TestXiaomi Mi5C

Billigtelefonen kan skjule en stor endring i mobilmarkedet

Først ut med Xioamis eget brikkesett.

Dypdykk i Xiaomi Mi5C

jesp tenker du kanskje. Og jeg skal medgi at Xiaomi på mange måter er enda en rimelig telefon. Enda et kompromiss, som Moto G5-serien burde vinne enkelt over. De er tross alt nærmest enerådende i denne nisjen, med telefoner som etteraper solide toppmodeller uten å koste i nærheten av like mye penger.

Aller først med Xiaomis eget brikkesett

Stadig fler mobilprodusenter lager sine egne brikkesett til bruk i egne mobiler. Samsung, Apple og Huawei er fra før kjente for å gjøre det samme med navn som Exynos, A10 Fusion (inneværende modell) og Kirin.

Men det er noe skikkelig spennende under panseret på Xiaomi Mi5C. Her finner du nemlig deres aller første egenproduserte og -utviklede mobilprosessor. Greit, det er nerdete, men det i seg selv kan være gøy. Hvis ikke er det uansett et lite frempek på hva som kommer fra mobilprodusenten. Som de fleste andre ferske systembrikkeprodusenter starter nemlig Xiaomi på midten, og har planer om å jobbe seg oppover i næringskjeden.

USB-C-kontakt i bunnen, ved siden av telefonens ene eksterne høyttaler. Hodetelefonkontakten er på toppen.

En vaskeekte toppmodellbrikke er ventet fra produsenten, og så fort den kommer entrer den rekkene som i dag domineres av aktører som Qualcomm, Apple, Samsung og Huawei. Qualcomm lager den velkjente Snapdragon-serien som står i produkter fra så å si alle mobilprodusenter, mens de øvrige tre lager sine egne brikker som vekselvis brukes i enkelte serier, mens de kjøper inn brikker til sine andre produkter fra Qualcomm og noe mindre utbredte MediaTek.

Det er både dyrt og krevende å utvikle slike. Derfor skal det en viss størrelse på selskapet til for å prøve seg. Men om Xiaomi allerede nå er på sporet av noe riktig - eller sagt på en annen måte; hvis Mi5C oppfører seg og yter godt innenfor sin prisklasse, kan vi kanskje virkelig se frem til noe gøy når den ekte toppmodellen dukker opp.

Mi5C er altså interessant både i seg selv, og som en indikator på om Xiaomi kan bryte seg inn i et ganske tett marked. Det er ikke selvsagt. Svenske Ericsson måtte gi opp sitt samarbeid med italienske ST Microelectronics, mens Intel har prøvd gang på gang uten å riktig nå frem. Rett nok med sin egen arkitektur som gir dem en ulempe gitt at mesteparten av mobil programvare er laget for ARM-arkitekturen som står inni nesten alle telefoner og nettbrett utenom de få Intel-drevne variantene.

Kort sagt - dette er vanskelige greier. Så hvor godt funker denne budsjettmobilen fra Xiaomi?

Gammel Android, men grei brukeropplevelse

Mi5C er for det meste kjapp og grei, men bittelitt lugging kan man av og til støte på. Spesielt installering av apper kan gå litt tregt.

Den opplevde ytelsen i Xiaomi Mi5C er slett ikke så verst, om enn heller ikke grensesprengende god. Det er en rask og god telefon som sjelden stopper opp, samtidig som enkelte mer krevende handlinger kan ta litt tid.

Av en eller annen grunn kan installering av apper ta litt lenger tid her enn jeg er vant til, men så fort appen er på plass fungerer telefonen fint og som forventet.

Kinesiske mobilprodusenter som Xiaomi, Huawei og ZTE har en tendens til å standardisere menyløsningene sine veldig. Mi5C er ikke noe unntak, og kjører MIUI-menyene fra Xioami oppå Android 6. Her er det altså forrige generasjon Android som kjører, til tross for at Android 7 er godt og vel ute, samtidig som lanseringen av neste generasjon heller ikke er langt unna.

At den leveres med Android som alt begynner å bli gammel, med litt usikre utsikter til oppdatering når Android O er ferdig er et lite trekk i boken. Særlig merkbart på brukeropplevelsen er det imidlertid ikke. Foreløpig.

Det som umiddelbart er merkbart er imidlertid at i likhet med Xiaomi Mi6 leveres denne telefonen med engelsk som språk i menyene. Norsk er foreløpig ikke støttet.

Apper og muligheter

Du kan sette opp telefonen med to separate brukerområder. Det er en slags lettversjon av mulighet for innlogging av flere ordinære brukere - en mulighet som ikke finnes i Mi5C.

Som vanlig er det et lite koldtbord av muligheter i menyene her. En mulighet som dog glimrer med sitt fravær er muligheten til å omorganisere måten telefonen organiserer apper. Både Huawei og LG har forsøkt seg med bare hjemmeskjermer til å vise appene på, men likevel holdt døren åpen for de av oss som ikke er så glad i løsningen. Dermed kan man på deres modeller bytte til appskuffløsning der samtlige apper vises i en egen meny, mens bare de man plukker frem selv vises på hjemmeskjermene.

Det kan man ikke på Xioami-mobiler og heller ikke på Mi5C. Dermed må alt av apper ligge på hjemmeskjermene. Det forutsetter en viss ryddighet og kanskje litt kreativitet ved samling av apper og mapper.

Ellers er det imidlertid mye som kan stilles på her.

Du kan ha to ulike utgaver av samme app med Dual Apps-funksjonen. Den gjør at man for eksempel kan ha to samtidige Facebook-kontoer som er logget inn, om man har behov for det. Skulle du trenge det kan du legge passord på enkeltapper gjennom App Lock.

Toppmenyen kan organiseres helt som du selv vil, med ulike hurtigknapper, ulike måter forskjellige apper og funksjoner kan varsle deg på og du kan til og med gi operatøren din et kallenavn, om du måtte ønske det.

Mi5C er som så mange andre Kina-telefoner en dings med plass til to SIM-kort, så om du foretrekker å bruke ditt eget mobilabonnement når arbeidsdagen er ferdig kan du det med denne.

Vurder hvor mye plass du behøver

Mi5C gjør en helt grei jobb som musikkformidler, og har stadig vekk mini-jack-tilkoblingen for vanlige kablede hodetelefoner.

Minnekort er det imidlertid ikke plass til her, så du må klare deg med den innebygde lagringen. 64 gigabyte er levert, noe som burde være tilstrekkelig for de fleste, men kanskje ikke alle. Er du blant dem som mistenker at du trenger mer allerede når du hører hvor mye denne har innebygget bør du velge noe annet. Det er uansett lurt å ha eller få et forhold til hvor mye data man trekker på.

Laster du arkivene til Spotify, Netflix og Viaplay omtrent tomme før du legger ut på tur, blir det gjerne en del data av det. Man bør alltid ta høyde for litt mer plass enn man tror er tilstrekkelig.

Lyden fra Mi5C er forøvrig helt på det jevne, og hodetelefonutgangen driver vanlige portable hodetelefoner godt. Enten du bruker Spotify eller den innebygde musikkspilleren er det relativt gode mengder lydvolum å få her.

Også bruk til videotitting fungerer bra, gitt den ålreite skjermen. Noe utenom det vanlige til slike formål er den imidlertid ikke.

Målt ytelse

Mi5C er først ut med Surge S1 - et brikkesett som har en del til felles med Snapdragon 625 fra Qualcomm.

Xiaomi Surge S1 heter brikken som står på innsiden her, og den er altså Xiaomis første egenutviklede systembrikke. Den er imidlertid, som omtrent alle andre mobilbrikker, basert på ARM-design. Inni her er det åtte Cortex A53-kjerner, og det er en sammensetning vi etter hvert har blitt godt kjent med. Det er en liknende løsning som er å finne i Snapdragon 625 fra Qualcomm dermed også en hel del kjente mobiler, eksempelvis Moto Z Play, Moto G5 Plus og Huawei Nova Plus. Alle disse telefonene yter påfallende godt gitt middels motorisering.

Det skal sies at grafikkdelen slett ikke er den samme på tvers. Der Qualcomms brikker bruker deres egen Adreno-løsning, er det den ARM-utviklede varianten Mali som gjelder i Xiaomi Surge S1.

Også flere av MediaTeks brikker har en sammensetning som likner, og de bruker også ARMs Mali-grafikk. Men her er det svært varierende hvor godt ytelsen opplever. Noen ganger virker det ikke som om hverken brikker, programvare eller drivere fungerer helt som tiltenkt med MediaTeks løsninger. På det kjappeste og beste, gjerne i kinesiske mobilmodeller, er imidlertid også disse brikkene ganske gode til prisen.

Xiaomi har lagt ved en rekke egne apper på telefonen, men det er heldigvis fint lite her som kommer fra andre, ettersom tredjeparts apper på telefoner ofte er reklamefjas som er mer til irritasjon enn til hjelp.

Noen direkte match på grafikken er vanskelig å finne her også. Xiaomi har valgt å ha firekjerners Mali T880-grafikk, mens MediaTeks brikker som likner på Surge S1 gjerne har tokjernert løsning. Der MediaTek går opp til firekjernersgrafikk går de også opp til den langt kraftigere Cortex A72-løsningen som man ellers må opp i Snapdragon 650 for å få fra Qualcomm.

Xiaomi har foreløpig ingen brikker med Cortex A72 eller nye Cortex A73, men en høytytende variant i Surge-serien er ventet mot høsten. Derfor er det spennende å se at Surge S1 sparker ålreit fra seg allerede i dag.

Kort fortalt kan det bety både at Xioami slipper å hente inn brikker fra tilbydere som Qualcomm og MediaTek. Det kan også bety at Xiaomi med tiden blir en leverandør på linje med disse, men såvidt jeg kan se er det ikke kjent hvorvidt Xiaomi planlegger å selge plattformen.

Den ventede topprosessoren vil antakeligvis få oppgradert grafikkløsning til Mali G71, og ryktene vil ha det til at den også baseres på nylanserte Cortex A73, men dersom brikken skal komme til høsten slik ryktene tilsier, kan det bli litt stramt om tid for denne. Jeg holder en liten knapp på at Cortex A72 holder stand bittelitt til, og antakeligvis i den kommende Xiaomi-brikken også.

Gitt sitt prisområde og ytelsen vi forventer, leverer Mi5C helt greit. Hverken mer eller mindre. Men innenfor forventningene må også sies å være helt godkjent for et første forsøk.

untitled link

Forklaring: fiolett - Snapdragon 835, brunt - Snapdragon 821 Pro, gult - Snapdragon 625, svart - ulike MediaTek-brikkesett. Lyseblått: brikkesett laget av mobilprodusenten.

Middels kameraytelse

2,5D-glass og en fin og lyssterk skjerm gjør at Mi5C kan se relativt pen ut, men den skiller seg ikke så veldig ut fra den store massen av svarte rektangler i butikkhyllene.

Mi5C tar bilder med en tolv megapikslers bildebrikke. Her gjøres ikke fokus ved hjelp av lasere som i mange telefoner, men i stedet ved hjelp av fasedeteksjon. Glasset foran kamerabrikken er ikke allverdens lyssterkt, med f/2.2 som spesifikasjon.

Relativt få piksler trekker i utgangspunktet litt opp for kameraets egenskaper i mørket, men glasset foran gir telefonen et handicap fra første stund mot andre som har f/2.0- og f/1.8-glass.

Kameraet i Mi5C er greit nok, men heller ikke mer. Her er det for tiden Motorola som setter standarden i klassen med sine G Plus-modeller.

I praksis fungerer telefonen greit nok innendørs, men heller ikke så mye mer. I dempet belysning melder bevegelsesuskarpheter seg raskt, og noen ganger svikter også fokusløsningen.

I ålreit lys innendørs blir ståa noe bedre, men da er det et gråskjær som har en tendens til å melde seg.

Godt lys utendørs er forholdene Mi5C-kameraet trives aller best i, men det skulle også bare mangle. Det er favorittforholdene for mobilkamera flest.

Uansett; til 2800 kroner oppleves dette litt veikt, når Moto G5 Plus har flyttet listen godt for hva slags kamerakvalitet man kan forvente på prispunktet. Også helt ordinære Moto G5 gjør det vel så bra som Mi5C, selv om den er tusen kroner billigere.

Hvis kamera er viktig for deg finnes det altså andre mobiltelefoner som er kvassere enn denne.

Xiaomi Mi5C
6
Helt greit

Xiaomi Mi5C

sitat"Mi5C blir for anonym i en prisklasse der Motorola har satt standarden."

Fordeler

  • Krysse av
    Ålreit skjerm
  • Krysse av
    USB-C
  • Krysse av
    Mye lagring til prisen
  • Krysse av
    Mange innstillingsmuligheter
  • Krysse av
    IR-fjernkontroll bygget inn
  • Krysse av
    Rask og god fingerleser

Ting å tenke på

  • Bytt
    Dårligere dekning i grisgrente strøk (mangler 4G 800 MHz)
  • Bytt
    Middelmådig kamera
  • Bytt
    Ingen minnekortplass
  • Bytt
    Middels kjapp brukeropplevelse
  • Bytt
    Menyer bare på engelsk
Les også
Motorola Moto E4: En heftig prisbombe?
Les også
Apple ble slått på målstreken – Denne mobilen har fingeravtrykkleseren bygget inn i selve skjermen
Les også
«Linsefritt» kamera kan gjøre mobilene mye smalere
annonse