På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
VR-revolusjonen begynner nå, med Oculus Quest i spissen
En perfekt balanse mellom kraft og enkelhet.
Virtuell virkelighet, eller VR som vi stort sett kaller det, var ment å ta PC-bransjen med storm. Oculus startet nærmest en liten revolusjon da de viste frem sin første prototype av Oculus Rift-brillene på Kickstarter for over syv år siden, men det store gjennombruddet kom aldri.
Skikkelig VR har rett og slett vært for dyrt og tidkrevende for de fleste av oss. VR-brillene i seg selv har vært dyre, og de har krevd dyre spillrigger og et dedikert VR-område i hjemmet ditt. Altfor mye styr for de aller fleste, altså.
Oculus Quest er ment å gi deg «ekte VR» i en separat og enkel forpakning, ved å fjerne behovet for en dyr PC, lange ledninger og et dedikert VR-rom. Alt du trenger er litt plass til å boltre deg på, så er du i gang på noen sekunder.
Vår konklusjon etter over en uke i bruk, med alt fra intense lyssabelkamper til voldsomme boksekamper i den virtuelle verdenen, er at Oculus Quest leverer det de lover. Dette kan bli en skikkelig «game changer».
Solid design
Oculus Quest er altså et helt selvstendig produkt som ikke trenger tilkobling til en PC eller en mobil for å kjøre. Du lader den helt enkelt opp med en USB-C-kabel, putter inn AA-batterier i håndkontrollerne, så er du klar for å hoppe inn i den virtuelle verdenen. Sammenlignet med oppsettet som tidligere har vært nødvendig for å sette opp VR-briller med en PC er dette som natt og dag.
VR-brillene føles ikke like forseggjorte som toppmodellen Oculus Rift S, men det er likevel et solid steg opp fra de enkle Oculus Go-brillene. Alle overflater er i matt svart, med stoff trukket rundt selve brillene. Man kan justere stropplengden på siden og på toppen som gjør at du kan få brillene til å sitte ganske så godt, men ikke like behagelig som de dyrere PC-modellene som Rift S og HTC Vive Pro.
Oculus Quest er utstyrt med minijack-utganger på hver side, hvor du kan koble inn hodetelefoner. Vi forsto ikke først hvorfor det var to lydutganger, men det viser seg at Oculus også selger et par spesiallagde øreplugger med ekstra kort ledning som kan henge fra siden av VR-brillene. Vi brukte imidlertid bare et par vanlige hodetelefoner, og det fungerte helt fint.
I tillegg har VR-brillene innebygde høyttalere som er plassert i bøylene på hver side, akkurat som Oculus Go, og de fungerer overraskende godt. Det gir ikke like god innlevelse som med hodetelefoner, men det er fortsatt fint å ha muligheten til å ha ørene fri til å høre omgivelsene rundt deg.
Mot ansiktet er VR-brillene godt polstret med en avtagbar stoffpute, som også kan forlenges ut fra ansiktet for dem som bruker briller. Oculus sier maksimal bredde for briller er 142 millimeter og 50 millimeter høyde. Så vet du det. En brilleutstyrt kollega fikk akkurat skvist inn brillene sine på innsiden, og mente det fungerte smertefritt. Quest har også arvet muligheten til å justere avstanden mellom linsene fra storebroren Rift, noe vi setter pris på.
Første oppstart
En av de aller kuleste funksjonene til Oculus Quest åpenbarer seg første gang du skal bruke dem. Ettersom VR-brillene ikke bruker noen form for stasjonære sensorer plassert rundt i rommet, bruker den i stedet de fire kameraene plassert på fremsiden for å orientere seg.
Med den ene håndkontrolleren tegner du opp hvor spillområdet skal være, for eksempel i en diger firkant på stuegulvet ditt. Dette trenger du ofte bare å gjøre én gang, da Oculus Quest kan lagre opptil fem forskjellige spillområder. Da kjenner kameraene igjen hvor du er, og du trenger bare å bekrefte at «veggene» fortsatt stemmer.
Så fort det er gjort har du laget deg en liten virtuell boble du kan spille i. Nærmer du deg en av kantene vil du se veggene representert som et gjennomsiktig rutenett, og går du helt utenfor vil kameraene aktiveres og VR-verdenen vil erstattes av en litt tåkete variant av den virkelige verdenen. Kjempesmart!
Gode kontrollere
Oculus Quests styring er omtrent identisk med Oculus Rift, i form av at du navigerer deg rundt i menyer ved hjelp av de medfølgende kontrollerne. Du har én i hver hånd, og designet er også nesten helt likt med Oculus Touch-kontrollerne, bortsett fra at sensorringen nå er flyttet til toppen.
Håndkontrollerne er virkelig prikken over i-en til Oculus Quest. Utformingen er såpass smart designet at fingrene legger seg naturlig på hold- og avtrekkerknappene på baksiden, som gjør det ekstra lett å leve seg inn i spill hvor du er ment å holde ting. De er ikke helt på nivå med Oculus Touch-kontrollerne som kan kjøpes til de dyrere Oculus Rift-brillene, men det er ikke langt unna. Flere knapper og analogstikker er plassert på toppen, lett tilgjengelig for tommelen, og det matte overlaget gir akkurat passe friksjon for å ikke miste grepet.
Det viktigste er imidlertid sporingen, og her overrasker Oculus Quest-kontrollerne positivt. Det er rett og slett ingen forsinkelse som helst her, noe som kommer ekstra tydelig frem i en del av de mest intense spillene.
Hvis vi skal finne noe å klage på må det være batteriluken på kontrollerne, som er magnetisk. Det virket som en kjempefordel første gang vi åpnet den, men i veldig hektiske spilløkter har det skjedd at luken har sklidd opp mens vi spilte. Vi skulle også ønske at kontrollerne var oppladbare, så vi kunne ladet dem samtidig som vi lader brillene. Vi har allerede brukt opp to AA-batterier i testfasen – etter rundt 12 timers spilling – og flere skal det bli.
Batteritiden på Oculus Quest er oppgitt til mellom to og tre timer, og det virker å stemme ganske godt med vår erfaring. Drøyt to timer med aktiv spilling, tre timer med nettsurfing eller videotitting. To timer er nok for de fleste spilløkter, men vi kunne jo alltid ha ønsket oss mer. Hvis du virkelig vil spille lenge kan du koble til en nødlader med USB-C-lading, som vil holde brillene i live i flere timer ekstra.
Spillopplevelsen matcher PC-versjonene
God komfort og god kontrollersporing er ikke verdt så mye hvis ikke innholdet holder mål, og med «bare» en mobilprosessor på innsiden var vi skeptiske til hva slags spill Oculus Quest kunne by på. Det viser seg imidlertid at spillutvalget nesten speiler Oculus Rift-biblioteket. Ved lansering er det 50 spill tilgjengelig, hvor veldig mange av de mest populære Rift-spillene har blitt med over til Quest. Det betyr ikke at alle Rift-spill som utvikles blir tilgjengelig for Quest, men for eksempel grafikktunge Robo Recall er på plass til lansering.
Bortsett fra mobilprosessoren Snapdragon 835, som var å finne i flere toppmobiler i 2017, er Oculus Quest generelt ganske så spenstig utstyrt. Den har en OLED-skjerm med 1440 x 1600 piksler per øye – det samme som HTC Vive Pros AMOLED-skjerm – og byr på oppfriskningsrate på hele 72 Hz. Resultatet, tatt i betraktning at det ikke er koblet til en kraftig PC-rigg, er imponerende. Den har 4 GB minne (RAM), og kommer med enten 64 eller 128 GB lagringsplass. Vår testenhet var den minste varianten.
Musikk- og lyssverd-komboen Beat Saber flyter silkemykt, uten noen som helst antydning til forsinkelse i kontrollerne. Her har du bare deg selv så skylde på hvis du ikke treffer alle kubene, selv på expert+-modus. Så lenge vi hadde nok plass rundt oss opplevde vi aldri at sporingen av håndkontrollerne forsvant, selv med armene strekt ut helt til siden, bortsett fra én gang i løpet av hele testperioden. Det litt mer krevende spillet Thumper ser også bra ut, men her er pikslene hakket mer synlige.
Slik ser spillet Robo Recall ut.
Blant det mest grafikktunge spillet vi har prøvd er imidlertid Robo Recall, som har kommet i en egen variant for Oculus Quest. Dette var et av de mest hypede spillene som ble lansert med Oculus Touch-kontrollerne for et par år tilbake, og det var mildt sagt overraskende da de sa de skulle lage en Quest-variant.
Resultatet er definitivt godt nok, selv om flere ting avslører at det kjører på en svakere maskinvare. Som at skyggene til spillkarakterer er så godt som ikke-eksisterende og at teksturer på bygninger er mer lavoppløste. Men rent spillteknisk er det helt likt å spille – i all sin robotødeleggende glede – og det er jo det aller viktigste. Det er også et kompromiss vi glatt kan si ja til, når alternativet koster rundt tre-fire ganger så mye.
En annen fordel Oculus Quest har sammenlignet med PC-tilkoblede VR-hodesett er å kunne ha et langt større spillområde. I teorien kan Oculus Quest spilles i et uendelig stort rom, ettersom all sporing blir gjort fra fremsiden av brillene og ikke av eksterne sensorer. Oculus har foreløpig satt maksimalstørrelsen på et spillområde til 7,5 x 7,5 meter, men det er ikke utenkelig at dette øker med tiden.
Selskapet sier dog at du absolutt ikke bør ta med VR-brillene ut, da sensorene er ekstremt sensitive mot sollys, og kan bli ødelagt hvis de er i sollys for lenge. Men har du en stor gymsal til rådighet kan du nok oppleve noen ganske utrolige VR-øyeblikk.
Konklusjon
Det er sjeldent vi har testprodukter inne som har fenget så mye som Oculus Quest, både for vår egen del, venner og kollegaer. Hjemme har VR-brillene ligget nær sofaen under hele testperioden, enten til å lade eller for å kunne snappes tak i for å spille. På kontoret har kollegaer svermet til testrommet for å få en smakebit av de nye VR-brillene, med resultatet at flere av dem dobbeltsjekket når neste lønning er.
VR-entusiasmen vi spådde ville komme i 2016 da Oculus Rift ble tilgjengelig kom aldri, men kanskje kan Oculus Quest være produktet som får det til å skje i 2019.
Quest gir deg en solid, velfungerende og morsom opplevelse i én pakke – uten behov for kabler, en dyr datamaskin eller et dedikert VR-rom. Bare plukk dem opp, sett dem på hodet, så er du i gang.
VR-brillene kommer i to forskjellige varianter – 64 GB og 128 GB – med en pris på henholdsvis 4800 og 5800 kroner i norske butikker. Trolig vil 64 GB være nok for de aller fleste.
Oculus Quest er det første VR-produktet vi faktisk kan anbefale.
VR-revolusjonen begynner med Oculus Quest
Fordeler
- +Helt kabelfri bruk
- +Ekstremt lett å sette opp
- +Sporing fungerer utmerket
- +Støtter noen av de beste VR-spillene fra dag én
- +Trenger ikke en kraftig PC (eller noe som helst) for å fungere
- +Håndkontrollerne følger med og er gode i bruk
- +Smart «Guardian»-system
- +Nær PC-opplevelse uten alt styret
Ting å tenke på
- —Kan bli varm å ha på i lengden
- —Støtter ikke trådløse hodetelefoner
- —Mobilprosessoren fra 2017 kan bli en flaskehals