Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Panasonic Lumix GH2

Fysisk

Modellene i Panasonics GH- og G-serie har svært like kamerahus, men noen mindre forskjeller er det. GH2 er marginalt større enn G2, som Akam testet sommeren 2010, blant annet på grunn av innebygde stereo mikrofoner som gjør det litt høyere. GH2 er imidlertid ganske lite i forhold til de fleste speilrefleksmodeller og størrelse og vekt er da også viktige argument for MFT-kameraer - for de som prioriterer dette foran ergonomi.

Nærmeste konkurrent hvis vi ser på størrelse er Samsung NX10/NX11 som også er et systemkamera uten speil. Olympus og Sony har også modeller med tilsvarende teknologi, men de har foreløpig satset på enklere (og mindre) modeller uten innebygd søker.

GH2 erstatter GH1 som ble lansert omtrent et år før GH1 og Panasonic har kun gjort mindre justeringer i designet. Begge kameraer er laget vesentlig av plast, men med metall i objektivfatning.

Panasonic har erstattet den noe glatte overflaten på GH1 med en mer ruglete finish som gir bedre grep. Kontrollhjulet som satt øverst på grepet på GH1 er flyttet til baksiden på GH2.

Siden kontrollhjulet nå er på baksiden der videoutløserknappen satt på GH1 er den flyttet til toppen av kameraet og Q-meny knappen er flyttet i motsatt retning.

Forskjellene er uansett små så det bør ikke være noen stor overgang for de som oppgraderer fra GH1.

GH2 har samme skjermstørrelse og samme vridbare skjerm som GH1. Feltet til høyre for søkeren er en sensor som detekterer når søkeren er i bruk. Dette kan overstyres med EVF/LCD-knappen.

GH2 har tre programmerbare funksjonstaster. Den ene sitter på toppen av kameraet der Filmmode knappen var på GH1, mens de to siste er kombinert med pil ned og pil til venstre på fireveiskontrolleren.

GH2 har også tre innstillinger på modusrattet (C1-C3) for forhåndslagrede oppsett. Til gjengjeld er et par motivprogram fjernet, men de er fortsatt tilgjengelige via menyen.

Sett ovenfra er det tydelig at grepet ikke er av de største, men det fungerer likevel rimelig bra. Med votter/hansker på blir det imidlertid ganske trangt mellom grep og objektiv, i hvert fall med 14-140 eller 100-300 på kameraet.

GH2 har stativfeste i den optiske aksen og batteriluken sitter under grepet. GH2 har i motsetning til G2 en egen luke for minnekort på siden av grepet slik at kortet kan byttes selv med kameraet på stativ. GH2 bruker SD, SDHC eller SDXC-kort.

På venstre side av kameraet er det to luker, øverst sitter en som beskytter mikrofoninngangen og under den en som dekker USB, HDMI og A/V ut.

GH2 er det største MFT-kameraet, men forskjellene til G2 er minimale. Diagrammet under viser vekt med minnekort, batteri og bærerem, men uten objektiv. Med 14-140mm er vekten knappe 970 gram inklusiv solblenderen.

I diagrammet under har vi tatt med litt forskjellige typer kameraer for å illustrere forskjellene. Nikon D7000 er et halvprofesjonelt speilrefleks og veier vesentlig mer enn GH2 mens Canons begynnermodell 550D ligger mye nærmere, både i størrelse og vekt. Det er likevel over 100 gram tyngre enn GH2. Det høres ikke så mye ut men er en forskjell på over 20%. Den kompakte MFT-modellen GF1 er tilsvarende lettere mens Canon G12 som er et av de største kompaktkameraene ligger mellom GF1 og GH2 i vekt, men det inkluderer et 5x zoomobjektiv.

Optikk

Utvalget av mFT-optikk blir stadig bedre og MFT dekker i dag området fra 7mm til 300mm, eller 14mm til 600mm omregnet til 35mm format. Bildet til høyre viser GH2 med Panasonics 100-300mm F4.0-F5.6 OIS montert.

FT-objektiver kan brukes via en adapter, riktignok med dårligere autofokusytelse (og noen kun med manuell fokus). Det finnes dessuten adaptere til alle kjente fatninger, men de kan kun brukes med manuell fokus og blender.

GH2 leveres enten som kun kamerahus eller sammen med 14-42mm F3.5-F5.6 OIS eller 14-140mm F3.5-F5.8 OIS standardzoomer. Begge har innebygd optisk stabilisator og vi brukte 14-42mm en del i forbindelse G2-testen. Det er en helt OK rimelig normalzoom med plastfatning, men heller ikke mer.

14-140mm det "opplagte" standardobjektivet for GH2. Det er et mer avansert og forseggjort objektiv enn 14-42mm og har metallfatning og 10x zoomområde. Det er også optimalisert for video med lydløs fokus og kontinuerlig justerbar blender. 14-140mm er ikke perfekt optisk, men ganske bra for en 10x zoom. Lysstyrken kunne vært bedre og en mer lyssterk normalzoom mangler fortsatt i MFT-systemet.

Både Olympus og Panasonic har lovt nye MFT-objektiver og en mer lyssterk standardzoom kommer sannsynligvis i løpet av 2011.

Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

Panasonic har brukt en tretommers LCD-skjerm med 460000 punkter på alle MFT-modeller siden G1 ble lansert høsten 2008. Da G1 kom var det bra spesifikasjoner, men i dag er det mer middels og vi hadde håpet at GH2-skjermen skulle få høyere oppløsning. Det skjedde ikke, men skjermen er fortsatt helt OK og hengslingen i siden gjør at den kan vris i nesten alle retninger. En annen fordel med GH2-skjermen er at den er trykkfølsom (som på G2) og kameraet kan i stor grad styres ved å trykke på skjermen hvis man ønsker det. Alle funksjoner er også tilgjengelig via knapper og menyer.

Det er en egen knapp for å velge mellom skjerm og søker, men default gjøres dette automatisk ved hjelp av en sensor som er plassert til høyre for søkeren. Denne fungerer rimelig bra til det tiltenkte funksjonen, men når den trykkfølsomme skjermen skal brukes er det lett å få armen for nærme sensoren slik at den bytter til søker. Det er litt irriterende at søkerbildet av og til forsvinner når fingeren nærmer seg skjermen så når touchscreen funksjonen er i mye bruk lønner det seg å bytte manuelt mellom skjerm og søker.

Søkeren er elektronisk og en av de aller beste på markedet. Den er forøvrig litt endret i forhold til tidligere modeller. Vertikal oppløsning er som før mens horisontal oppløsning er øket fra 800 til 852 piksler, noe som gjør at skjermarealet utnyttes bedre med 3:2 og 16:9-format. Søkeren er ganske stor, faktisk større enn de fleste speilreflekssøkere.

GH2-søkeren fungerer veldig bra under normale lysforhold. Svakheten i forhold til en optisk søker er at søkerbildet blir dårligere i lite lys.

GH2 har fått nytt batteri i forhold til GH1 og G2 (og GF2).  Det er fortsatt et Li-Ion-teknologi, men formen er endret litt slik at nye og gamle batterier ikke kan brukes om hverandre. Kapasiteten er oppgitt til 1200mah (GH1/G2 har 1250mah). Det er merkelig å redusere batterikapasiteten på toppmodellen og GH2 scorer også dårligere enn G2 på CIPAs batteritest. I forhold til GH1 er CIPA-tallet imidlertid marginalt bedre på GH2.

Sammenlignet med speilreflekser og bruk av optisk søker er vel 300 bilder på en ladning ganske dårlig, men i forhold til bruk av Live View på speilreflekser klarer GH2 seg bra. Canon oppgir for eksempel 320 bilder med Live View for 60D og ennå færre for eldre modeller. GH2 leveres med ett batteri og en ekstern lader.

Panasonic oppgir en rekke forskjellige CIPA-tall avhengig av objektivet og om det er søker eller LCD-skjerm brukes. Variasjonen er imidlertid ikke stor og vi har valgt ut resultatet (320) for 14-140mm og bruk av skjermen i diagrammet under. Med bruk av 14-42mm og søker er resultatet 340 bilder.

I diagrammet sammenligner vi GH2 både med et kompaktkamera (Canon G12), to speilreflekser (550D og D7000) og to eldre MFT-modeller. Dessverre blir GH2 slått av alle og ekstra batteri er anbefalt ekstrutstyr til GH2.