Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestCanon EOS M

Uferdig leketøy fra Canon

Canon EOS M er gøy å bruke, men føles ikke helt ferdig.

Byggekvalitet

Introduksjon

Endelig kom Canon med sitt første speilløse systemkamera. Det var på tide. En kjent ideolog ved navn Karl Marx skrev en gang at kapitalismens naturlige gang er innovasjon. Aktører som ikke fornyer seg, taper til slutt. I fotoverdenen har Kodaks undergang stått som et skrekkeksempel for andre fotoprodusenter. Beskjeden er tydelig: Følg med i tiden, eller så går det ned. Canon og Nikon, de to produsentene med størst markedsandeler i fotoverdenen, var av de siste til å komme på banen med speilløse systemkameraer, en produktkategori som bare har blitt mer og mer populær og ettertraktet. Kompakte kamerahus med bildekvalitet tilsvarende langt større og dyrere speilreflekser har vært produsentenes argument. Og så, endelig, kom Canon på banen i fjor med Canon EOS M.

Det er ikke dermed sagt at Marx' spådommer ville ramme Canon og Nikon om de ikke hadde kommet med speilløse systemkameraer, men Canon- og Nikon-fotografer måtte sitte håpløst lenge på sidelinja og se på at spesielt Olympus og Panasonic ledet an med innovative kameraer. Akam har testet Canons første og foreløpig eneste speilløse systemkamera og har dommen klar. Klarer EOS M seg mot speilløse systemkameraer fra produsenter med mer erfaring på feltet?

NB!

sitat"Trofaste lesere vil legge merke til at denne testen ikke ser helt ut som andre. Det er fordi vi arbeider med å endre vår testmal for kameraer. Denne testen representerer et trinn i denne prosessen, men ikke hvordan malen til slutt vil bli. Mye arbeid og endringer gjenstår ennå."

Her ser du hvordan EOS M-spesifikasjonene sammenligner med noen av konkurrentene, i den grad det faktisk finnes reelle konkurrenter da:

Canon EOS M Nikon 1 V2 Panasonic DMC-G5 Sony NEX 5R Samsung NX210
Oppløsning:18 megapiksler14,2 megapiksler16,05 megapiksler16,1 megapiksler20 megapiksler
Brikketype:Hybrid CMOSCMOSLiveMOSCMOSCMOS
Brikke- størrelse:APS-C (328,56 mm²)Nikon CX (116,16 mm²)MicroFourThirds (220 mm²)APS-C (337 mm²)APS-C (366,6 mm²)
Batterikapasitet:230 bilder310 bilder320 bilder330 bilder320 bilder
RAW-støtte:Krysse avKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Vekt:298 gram278 gram344 gram276 gram222 gram
Pris per dags dato:ca kr 4500,-ca kr 5800,-ca kr 3700,-ca 4300,-ca kr 5000,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Canon EOS M i prisguiden

Fysisk

Førsteinntrykket av Canon EOS M er at det er et svært kompakt og kvadratisk kamerahus. Byggekvaliteten virker å være ganske god, men samtidig får vi en litt plastikk-følelse av å holde i kameraet. Siden kameraet i all hovedsak har et ytre bestående av magnesiumlegering burde vi fått et mer solid inntrykk av kameraet. Likevel må vi skille mellom subjektive følelser og objektive fakta. Kameraets byggekvalitet synes å være veldig solid, men vi får ikke det inntrykket av å holde det i hendene. Vi har riktignok ikke satt byggekvaliteten på prøve med å utsette den for geriljatesting, så vår dom får bli følgende: Vi skulle ønske at den tilsynelatende gode byggekvaliteten til EOS M kom bedre til uttrykk under bruk.

Canon EOS M - ISO 100.

Da Canon lagde sitt første speilløse systemkamera bestemte de seg like så godt for å la det få en berøringsskjerm. Det er med på å påvirke hvordan utformingen av resten av kameraet har blitt. Som et resultat har EOS M færre knapper enn andre sammenlignbare kameraer, og gjør også at kameraet får et veldig stilrent uttrykk. Vi mistenker også Canon for å legge svært mye vekt på at kameraet skal være så kompakt som mulig, da kameraet er veldig kvadratisk, heller enn å legge til rette for at kameraet skal være godt å gripe rundt.

At kameraet er svært kompakt er heller ingen ulempe. Med Canons EF-M 22mm f/2, et av de første objektivene som har den nye EF-M-fatningen til Canon, har du en veldig kompakt kombo, som glir ned i veldig mange lommer. Når vi tester et kamera må vi også tenke litt på hva slags fotografer og hva slags bruk kameraet er tiltenkt til. Med det i mente er det vanskelig å ikke gi Canon honnør for at kameraet er såpass kompakt. Vi tror at folk som kjøper EOS M kommer til å ha det med seg veldig ofte. Etter egen erfaring blir ofte større speilreflekskameraer liggende hjemme når man skal ut på sin daglige tur, mens kameraer på EOS Ms størrelse nok har betydelig større sjanse for å bli valgt som turpartner. Vil du ha større skyts? Kjøp EF-adapteren som Canon laget til dette kameraet, så har du plutselig mulighet til å sette på alle EF-objektiver. Se bare på dette bildet:

Foto: Are Thunes Samsonsen, Akam.no.

Skjerm, batteri og lader

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Skjerm

Den største wow-faktoren på Canons første speilløse systemkamera er nok den tre tommers store berøringsskjermen. Den har et sideforhold på sedvanlige 3:2, og på skjermen kan du finne hele 1.040.000 bildepunkter, som faktisk er temmelig imponerende. Det gjør det lettere å vurdere om et bilde er skarpt eller ikke, og vi føler den høye oppløsningen er med på å øke brukergleden ved dette kameraet. Det er blant annet samme pikseltetthet som på Canon EOS 6D, og det er faktisk ørlite høyere enn på for eksempel 5D Mark III. Skjermen i seg selv er noe av det bedre innenfor dette prisområdet, og vi er veldig glad for at den er det, når så mye av kameraets betjening er lagt opp til å gå via berøringsskjermen. Innsynsvinkelen på skjermen er omtrent 170 grader både horisontalt og vertikalt, noe som betyr at selv om skjermen ikke er vippbar, er det lett å få et inntrykk av hva du tar bilde av selv når du tar bilde fra lite tilgjengelige vinkler.

Foto: Anton Ligaarden.

Flott skjerm - men er det noen potensielle problemer? Absolutt. Når man velger en berøringsskjerm, er det også essensielt at den ikke er en flekkmagnet, og at den likevel klarer å prestere godt, både når det gjelder å registrere berøring, men også med tanke på sollysrefleksjoner. Vi har kanskje ikke fått stresstestet skjermen til det ugjenkjennelige, men vi føler vi likevel har fått kikke litt inn i glasskulen med tanke på prestasjoner under tøffe forhold. Først, skjermen takler sollys helt greit, den utmerker seg verken positivt eller negativt. For å sette det i perspektiv; dedikerte monitorer til filming ute i sollys er ofte svindyre, og har en helt annen lysstyrke og enn hva skjermen på kompaktkameraer og speilreflekskameraer. Skjermen til EOS M er ikke verre enn tilsvarende hos kameraer i samme prisklasse.Canon EOS M har forøvrig lysstyrke-justering over syv trinn, uten at det utgjør svært store forskjeller i direkte sollys.

Canon EOS M - ISO 200.

Svært få kameraprodusenter produserer skjermer som virkelig er behagelige å bruke i veldig skarpt sollys. Så lenge vi justerer ambisjonsnivået, gir vi Canon EOS M godkjent. Det du bør tenke på, er om du orker å gå over skjermen med en fille i ny og ne. For skjermen tiltrekker seg flekker, som gjør det betraktelig vanskeligere å se hva skjermen viser, og å operere kameraet. Flekker er lett å vaske bort og det er ikke spesielt tidskrevende. Det er likevel greit å være klar over det. Veldig mye av betjeningen er lagt opp til å skje via skjermen, og hvis du foretrekker fysiske knapper foran presisjonsnavigering (store fingre sliter litt med å trykke på de riktige områdene på skjermen), bør du se bort fra EOS M. Det skal sies at undertegnede har en mild skepsis til berøringsskjermer, men samtidig må Canon få ros for måten de har løst dette. Berøringsskjermen funker som bare det, og den er veldig responsiv til trykk. Vi skal komme litt mer inn på selve bruken av skjermen på neste side.

Canon EOS M - ISO 100.

Som sagt; skjermen til EOS M er veldig god. For oss er det bare et problem. Vi ønsker egentlig ikke å kun bruke skjermen. Vi er vant til å ha alternativet med søker. Om den er innebygd eller det er tilleggsutstyr, det bryr vi oss egentlig ikke så mye om, men for oss er søkeren en helt normal og integrert del av det å ta bilder med et systemkamera. Når du skifter et objektiv og justerer de manuelle innstillingene, er vårt neste naturlige trinn å feste øyet til søkeren. Det går altså ikke her. Dersom du er helt avhengig av å ha søker til et kamera, bør du styre unna EOS M. Ja, kameraet har en veldig god skjerm, men det er ikke alle som klarer seg uten søker. Alle som ikke er avhengig av den, kan rope hurra og glede seg over at EOS M tross alt ville vært noe mindre kompakt med en søker. Men se bare på Sony NEX-6. Det er et kamera som er veldig kompakt på tross av at den har både søker og en tre tommers skjerm. Vel, vel, man kan ikke alltid få alt.

Canon EOS M. ISO 100. Foto: Anton Ligaarden.

Batteri og lader

Tilbake til toppen

Fra noe godt til noe mindre godt. Batterilevetiden til Canon EOS M er etter CIPA-målinger angitt til 230 bilder. Med det sagt, vi har klart å få ut et betraktelig høyere tall per oppladning enn 230, men vi er fortsatt skuffet. Ut fra de offisielle målingene leverer Canon EOS M veldig dårlig, sammenlignet med andre kameraer i samme prisklasse. Det viktigste tipset vi kan gi her: Hvis du kjøper dette kameraet, må du for guds skyld kjøpe ekstra batterier, spesielt om du har en liten drøm om fototurer ut over et par timer. Dersom du kjøper den eksterne blitsen som er spesiallaget til Canon EOS M, kan du imidlertid puste lettet ut; den kommer ikke til å drive så veldig mye mer strøm ut av det stakkars kamerabatteriet. Det drives heldigvis av sine egne batterier.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Praktisk bruk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Som vi kom inn på i starten av testen er ergonomien til Canon EOS M ikke helt på topp. På grunn av den rektangulære, klassiske fasongen på det kompakte kameraet er det få naturlige utforminger som passer hendene særlig godt. Resultatet er et heller dårlig grep, og det faller seg rett og slett ikke naturlig å holde kameraet over en lengre periode. Canon EOS M har i utgangspunktet fått sin egen fatning i EF-M-systemet, men med en adapter kan du bruke alle EF-objektiver. Vi har naturligvis prøvd dette, og fant ut at hvis du har et middels stort objektiv, så er kameraet ubalansert med en gang. Men du verden hvor komisk det kan se ut med et svært objektiv frampå.

Canon EOS M - ISO 200. Foto: Anton Ligaarden

Vi bør kanskje ikke legge for mye vekt på det, siden kameraets vekt er rett under 300 gram. Adapteret som gir tilgang til disse objektivene, og i forlengelse ubalansen, er nok også i stor grad kun et salgstriks for å få entusiastfotografer som allerede har et Canon speilreflekskamera til å gå for EOS-M som et reserve- eller reisekamera. Vi mener dog at absolutt er et pluss, med tanke på hvor mange objektiver som plutselig kan brukes på dette kameraet. Dessverre forplanter ubalansen ved bruk av middels store objektiver seg også videre som et problem når mye av kameraets betjening er lagt opp rundt berøringsskjermen. Riktig nok kan de viktigste innstillingene endres via egne dedikerte knapper, men det blir ganske problematisk å drive med finjustering via en berøringsskjerm når kameraet i utgangspunktet er ubalansert. Vårt stalltips er derfor å ikke kjøpe kameraet kun fordi du har masse EF-objektiver liggende. Det kan vise seg å være en dårlig match. I tillegg faller det største salgstrikset for kameraet bort; kompaktheten.

Når dette kameraet mangler søker, og flere av innstillingene er tiltenkt til å skulle justeres via berøringsskjermen, sier det seg selv at skjermen blir veldig sentral for betjeningen av kameraet. Vi synes kameraet er veldig responsivt til berøringer på skjermen, noe som gjør at justeringer skjer fort - kameraet henger slett ikke etter i løypa. Spesielt setter vi pris på muligheten til å sette fokus og ta bilde ved ett trykk på skjermen. Vi syns riktignok det blir for vanskelig å justere raskt og godt dersom man går utenom berøringsskjermen. Spesielt er det vanskelig å finne ut hvordan man endrer ISO-verdiene, uten å måtte gå inn i oppsettsmenyen. Fotografer med over gjennomsnittet store fingre bør ikke satse på EOS M, med mindre du aldri trenger å skifte innstillinger.

Oppsettsmenyen til Canon EOS M er av den gode, gamle Canon-skolen. Med andre ord; vi syns det funker fjell. Mulig er det fordi undertegnede har god erfaring med Canon-kameraer fra tidligere, men menyen på EOS M er veldig enkel og oversiktlig. Det er ingen problemer med å navigere fram og tilbake og man finner raskt frem til innstillingene man skal skifte. At denne menyen fungerer så bra, gjør det litt lettere å akseptere at så mye direkte betjening er lagt opp til å skje via berøringsskjermen. Funker ikke det for deg, tar det ikke lang tid å komme inn til oppsettsmenyen. Men akkurat justering av ISO-verdiene syns vi blir for vanskelig, hvis vi skal gå utenom berøringsskjermen.

Canon EOS M klarer å fokusere gjennom vindusflater, men suksessraten er ikke veldig høy. Her gikk det imidlertid bra. Foto: Anton Ligaarden.

Fokus

Tilbake til toppen

Autofokussystemet til EOS M er en slags hybridløsning mellom fasedeteksjon og kontrastbasert autofokus. Fasedeteksjonen brukes for å oppdage et motiv og sette fokus halvveis, før den kontrastbaserte autofokusen låser fokus helt. I tillegg har har EOS M 31 autofokuspunkter. Denne kombinasjonen burde i utgangspunktet gi en veldig kjapp autofokus, men de av Akams lesere om har fulgt med på tidlige tester av EOS M, har sett at den stort sett har fått kritikk for treg autofokus. Det må vi dessverre bekrefte at er sant, også nå, en stund etter lansering. Etter å ha brukt kameraet en stund sitter vi igjen med følelsen av at en av de svakeste sidene med EOS M er autofokussystemet, og spesielt hastigheten.

For lesere som nå tror at EOS M ikke duger i det hele tatt; slapp av. Under normale forhold gjør den en grei jobb, spesielt om du for det meste tar bilde av statiske objekter. For å si det sånn: EOS M klarer helt fint å ta bilder av nyfødte babyer, men med en gang småtrollene lærer seg å løpe rundt begynner kameraet å slite betraktelig mer. I tillegg er kameraet heller ikke særlig glad i lavlysforhold, så vi vil ikke akkurat anbefale å styrte ut etter solnedgang. Det er vanskelig å oppnå en høy suksessrate med skarpe bilder under slikte forhold, men så lenge du er klar over dette, kan EOS M overraske deg positivt innimellom.

Canon EOS M er best til å ta bilder av stillestående motiver. ISO 800.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

I avsnittet om EOS Ms autofokussystem fortalte vi at det kanskje ikke er det første kameraet vi tenker på når vi hører ordet "action". Det gjenspeiles også i opptakshastigheten. Kameraet er oppgitt til å klare omtrent 4,3 bilder i sekundet. Under test viste det seg at kameraet var både rett over og under dette i hastighet, men innenfor feilmarginen til våre stoppeklokketester. Kameraet holder det gående i rundt fire sekunder hvis du tar JPEG-bilder, mens hvis du skifter til RAW tar den ikke mer enn seks bilder. Med RAW + JPEG, går hastigheten ned etter det fjerde bildet. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse dersom vi avslører at vi ikke akkurat er imponert over disse resultatene. Dersom du tilpasser bruken utfra EOS Ms styrker, og ikke svakheter, er EOS M et godt kamera. Det er i hvert fall absolutt ikke et sportskamera.

Vektbalansen til Canon EOS M blir dårlig med en gang du setter på et tungt objektiv. Det kan være ganske ugreit å filme stabilt med denne doningen. Foto: Anton Ligaarden.

Video

Tilbake til toppen

Videofunksjonen til Canon EOS M er helt på det jevne av hva du forventer fra et kamera som er så lite. For det første opplever vi at det er svært vanskelig å få videomateriale som ikke rister fælt, på grunn av ergonomien til kameraet. Med en gang du setter på et tungt objektiv, er kameraet svært fronttungt. Av videospesifikasjoner kan du filme i 1920x1080 med 25/24 bilder i sekundet, eller 1280x720 med 50 bilder i sekundet. Du kan maks ta opp i 29 minutter og 59 sekunder, før du selv må starte et nytt opptak. Dette gjør kameraprodusentene for å unngå å bli klassifisert som et videokamera, som betyr høyere avgifter.

Det er temmelig lett å starte et videoopptak. Kameraet har en egen dedikert videoknapp, i tillegg til at videomodusen er en av tre moduser du kan nå fra toppen av kameraet. Nå må man riktignok være i videomodusen for at videoknappen skal fungere, så den er ikke å anse som en snarveisknapp, sånn sett, og det vil heller ikke komme noen konsekvenser dersom du uheldigvis kommer borti den når du er i de to bildemodusene.

Kameraet har mulighet for manuell eksponering av video, noe som er hundre prosent essensielt for å få riktige innstillinger. Problemet er bare at det er veldig vanskelig å finne ut hvordan man skifter fra automatisk eksponering til manuell. Den eneste måten man kan justere det er på skjermen, og vi måtte klø oss i hodet i femten minutter for å finne ut hvordan vi gjorde det. Mulig jeg som 22-åring er teknisk utdatert, og at andre finner ut av dette umiddelbart, men når du må trykke på et diffust ikon, som ikke ser ut som noe annet enn at du er i videomodus, for å finne manuell eksponering, som først da fører til at ikonet får en M foran seg, gjør det utrolig rotete. Hadde det samme ikonet (et videokamera) hatt en A foran seg i utgangspunktet, ville det vært mye lettere å skjønne at det var der vi måtte trykke for å skifte fra automatisk eksponering til manuell. Et stort irritasjonsmoment, men vi må være ærlige og si at lettelsen vant over irritasjonen. Likevel er dette en skamplett hos et kamera som ellers er veldig brukervennlig og forståelig. Men Canon, kan dere ikke også legge inn dette valget i menyen? Det koster ingen ekstra knapper.

Canon EOS M - ISO 200. Foto: Anton Ligaarden.

De interne mikrofonene til kameraet er ikke spesielt bra, og det virker som kameraet har temmelig mye egenstøy. Heldigvis har du mulighet til å koble til en ekstern mikrofon dersom du ønsker det, men egenstøyen gjør at det ikke nødvendigvis er så alt for mye å hente på å gjøre det. Canon har gjort det mulig for deg å manuelt justere nivåene, noe som vi setter pris på. Autonivåer vil ofte fungere greit for ukresne brukere i situasjoner hvor lydnivåene endrer seg lite, men hvis det plutselig går fra masse lyd til lite lyd, vil kameraet ofte lure på hva som skjedde, og skru opp lydnivået for å kompensere.

Med en bildekvalitet som i utgangspunktet skal matche Canon EOS 650D var vi svært spente på å se hva slags videokvalitet vi kunne få - ville den være tilsvarende? Det vi kan si, er at på et eller annet steg i prosessen fra du trykker på opptaksknappen til videofilen er klar til å overføres til datamaskinen din så har det skjedd noe som gjør at filene føles lite skarpe og svært sårbare for moire. Vi syns ikke det er bra nok, og videomodusen framstår som en av de klart svakeste delene til kameraet. Det er synd.

Bildekvalitet

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

På moderate ISO-verdier er detaljgjengivelsen på Canon EOS M bedre enn hva vi forventet. Tar man i betraktning at bildefilene kommer fra et svært kompakt systemkamera, er det temmelig imponerende. Detaljgjengivelsen er mer eller mindre identisk med den vi får fra Canon EOS 650D som er flere ganger større. Det er slettes ikke verst fra EOS M! Forskjellen mellom JPG og RAW-bildefilene er ikke veldig store, faktisk har vi til tider vanskelig for å skille dem. JPG-bildene er generelt noe mer oppskarpet, men det er ikke en betydelig forskjell etter vårt skjønn.

Er det en ting EOS M sliter med på bildekvalitetssiden, er det høye ISO-verdier. Skarpheten og detaljgjengivelsen faller flere hakk, og støyen tar over i stadig større grad. Skjønt, vi ville gitt Canon EOS 650D mer pes for dette enn hva vi gir EOS M, for det er ganske imponerende at et så lite kamera faktisk har den samme bildekvaliteten som EOS 650D.

Canon EOS M - skarphet. RAW mot JPG.
Utsnitt fra senter, f/5.6. RAW.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Litt av poenget med en så stor bildebrikke som APS-C til et så lite kamera dette er at hver enkelt piksel blir større og fanger dermed opp mer lys, noe som resulterer i mindre bildestøy. Jo mindre lys som treffer hver enkelt piksel jo større del av signalet derfra vil være en følge av feil og støy, og jo mindre rent bilde vil man ende opp med.

1600 ISO

1600 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

3200 ISO

3200 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

6400 ISO

6400 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

12800 ISO

12800 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

25600 ISO

25600 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

For å være helt ærlig: Bildefilene på veldig høye ISO-verdier er ikke fine. Fra 6400 og oppover begynner støyen å bli så markant i bildefilene at det tar mye oppmerksomhet fra det faktiske motivet. Men vi kan heller ikke skyte spurv med kanoner. Hvor mange bruker ISO-verdier over 6400 ofte? Svært få. Undertegnede jobber titt og ofte under elendige lysforhold, men det er sjeldent man trenger å gå opp til ISO 6400 eller over.

Dessuten er det viktig å ha i bakhodet hvilke kameraer EOS M vil konkurrere mot. En APS-C-bildebrikke i et så kompakt kamera er imponerende, og hver piksel får mye større plass enn hva som er tilfelle med Nikon 1 V2 for eksempel. På moderate ISO-verdier opp til og med 1600 finner vi få eller ingen problemer med støynivået på EOS M. Støyen begynner å introdusere seg selv mildt på ISO 1600, men vi syns ikke det er noe særlig problem. Vi godtar den også glatt på ISO3200. Så lenge støy/signal-forholdet ikke er for ille, er det ikke alt for vanskelig å fjerne en del av støyen i etterbehandling. Riktignok vil du måtte godta litt tap av detaljer ved støyfjerning, men vi syns ikke det er så mye.

Samtidig er ikke EOS M så mye mindre enn Sony NEX-5R og Sony NEX-6, to kameraer med imponerende bildekvalitet. Vi syns forskjellen i støynivå og bildekvalitet mellom disse NEX-kameraene og EOS M er liten, men spesielt støynivåene syns vi slår ut til fordel for Sony NEX 5R og 6. Det er derimot en del forskjeller på NEX 5R/6 og EOS M rent betjeningsmessig, som kan vippe vektskålen begge veier.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Den automatiske hvitbalansefunksjonen til Canon EOS M er faktisk noe av det bedre kameraet kan by på. Gjennom hele ISO-rekken til kameraet er det en ting som er gjennomgående: Det er svært lite avvik fra et optimalt resultat. Analyseprogrammet vårt forteller at EOS M presterer konsistent, og vår erfaring ute på gaten forteller det samme. Det er ingen ISO-verdi hvor den automatiske hvitbalansen utmerker seg, verken ekstra positivt eller negativt, noe som i seg selv er veldig bra. Det er kjedelig å måtte bruke ekstra mye tid på å måtte justere hvitbalansen på maskinen etter at du har vært ute på tur, når det er så mange andre ting du heller kan bruke tiden din til. En god automatisk hvitbalanse er noe veldig mange fotografer undervurderer verdien av, men etter å ha byttet fra et kamera som svært ofte bommer, til et som treffer gang på gang, innser i hvert fall vi verdien av det. Pluss til EOS M.

Canon EOS M - ISO 800.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

De fleste kameraer i dag takler sRGB uten større problemer. De fleste takler også det større AdobeRGB-fargerommet, men det innebærer i det minste en noe større utfordring enn sRGB, så vi måler derfor fargegjengivelse fra RAW-filer konvertert til TIF-filer med Adobe Camera RAW, med standardinnstillinger. I dette tilfellet ble Adobe Camera RAW 7.3 brukt.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Fargegjengivelse - Canon EOS M.

Canon EOS M har en fargegjengivelse som vi kan si mye om. For å ta det positive først: Gjengivelsen av hudtoner og gråtoner er noe EOS M klarer veldig bra. Samtidig er det noe vår erfaring tilsier at gjelder veldig mange kameraer. En annen tone EOS M er god på å gjengi er de lysegrå blåtonene. Fra her blir ting mørkere. Stort sett alle andre farger sliter kameraet i betydelig større grad med, og vi ser at strekene går helt ut til ytterkantene av fargerommet Adobe RGB. Men som vi så ofte har påpekt i andre tester trenger ikke disse avvikene å være ensbetydende negativt. Det betyr også at kameraet klarer å benytte seg av store deler av fargerommet, og at du dermed har et rikt fargespekter å jobbe med i redigeringsprosessen.

Likevel, vi skulle helst sett at EOS M var noe mer presis på å gjengi farger. Et ekstra negativt moment i denne sammenheng er at gjengivelsen av en av fargetonene beveger seg i motsatt retning av dit vi vil - nemlig inn mot sentrum, i stedet for ytterkanten. At fargeavviket ikke er konsistent og drar i flere retninger gjør fargejusteringen mer komplisert i etterkant, uten at vi skal overdramatisere problemet. Med unntak av EOS M sin gode utnyttelse av fargerommet syns vi det er lite positivt å ta med oss ut av denne kategorien

Canon EOS M - ISO 800.

Dynamikkomfang

Tilbake til toppen

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Tidligere målte vi dynamikkomfanget ved to forskjellige grader av støytoleranse, men dette var unødvendig kompliserende og arbeidskrevende. Vi måler i stedet nå på kun en verdi, midt mellom de to vi brukte før. Dette gir en verdi for dynamikkomfang som skal være mer i tråd med hvordan andre sider måler slikt, og vil forhåpentligvis fremdeles gi et godt sammenligningsgrunnlag for oss, mellom de ulike kameraene.

Canon EOS M - dynamikkomfang medium kvalitet.

Dynamikkomfanget til Canon EOS M er ikke det mest imponerende med kameraet, men vi vil heller ikke si at det spesielt dårlig. Vi har sammenlignet mot tall spesielt fra NEX-5R og NEX-6, og vi finner ut at de ligger noenlunde likt. Som med støynivåene mener vi at EOS M er et lite hakk dårligere også her, på de lavere ISO-verdiene vel og merke. Det som EOS M gjør bra, er at dynamikkomfanget ikke faller like fort som hos Sony-kameraene på høyere ISO-verdier. Det vil si at dynamikkomfanget ikke blir forferdelig mye dårligere når du går opp til, la oss si ISO3200 og 6400. Du vil se en del støy, spesielt på sistnevnte verdi, men dynamikkomfanget er helt ålreit. Det viktigste for dette kameraet er uansett de laveste ISO-verdiene. Her må vi si det som det er: Vi har sett mer imponerende tall, men når vi tar størrelsen i betraktning begynner tallene å gi mer mening. Kameraet har som sagt et litt mindre dynamikkomfang enn de to NEX-kameraene på lave ISO-verdier, men det er et svært tett kappløp.

Canon EOS M - ISO 200. Foto: Anton Ligaarden.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Canon EOS M er et kamera med veldig god detaljgengivelse og lave støynivåer på moderate ISO-verdier. Dynamikkomfanget er verken imponerende eller dårlig, mens fargegjengivelsen presterer til en ikke altfor god karakter. Det som EOS M virkelig gjør godt, er å gi deg en god automatisk hvitbalanse. Her er så god at det bare er positive ting å trekke ut av resultatet.

Noe av det viktigste når vi tester kameraer er å vurdere hvorvidt kameraet duger utfra sine forutsetninger, eller ikke. Canon EOS M har såpass god bildekvalitet plassert i en svært kompakt kropp, at vi må si det er imponerende. Ja, det er ikke alt som er like greit med EOS M, men bildene i seg selv blir veldig bra. Problemet er bare at med muligheten til å bruke EF-objektiver på kameraet, finnes det også en rekke ivrige speilrefleks-entusiaster som ikke vil finne kameraet like imponerende som en bruker som nettopp har anskaffet seg sitt første systemkamera. Folk har forskjellige krav knyttet til sin type bruk. Vi tror uansett alle som er ute etter et enkelt kamera å bruke, enten det er reservekamera eller hovedkamera, vil være fornøyd med bildekvaliteten til EOS M. Entusiastene vil nok først og fremst klage på mangelen på søker.

Canon EOS M -ISO 200. Foto: Anton Ligaarden.

Konklusjon

Konklusjon

Hva skal vi egentlig konkludere med? På den ene siden framstår Canon EOS M som et kamera med god bildekvalitet i en kompakt kropp.

På den andre siden ser vi EOS M som et kamera som er hakket for minimalistisk, og med dårlig autofokussystem. Det har dessuten ingen søker. Veldig få knapper. Ikke alle liker å trykke på en skjerm for å navigere på kameraet. Det er dessuten litt for vanskelig å endre noen innstillinger utenom skjermen. Videofunksjonen er ikke spesielt imponerende, og grepet på kameraet er ikke spesielt godt utformet etter vår mening.

Likevel, helhetlig syns vi det fungerer godt. Bildekvaliteten er absolutt på speilrefleksnivå, faktisk er den identisk med hva vi finner i Canon EOS 650D. Kameraet har dessuten en veldig god skjerm med høyere pikseltetthet enn 5D Mark III, som koster over 15.000 kroner mer. Dessuten skal Canon ha skryt for å ha gjort et smart valg. De har utviklet en egen fatning for EOS M, EF-M. Samtidig har de gjort det mulig å bruke EF-objektiver på EOS M via en elektronisk adapter, som gjør hvilket som helst av EF-objektivene dine til et fullblods monster på EOS M. Nå skal det riktignok nevnes at det ikke skal mye til for at EOS M blir ubalansert. Og når du først har puttet en 70-200 på kameraet, kunne du ikke like godt brukt et speilreflekskamera? Vi tror ikke at store EF-objektiver er det som kommer til å figurere hyppigst på fronten til EOS M.

De spesiallagede objektivene som blant annet EF-M 22mm STM f/2 er nok et mye bedre valg - faktisk skulle vi ønske at et så flatt objektiv kunne brukes på Canons speilreflekskameraer, for det er virkelig godt. Og spesielt er det en knakende god kombinasjon med EOS M. Når vi har på dette objektivet er det i hovedsak kun en ting vi savner: En søker. Dersom søker ikke er viktig for deg, se bort fra denne klagingen. Men dersom du ikke er spesielt bundet til Canon-systemet og liker å ta bilder med ett øye, ville vi helt klart heller gått for Sony NEX-6. Du må opp i pris, faktisk hele to tusen kroner, men etter vår mening er NEX-6 kanskje det speilløse systemkameraet hvor du får mest for pengene akkurat nå. Skal du kjøpe noe under fem tusen kroner, er ikke Canon EOS M noe dårlig kjøp.

Med det sagt, Canon EOS M har god bildekvalitet, og er et godt kamera, pesielt dersom du ikke skal bruke det under alt for røffe forhold hvor autofokussystemet blir satt på prøve. Det er absolutt ikke et dårlig kjøp, men vi ventet at Canons første speilløse systemkamera ville føles litt uferdig. Det er også følelsen vi sitter igjen med.

Canon EOS M - ISO 400.

Passer for:

  • Brukere som trenger kombinasjonen liten størrelse og god bildekvalitet
  • Brukere som liker å ta bilder med skjermen
  • Brukere som har mange Canon EF-objektiver fra før
  • Brukere som trenger et enkelt kamera

Passer ikke for:

  • Brukere som avskyr berøringsskjerm
  • Brukere som trenger rask autofokus og opptakshastighet
  • Brukere som er avhengig av søker
  • Brukere som trenger god batterilevetid
Canon EOS M.

Alternativer

Canon var siste store aktør ut på markedet for speilløse systemkameraer. Derfor er det ganske mange konkurrenter til EOS M, og vi lister noen av dem opp nedenfor.

  • Nikon 1 V2: Et kamera som er mye raskere enn Canon EOS M, men som har en mye mindre bildebrikke. Bildekvaliteten skal være noe dårligere. Har også fire megapiksler mindre enn EOS M, og er en del dyrere.
  • Samsung NX210: Har to megapiksler mer enn Canon EOS M, og Wi-Fi-støtte, uten at det nødvendigvis er et stort pluss. Tar over for velrennomerte Samsung NX200, og har fordelen av å være et prøvd system, i større grad enn EOS M.
  • Sony NEX-5R: Et av de kameraene som ligner mest på Canon EOS M. Har berøringsskjerm, litt lavere antall megapiksler, men litt bedre dynamikkomfang og støyegenskaper. Cirka lik pris.
  • Sony NEX-6: Storebroren til Sony NEX-5R har ikke berøringsskjerm, men har søker, og veldig god betjening. NEX-6 har dessuten veldig god bildekvalitet og er et av de beste speilløse systemkameraene du kan kjøpe. Er dog rundt to tusen kroner dyrere enn EOS M.
  • Canon 650D: Speilrefleksversjonen av Canon EOS M. Samme bildekvalitet som Canon EOS M, men langt flere knapper for en lettere og mer tradisjonell betjening av kameraet. Dessuten et mye mer fingervennlig grep. Koster akkurat like mye som Canon EOS M.
  • Panasonic DMC-G5: Er av de speilløse systemkameraene med best grep. Er samtidig også en del større enn Canon EOS M. Er en del av MicroFourThirds-systemet, noe som betyr veldig god tilgang på objektiver, og endeløse muligheter via adaptere.
  • Panasonic DMC-GF5: Den kompakte versjonen av G5 ligner på EOS M i utseendet. Er rundt en tusenlapp billigere enn EOS M, og er en enkel inngang til systemkameraverden.
  • Olympus E-P3: Olympus sin modell har veldig god fargegjengivelse, innebygget bildestabilisator og god tilgang på objektiver via mFT-systemet. Har også mulighet for søker. Koster rundt fem hundre kroner mer enn Canon EOS M.

Les også: Årets fotoprodukt 2012

Les også
Ble du lurt i går?
Les også
Dette skal være Canons beste kompakt noensinne
Les også
Canon annonserer ny EOS M
Les også
Panasonic Lumix DMC-GF6: Panasonics minste har blitt større
annonse