokus på enkelhet og kompakt størrelse. Da Olympus i 2009 lanserte E-P1 som første kamera i PEN-serien, var det for å tilby et alternativ til klumpete og avanserte speilreflekskameraer. De speilløse systemkameraene har spesielt blitt populære i Japan, mens salget i Norge har gått vesentlig tregere. Vil E-PM1 være modellen som får salgstallene til å gå i været for Olympus? Akam har testet hva den er god for.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Olympus E-PM1 Panasonic DMC-GF3 Canon Powershot G1 X Sony NEX-C3
Oppløsning12,3 megapiksler12,1 megapiksler14,3 megapiksler16,0 megapiksler
BrikketypeLiveMOSCMOSCMOSCMOS
Brikke- størrelsemFT (17,3 x 13,0 mm)mFT (17,3 x 13,0 mm)18.7 x 14.0 mmAPS-C (23.5 x 15.6 mm)
Videooppløsning1920 x 10801920 x 10801920 x 10801920 x 1080
Batterikapasitet330 bilder300 bilder250 bilder400 bilder
RAW-støtteKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Pris per 23/03 2012ca kr 3000,-ca kr 2800,-ca kr 7500,-ca kr 3000,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Olympus E-PM1 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Olympus E-PM1 er laget av aluminium og plast, og gir i grunn et solid inntrykk. Byggekvaliteten er god, og med prisen i bakhodet tror jeg flere blir overrasket over hvor solid E-PM1 virker. Som navnet - Pen Mini - tilsier, er E-PM1 fysisk mindre enn storebrødrene E-P3 og E-PL3, selv om kameraene ellers stort sett har de samme spesifikasjonene.

En tendens vi har sett mye til er at mindre kamera ofte har dårligere grep, og dette gjelder E-PM1 i en viss grad. Kameraet har få avrundinger, og fremstår veldig rektangulært. Samtidig ser det veldig stilig ut, noe som i seg selv kan gjøre den populær.

Skjerm

Tilbake til toppen

E-PM1 er utstyrt med en LCD-skjerm på 7,6 cm (3 tommer). Skjermen er relativt skarp, men vi skulle ønske skjermens oppløsning var høyere enn 460 000 punkter. Av speilløse alternativer har blant annet Samsungs NX200 og Sony NEX-5 en skjerm med 921 000 punkter, dobbelt så mye som på E-PM1. Oppløsning er likevel ikke alt, E-PM1s skjerm er lys, og er anti-refleks-behandlet, noe som gjør at bruk i sterkt sollys ikke er noe unaturlig stort problem. Skjermen har 100% dekning og lysstyrken og fargetemperaturen kan justeres fra -7 til +7.

Skjermen tar opp det meste av plassen på baksiden av kameraet. Knappene til E-PM1 er ryddet bort mot høyre side, og rent designmessig ser det hele riktig stilig ut. Funksjonelt er det også, du når alle knappene med høyre hånd uten problemer.

Skjermens størrelse er såpass stor at det ville neppe vært plass til noen særlig større skjerm uten å forandre på ergonomi og størrelse. Akam mener derfor at Olympus har lagt seg på et fornuftig nivå rent størrelsesmessig, men som sagt er det oppløsningen som tråkker på bremsene for den helt store opplevelsen.

En annen ting vi savner hos E-PM1 er flippbar skjerm, slik som blant annet Sony NEX har. En slik skjerm er praktisk når man fotograferer i lave vinkler, samt at man kan flytte skjermen bort fra sjenerende gjenskinn.

Søker

Olympus E-PM1 har ingen søker, og man må i utgangspunktet benytte skjermen bak på kameraet for å komponere bilder og få oversikt over eksponeringsverdier. Likevel er det mulig å kjøpe en av Olympus sine elektroniske søkere, enten VF-2 eller VF-3. En elektronisk søker gir fotografen en fordel i sterkt sollys, og er et nyttig tilbehør for de som foretrekker å fotografere på den gamle måten. De av dere som har mer erfaring med speilreflekser enn kompaktkameraer, vil være begeistret for denne muligheten.

Siden denne testen tar for seg Olympus E-PM1 og ikke tilleggsutstyret skal vi ikke gå noe særlig inn på det området, men kombinasjonen mellom VF-2 og E-PM1 fungerer veldig godt, og gir deg nesten følelsen av å fotografere med et speilreflekskamera. Det er godt å ha andre alternativer enn skjermen, spesielt i veldig sterkt sollys. Men skjermen gjør jobben godt, det må påpekes. Dermed vil valg elektronisk søker eller ikke bli en vurdering basert på egne bruksmessige preferanser.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Olympus E-PM1 må nok sies å være beregnet på dem som ikke trenger rask tilgang til alskens funksjoner, eller rett og slett dem som ikke har råd til E-PL3/E-P3 og som gjerne kan knote litt i menyer. For den største forskjellen mellom testkameraet vårt og de to storebrødrene er at tilgangen til mer avanserte funksjoner i større grad er gjemt bort. Dette fordi E-PM1 har færre knapper, og Olympus har tydeligvis hatt en minimalistisk innfallsvinkel med dette kameraet.

På denne siden vil vi snakke mer om hvordan E-PM1 er i bruk, og vurdere selve brukeropplevelsen.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Vi snakket i innledningen ovenfor at E-PM1 har relativt få knapper til betjening av kameraet. Du har ingen knapper som er dedikert til lukkertid, blender eller ISO, og det er tydelig at kameraet ikke er tiltenkt dem med de største manuelle behov. Men til gjengjeld når man relativt lett alle knappene som kan påvirke eksponeringsinnstillingene når du tar bilder. Det er antakeligvis fireveiskontrolleren samt "ok"-knappen i midten du vil bruke mest. Et minus her er at knappene er så små at du mest sannsynlig vil kommer borti nærliggende knapper som du i utgangspunktet ikke ville trykke på.

Bak til høyre på kameraet finnes det et veldig lite område dekt med gummi hvor tommelen kan hvile og gi ekstra grep, men her syns vi Olympus kunne tatt seg bryet med å lage en litt bedre løsning. Samtidig har vi fått en liten aha-opplevelse. Det funker nemlig fint å bytte fra elektronisk søker til LCD med tommelen - uten å forandre grepet - og det er relativt behagelig å ta bilder med det samme grepet.

Kameraet er såpass lite at hendene nesten kommer i veien for hverandre, spesielt hvis du er av typen som liker å ha et solid grep om kameraet. Likevel ligger det greit i høyre hånd, og med venstre hånd som støtter opp objektivet har du en arbeidsstilling som fungerer fint. Men Olympus vinner ingen pris for E-PM1s grep, da mangel på godt grep kan føre til at du lettere mister kameraet i bakken. Olympus kunne gjerne laget et kamera som lå litt bedre i hånden, og de kunne for eksempel sett på ergonomien til Samsung NX200, som har flere avrundinger som følger høyrehånden bedre.

Fokus

Tilbake til toppen

Olympus gikk høyt ut og hevdet at de nyeste PEN-kameraene (inkludert E-PM1) hadde den raskeste autofokusen i verden. Vi har ikke hatt mulighet til å verken bekrefte eller avkrefte dette, men en ting er sikkert: Autofokusen til E-PM1 henger ikke etter. E-PM1 benytter seg av et kontrast-basert fokussystem, i likhet med de fleste speilløse kamera.

E-PM1 har en smart funksjon som er tilsvarende den vi blant annet finner i Samsung NX200 - nemlig en assistansefunksjon ved manuell fokusering. Du kan velge om skal få opp en forstørret del av bildet når man vrir på fokusringen, slik at det blir lettere å sette fokus manuelt. Om dette valget er aktivert ved manuell fokusering, vil kameraet zoome inn til 10x, og dermed gjøre jobben betraktelig enklere for deg. Dette fungerer veldig bra.

Den venstre "knappen" på fireveiskontrolleren gir deg mulighet til å velge fokuspunkt. Og det er ikke få punkter som Olympus har satt inn i E-PM1, faktisk kan du velge mellom 35 forskjellige fokuspunkter. E-PM1 er ikke noe unntak fra regelen; autofokusen er best og raskest i sentrum av bildet, men vi opplever at E-PM1s autofokus jevnt over er raskt og pålitelig. Du har mulighet til å velge mellom kontinuerlig fokus med og uten følgefokus, og enkeltskudds-fokus. I tillegg har kameraet en innstilling for ansiktsgjenkjenning.

I lavlys begynner kameraet straks å slite, med betraktelig mer søking fram og tilbake. Dette har heldigvis Olympus tenkt på, og som flere andre kameraprodusenter har de lagt inn et rødt hjelpelys som hjelper veldig på nøyaktigheten og hastigheten til autofokusen. Riktignok er det verdt å nevne at det røde lyset kan være sjenerende og det kan ta mye oppmerksomhet. Men det gjør jobben.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Olympus lover en opptakshastighet på 5,5 bilder i sekundet dersom bildestabiliseringen i kamera er slått av (4,1 med IS aktivert). Under test oppnådde vi faktisk rett over 6 bilder i sekundet på det meste, så Olympus har faktisk vært nøkterne i spesifikasjonene. Likevel klarer ikke kamera å holde farten i særlig lang tid. Etter at E-PM1 har fyrt løs 9 raw-bilder stopper den opp, og går over til omtrent ett bilde i sekundet. Hvis du velger RAW+JPEG (full oppløsning) som opptaksformat, tar den totalt 16 bilder før bremsen trås helt i bånn, og farten reduseres til litt under ett bilde i sekundet. I løpet av ti sekundet klarer E-PM1 16 bilder enten du har valgt RAW eller JPEG.

Hastigheten som Olympus' minikamera holder er bra. Vel å merke kun i det 1,5 sekundet som kameraet klarer å ta bilder i seriemodus. Men for et kamera i denne prisklassen er det ikke dårlig.

Menyer

Tilbake til toppen

Den store forskjellen mellom E-PM1 og dens storebrødre i PEN-serien er som nevnt at funksjonene som er direkte tilgjengelig via knapper hos E-PL3/E-P3 er mer gjemt i E-PM1. I motsetning til blant annet Samsung NX200 har man ikke direkte tilgang til justering av ISO, blender og lukkertid, men de nås med få trykk på fireveiskontrolleren og/eller "ok"-knappen. Ingen krise, med andre ord, men Olympus kunne gjort det lettere. Samtidig er det kanskje et signal om hvilken målgruppe de retter seg mot.

Ved hjelp av fireveiskontrolleren og "ok"-knappen har man tilgang til det aller meste man trenger, deriblant valg av AF-type, AF-punkt, ISO, blender, lukkertid, hastighet, lysmåler, eksponeringskompensasjon og hvitbalanse. Greit, E-PM1 har ikke de samme betjeningsmulighetene som dyrere kamera, men man blir fort vant til det. Har man kameraet på blenderprioritet og auto-ISO er det få knapper du trenger å bry deg om. Og fotoglede får du definitivt av kameraet.

Selve menyen til E-PM1 er temmelig oversiktelig. Trykker du på menyknappen som er den nest nederste knappen bak på kameraet, får du opp fem forskjellige valg, delt inn i like mange spalter. Her kan du velge om du skal gå videre til mer avanserte funksjoner under oppsettmenyen, du kan velge mellom automatikk og manuelle innstillinger, du kan velge filmmodus og aktivere en mengde forskjellige kunstfiltre.

Trykker du deg videre til oppsettsmenyen, vil du få en meny med fem forskjellige kategorier på venstre side av skjermen, representert med hvert sitt ikon. Her kan du gjøre en mengde forskjellige ting, av både enkel og mer avansert grad. Vi slet litt med å finne ut hvordan vi kunne velge fargerom for kameraet, men vi fant til slutt ut hvordan vi kunne velge AdobeRGB i stedet for sRGB. Flere av innstillingene du kan velge inne i oppsettsmenyen kan du også utføre ved hjelp av fireveiskontrolleren og "ok"-knappen.

Batteri

Tilbake til toppen

I følge CIPA klarer Olympus E-PM1 330 bilder per lading. Denne testen blir utført slik at 50 prosent av bildene er tatt med blits, resten uten. Tar man bare bilder uten blits vil tallet bli betraktelig bedre. Vurderingen av E-PM1s batterikapasitet avhenger av hvilke kameraer man sammenligner med. Vi må ta i betraktning at E-PM1 er et veldig kompakt kamera som vil tiltrekke seg minst like mange fra kompaktkamera-leiren som de som har dyrere kameraer. Jo mindre kameraer, desto mindre plass til batterier får man. Dermed er ikke disse tallene helt borti natta, og E-PM1 bør holde ut en ganske lang dag med fotografering - vel å merke uten blits.

På grafen over ser vi at E-PM1 har bedre batterikapasitet enn både Canon Powershot G1 X og Panasonic DMC-GF3, i tillegg til Olympus E-PL2, mens Nikon V1 knuser alle, størrelsen tatt i betraktning. Konklusjonen her blir dermed at E-PM1 ikke utmerker seg i noen av endene på skalaen - og det er akseptabelt.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Pin hole-effekt er en av effektene Olympus har i sin kunstfilter-pakke.

Av øvrige funksjoner finnes en hel del fancy effekter som de tidligere omtalte kunstfiltrene, som blant annet gir deg muligheten til å etterligne tilt-funksjon og kornete svart/hvitt-film samt å legge på litt vignettering, altså mørkere hjørner. Dette er effekter som tradisjonelt blir mye brukt i billigkameraer, og Olympus har puttet dem inn i de fleste av sine kameraer, men vi syns bruksverdien er relativt begrenset, spesielt etter den første halvtimen med leking.

Kameraet har i tillegg en funksjon for forskjellige scener, hvor du kan velge mellom 23 forskjellige motivprogrammer, blant annet portrett, sport, landskap og makro. I tillegg får du funksjonen "3D foto", hvor kameraet instruerer deg til å ta to bilder etter hverandre som tilsammen skal kunne gi en 3D-effekt på en skjerm som er kompatibel.

Olympus E-PM1 er i bunn og i grunn et kamera som ikke er spekket med funksjoner. Det trenger ikke nødvendigvis være et stort minus, da målgruppen Olympus retter seg inn mot neppe er de som krever mest funksjoner til et kamera. Det holder at det tar gode bilder og er lett å bruke, og de kravene oppfyller E-PM1.

Video

Tilbake til toppen

En annen funksjon som er standard i de aller fleste kameraer, er filming i full-HD. E-PM1 er ikke et unntak i denne sammenheng, og kan varte opp med filming i to forskjellige formater, Motion JPEG og AVCHD. Forskjellen mellom disse er at Motion JPEG er lettere å dele og redigere, men på den andre siden har den en filbegrensning på 2GB i kameraet og filmer bare i HD (1280 x 720). AVHCD kan derimot holde på mye lenger og filmer i full-HD.

Spesifikasjonsmessig har E-PM1 temmelig mye å varte opp med, ikke i samme liga som Panasonics GH2, som er mye brukt til filming, men samtidig er E-PM1 for en helt annen målgruppe. Med full-HD-oppløsning kan du filme med to forskjellige bitrater - kalt "60i fine" og "60i normal". Bitraten på disse er på henholdsvis 17 Mbps og 13 Mbps. I tillegg kan man filme progressivt med 60 bilder i sekundet på 1280 x 720 i oppløsning.

Skjermen på E-PM1 har et 16:9-format, noe som gjør at under filming vil du ikke få de svarte kantene på venstre og høyre side av kameraet, da videobildet fyller hele skjermen. Det ser mer naturlig ut, og er en detalj vi setter pris på.

Akilleshælen i videofunksjonen er felles med mange andre kameraer: Lydkvalitet og mulighet for lydinnstillinger. Det er ingen volumkontroll, annet enn at du kan slå av lydopptak. Du har muligheten til å bruke en ekstern mikrofon, men da trenger du en adapter som heter EMA-1, som kobles inn i tilbehørsporten på E-PM1. Det betyr at du ikke kan bruke den elektroniske søkeren samtidig.

Den røde videoknappen gir deg rask tilgang til videoopptak.

Et annet pluss er at E-PM1 har en egen knapp dedikert til videoopptak - slik at du enkelt og greit kan sette i gang et videoopptak uten å måtte slite deg gjennom en meny og lignende. Det er også verdt å nevne at flere av de forskjellige kunstfiltrene også fungerer under videoopptak.

Videofunksjonen på Olympus E-PM1 er tilfredsstillende, men skal du virkelig ha god videokvalitet innenfor microFourThirds-systemet, er Panasonic GH-2 kameraet du bør gå for.

Vi har nå sett på hvordan E-PM1 er i praktisk bruk og hvilke funksjoner den kan varte opp med. På neste side vil vi ta for oss bildekvaliteten til E-PM1. Les mer om dette på neste side.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Olympus E-P3 på ISO 2500, RAW. Mild støyfjerning i Lightroom 4.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenligningbilder - lav ISO

Sammenlignet med Panasonic DMC-GF3

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenlignet med Canon Powershot G1 X

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

400 ISO:

Sammenlignet med Canon Powershot G1 X

Sammenlignet med Panasonic DMC-GF3

Sammenlignet med Nikon V1

800 ISO:

Sammenlignet med Canon Powershot G1 X

Sammenlignet med Panasonic DMC-GF3

Sammenlignet med Nikon V1

1600 ISO:

Sammenlignet med Canon Powershot G1 X

Sammenlignet med Panasonic DMC-GF3

Sammenlignet med Nikon V1

3200 ISO:

Sammenlignet med Canon Powershot G1 X

Sammenlignet med Panasonic DMC-GF3

Sammenlignet med Nikon V1

6400 ISO:

Sammenlignet med Canon Powershot G1 X

Sammenlignet med Panasonic DMC-GF3

Sammenlignet med Nikon V1

12800 ISO:

Sammenlignet med Canon Powershot G1 X

Bildestøy, konklusjon
En ting som er gjennomgående når man sammenligner E-PM1s bilder med alle de andre kameraene er E-PM1s undereksponering. Jevnt over undereksponerer Olympus-kameraet mellom 0,5 - 1 EV. Siden støy er mer synlig i skyggeområdene vil dermed E-PM1 komme dårligere ut enn konkurrentene. Om vi har fått et dårlig eksemplar eller om undereksponeringen er et bevisst valg fra Olympus' side, er vanskelig å si.

Olympus E-PM1 er fullt brukbart opp til ISO 1600 - men vi ville vært forsiktige med å presse ISO-verdiene høyere. Fra 3200 og opp kommer støyen stadig raskere, og ISO 12800 fungerer kanskje til nødstilfeller. Hvis vi ser på utsnittene på ISO 6400, blir forskjellene mellom kameraene tydeligere. Sammenlignet med Canon Powershot G1 X og Nikon V1 har E-PM1 synlig mer støy. Mellom E-PM1 og DMC-GF3 derimot, er det vanskeligere å fastslå en vinner, spesielt om man tar i betraktning at E-PM1 antakelig ville hatt mindre synlig støy på samme ISO-verdi med en litt lysere eksponering.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon
De færreste kameraer klarer å få hvitbalansen helt korrekt på automatisk innstilling, og E-PM1 utmerker seg verken på godt eller dårlig vis i denne sammenhengen. Kameraet er litt under midt på treet generelt sett, og presterer dårligere enn kameraene vi har sammenlignet med i denne testen, med unntak av Olympus E-PL2, som er enda dårligere.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


          ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600 / ISO 3200 / ISO 6400 / ISO 12800

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
Olympus E-PM1 gjengir gråtoner veldig presist, men vi ser at svart glir litt ut opp mot høyeste ISO-verdi. De lyseste gråtonene gjengis nesten helt korrekt fra ISO 200-3200, noe som er veldig bra.


Hudtoner (1-2)
De lyse hudtonene er av de fargene E-PM1 sliter mest med. Bildene viser at de lyse hudtonene gjengis veldig greit på lavere ISO-verdier, men E-PM1 bommer mer i andre enden av skalaen. De mørke hudtonene gjengis derimot presist på alle ISO-verdier bortsett fra ISO 12800.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Olympus E-PM1 gjengir RGB-fargene jevnt over godt. Grønt blir presist gjengitt på lavere ISO-verdier, mens den er et hakk dårligere på ISO 1600-6400, mens den på ISO 12800 er tilbake til start: veldig bra. Fargegjengivelsen av rødt bør også få skryt, men det er litt under par på ISO 12800. Blåfargen vises mindre presist enn de to andre på ISO 3200 og 6400, men det er så nærme at det blir pirkete å påpeke det.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Gult gjengis svært presist av E-PM1 gjennom hele ISO-spekteret. Magenta gjengis også veldig presist med god kontinuitet, mens cyan framstår dårligere sammenlignet med de to andre på alle ISO-verdier.

Fargegjengivelse, konklusjon
Gjennom hele ISO-spekteret klarer kameraet å gjengi fargene veldig presist, med bare noen få unntak. Mørke hudtoner er E-PM1s svakhet, da kameraet tendenserer mot å gjengi de litt mer rødlig. Likevel er det langt innenfor hva som er akseptabelt. Totalt sett scorer E-PM1 svært høyt når det gjelder fargegjengivelse. Det er pluss i boka.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i brullupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situsjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Ovenfor ser du de avfotograferte plansjene, og nedenfor ser du resultatene fra målingene av dem, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

Dynamikkomfang, lav kvalitet

Dynamikkomfang, høy kvalitet

Høylys og skygger, konklusjon
E-PM1s prestasjoner i høylys- og skyggeområdene er dessverre ikke mye å skryte av. Kameraet holder seg jevnt over i nedre sjikt gjennom hele ISO-spekteret. På lav kvalitet har kameraet et greit resultat på ISO 200, men med en gang ISO-verdiene stiger, synker kameraets evne til å gjengi både skygger og høylys samtidig. På høy kvalitet er E-PM1 nærmest de andre på ISO 800, hvor det er marginale forskjeller mellom beste kamera og E-PM1. Fra ISO 1600 og oppover er resultatene derimot slik at flere av kameraene gir like mye støy som signal, noe som plasserer de på bunn av grafen. Hvis det er et punkt vi gjerne vil ha forbedret med dette kameraet, så er det evnen til å gjengi både høylys og skygger på høyere ISO-verdier.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Olympus E-PM1 presterer både godt og mindre godt når det gjelder bildekvalitet. Kameraets evne til å gjengi både høylys og skygger samtidig er ikke noe å rope hurra for. Støyegenskapene til kameraet er heller ikke svært imponerende, i hvert fall ikke på papiret, men sushi-bildet som er vist øverst på denne siden er tatt på ISO 2500, uten at vi synes det vises veldig tydelig.

Når det kommer til fargegjengivelse er Olympus E-PM1 veldig god. Den er faktisk så god at det i redaksjonen ble utbrutt et par "oi" da vi gjennomgikk testresultatene. Tatt størrelsen på kameraet i betraktning syns vi at kameraet presterer akseptabelt, men man skal ikke gå høyt opp i pris før man får drastisk bedre resultater.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

I løpet av tiden undertegnede har testet Olympus E-PM1, har kameraet definitivt vokst seg stort, i sterk kontrast til den svært kompakte kroppen. Kameraet er spennende, ikke på grunn av funksjonene det har - for det er ikke mye - men heller fordi så mye fotoglede er pakket inn i en så liten klump med teknologi. Samtidig ligger kameraet på et fornuftig prismessig nivå, som gjør det aktuelt for mange kompaktkameraeiere å ta steget opp og endelig skaffe seg et systemkamera, hvor de med få unntak vil få et kamera med større sensor og bedre bildekvalitet. Og her kommer vi til et sentralt punkt. De av oss som er virkelige entusiaster, vil kanskje klage på de manglende betjeningshjulene og -knappene som raskt lar deg sette lukkertid, ISO og blender. Undertegnede har på følelsen av at det samme ikke er etterspurt i samme grad blant de som skal ta steget opp, det viktigste er at man har muligheten til å fikle litt med manuelle innstillinger over tid.

Hvilken målgruppe kameraet pekes mot er man nødt til å ha i bakhodet når dommen skal settes. Det forklarer kanskje også enkelte av funksjonene som vi i redaksjonen gjerne omtaler som "billigrask". For oss er som oftest mengden kunstfiltre og diverse obskure motivprogrammer interessant i maks en halvtime - men det kan godt hende andre ser det på en annen måte. Og vi kan selvsagt ikke trekke i karakteren for slikt fiksfakseri, med mindre det gjør tilgangen til andre og viktigere funksjoner vanskelig. På grunn av Olympus sitt smarte menysystem er det ikke tilfelle.

Den veldig, veldig gode fargegjengivelsen som Olympus E-PM1 gir er ikke bare imponerende i det prissjiktet, faktisk er det ikke mange kameraer som kan varte opp med det samme. Dette tror vi brukerne setter stor pris på, amatør som entusiast. Av andre fordeler er det også verdt å nevne den gode autofokusen, som gjør jobben veldig godt - og skulle du ikke være fornøyd, hjelper Olympus deg godt på vei med smarte løsninger når du skal fokusere manuelt.

Alt er ikke bare rosenrødt med Olympus E-PM1. Vi syns ikke bildekvaliteten utmerker seg, og på støynivå og gjengivelse av høylys og skygger samtidig så skuffer det og henger stort sett ett hestehode eller to bak de andre kameraene vi har sammenlignet med. I tillegg syns vi størrelsen på kameraet har gått utover grepet, som vi ikke er noe særlig fornøyd med. Olympus gir ikke i pose og sekk, men for undertegnede som går rundt med fullformat speilrefleks til vanlig, bidro størrelsen på E-PM1 sterkt til at jeg kunne akseptere noe lavere ytelse på visse områder.

Valuta for pengene

For å si det kort og greit: Olympus E-PM1 gir mye fotoglede for pengene og den gir enda mer glede dersom du velger å kjøpe litt tilbehør og ekstra optikk. Under testen har vi blant annet benyttet oss av den elektroniske søkeren VF-2, samt Panasonic Lumix 20 mm f/1.7. Men vips, da stiger prisen nesten til det dobbelte. Da er det mange andre kameraer som begynner å bli aktuelle, noe som igjen gir nye sammenligningsgrunnlag. Likevel ligger E-PM1 med kitobjektiv på et fornuftig prisnivå, og kamerastørrelse og bildebrikke-størrelse står godt til hverandre. Det skal derfor vanskelig gjøres å finne bedre kameraalternativer som har en så kompakt størrelse. Det er E-PM1s store styrke.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som ønsker et kompakt systemkamera
  • Brukere som vil ta steget opp fra kompaktkameraklassen
  • Brukere som ønsker å betale lite for mye

Passer ikke for:

  • Brukere som krever umiddelbar tilgang til manuelle innstillinger
  • Brukere som tar bilder på høy ISO
  • Sportsfotografering
  • Brukere som er avhengig av god batterikapasitet.

Alternativer

  • Olympus E-P3: Toppmodellen i Olympus' PEN-serie, og storebror til E-PM1. Er dyrere enn E-PM1, men tilfredsstiller flere betjeningsbehov som entusiaster nok har.
  • Olympus E-PL3: Dette er kameraet midt mellom E-PM1 og E-P3. Naturligvis er dette også et dyrere alternativ enn E-PM1. Disse tre kameraene ligner veldig mye på hverandre, og det er små forskjeller som skiller dem.
  • Panasonic DMC-GF3: Et kamera som ligner mye på E-PM1 både i størrelse, spesfikasjoner og pris. Er en del av microFourThirds-systemet, noe som gir deg tilgang til et arsenal av passende objektiver. Har ikke mulighet for søker.
  • Sony NEX-3: Sony NEX-3 har en større bildebrikke enn E-PM1 - til samme pris. Riktignok har ikke C3 mulighet for å ha søker.
  • Fujifilm Finepix X10: Dette er Fujifilms kompaktkamera-versjon av X100. Ligger litt over E-PM1 i pris, og hvis du vil ha et systemkamera bør du styre unna denne.
  • Panasonic Lumix DMC-GX1: Denne ligger i prissjiktet over både Panasonics DMC-GF3 og testkameraet E-PM1. Har høyere oppløsning med sine 16 megapiksler. Er også del av microFourThirds-systemet.
  • Nikon J1: Vil du ha noe enda mer kompakt enn E-PM1? Da er kanskje Nikons J1 veien å gå, selv om mindre størrelse ikke betyr mindre pris - J1 er dyrere enn E-PM1.
annonse