Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Panasonic Lumix GH2

I bruk

GH2 er Panasonics nye toppmodell i MFT-klassen. Bortsett fra noen justeringer av kamerahuset er det fysisk nesten likt forgjengeren GH1. Inni er endringene større uten at det er snakk om noen revolusjonerende forskjeller.

Den største nyheten er nok sensoren som er øket fra 12MP til 16MP og har høyere utlesningshastighet, noe som skal gi raskere autofokus og bedre videokvalitet. Ny sensor påvirker også bildekvaliteten og det tester vi på de neste sidene.

En ting som er spesielt med GH2 (og GH1) sensoren er at den er litt større enn en normal MFT-sensor. Det gjør at hele sensoren (som totalt har 18MP) ikke kan utnyttes på en gang, men det er mulig å øke bredden på bildene (i piksler/horisontal bildevinkel) når kameraet stilles om fra 4:3 til 3:2 eller 16:9 format. De fleste andre kameraer beskjærer kun bildet i høyden med breddeformat og gir ikke noe ekstra i bredden.

Alle systemkameraer kan bruke ekstern blits og GH2 kan bruke blitser fra både Panasonic og Olympus. Metz har også blitser for FT/MFT.

Panasonic har et 3D-objektiv som kan brukes på GH2, men ikke på alle eldre Panasonic-modeller.

Av standard funksjonalitet som manuell og automatisk eksponeringsstyring, motiv program, eksponeringskompensasjon osv har GH2 selvsagt alt. Nytt i forhold til GH1 er utvidet Iso-område. Nedre grense er 160 mens øvre er 12800 og det er to steg høyere enn på GH1.

Stabilisator

Panasonic satser på stabilisator (OIS) i objektivene og bortsett fra vidvinkelzoomen har alle zoomobjektivene produsert av Panasonic stabilisator. Ingen av Olympus sine MFT-objektiver har imidlertid stabilisering, og av Panasonics objektiv med fast brennvidde er det bare 45mm makro som har OIS.

Video

GH2 har ny sensor som kan gi opp til 1080p med 60 bilder i sekundet. Ut fra kameraet kommer det imidlertid bare 1080i med 60 bilder i sekundet sannsynligvis på grunn av begrensinger i AVCHD-formatet som GH2 bruker. 720p med 60 bilder i sekundet er også tilgjengelig.

Akam gjør ingen omfattende test av video i kameratester, men Panasonic har helt klart lagt stor vekt på videofunksjonen i GH2. Stereo mikrofoner er innebygd og ekstern mikrofon leveres som ekstrautstyr. GH2 gir dessuten høyere bitrate enn GH1 som har fått litt dårlig kritikk for videokvalitet når motivet beveger/endrer seg raskt.

GH2 bruker som nevnt AVCHD-standarden, men kan også lagre video i Motion JPG i opp til 720p. Lengste opptakstid i beste kvalitet er 29 minutter og 59 sekunder.

GH2 gir ganske rask kontinuerlig autofokus i videomodus og det er det få andre systemkameraer som greier.

GH2 gir omtrent 14MP i 16:9-format mens full HD video kun krever rundt 2MP. Normalt nedskaleres derfor bildet for video, men GH2 kan også bruke de 1920x1080 midterste pikslene på sensoren. Det gir en ca 2.6x zoomeffekt uten at bildet må skaleres opp og dermed uten det kvalitetstapet digital zoom gir. Standardzoomen 14-140mm gir da en bildevinkel tilsvarende omtrent 36-360mm (eller det dobbelte i 35mm-ekvivalent brennvidder) med denne funksjonen i bruk.

Panasonic har vært raskest på fokusering blant de speilløse systemkameraene siden G1 kom på markedet og Panasonic lover ennå raskere autofokus med GH2 enn på tidligere modeller. GH2 bruker såkalt kontrastbasert autofokus hvor kontrasten i videosignalet brukes for å analysere og justere fokus. Årsaken til forbedringen skal være dobbel bildefrekvens fra sensoren som gjør at det går fortere å finne korrekt fokus.

Med 14-140 zoom var fokushastighet under 0.3 sekunder på vidvinkel, rett over på 100mm og selv med full tele var fokuserte GH2 på under 0.5 sekunder på vår test og det er noe bedre enn på tidligere modeller. Ute i godt lys virket autofokusen ennå raskere (som forventet) og GH2 tåler sammenligning med speilreflekser i både begynnerklassen og de litt dyrere når det gjelder fokusering på (relativt) statiske motiver.

Seriebilder og følgefokus er det ikke lett å teste på en objektiv og repeterbar måte, men det er likevel ingen tvil om at GH2 gjør det dårligere enn speilreflekser i samme prisklasse på dette området. Panasonic har fått ned tiden søkeren låser seg etter et bilde er tatt, men det er fortsatt vanskelig å følge motiver som beveger seg raskt så lenge søkerbildet er låst mye av tiden.

Akam brukte GH2 med tre objektiver, 14-140mm normalzoom, 100-300mm telezoom og Olympus 35mm makro (med adapter). Fokusnøyaktigheten var bra på alle og vi så ingen tegn til front- eller bakfokusering. Autofokusen fungerte med 35mm makro, men veldig tregt. GH2 brukte rundt 2.5 sekunder når objektivet var fokusert et stykke unna og selv om avstanden ikke var endret siden forrige bilde tok fokuseringen en del tid.

Totalt sett er autofokusen til GH2 den beste vi har sett på noe speilløst systemkamera så langt, men vi har ikke fått sammenlignet direkte med Sony A33/A55 som ble lansert høsten 2010. Disse har Alpha-fatning, halvgjennomskinnelig speil, elektronisk søker og vil sannsynligvis gi Panasonic sterk konkurranse når det gjelder fokushastighet og følgefokus.

Oppstartstiden er målt med 14-140mm standardzoom. Rundt 1.3 sekund er ikke akkurat lynraskt, men litt bedre enn GH1 med samme objektiv og sjelden noe problem i praksis. G2 er målt med 14-42mm, GF1 med 20mm F1.7 og NX10 med 18-55.

Utløserforsinkelsen med blits er tregere enn snittet knappe 1/3 sekund.

Hastighetstester som avhenger av lagring til minnekortet er utført med et 32GB Sandisk Extreme III SDHC-kort.

Oppladningstid for blitsen begrenser bilde til bilde frekvensen når blitsen er i bruk, og GH2 ligger på samme nivå som tidligere testede modeller fra Panasonic.

GH2 er første MFT-kamera som skal klare mer enn ca 3 bilder i sekundet. Det er oppgitt til 5 bilder i sekundet, noe som er OK for et kamera i begynnerklassen. Spesifikasjonene stemmer og vi målte nesten nøyaktig 5 bilder i sekundet, men det er mange begrensinger.

Først og fremst er bufferen så liten at det bare er plass til 7 bilder, og etter det synker frekvensen betraktelig. Det gjør den også hvis Iso skrus opp eller kontinuerlig fokus skrus på. Kombinert med treg søkeroppdatering er det opplagt at GH2 ikke er noe førstevalg for sportsfotografering og andre situasjoner hvor følgefokus og lange serier er viktige. Samtidig er det klart at GH2 er et hakk bedre enn tidligere MFT-kameraer på dette området så teknologen går stadig i riktig retning.

I diagrammet under er hastigheten målt ved Iso 160. Selv om de første 7 bildene går raskere enn på G2 og GF1 blir resultatet for 10 sekunder ikke bedre for med serier på mer enn et drøyt sekund er det skrivehastigheten til kortet som begrenser hastigheten. Når bufferen er full klarer GH2 rundt to bilder i sekundet med beste JPG-kvalitet, men siden filstørrelsen endrer seg med hvor mye detaljer det er i motivet kan tiden det tar å lagre et bilde variere.

I RAW-modus merkes begrenset buffer ennå mer enn for JPG for når bufferen er full øker ventetiden mellom to bilder til rundt to sekunder. GH2 støtter også RAW + JPG og da går det ennå litt tregere, men bufferstørrelsen (7 bilder) var lik for JPG og RAW.

GH2 er et lite kamera i forhold til de fleste speilreflekser og det betyr nødvendigvis et relativt lite grep og små knapper og brytere. Vi synes imidlertid at Panasonic har gjort en bra jobb med ergonomi gitt begrensningene i størrelsen. De som kjenner Panasonics tidligere MFT-modeller vil fort bli vant til GH2 for det er bare gjort noen mindre justeringer av knapper og ratt i forhold til forgjengeren GH1.

GH2-testen ble gjort vesentlig i januar og februar 2011. Jeg tok mange utebilder i minus ti eller mindre uten noen problemer med selve kameraet (Panasonic oppgir 0 grader som nedre grense), men knappene er dessverre så små at det er vanskelig å treffe riktig med hansker på.

GH2 har samme trykkfølsomme skjerm som G2 og GH2 kan nå i stor grad styres fra skjermen for den som ønsker det, men funksjonene er også tilgjengelige via knapper og menyer. Styring fra skjermen eller med tradisjonelt grensesnitt kan altså velges ut fra egne preferanser. Personlig synes jeg den trykkfølsom skjerm er mest nyttig på stativ.

Menysystemet er oversiktlig og greit med en hurtigmeny (Q-Menu-knappen) hvor de mest brukte innstillingene kan endres, og en hovedmeny (Menu-knappen) hvor oppsettet av kameraet kan justeres. Det er mulig å velge mellom en rekke menyspråk som engelsk, dansk og svensk, men ikke norsk.

GH2 har fått større muligheter for brukertilpasning enn tidligere og har nå tre knapper merket Fn1-3 som kan gis den funksjonen man ønsker. I tillegg er det tre Custom-innstillinger (C1-C3) på modusrattet hvor det kan lagres ferdige oppsett for ulike situasjoner.

GH2 har alt vi forventer av funksjoner fra både speilreflekser og kompaktkameraer og det er vanskelig å finne noen direkte mangler. Funksjoner "arvet" fra kompaktkameraene som Intelligent Auto (iAuto), ansiktsgjenkjenning osv gjør at GH2 kan brukes uten problemer av nesten alle. iAuto gjør GH2 til et meget bra pek og klikk kamera, mens alle manuelle og automatiske funksjoner er på plass for mer avansert bruk.

Nesten alle nye systemkameraer har fått video, men GH2 utmerker seg med både bra spesifikasjoner (Full HD og 60 bilder i sekundet) og ganske god brukervennlighet. En fordel i forhold til speilreflekser er at søkeren kan brukes i videomodus og GH2 har også ganske rask kontinuerlig autofokus under videoopptak. Manuell fokus er selvsagt også mulig for den som foretrekker det.