Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestHTC Vive Flow

HTCs lette VR-briller har store, åpenbare mangler

Teit eller kul? Juryen har ikke bestemt seg ennå.

Virtuell virkelighet kan brukes til så mangt, fra spilling til møtevirksomhet eller passivt konsum av en film eller video. I tillegg mener HTC åpenbart at teknologien godt kan brukes til generell avspenning og meditasjon.

Det skal i hvert fall være noe av poenget bak HTC Vive Flow, som er en ekstra portabel og frittstående VR-brille.

Eller – frittstående kommer an på hvordan du ser det – siden Vive Flow både krever ekstern strøm og partnerskap med en egnet mobiltelefon. Foruten oppsettshjelp brukes sistnevnte som både som kontroller og som en enhet til å eventuelt speile eller «caste» innhold direkte til VR-brillene. Men dette krever enda litt mer av mobilmodellen.

Det viktigste å merke seg er uansett at Apples mobiltelefoner ikke vil fungere med Vive Flow – du er nødt til å ha en Android-mobil.

HTC har en liste over støttede mobiltelefoner.

Også VR-brillene fungerer som en Android-enhet, og normalt sett kjører altså Vive Flow innholdet lokalt. Apper og opplevelser hentes da gjennom en appbutikk, opprinnelig Viveport – og da som regel for en viss sum per tittel. Med mindre man da går for et månedsabonnement.

Likevel bør potensielle Vive Flow-kunder merke seg at utvalget i apper ikke er all verden.

Annet innhold, som eksempel filmer eller andre videoklipp, kan legges inn på «gamlemåten». Da snakker vi om å overføre filer direkte fra en PC via USB.

HTC Vive Flow har kun én port i form av USB-C. Denne brukes til dataoverføring og/eller til å gi VR-brillene strøm. Enheten har også et internt batteri, men er kun for å gi brukeren tid til å bytte batteripakke eller lignende.

Men vi er langt unna fem minutter som beskrevet i spesifikasjonene. Hos oss slo brillene seg av etter omtrent femten sekunder uten ekstern strøm.

Denne strømmen kan for eksempel komme fra en batteripakke/nødlader, en PC eller USB-lader med litt lang ledning.

USB-ledningen går via høyre brillestang, som i likhet med det meste på Vive Flow er av plast. Integrert i brillestengene finner vi også høyttalere. Lengst bak på stengene har vi et par halvmyke puter som skal sørge for at brillene sitter godt fast uten å være altfor harde mot skolten.

Harde er de likevel, mente et par litt ømme punkter på hodet etter noen dagers testing. Disse putene er for øvrig festet med borrelås, så det er ikke utenkelig at det med tiden kan komme noen litt mykere alternativer.

I den relativt beskjedne brillefronten sitter det meste av maskinvaren, inkludert skjermer, kameraer og prosessor. Sistnevnte kjøles ned av en aktiv vifte, og luftstrømmen sørger også for at vi ikke så raskt blir varme i «maska».

Oversiden har knapper for lydvolum og litt interaksjon. Dessuten kan vi skimte kjøleribben midt på.

Lys fra omgivelsene holdes ute av en lett plastramme med et lystett stoff – som kun holdes på plass med magneter og således er uhyre enkel å bytte ut. Denne løsningen er både funksjonell og passe behagelig.

Teknisk sett

På papiret har VR-brillene 64 GB intern lagringsplass, men ettersom selve systemet også tar noe plass er det rett i overkant av 40 gigabyte tilgjengelig for apper, spill eller annet innhold som lagres lokalt.

Flow skal drives av Qualcomm Snapdragon XR1, altså en eldre og svakere prosessor enn vi for eksempel finner i Oculus Quest 2 – som er utstyrt med etterfølgeren XR2.

Av andre spesifikasjoner kan vi nevne 4 GB arbeidsminne, samt innebygde mikrofoner og høyttalere. Brillene har også to kameraer i fronten, men disse er kun for å spore omgivelsene slik at våre bevegelser i rommet gjenspeiles i VR-opplevelsen. Altså at Vive Flow merker om vi for eksempel snur oss, setter oss ned eller tar noen steg i en eller annen retning.

Vive Lo-Fi: Altså, hvorfor gå på kafé med masse folk når du heller kan være helt alene på en virtuell kafé? Har du det ellers usedvanlig uryddig eller bråkete rundt deg, kan det faktisk være litt avslappende.

Derfor anbefales du å rydde litt plass rundt deg før du begir deg inn i den virtuelle virkeligheten – det være seg om du sitter eller står. Standard er en avstand på 2 x 2 meter, men dette kan utvides til 4 x 4 meter i innstillingene. Dersom du nærmer deg denne grensen får du opp et virtuelt «gitter» som skal forhindre at du plutselig kjører mobiltelefonen inn i TV-skjermen, snubler over en stol eller lignende.

Den virtuelle virkeligheten tegnes opp på to 2,1" LCD-skjermer med en oppløsning på 1600 x 1600 piksler, altså 3200 x 1600 piksler totalt. Dette er høyere oppløsning enn den første Vive Pro, men ikke helt på nivå med Oculus Quest 2.

På den annen side har Vive Pro-modellene bedre synsbredde og billedfrekvens, som på Vive Flow er på henholdsvis 100 grader og 75 hertz.

Dessuten skal vi huske at oppløsningen på skjermene ikke automatisk betyr at vi får servert høyoppløst grafikk.

Justerbare linser

For å sette opp HTC Vive Flow er man som nevnt nødt til å ha en Android-mobil for hånden. De to enhetene pares da via Bluetooth, og i tillegg må vi åpne opp for en del tillatelser slik at vi kan bruke mobilen som kontroller – og om ikke annet få opp varsler i VR dersom noen ringer eller sender en melding.

Rett over plassen til nesen ser vi også nærsensoren og grillen som tillater en viss luftstrøm til maskedelen. Førstnevnte sørger for at brillene automatisk går i dvalemodus og etter hvert slår seg av når du tar dem av deg.

Et av de store salgspunktene hos Vive Flow er hvordan hver av de to linsene kan justeres uavhengig av hverandre. Dette er supert for deg som vanligvis bruker briller, især med noe forskjellig styrke på glassene.

En liten kalibreringsrutine hjelper oss i gang med det praktiske. Hvert øye har fått en ytre justerbar ring med et merke som kan settes mellom 0 og 6. Her starter vi bare på 0 og vrir til krysset som viser seg blir skarpt. Dette gjøres i tur for hvert øye, så skal det være skarpt, sier stemmen som veileder oss på engelsk.

Jo, det ble slett ikke verst. Også for undertegnede, som har litt dårligere syn på venstre øye. At vi også får et visuelt tallmål å gå etter, er dessuten en fordel dersom man er flere som deler på brillene. På den måten kan vi kjapt stille inn riktig for akkurat vårt syn. Men det hele kunne trolig også blitt enda bedre dersom vi kunne stilt avstanden mellom pupillene i tillegg.

Uansett er det flott å se at det skjer ting på dette området i VR-land. Det hjelper tross alt ikke med skyhøy oppløsning hvis optikken eller øynene svikter.

Jo da, vi får hjelp med det grunnleggende.

Med nyjustert syn på plass starter Vive Flow opp med en liten demosnutt med slikt som dinosaurer og skip og drager som glir over synsfeltet. Artig nok, men at disse er tegnet opp av enkle punkter vitner samtidig om hvor begrenset det faktisk er med grafikkrefter i disse brillene.

Mobiltelefonen som kontroller

Etter dette er vi anbefalt å gå gjennom en kort demo for å bli kjent med hvordan mobilen skal brukes som kontroller. Dette er egentlig ganske rett fram: Den trykkfølsomme mobilskjermen deles i fire «soner» som virker som hver sin knapp. I tillegg kan vi dra fingeren opp og ned eller sidelengs for å rulle i lister, forandre synsvinkel og lignende.

Dette er relativt enkelt å få til, og det fungerer til en viss grad. Men her synes vi likevel HTC kunne og burde lagt ved en dedikert kontroller i tillegg, for å bruke en mobiltelefon på denne måten er langt fra ideelt.

Dette blir slitsomt og repeterende etter hvert.

Jo, denne funksjonaliteten iverksettes og avsluttes automatisk av Vive Flow, men dette kan ikke overstyre at du først må låse opp mobilen. Noe som kan være enkelt dersom vi kan bruke fingeravtrykket, men verre hvis mobilen må skanne øynene eller det må tastes inn en kode – for da må vi løfte på brillene.

Det andre er ergonomien. Mobilen er flat, og for å «peke» rett fram må vi holde den horisontalt. Dette er unaturlig og anstrengende for håndleddet. Uten fysiske knapper får vi heller ikke noe inntrykk av å kunne «ta og føle» på omgivelsene.

Punkt tre er mangelen på presisjon, ettersom vi ikke merker noen ekstern sporing av mobiltelefonen. Det vil si at Vive Flow beregner og tegner opp vår «hånd» eller kontroller basert på kun mobiltelefonens interne sensorer.

Det gjør at vi kan peke nokså nøyaktig med mobilen, men det er vanskelig til umulig å gripe og manipulere objekter, tegne i 3D, slå til en gjenstand eller gjøre noe særlig annet som krever presisjon i rommet.

Enkel å ta med seg

Fordelen av å bruke mobiltelefonen som kontroller er selvfølgelig at du får mindre å dra med deg. De fleste har jo uansett alltid mobilen i lommen eller vesken, og da gjør ikke 210 gram til så veldig mye mer. Det er i hvert fall det HTC Vive Flow veier inn på vår gramvekt.

Med brillene følger det med en myk beskyttelsespose som også kan brukes som pusseklut.

Dessuten kan brillestengene klappes sammen – som på briller flest – så den er enkel å bare stappe i bagen.

Men så vil du nok kanskje i tillegg ha med deg en lader eller en batteripakke, for selv om noen mobiler i teorien skal klare å forsyne brillene med strøm, så klarte ingen av våre tilgjengelige modeller dette. Og det er uansett strøm som kan være greit å ha til mobiltelefonting.

En vanlig batteripakke fungerer uansett fint, og da får man også en så «trådløs» opplevelse som mulig. Vive Flow bruker da omtrent et halvt minutt på å starte opp, og deretter får du litt sånn passe sakral musikk på ørene og et menysystem det ikke tar så lang tid å bli kjent med.

Ikke mye som imponerer

Fra hovedmenyen er det kjapp vei til installerte apper eller «casting» av mobilskjermen – som altså gir deg mulighet til å se og styr mobiltelefonens skjerm i VR. Det er muligens greit nok om du ikke finner noen annen måte å se en video på, men en mobilskjerm er ellers en veldig todimensjonal opplevelse.

Ellers kan man ta en tur i Viveport-butikken for å fylle på med VR-innhold, som det sant å si ikke er så veldig mye av.

Når vi ser Vive Pro 2 mot Vive Flow forstår vi egentlig hvorfor HTC har prøvd seg på sistnevnte. Men så mangler også krefter til god VR.

Jo, det finnes en håndfull småspill som egentlig fint kan spilles på vanlig skjerm, og så har vi de selvsagte virtuelle turene til museer og historiske steder. Men det er ikke de store opplevelsene å skrive hjem om – mye her er gammelt nytt. For mer avanserte VR-spill og opplevelser har Vive Flow åpenbart ikke nok grafikkmuskler.

Det betyr at de fleste opplevelser har relativt enkel tegnefilmgrafikk eller oppleves som nokså statiske og kunstige. Enten fordi det i hovedsak nettopp benyttes statiske bilder, eller vi blir servert lavoppløste grafiske elementer, eller fordi vi får et lydbilde som ikke stemmer med det vi ser. Da lar ikke hjernen seg lure.

Av forhåndsinstallerte apper kommer Vive Flow med Viveport Video, Vive Sync, Vive Lo-Fi, Vive ASMR og Firefox Reality. Sistnevnte er en nettleser for VR, og ikke noe mer mystisk enn det.

Startmenyen gir deg rask tilgang til dine installerte apper. Men når vi starter opp Vive Flow må også mobilen låses opp og aktiveres.

Viveport Video og Vive ASMR tar oss strengt tatt til det samme stedet – Vive Flows integrerte videospiller. Tenk på det som å sitte i en slags privat kinosal eller «boble» med en stor skjerm rett foran deg. Her dukker det opp forskjellige – og mer eller mindre psykedeliske – videoopplevelser i alt fra 2D til 360 grader rundt oss.

Nå er det egentlig ikke noe problem å se filmer i VR, og i baksetet på bilen kan det være godt å stenge ute plagsomme småsøsken, men husk at synsbredden kun er 100 grader. Det blir nesten som å gå på kino og se forestillingen gjennom en litt svak kikkert. Nei, se heller film på en vanlig skjerm hvis du kan.

Snarveiene til Vive Sync og Vive Lo-Fi tar oss til samme app, men forskjellige steder i appen. Vive Sync er en portal for virtuelle møter, der vi kan snekre en avatar og opprette møterom for å treffe og eventuelt samhandle med andre som også har Vive- eller Oculus-utstyr.

Virtuelle møter gjennom Vive Sync fungerer til en viss grad godt med Flow-brillene – men mobilkontrolleren gjør det fremdeles nokså knotete hvis du skal skrive noe på en tavle.

I tillegg er det mulig å følge med på slike møter via en PC- eller mobilapplikasjon, men det blir jo på langt nær det samme.

Av de forskjellige opplevelsene vi har prøvd for Vive Flow er nok Sync den appen som i størst grad rettferdiggjør poenget med disse VR-brillene.

Sett mot det å måtte ha en PC satt opp med god nok maskinvare, VR-programvare og et virvar av ledninger mot et større hodesett – eller måtte surre med basestasjoner for romsporing – er det veldig befriende å kunne fiske fram disse lette brillene og være i et VR-møte i løpet av et minutt eller så.

Med de integrerte høyttalerne og mikrofonene blir det også ukomplisert å føre en samtale i VR. Lyden er kanskje ikke den beste som kan oppdrives, men det er ikke noe problem å bli forstått eller få med seg hva andre har å si.

Brillenes underside. Merk glipene i brillestengene – der sitter høyttalerne.

Igjen ligger nok det største problemet i det at vi er nødt til å bruke mobiltelefonen som kontroller, der forsinkelser og manglende presisjon trekker ned hele opplevelsen.

En del av Sync kalles som nevnt også Lo-Fi. Dette er et par-tre private «stemningsrom» som kan brukes for avspenning eller hva man enn vil. Av en eller annen grunn følger det med en katt og anime-jente i to av rommene. Jaha, HTC er jo taiwansk, så vi får bare sortere det under «kultur».

Altså, den viften...

Som tidligere nevnt har brillene en vifte som sørger for kjøling av prosessor (og ansikt). Av forståelige grunner er viften hverken spesielt stor eller spesielt kraftig, som igjen betyr at den er avhengig av et visst turtall for å flytte nok luft.

Først og fremst er dette noe som dessverre høres. I tillegg kan det fort også merkes.

Å finne den store roen i en virtuell virkelighet er i hvert for undertegnede ikke så enkelt når viften kjører i gang, og det gjør den kjapt. I hovedsak har man da to muligheter – skru opp lyden eller bruke eksterne øreplugger.

Dessverre er ingen av disse løsningene særlig tilfredsstillende.

For det første er de interne høyttalerne i brillestengene ikke spesielt kraftige, og de mangler fullstendig noen form for bass. De KAN overdøve suset fra viften, men da må vi opp med volumet og vi trenger gjerne skikkelig musikk som kan drukne ut alt annet. Det holder ikke med litt fuglekvitter eller palmesus.

Det andre er at selv om vi kan koble til trådløse hodetelefoner eller øreplugger, kan faktisk vibrasjonene fra viften plukkes opp. Brillestengene er nemlig såpass kraftige at de er i veien for hodetelefoner som sitter rundt øret, og med varianter som sitter øret får gjerne brillestengene likevel kontakt med hodetelefonbøylen – som gjør at vibrasjonene forplanter seg til øreklokkene.

Så skulle vi kanskje tro at øreplugger var bedre, men med den utgaven undertegnede bruker forplanter vibrasjoner seg faktisk via selve hodeskallen og merkes fremdeles på lyden. Det hadde nesten vært imponerende, om det ikke var så irriterende.

Fenomenet kan her dempes noe ved å flytte brillestengene litt, men da blir det også mindre behagelig å bruke Vive Flow.

Andre øreplugger kan muligens fungere bedre, men vårt umiddelbare inntrykk er likevel at vibrasjonene gjør dette til en dårlig løsning. Så vi ender da med at viften irriterer uansett.

Konklusjon

HTC Vive Flow er en sammenleggbar, portabel og frittstående VR-brille som «kun» trenger en nyere Andriod-mobil og ekstern strømkilde for å virke.

Vi kunne kanskje sett litt gjennom fingrene med halvdårlig kontrollerfunksjonalitet og viftesus, hadde enda Vive Flow kunne by på noen imponerende og saftige VR-øyeblikk. Men per i dag er det lite godt VR-innhold for Flow å skryte av, og med sin relativt svake grafikkløsning forventer vi heller ikke at dette plutselig dukker opp.

Kameraene kan skimtes gjennom speilglasset.

Med unntak av at løsningen med sine to kameraer byr på skikkelig romsporing, samt at dette med justerbare linser gjør Vive Flow langt enklere og bedre å bruke for folk med behov for briller, får vi egentlig litt følelsen av å gå flere år tilbake i tid.

For et halvt tiår siden hadde vi nemlig også andre Android-alternativer som kunne by på lettbeint VR – som Google Daydream, Samsung Gear VR og en liten haug løsninger i papp. Og sist vi så på Samsungs VR-maske hadde den også fått en anstendig kontroller. For ikke å snakke om at den hadde en mer overkommelig pris.

Vive Flow, som med sin romsporing riktignok er et noe mer raffinert produkt, har fått en prislapp på hele seks tusen kroner.

Selv om disse VR-brillene hadde kostet halvparten så mye og hatt krefter nok til å kjøre mer heftige VR-opplevelser ville det vært vanskelig å anbefale dem. For å bruke mobiltelefonen som kontroller både upresist og lite ergonomisk, mens suset fra viften gjør det mildt sagt vanskelig å finne «indre fred» med Vive Flow.

Vi sier ja takk til justerbare linser og maskedel som kjapt og enkelt kan byttes.

For ikke å glemme at du altså ikke får benyttet brillene sammen med iPhonen din.

Det Vive Flow i hovedsak lykkes litt med i våre øyne er å by på en kjapp og enkel måte å delta i virtuelle møter på. I tillegg er det en vellykket teknologidemonstrasjon av utbyttbar «maskedel» og justerbare linser – som er nyvinninger vi gjerne ser bli adoptert til kommende VR-hodesett.

Men HTCs første forsøk på en virkelig portabel VR-brille er det ellers ikke så mye å rope hurra for. Selv om den er større, tyngre og har tett tilknytning til Facebook/Meta(verse) mener vi at Oculus Quest 2 er et langt bedre – for ikke å glemme rimeligere – alternativ.

Er ikke en portabel løsning så viktig, og du har finansieringen i orden, vil et annet alternativ være å gå for en fullverdig Vive-opplevelse, gjerne med skikkelige kontrollere i tillegg.

Les også
Tror Apples AR-briller vil få skyhøy pris
annonse