På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Innmaten matcher de beste på markedet, men P9 har en prislapp ingen andre kan slå.
Innhold
- Introduksjon og førsteinntrykk
- Flott byggekvalitet
- Huawei P9
- Egendesignede menyer som flyter godt
- Bruk, ytelse og foto
- Haugevis av Huawei-funksjoner
- Tilpass strømforbruket på detaljnivå
- En litt annerledes måte å spare strøm
- Relativt få gimmicks
- Forhåndsinstallert skrot fra Gamelofts restekasse
- Sikkerhet
- Tidvis ekstrem ytelse
- Et godt To gode mobilkamera
- Konklusjon og alternativer
- Kompakt og velgbygget
- Egendesignede menyer med gode funksjoner
- Dobbelt kamera på baksiden
- Konklusjon og alternativer
Introduksjon og førsteinntrykk
For noen dager siden slapp Huawei sin nye toppmodell P9. Telefonen har 5,2 tommer stor skjerm, en relativt fornuftig pris og kommer i salg nå den 15. April. Mobilsjef hos Huawei, Richard Yu, var som vanlig både karismatisk og litt skrytete på scenen. Men så har også selskapet han leder vokst fra knøttestørrelse på mobilmarkedet til verdens tredje største i markedsandel på kort tid. Huawei har litt å skryte av, men lever telefonen opp til skrytet?
Flott byggekvalitet
Den er bygget i aluminium, og den er syltynn. Under sju millimeter tykkelse er ikke hverdagskost for en mobiltelefon. Samtidig føles den meget solid i hånden. Den er også god å holde i med avrundede kanter.
Skjermen er såkalt 2,5D. Det betyr at glasset buer svakt ut mot kantene av telefonene. Det har de siste årene blitt en enkel og pen måte å heve kvalitetsinntrykket for mange telefoner. Det koster ikke allverden å få til, så også rimeligere modeller har dratt nytte av dette grepet.
På baksiden av telefonen har den et dobbelt kamera. Dermed ser den på sett og vis like snodig ut som LGs G5. Men de to har vidt forskjellige måter å bruke de to kameraene på. Det skal vi komme tilbake til.
En ålreit ting som Huawei gjorde et stort poeng av under lanseringen er at kameralinsene ikke stikker ut. De går i flukt med chassiset forøvrig, og dermed er telefonen så godt som flat på baksiden, med unntak for søkket der fingerleseren skjuler seg.
En flott full-HD-skjerm pryder fronten av telefonen, og her er ingen fysiske snarveisfelt eller knapper på forsiden.
Egendesignede menyer som flyter godt
Oppå skjermen er det Huaweis Emotion UI som kjører, eller EMUI, som kineserne forkorter det. I bunnen ligger Android. Designmessig er det gjort store endringer her, og appskuffen er for eksempel borte, til fordel for apper spredt utover hjemmeskjermene. Det kan bli litt rotete, og er kanskje ikke for alle. Men det fungerer helt greit.
Hastigheten på navigasjon inn og ut av apper er upåklagelig. Det er Huaweis egen Kirin 955-brikke som gjør jobben under skjermen, og den er en forholdsvis imponerende størrelse. Vi skal se nærmere på det i ytelsestestene senere i testen.
Telefonen skal ellers ha god batteritid, ifølge Huawei. Den skal tåle halvannen dag med tung bruk, ifølge Huawei-sjefen. Men batteristørrelsen er ikke den saftigste - naturlig nok i en så tynn telefon. Så har Richard Yu sine ord i behold her?
I løpet av uken har telefonen vært med på flere reiser, og den har overtatt oppgaven som hovedtelefon etter LGs G5 som vi testet nå på mandag. Bli med videre, så får du se om det positive førsteinntrykket holder.
Fordeler
- +To gode kamera
- +Meget god opplevd ytelse
- +I noen tilfeller ekstremt god målt ytelse
- +Svært omfattende batterispareløsninger
- +Velbygget og pen
- +Lite ramme rundt skjermen
- +Plass for minnekort eller ekstra SIM
Ting å tenke på
- —Usikkert om den tjener noe særlig på ekstra kamera
- —Ikke den aller beste lyden i hodetelefonkontakten
- —Spinkel lyd i innebygget høyttaler
- —Kunne godt hatt enda større batteri
Bruk, ytelse og foto
Vi har nevnt at Huawei var småtasser på mobilmarkedet for bare kort tid siden. Men mobiler er kun en liten del av det selskapet holder på med. På nettverk har de vært store i mange år. Under lanseringen av P9 skrøt selskapet av å ha tatt med seg kompetansen fra nettverksbyggingen inn i utviklingen av telefonen.
De kom med et par påstander jeg var svært usikker på om vi kom til å få testet eller opplevd i praksis. Det er jo ikke alt man målrettet kan prøve ut. Blant dem var påstanden om rask oppkobling til nettverket. Siden dette er en typisk greie der opplevelsene vil variere basert på sted, dekning og nettverk var ikke håpet høyt om å kunne sette fingeren på funksjonaliteten.
Huawei P9 ville tydeligvis ikke vite av min skepsis. Da jeg satte i et Telia-SIM-kort første gang i telefonen, hadde den koblet seg inn på nettverket og skaffet seg 4G-data på under fem sekunder fra SIM-kortluken ble dyttet inn. Ikke trengte den noen omstart, slik mange telefoner behøver når du setter inn et SIM-kort heller. Det er rett og slett imponerende hvor fort den var i gang.
På den annen side er det som ventet ikke hver gang det går like fort. Ved landing i Tokyo var det iPhone 6S Plus som koblet seg til nettverket raskest. Det er vanskelig å bedømme hva dette faktisk betyr, men jeg ble likevel overrasket over hvor raskt det gikk på første forsøk. På andre forsøk var den heller ikke spesielt treg, men omtrent innenfor nabolaget vi pleier å oppleve. Det kan ta et par minutter å koble seg opp med en hvilken som helt telefon i et nytt nettverk.
Haugevis av Huawei-funksjoner
De kinesiske mobilprodusentene har i større grad enn mange andre de siste årene lagt ved egen programvare. Selv selskaper som HTC og Samsung med sine Sense- og TouchWiz-menyer må se seg slått i omfanget tilpasningene av og til får på disse telefonene. Noen produsenter går sogar så langt at de har døpt om hele operativsystemet, og ikke bare menyene oppå.
Så langt går ikke Huawei, men de har likevel lagt sin utviklingshånd på mye og mangt her. Og det er på godt og vondt. Vi vet at det fins mange der ute som ikke setter pris på tungt tilpassede telefonmenyer. Men mange av tilpasningene her er svært nyttige, og på en telefon som ellers yter så godt som P9 påvirker de tilsynelatende ikke hastigheten på telefonen heller.
Man bør være klar over at vesentlig endrede Android-menyer kan påvirke tiden det tar å få storoppdateringer til telefonene. En annen ting som hører med er at Huawei P9 ikke har appmeny bak hjemmeskjermene. Det er mulig å bytte ut deler av menysystemet for å legge til en appmeny, men det er det ikke alle som gjør, eller vet at går an.
Tilpass strømforbruket på detaljnivå
Som vanlig er strømstyring noe av det Huawei fokuserer på. Det er et hyggelig fokus, siden telefonene våre stort sett helst skulle holdt litt lenger – uavhengig av hvor gode de er i forhold til resten av utvalget. Huawei P9 har et batteri på 3 000 mAh, og klarer seg forholdsvis lenge på en lading, selv om inntrykket er at den i utgangspunktet er svakere enn både Huaweis egen Mate 8, og Samsungs Galaxy S7 Edge.
Så skulle det da også bare mangle. Mate 8 har et massivt batteri på 4 000 mAh, og Samsungs variant har 3 400 mAh, som den virker å bruke svært forsiktig av underveis.
I testperioden har P9 blitt ladet mellom hver og annenhver dag. Ved tungt bruk virker den å holde noe kortere enn ett og et halvt døgn, som Huawei mener den skal klare. Men så er det nok også her smarte sparefunksjoner kommer inn.
Her er noen av mulighetene programvarene i P9 gir:
- Begrens skjermoppløsningen til 720p
- Velg hvilke apper som skal få bruke strøm i bakgrunnen
- Tre ulike ytelsesprogram; Ytelse, Smart og Ultra
- Den kan si fra om og vise historikk for svært strømkrevende apper
- Du kan velge å la den stenge disse appene automatisk
- En egen veiviser hjelper deg å ha optimale innstillinger
I det hele tatt er det meste her nyttig. Og et par ting er svært uvanlige. Muligheten til å stille ned oppløsningen i spill har vi sett blant annet i Samsungs Galaxy S7-modeller i det siste. Men å skru ned oppløsningen på alt telefonen gjør er ikke noe vi kommer over særlig ofte. Det innebærer i teorien at telefonen får færre piksler å flytte rundt på, og dermed burde klare seg med mindre prosessering. Det kan oversettes til lavere strømforbruk. Akkurat hvor mye lavere det blir er derimot litt verre å si noe om.
Bildekvaliteten går merkbart ned, og skjermen blir en aldri så liten smule tåkete i 720p-modus. Men det tar ikke lange tiden før jeg er vant til å se skjermen slik, og ikke tenker så mye over det.
En litt annerledes måte å spare strøm
Funksjonen virker som en mellomting mellom relativt normal drift og Ultra-modusen, der telefonen for det meste slutter å være smart. Her handler det bare om å holde absolutt lengst mulig, så skjermen begrenser innholdet til noen få svært viktige funksjoner. De presenteres i svart/hvitt, uten at det har så mye å si på en LCD-skjerm, men kontrasten kan gjøre det enklere å se skjermen ved svært lave lysnivå. Og det sparer jo strøm å kunne stille ned lyset til bunns.
Det er umulig å ikke like innsatsen Huawei har gjort her, og selv om noe av funksjonaliteten kan være vanskelig å sette fingeren på, er fasit at all funksjonaliteten til sammen kan få Huawei P9 til å vare ganske lenge på én lading. Her burde detmed riktig bruk av funksjonene og optimalisering være mulig å passere to døgn med relativt aktiv telefonbruk.
En funksjon som ikke nødvendigvis trenger å ha med batterisparing å gjøre, men som fort kan hjelpe til å forlenge levetiden, er planlagt aktivering og deaktivering. Dette er enkelt og greit et tidsskjema som skrur av og på telefonen til faste tider. Hvis du ikke behøver å være tilgjengelig mens du sover har du, avhengig av snorkfeldighet, et sted mellom seks og ti timer hviletid som utgår. Da slipper du også tilfeldige oppringninger fra «Microsoft» midt i natten.
Relativt få gimmicks
Ellers er funksjonen Wi-Fi+ ganske hyggelig. Den hindrer Huawei P9 i å koble seg til lagrede trådløse nettverk om de ikke også har tilstrekkelig god kontakt med internett.
Det er mulig å bygge om varslingsmenyen nærmest i sin helhet etter eget ønske. Menyen ser allerede ganske annerledes ut enn på andre Android-telefoner. Den har en slags tidslinje som varslingene spres utover. Hurtigvalgene befinner seg på side to som må veksles til ved å trekke innholdet mot venstre.
Alt i alt er det smarte og fine valg Huawei har gjort her, og lite av det bærer spesielt preg av å være gimmicky.
Forhåndsinstallert skrot fra Gamelofts restekasse
Når det kommer til de inkluderte appene er situasjonen en litt annen. I vårt eksemplar lå det en mengde programvare forhåndsinstallert. Blant annet ser det ut til at utviklerhuset Gameloft har fått lov til å installere et utvalg av sine dårligste apper.
Nå har ofte Gameloft-spill litt vaklende stabilitet. Selv på enheter som burde ha grei nok ytelse til å kjøre dem. De har noen store titler, og mest kjent er kanskje Asphalt-serien. Men store deler av katalogen er ganske svake titler som man sjelden ser folk laste ned med vilje.
Da er det kjekt å snike skrotet inn bakveien, forhåndsinstallert på mobiler. Og når jeg sier skrot, så mener jeg skrot. Asphalt-utgaven som tar opp plass i en slags fullverdig utgave på Huawei P9 er en demoversjon som lar deg kjøre i et forhåndsinnstilt antall sekunder, og bare fem ganger før du ikke får brukt det mer. En gigantisk KJØP-knapp dekker en femtedel av skjermen for å informere deg om dette.
Det eneste som er fint og ålreit med Gameloft-katalogen som ligger forhåndsinstallert her, er at spillene ikke er låst i telefonens systemlagring. De kan fjernes på en enkel måte, og behøver ikke å deaktiveres eller liksomfjernes for å bli vekk. Rent søppel av denne typen liker vi ikke så godt. Det skal nevnes at hva som følger med av slike vedlegg kan variere litt fra marked til marked og påvirkes av hvorvidt telefonen er operatørlåst eller ei.
Oppdatert: Huawei i Norge kan fortelle av Gameloft-spillene ikke vil være del av programvaren for det norske markedet. Denne er kun vedlagt i den internasjonale utgaven av telefonen - kjøper du P9 utenfor norske grenser kan den altså dukke opp.
Tilstanden er langt bedre for verktøy og mer generelle apper. Facebook følger med, og det samme gjør Twitter og en Office-pakke. Sistnevnte har ikke salgsplakater noe sted, og er ganske lekkert å bruke. De to første har svært mange brukere uansett behov for.
Også her er det et par apper ikke alle har bruk for, så som News Republic og Booking.com, men det er i det minste apper som gjør det de skal.
På nyttefronten er det forresten en egen løs e-postklient her som fungerer godt til Exchange-brukere, mens Gmail-appen tar seg av den private postboksen for mange. Gmail-klienten her har ikke Exchange-støtte. Det betyr at du må klare deg uten Googles fabelaktige søk i firmakontoen.
Huaweis egen e-postleser fungerer greit, men under oppsett av kontoer stoppet den opp uten å få til å si fra om at den trengte å endre sikkerhetsinnstillingene på telefonen. Etter at den lenge så ut som om den oppdaterte innholdet i innboksen avsluttet jeg klienten, og startet den på nytt. Da kom også varslingen jeg trengte å svare ja på opp i nedtrekksmenyen. Sannsynligvis en liten bug, men jeg har ikke opplevd mange slike i Huawei P9.
Sikkerhet
En rask og fin fingerleser er bygget inn i baksiden av telefonen. Den behøver ikke noe forvarsel på at du ønsker å åpne telefonen. Det er bare å legge fingeren oppå, og så våkner skjermen. Det hele virker presist og raskt.
En del funksjoner kan aktiveres ved siden av, slik at sensoren i praksis oppfører seg som en pekeplate på en PC. Ved å trekke fingeren nedover på sensoren kan man åpne nedtrekksmenyen uten å være borti skjermen. Før fingeren oppover og varslingsmenyen forsvinner igjen. Høyre- og venstresveip kan brukes til å bla rundt i bildegalleriet.
Tidvis ekstrem ytelse
Ytelsestester betyr ikke alt, men det er ett av mange sjekkpunkt som en mobil i toppklassen bør ha på stell. Det er mye mer enn ytelsestall involvert i hvor god en mobiltelefon er, men de kan likevel si litt om hvor fremtidssikker en mobil er for heftige spill og krevende apper.
Etter alt å dømme er Huawei P9 på helt trygg grunn her. I generell ytelse gjør den det meget bra, med Geekbench-poeng som såvidt går forbi det vi har målt i Samsungs Galaxy S7. Avstanden er liten nok til at vi nok kunne oppnådd samme tall med flere tålmodige forsøk av samme app på Samsungs telefon. Det er ingen stor ytelsesforskjell på disse i denne testen, om noen. Men det er likevel imponerende at en telefon som er vesentlig billigere har prestanda i samme område.
For mer spillrettede tester som 3DMark og AnTuTu blir resultatene noe lavere for Huaweis telefon, men igjen. Her er det en prisforskjell opp til de aller heftigste telefonene.
Telefonen er ellers god å spille på, og programvaren oppfører seg for det meste fint. Lyden i den innebygde høyttaleren er litt spinkel, men den virker helt greit. Mest fornuftig er det nok å koble til et godt sett øreplugger eller hodetelefoner.
Huawei P9 spiller relativt høyt når den er tilkoblet lettdrevne hodetelefoner, men det høres litt på lyden at den anstrenger komponentene når volumbryteren nærmer seg toppen. Det er ikke helt uvanlig, og gir du den enda mer følsomme hodetelefoner enn vi har koblet til er dette neppe hørbart.
Et godt To gode mobilkamera
Under pressekonferansen der Huawei P9 ble lansert, gjorde mobilsjef Richard Yu i Huawei et stort poeng av at telefonen skulle være 90 prosent mer lyssterk enn Samsungs Galaxy S7. Det kan hende det finnes ett eller annet teknisk grunnlag for å si dette, men det vises ikke på bildene.
Telefonens kameradel er et samarbeid mellom Huawei og kameraprodusenten Leica. De to linsene på baksiden skjuler en fargesensor og en svart-hvitt-sensor. De to skal hjelpe hverandre under fotografering. I testperioden har jeg flere ganger forsøkt å dekke over svart-hvitt-sensoren uten å se forskjeller i bildene. Hva dette kommer av er vanskelig å si, men hvis det er en feil i programvaren er det i så fall en utbredt bug ettersom samme forsøk har blitt gjort med andre P9-modeller med samme resultat.
Det skal sies at det kan hende det er forskjeller i bildene, men at de bare er svært vanskelige å se. Men i så fall har Leica og Huawei brukt ganske mye penger på å legge til et ekstra kamera uten å få nok igjen for det. Hvis man skal ha dobbelt opp av slike viktige komponenter, fremfor å få ett bedre hovedkomponent, burde vel kravet være at effekten av løsningen er godt synlig?
Det sagt tar telefonen kompetente bilder under de fleste forhold. Har den greit lys å jobbe med blir bildene gode, og svart-hvitt-sensorens tydelige plass i menysystemet gjør også at det er lett å eksperimentere med monokrome bilder. Flere av svart-hvitt-bildene vi har knipset har blitt påfallende stilige, og langt mer tiltalende enn sine motstykker med farger.
Igjen må vi likevel si at det er usikkert om det er noen voldsomt synlig forskjell på effekten et gråfilter kan gi og det man får fra svart-hvitt-kameraet i P9.
En annen ting vi merker oss er at allerede testede Mate 8 fra samme selskap gjør det bedre på motlysbilder enn det P9 får til. Men så er det også en vesentlig større telefon, noe som kan være av betydning for både optikk og sensor.
Fordeler
- +To gode kamera
- +Meget god opplevd ytelse
- +I noen tilfeller ekstremt god målt ytelse
- +Svært omfattende batterispareløsninger
- +Velbygget og pen
- +Lite ramme rundt skjermen
- +Plass for minnekort eller ekstra SIM
Ting å tenke på
- —Usikkert om den tjener noe særlig på ekstra kamera
- —Ikke den aller beste lyden i hodetelefonkontakten
- —Spinkel lyd i innebygget høyttaler
- —Kunne godt hatt enda større batteri
Konklusjon og alternativer
Det er stadig like forbløffende hvor kort tid Huawei har brukt på sin klassereise som mobilprodusent. For få år siden var høytytende toppmodeller nærmest helt utenkelig fra dette selskapet, mens det i dag er nettopp slike modeller som driver dem oppover på salgsstatistikken mange steder.
Kompakt og velgbygget
Huaweis nye P9 er en slik toppmodell. Selskapet priser fortsatt telefonene sine noenlunde hyggelig, så den kan kjøpes for rundt 5500 kroner. Det er omtrent så rimelig som du kan regne med å få en telefon med denne typen utstyr og byggekvalitet.
P9 er nemlig bygget i aluminium, og vårt eksemplar er helt uten skjemmende gliper eller andre ting som antyder produksjonsslurv.
Den er relativt liten sammenliknet med mange andre toppmodeller. Skjermen er fortsatt 5,2 tommer stor og fin å bruke, men rammene rundt den er svært tynne slik at telefonen likevel er kompakt.
Egendesignede menyer med gode funksjoner
På den fine skjermen er det Huaweis eget menysystem som kjører, og det er både raskt og smidig å bruke. Viktigst av alt har det en rekke nyttige funksjoner, der mange av dem ikke er enkle å finne eller å legge inn på andre modeller.
Telefonen kommer med det du behøver av nytteverktøy, så som en full Office-pakke, kalender og e-postlesere. Men den kommer også med en solid mengde skrot i menyene. Heldigvis kan man avinstallere skokken med demospill fra Gameloft, slik at det ikke må ta opp plass hverken på telefonens lagring eller i menyene.
Oppdatert: Gameloft-spillene vil ikke være forhåndsinstallert på norske utgaver av P9, får vi vite fra Huawei i Norge.
Apropos spill er det verdt å nevne at telefonen har voldsomt god ytelse for sitt prisområde. I noen tilfeller matcher den Samsungs Galaxy S7, mens den på andre områder gjør det litt svakere. Men så er den da også vesentlig billigere.
Som underholdningstelefon er dette en rimelig trivelig sak. Den innebygde lyden er dog så som så, så du vil ønske å bruke et sett hodetelefoner om du spiller eller ser film på Huawei P9.
En kjekk funksjon vi har sett på flere av Huaweis modeller gjør bruk av fingeravtrykksleseren på baksiden. Den kan nemlig brukes litt som en tradisjonell pekeplate på en bærbar PC. Her kan du sveipe fingrene over for å trekke ned varslingsfelt, eller bla mellom bilder. Smart og praktisk. Vær obs på at funksjonene ikke er skrudd på i utgangspunktet og må aktiveres.
Dobbelt kamera på baksiden
De to kameraene på baksiden er et samarbeid mellom Huawei og Leica. Det ene kameraet er et mer ordinært fargekamera, mens det andre kun tar bilder i svart-hvitt. Tanken skal være at ved å kombinere informasjon fra disse to linsene blir telefonen i stand til å fokusere raskere, og til å ta skarpere bilder. Dette skal den bruke informasjon fra svart-hvitt-sensoren til.
Da vi holdt over svart-hvitt-sensoren underveis i fotgrafering merket vi imidlertid ingen forskjell. Det er mulig det er tekniske forskjeller her, om man går svært teknisk og detaljert til verks. Men fortjener en så liten opplevd oppgradering to separate kamera, med kostnadene det medfører?
Uansett tar telefonen jevnt over gode bilder. Vi er ikke helt sikre på om svart-hvitt-kameraet tilfører så mye for gråtonebildene heller, men at det ligger der i menyene gjør kanskje at det blir brukt noe mer enn det ellers ville. Og resultatene kan tidvis bli svært spennende.
Konklusjon og alternativer
Ser du etter en skikkelig toppmodell på samme prisnivå som Huawei P9 har du ikke fryktelig mye å velge i. Og dermed er denne telefonen tross sin litt merkelige tilnærming til et par ting en av de bedre du kan velge i dag. Den gir langt på vei samme godfølelse i bruk som de absolutte toppmodellene, og har du små hender er den relativt kompakt også.
Den kanskje viktigste toppmodellen i samme prisklasse heter Nexus 6P, og den er produsert av samme selskap. Men siden det er snakk om en Nexus kjører den ren Android direkte fra Google. Det betyr færre funksjoner, men også ryddigere menyer. Det vil som regel også bety raskere tilgang til de store Android-oppdateringene. Som andre Nexus-modeller støtter den ikke minnekort.
Er du villig til å gå ned i skjermstørrelse er faktisk Apples iPhone SE i samme prisklasse, og en ekstremt rask og god telefon. Her får du også et meget godt kamera og svært god byggekvalitet. Men den støtter ikke minnekort, og modellen som ligger nærmest P9 i pris har kun 16 gigabyte lagringsplass. Holder det?
Hvis du virkelig vil gå for toppmodellen i dagens marked, heter den Samsung Galaxy S7. Den koster omtrent 1200 kroner mer enn Huaweis modell, men er vanntett, har et enda bedre kamera og er for det meste god å bruke. Samsung har hatt trøbbel med lanseringsprogramvaren, men ruller ut oppdateringer til S7-modellene denne uken her.
Ellers kan du spare mange penger og få svært gode telefoner om du vurderer Nexus 5X fra LG, som gir ren Android i en kompakt pakke, eller Honor 5X fra, igjen, Huawei.
Fordeler
- +To gode kamera
- +Meget god opplevd ytelse
- +I noen tilfeller ekstremt god målt ytelse
- +Svært omfattende batterispareløsninger
- +Velbygget og pen
- +Lite ramme rundt skjermen
- +Plass for minnekort eller ekstra SIM
Ting å tenke på
- —Usikkert om den tjener noe særlig på ekstra kamera
- —Ikke den aller beste lyden i hodetelefonkontakten
- —Spinkel lyd i innebygget høyttaler
- —Kunne godt hatt enda større batteri
