På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Sannsynligvis verdens dummeste smartdings
Innhold
– Hei Google!
– Karamellkrem
– Hei Google!
– Hold kjeft
Slik mener Google-assistenten at en nylig samtale gikk for seg. Hva jeg egentlig ba om aner jeg ikke, men det var neppe karamellkrem, eller Wikipedia-siden om «Dulce de Leche» som jeg fikk opplest.
Taleassistentene har for lengst vært her en stund. Men er de gode nok? Og hva med maskinvaren som utgjør kontoret til disse strebende digitale sekretærene?
En andregenerasjons smartskjerm fra Google, for tiden under navnet Nest Hub 2. gen, har allerede prydet nattbordet mitt litt for lenge. Den ankom før norsk lansering, og ble stående gjennom der uten at en test nådde frem. Men nå er det dags for å si noen gloser om både den og Google-assistenten.
God maskinvare, dårlig assistent.
Fordeler
- +God lysstyrke i skjermen
- +Praktisk størrelse for nattbordet
- +Søvnovervåking fungerer
- +Nyttige skjermfunksjoner
- +Veiv til den for å skru av alarmen
Ting å tenke på
- —Assistenten våkner og lytter i tide og utide
- —Klarer ikke å skille enkle ord og navn fra hverandre
- —Blikkbokslyd til musikk
- —Hvorfor så mye smartere på engelsk?
- —Alarmen fortsetter å ringe selv om Hub vet at du har stått opp
Jeg ble imponert for to år siden
Selv har jeg alltid vært måtelig begeistret for taleassistenter. Det er som med mye annet - jeg nevner i fleng; selvkjørende biler, VR og ultrabærbare «netbooks» kanskje ikke noe som er fantastisk helt med det samme. Spesielt har jeg vært skeptisk til å snakke kommandoer på engelsk til en mobil som uansett ikke kan gjøre stort som ikke er skjermbasert og dermed like enkelt å få til med fingeren.
Men for et par år tilbake kjøpte jeg det som den gang het Google Home Hub, og er førstegenerasjon av Nest Hub, på en tur i USA. Den ble hurtig tilbakespankulert fra Best Buy på ett eller annet gatehjørne på Manhattan til mitt antikke hotell med blå rosetapet på Times Square. Jeg koblet den til og satte den opp med plan om å bruke den som vekkerklokke og høyttaler resten av oppholdet. Jeg ble umiddelbart imponert av hvor kapabel den var.
Men det var på engelsk og uten tilkoblede dingser. Hjemme fikk den mer å gjøre, på samme språk, og ble både mer kapabel og mindre treffsikker, siden den med ett hadde mange flere navn og enheter å holde styr på.
Problemene merkes
Hvorfor presisjonen har gått ned er vanskelig å si - det kan være at det bare er en stadig mer kompleks tjeneste med flere muligheter til å høre feil. Det er spesielt synlig at assistenten forsøker å lene seg på søkehistorikken min noen ganger, der den blar seg gjennom nylige søkeord for å se om de passer med det jeg har sagt - noe de svært ofte ikke gjør.
Et musikksøk som «Spill Fiona Apple» ble nylig til flere forsøk på skjermen. Først prøvde den seg på «Spill fire on Apple» - den trodde tilsynelatende dette hadde med selskapet Apple å gjøre. Dernest var den sikker på at jeg ville høre Fire med BTS.
Ord som ikke er ofte brukt eller søkes på regelmessig prioriteres tilsynelatende ned av AI-en som driver tjenesten, selv om det den erstatter dem med kanskje likner mindre på det du sa.
Og når kompleksiteten øker må det jo nødvendigvis være litt som når hastigheten på internett øker; presisjonsnivået må opp for å kunne skille mellom stadig raskere innkomne biper og bopper eller ettall og nuller.
På engelsk er presisjonsnivået bedre. Selv om jeg har oppfattet det som stadig dårligere, som deltakerne i denne tråden på Reddit, og hatt store problemer med å finne ut hva jeg skal døpe kontakter og lys slik at de ikke blir forvekslet med andre ord når jeg ber smartskjermen skru dem av eller på. Ofte ender jeg opp på obskønitetene jeg ropte til assistenten sist gang den ikke virket. Be Google om å skru på eller av bannskapen du kommer på i min leilighet og det kan fort hende at et lys eller en dataskjerm går av eller på.
Jeg merket ingen vesentlig forbedring i presisjonsnivået da generasjon 2 ankom nattbordet. Jeg måtte fortsatt avbryte assistentens tidvis tilfeldige utlegg fra Wikipedia med et ampert «HEY GOOGLE!!!», før jeg for andre eller tredje gang kunne be den gjøre det jeg egentlig ville.
Det var uansett tid for å bytte til norsk språk. Da begynte den virkelige moroa.
Alt som forsvinner
Med norsk på smartskjermen merker du hvordan den bare ribbes for alt som burde være der. Den engelske assistenten har gjennom årene fått en rekke forbedringer. For eksempel kan den holde på konteksten gjennom flere taleutvekslinger. Du starter samtalen med nøkkelordet («hei Google»), men skjermen fortsetter å lytte etter å ha gitt deg første svar. Eksempelvis kan du først be den opprette en handling, som å skru på lysene til et klokkeslett, før du umiddelbart etterpå ber den sette på en alarm.
På norsk responderer Nest Hub bare på én ting av gangen.
Der den engelske assistenten har automagi som gjør at den venter på respons til enkelte ting - må du si hei Google for alt til den norske. For eksempel har Nest Hub 2 støtte for at du veiver til den for å skru av alarmen. Den vet også når du sover ved at den har en ultralydsensor som følger med på deg fra nattbordet.
Men det den ikke vet er at den kan gi beng i alarmen hvis du alt har stått opp.
Klassikeren er Finn Jarle fra badet; «STOOOOPP! STOP! STOOOOOP!» - før jeg kommer på hva som er galt; «HEI GOOGLE! STOOOPP!».
Den engelske assistenten lytter bare etter stopp når alarmen går av. Du trenger ikke bruke «hei Google» som forstavelse. Ei heller behøver du å vifte. Og det føles strengt tatt ikke som verdens nyttigste tillegg til 2.-generasjon av denne dingsen når man er vant til å bare si stopp.
Søvnovervåking i 2. gen
Søvnsporing er helt nytt for Nest Hub, og er ikke bare en programvareoppdatering; de samme sensorene som lar deg vifte for å skru av alarmen holder et «øye» med deg mens du sover. Det er ikke snakk om et kamera, men bare vanlig bevegelsessensing, slik for eksempel automatiske dører baserer seg på.
Løsningen fungerer greit nok til å skaffe deg grunnleggende informasjon om søvnvanene dine. Men det er ikke fryktelig detaljert informasjon du får. Tid i senga og tid i søvn er det viktigste. Ting som puls og pustefrekvens og alle tingene en aktivitetsmonitor typisk kan gi deg får du ikke. Er du som meg kan det dessuten hende at hubben får utsikten sin blokkert. Jeg har et tidvis rotete nattbord, så noen dager vet den ikke om jeg ligger i senga eller ikke.
Det er uansett skuffende at ikke Nest Hub kan forstå at jeg har stått opp når morgenalarmen ljomer. Og det er et spørsmålstegn ved hva søvnmonitoreringen vil koste etter hvert - all den stund Google er tydelige på at den er gratis en periode nå, uten å gå i detalj om hva eller når den vil koste.
Den krever også et nattbord som er på høyde med eller høyere enn sengen din. Har du en eller annen form for flerlags «systemseng» kan det kreve sitt nattbord.
Til syvende og sist er altså dette en bonusfunksjon i Nest Hub som kan bidra med data hvis man ikke har annet utstyr. Skulle jeg målrettet overvåket egen søvn hadde jeg kjøpt noe annet.
Bedre høyttaler
Det påstås at det er en forbedret høyttaler inni her.
Mitt inntrykk av lyden fra første og andre generasjon Google Home Hub og Nest Hub er at de spiller helt greit begge to. Hverken mer eller mindre. Jeg har ikke noe tydelig inntrykk av forbedringer mellom dem. De duger helt fint til stemmeinnhold som radio og podcaster, men til musikk er det på linje med tom boks Spaghetti a la Capri.
I hovedsak bruker jeg høyttaleren til alarmer og til innsovningslyder, så som fuglekvitter eller bølger på stranden. Der gjør den en helt ok jobb - og bråker nok til å få meg til å gå fra forstanden i dusjen i andre enden av leiligheten.
Tilfeldig lytting
Et tilbakevendende problem med Google-assistenten er at den støtt bare begynner å lytte uten at noen har sagt kodeordet for å vekke den - «Hei Google» eller «Ok Google» skal være nødvendig før den våkner opp.
Da har gjerne assistenten en tendens til å lytte i lange tider til det som måtte foregå før den enten forstår at den våknet ved villfarelse, eller at her var det ikke så mye å forstå noe av.
Hvis den ikke umiddelbart slutter å lytte kan den ta absurd-diktat av stemmene i rommet, som viser seg som eviglange føljetonger av uforståelighet på skjermen underveis. Ofte avsluttes dette bare ved at diktatet bare blir borte fra skjermen, som om den plutselig skjønner at her hadde den ikke så mye å bidra med. Andre ganger sier den «Beklager, det forsto jeg ikke», eller så sutrer den over at en eller annen enhet ikke er satt opp - noe den forøvrig stadig vekk gjør også når jeg ber om enheter som alt er satt opp og der appen fungerer.
Hvorfor dette skjer vet jeg ikke. Hei Google er ett av «uttrykkene» tjenesten hører oftest, så hvordan den etter så mange år aktivt på markedet fortsatt ikke klarer å la være å høre de ordene i vanlig hverdagslig støy rundt seg er egentlig litt underlig. Men det matcher det dårlige presisjonsnivået til tjenesten forøvrig.
Ok maskinvare som sviktes av tjenesten
Hvis Nest Hub 2. gen fungerte på norsk som på engelsk var den grei nok. Da kunne du holdt en samtale om flere gjøremål som skal følge hverandre uten å gjenta «hei Google» mange ganger. Du kunne bare sagt stopp for å dempe alarmen, og smartskjermen hadde forstått langt flere navn uten å dille rundt med alle mulige tilfeldige forslag til hva du kan ha sagt på skjermen.
På norsk ender det ofte opp med at «Beklager, jeg forsto ikke», og ustanselige gjentakelser av forsøket på kommando. Fraværet av presisjon føles som å gå mange år tilbake i tid.
Selve skjermen er velbygget nok, med fin design, lysstyrke og greit lydvolum. Når den forstår hva du vil gjør den det på en fin måte, og jeg digger å be den skru på lysene fem minutter før alarmen går på. Men å få den til å forstå at du kanskje vil våkne til en låt eller en podcast i samme tidsrom er uråd - du kan tidsfeste lys, men ikke spørsmål etter musikk eller videostrømming.
Hvis du har gitt lyspærer eller andre dingser navn som har forvekslingsfare med andre ord risikerer du å måtte bruke veldig mange forsøk på å gjøre deg forstått når du snakker til høyttaleren.
Nest Hub 2. gen, og dermed også Google Assistent, er «god dag mann, økseskaft» satt i system og flyttet inn i skyen. For noen år siden, da vi fortsatt sa «taleassistentene kommer» var dette fremtiden. I dag er fremtiden her, og taleassistentene er tidvis noe av det dummeste smarte ved den.
Kanskje Googles norske assistent blir smartere i morgen. I mellomtiden gjør den sånn høvelig nytten på engelsk, men selv der føles det aller mest som en knipsebasert lysbryter fra åttitallet med litt flere feilmuligheter.
God maskinvare, dårlig assistent.
Fordeler
- +God lysstyrke i skjermen
- +Praktisk størrelse for nattbordet
- +Søvnovervåking fungerer
- +Nyttige skjermfunksjoner
- +Veiv til den for å skru av alarmen
Ting å tenke på
- —Assistenten våkner og lytter i tide og utide
- —Klarer ikke å skille enkle ord og navn fra hverandre
- —Blikkbokslyd til musikk
- —Hvorfor så mye smartere på engelsk?
- —Alarmen fortsetter å ringe selv om Hub vet at du har stått opp