TestCanon EOS M

Uferdig leketøy fra Canon

Canon EOS M er gøy å bruke, men føles ikke helt ferdig.

Skjerm, batteri og lader

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Skjerm

Den største wow-faktoren på Canons første speilløse systemkamera er nok den tre tommers store berøringsskjermen. Den har et sideforhold på sedvanlige 3:2, og på skjermen kan du finne hele 1.040.000 bildepunkter, som faktisk er temmelig imponerende. Det gjør det lettere å vurdere om et bilde er skarpt eller ikke, og vi føler den høye oppløsningen er med på å øke brukergleden ved dette kameraet. Det er blant annet samme pikseltetthet som på Canon EOS 6D, og det er faktisk ørlite høyere enn på for eksempel 5D Mark III. Skjermen i seg selv er noe av det bedre innenfor dette prisområdet, og vi er veldig glad for at den er det, når så mye av kameraets betjening er lagt opp til å gå via berøringsskjermen. Innsynsvinkelen på skjermen er omtrent 170 grader både horisontalt og vertikalt, noe som betyr at selv om skjermen ikke er vippbar, er det lett å få et inntrykk av hva du tar bilde av selv når du tar bilde fra lite tilgjengelige vinkler.

Foto: Anton Ligaarden.

Flott skjerm - men er det noen potensielle problemer? Absolutt. Når man velger en berøringsskjerm, er det også essensielt at den ikke er en flekkmagnet, og at den likevel klarer å prestere godt, både når det gjelder å registrere berøring, men også med tanke på sollysrefleksjoner. Vi har kanskje ikke fått stresstestet skjermen til det ugjenkjennelige, men vi føler vi likevel har fått kikke litt inn i glasskulen med tanke på prestasjoner under tøffe forhold. Først, skjermen takler sollys helt greit, den utmerker seg verken positivt eller negativt. For å sette det i perspektiv; dedikerte monitorer til filming ute i sollys er ofte svindyre, og har en helt annen lysstyrke og enn hva skjermen på kompaktkameraer og speilreflekskameraer. Skjermen til EOS M er ikke verre enn tilsvarende hos kameraer i samme prisklasse.Canon EOS M har forøvrig lysstyrke-justering over syv trinn, uten at det utgjør svært store forskjeller i direkte sollys.

Canon EOS M - ISO 200.

Svært få kameraprodusenter produserer skjermer som virkelig er behagelige å bruke i veldig skarpt sollys. Så lenge vi justerer ambisjonsnivået, gir vi Canon EOS M godkjent. Det du bør tenke på, er om du orker å gå over skjermen med en fille i ny og ne. For skjermen tiltrekker seg flekker, som gjør det betraktelig vanskeligere å se hva skjermen viser, og å operere kameraet. Flekker er lett å vaske bort og det er ikke spesielt tidskrevende. Det er likevel greit å være klar over det. Veldig mye av betjeningen er lagt opp til å skje via skjermen, og hvis du foretrekker fysiske knapper foran presisjonsnavigering (store fingre sliter litt med å trykke på de riktige områdene på skjermen), bør du se bort fra EOS M. Det skal sies at undertegnede har en mild skepsis til berøringsskjermer, men samtidig må Canon få ros for måten de har løst dette. Berøringsskjermen funker som bare det, og den er veldig responsiv til trykk. Vi skal komme litt mer inn på selve bruken av skjermen på neste side.

Canon EOS M - ISO 100.

Som sagt; skjermen til EOS M er veldig god. For oss er det bare et problem. Vi ønsker egentlig ikke å kun bruke skjermen. Vi er vant til å ha alternativet med søker. Om den er innebygd eller det er tilleggsutstyr, det bryr vi oss egentlig ikke så mye om, men for oss er søkeren en helt normal og integrert del av det å ta bilder med et systemkamera. Når du skifter et objektiv og justerer de manuelle innstillingene, er vårt neste naturlige trinn å feste øyet til søkeren. Det går altså ikke her. Dersom du er helt avhengig av å ha søker til et kamera, bør du styre unna EOS M. Ja, kameraet har en veldig god skjerm, men det er ikke alle som klarer seg uten søker. Alle som ikke er avhengig av den, kan rope hurra og glede seg over at EOS M tross alt ville vært noe mindre kompakt med en søker. Men se bare på Sony NEX-6. Det er et kamera som er veldig kompakt på tross av at den har både søker og en tre tommers skjerm. Vel, vel, man kan ikke alltid få alt.

Canon EOS M. ISO 100. Foto: Anton Ligaarden.

Batteri og lader

Tilbake til toppen

Fra noe godt til noe mindre godt. Batterilevetiden til Canon EOS M er etter CIPA-målinger angitt til 230 bilder. Med det sagt, vi har klart å få ut et betraktelig høyere tall per oppladning enn 230, men vi er fortsatt skuffet. Ut fra de offisielle målingene leverer Canon EOS M veldig dårlig, sammenlignet med andre kameraer i samme prisklasse. Det viktigste tipset vi kan gi her: Hvis du kjøper dette kameraet, må du for guds skyld kjøpe ekstra batterier, spesielt om du har en liten drøm om fototurer ut over et par timer. Dersom du kjøper den eksterne blitsen som er spesiallaget til Canon EOS M, kan du imidlertid puste lettet ut; den kommer ikke til å drive så veldig mye mer strøm ut av det stakkars kamerabatteriet. Det drives heldigvis av sine egne batterier.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.