Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Panasonic Lumix GH2

Konklusjon

Oppsummering og Konklusjon

GH2 er et kompakt systemkamera, litt mindre enn speilreflekser. Til tross for små knapper og lite grep mener vi at Panasonic har funnet en bra balanse mellom størrelse/vekt og ergonomi.

Optikk:

Micro Four Thirds har foreløpig det beste utvalget av optikk blant de speilløse systemene med autofokus. GH2 kan bruke alle MFT-objektiver, inklusiv Panasonics 3D-objektiv. FT-optikk kan også brukes med en adapter, men autofokusytelsen er veldig varierende.

GH2 selges normalt sammen med en 14-140mm F3.5-F5.8 eller 14-42mm F3.5-F5.6. Begge disse har stabilisator, men det er bare Panasonic som lager MFT-optikk med stabilisator foreløpig.

LCD-skjermen er på tre tommer og med middels oppløsning, men touch screen funksjonalitet og en veldig fleksibel hengsling trekker opp. Den elektroniske søkeren i GH2 er kanskje den beste på markedet, men kan fortsatt ikke konkurrere med en optisk søker på oppfriskningsfrekvens. Den er imidlertid større enn på speilreflekser i samme prisklasse og fungerer meget bra i de fleste situasjoner.

Batterilevetiden er brukbar med 320 eksponeringer målt med CIPAs målemetode, men vi hadde håpet på et bedre resultat fra Panasonics mest avanserte modell.

Som Panasonics nye toppmodell har GH2 så og si alt av funksjoner, både manuelle muligheter vi forventer på et systemkamera og automatikk som ansiktsgjenkjenning hentet fra kompaktkameraene. Bra integrert video med opptak i full HD, multiformat sensor og touch screen er noen av funksjonene som skiller GH2 fra mengden.

Panasonic har forbedret autofokusen på GH2 i forhold til tidligere modeller, men speilreflekser har fortsatt overtaket når det gjelder seriebildefunksjonalitet med følgefokus.

GH2 har rask respons i de fleste situasjoner. Det er første MFT-kamera som klarer 5 bilder i sekundet, men en buffer med plass til bare syv bilder begrenser bruken litt.

Mulighet for touch screen-betjening og gode menyer trekker opp mens vel små knapper er en ulempe, spesielt vinterstid med hansker på.

Bildekvaliteten til GH2 er har blitt et hakk bedre enn på tidligere MFT-kameraer med både forbedret oppløsning og bedre ytelse på høy Iso. Vi vurderte å gi GH2 fire stjerner, men valgte til slutt å beholde samme karakter som på GH1 og G2 siden konkurrentene også har blitt bedre i samme periode. GH2 gir imidlertid beste bildekvalitet vi har sett fra ett MFT-kamera så langt.

Konklusjon

Micro Four Thirds er et system utviklet av Olympus og Panasonic. Da Panasonic lanserte sin første modell (G1) i 2008 var MFT unikt, men med ett kamerahus, to objektiv og noen blitser var det ikke mye til system. Siden den gang har det kommet flere kamerahus og objektiv fra både Olympus og Panasonic og selv om MFT fortsatt mangler mye i forhold til Canon og Nikons speilreflekssystemer er MFT det mest komplette speilløse systemet.

De speilløse systemkameraene har delt seg i to kategorier, små modeller hvor minimal størrelse og vekt er hovedmålet og speilreflekskonkurrenter hvor kompakthet fortsatt er et viktig element, men ikke så viktig at innebygd søker og grep ofres. GH2 tilhører definitivt siste kategori og har en typisk "speilrefleksutforming" selv om speilet og den optiske søkeren er erstattet med en elektronisk søker.

Kamerahuset er nesten identisk med tidligere modeller, men Panasonic gjør noen mindre justeringer fra modell til modell. Sammenlignet med forgjengeren GH1 er kontrollhjulet og noen knapper flyttet mens størrelse og konstruksjon er som før. Byggematerialet er vesentlig plast med en litt ru overflate på grepet og der tommelen plasseres.

GH2 har en elektronisk søker med meget bra spesifikasjoner. Oppfriskningshastigheten kan riktignok ikke konkurrere med en optisk søker, men GH2-søkeren er større enn det som finnes på speilreflekser i samme prisklasse og elektronisk søker kan også brukes i videomodus. LCD-skjermen er på tre tommer og har middels oppløsning, men hengsling på venstre side gjør at den kan vris i nesten alle retninger. Skjermen er også trykkfølsom og de fleste funksjoner kan utføres via skjermen.

Batterikapasiteten på 320 eksponeringer holder til vanlig hobbybruk, men er ganske dårlig sammenlignet med de fleste speilreflekser.

Uten speil kan ikke GH2 og tilsvarende kameraer bruke samme type autofokus som speilreflekser. De har nemlig egne autofokussensorer som beregner riktig fokus raskt og nøyaktig. GH2 har hentet autofokusteknologien fra kompaktkameraer og baserer seg på analyse av kontrasten i videosignalet. Denne metoden har ikke kunnet konkurrere på hastighet med speilreflekskameraer, men forbedres stadig og Panasonic GH2 fokuserer raskest av alle speilløse systemkameraer Akam har testet så langt. Hastigheten er på høyde med mange speilreflekser i begynnerklassen og fungerer bra, spesielt for motiver som ikke beveger seg alt for fort. Når det gjelder følgefokus og seriebilder er det imidlertid fortsatt en forskjell og det at søkerbildet låser seg et øyeblikk når et bilde er tatt bidrar også til at det er vanskelig å følge motiv som beveger seg selv når autofokusen er rask nok til å henge med.

I videomodus må også speilreflekser bruke kontrastbasert autofokus og det går så tregt at den i praksis er nesten ubrukelig mens GH2 er et av de få systemkameraene som har rimelig rask autofokus også i videomodus. Videofunksjonen er forøvrig en av GH2s sterke sider med Full HD, 1080i med 60 bilder i sekundet og høyere bitrate enn forgjengeren GH1.

Bildekvalitet

Olympus og Panasonic bruker en noe mindre sensor enn konkurrentene og har alltid hengt litt etter på antall piksler og egneskaper på høy Iso. Med 12MP på selv de enkleste FT og MFT-kameraene ser vi ikke antall piksler som noe stort argument mot MFT, men ytelse på høy Iso er viktig for mange. GH2 har en ny sensor med 16MP som er rekord for MFT og klarer dessuten å forbedre egenskapene ved høy Iso i forhold til både det litt enklere Panasonic G2 og Olympus E-5 som begge bruker en eldre 12MP sensor.

Sammenlignet med de beste kameraene med APS-C størrelse sensor er det likevel litt igjen både på egenskaper på høy Iso og dynamisk omfang, men GH2 leverer den beste bildekvaliteten vi har sett fra noe MFT eller FT-kamera. Da tenker vi først og fremst på potensialet i RAW-filene og ikke JPG-kvalitet med standardinnstillinger.

Totalt sett har vi ingen problemer med å anbefale Panasonic GH2 som et av de aller beste speilløse systemkameraene så langt. Vi oppfatter også GH2 som et bra alternativ til speilreflekser i begynnerklassen og videofunksjonen er en av de beste på noe systemkamera.

Les også
Panasonic GF3 avslørt?
annonse