Endelig har MacBook Pro fått Intels nyeste prosessor

Men hvor er grafikkortet i maskinen til 17 000 kroner?

Anders Brattensborg Smedsrud

Publisert 8. november 2013

Så kom den endelig, maskinen mange hadde ventet på siden Intels Haswell-prosessor gjorde hoppet over på Apples egen MacBook Air i sommer. Og selv om den nye MacBook Pro Retina på 15 tommer ikke akkurat overrasket stort under selskapets lanseringsfest forrige måned, fortjener testeksemplater vi har fått tilsendt uansett en skikkelig gjennomgang. I følge Apple skal vi finne at maskinen deres har en suveren skjerm, bedre ytelse og batteritid enn forgjengeren, og et solid utseende.

Den gode Retina-skjermen er fortsatt på plass med sin oppløsning på 2880 x 1800 piksler. Og selv om stadig flere av Apples konkurrenter også har fått god dreis på det å lage høyoppløste skjermer siden fjorårets introduksjon, skal vi se at den fortsatt har full kontroll. Retina-skjermen kan fortsatt vise seg å være et av de aller største trekkplasterne når folk skal bestemme seg for hvilken maskiner de skal plukke ned fra butikkhyllen og ta med seg hjem.

Det er i grunn skarpt observert om du klarer å se forskjell på maskinen vi nå har stående fremfor oss og maskinen vi testet i fjor. Marginalt slankere har den blitt, men ellers er samtlige endringer foretatt på innsiden av det velkjente sølv-grå karosseriet. Vi er derfor spente på om disse mindre justeringene kan overbevise oss om at det er liv laga for maskinen.

Vi snakker altså fortsatt om en ganske så tynn datamaskin, og den har faktisk krympet med noen høydemillimeter siden i fjor. Med lokket igjen måler den ikke mer enn 1,8 centimeter i høyden, noe som gjør at den faktisk kunne kvalifisert som en Ultrabook – om den ikke var utstyrt med en såpass kraftig prosessor som den er.

Og det er nok nettopp prosessoren som er høydepunktet i årets MacBook Pro 15. Nye Intel Haswell er bygget fra bunnen av og opp med tanke på å optimalisere strømforbruket. Hver minste lille bit av prosessoren kan nemlig slås av når de ikke brukes. Dette skal normalt skje når prosessoren er i hvilemodus, og den skal bruke veldig lite strøm når den jobber med enkle oppgaver. I tillegg til dette er det selvsagt knyttet store forventninger til Apples nye OSX Mavericks. Med dets strømsparende egenskaper blir den faste batteritesten vår ekstra spennende denne gangen.

MacBook Pro 15 drives av en firekjerners i7-prosessor som er klokket til 2.0 GHz. I forhold til fjorårets 2,3 GHz Ivy Bridge kan dette nærmest virke som en nedgradering, men på grunn av Haswells nye arkitektur er vi forventningsfulle også når de kommer til ytelse.

Grafikkytelsen er vi også veldig spente på. Selskapet tok nemlig det forholdsvis kontroversielle valget om å kutte den dedikerte grafikkbrikken fra årets grunnmodell. Om Intels integrerte Iris Pro-grafikk kan veie opp for dette er tvilsomt, men vi skal finne ut akkurat hvor nær den nye løsningen kommer fjorårets. Om du er villig til å selge en nyre kan du dog få en modell med dedikert grafikk, men dette kan fort koste mer enn det smaker.

Nytt i årets modell er den nye trådløsstandarden 802.11ac som potensielt kan gi tre ganger hastigheten til den eldre 802.11n-standarden. Og selv om det kan virke som Apple har slått seg til ro med 256 gigabyte lagring, har de gjort store ting med ytelsen til den nye lagringsløsningen. Ute er nemlig den SATA-baserte SSD-en. Denne måtte vike for den nye PCI-E-basert løsningen, som ikke bare tar mindre plass, men også skal være enda kjappere på lesing og skriving av filer enn den mer tradisjonelle SATA-standarden muliggjorde.

La oss finne ut om du vil trives med en ny MacBook Pro Retina 15 tommer »

Testmaskinen har vært på lån fra Apple.

Apple endret heller ikke i år eksteriøret hos sin MacBook-famillie, men det er nok en god grunn til at det nå er rundt fem år siden sist. Det rene designet fungerer godt, og hvorfor endre på en suksessoppskrift? Den etter hvert utbredte, helstøpte aluminiumsflaten med det glødende hvite eplet sprer seg fortsatt som ild i tørt gress, og selv om det kan virke som om mange kjøper nye modeller nærmest hvert år, ser vi til stadighet eldre modeller hvor delene fortsatt holder sammen og som fortsatt fremstår som nye.

Utførelsen er med andre ord testet av tidens tann, og det er også dette inntrykket vi sitter med etter å ha prøvekjørt maskinen. Skjermhengslen er fast, pekeplaten er stabil og hele maskinens utførelse er god mot øynene våre. Her finner du ingen unødvendige detaljer, klistremerker eller logoer, og ingen luker og annet som lett kan gå i stykker.

Den stødige aluminiumskroppen kommer til prisen av to kilogram, men vekten er svært overkommelig og den ekstra kvaliteten er absolutt verdt det – det er tross alt en 15-tommers proffmaskin vi her har foran oss.

Før vi beveger oss i gjennom vår skjekkliste må vi nevne at høyttalerne på maskinen er svært gode. De forsøker til forskjell fra andre elementer å ikke gi inntrykk av å være noe de ikke er ved å blåse på med tynn og utspedd bass, men de spiller kontrollert og plasserer tonene forsiktig der de skal være. MacBook Pro spiller passe høyt, og nøkkelordet her er balanse. Du får et balansert lydbilde med balansert diskant, som om enn ikke tilfredsstiller den audiofile, absolutt ikke vil skuffe han.

Retina-skjermen er fortsatt på plass med sine 2880 x 1800 LED-opplyste bildepunkter fordelt på 220 punkter per tomme. Over den 15 tommer store skjermen er de en fryd for øyet, og selv om andre produsenter har laget bedre oppløste skjermer er det fortsatt Apple som er kongen på haugen hva selve opplevelsen av skjermen angår.

Skjermen er sylskarp og oppløsningen mer enn god nok, selv om skaleringsvalgene til Apple er noe restriktive. Med mindre du fikler med tredjepartsprogramvare blir du nemlig stoppet på oppløsningen 1920 x 1200. Dette er i grunn helt ok, men for de som gjerne skulle hatt et par nettleservinduer opp samtidig, eller jobber mye i programmer med mye informasjon kunne det vært bra å i det minste ha muligheten til å dra bryteren lenger mot toppoppløsningen. I Windows via BootCamp er dette derimot ikke noe problem, men Windows 8.1 må absolutt anbefales om du ikke vil sitte med forstørrelsesglass foran MacBook Pro-en – den nyeste Windows-versjonen støtter nemlig skalering av innhold på høyoppløste skjermer, noe Windows 8 ikke gjør.

"Skjermen er en fryd for øyet"

Fargene spraker mot deg om du så sitter i et mørkt eller et godt opplyst lokale, og refleksjoner er omtrent ikke merkbare til tross for at skjermen er av den blanke typen og utstyrt med glass i front. Speilbildeeffekten fra Samsung Ativ Book 9 Plus finner du med andre ord ikke hos MacBook Pro 15. Grunnen til dette er Apples gode antirefleksbelegg samt den svært høye lysstyrken til skjermen, som vi målte til 308 nits.

Sortnivået er godt og under kalibreringen viste fabrikkinnstillingen kun en liten anelse for mye blåskjær. Betraktningsvinklen er også prima takket være IPS-panelet.

Skjermen lar seg bøye godt bakover, slik at den kan brukes komfortabelt mens du sitter med den på fanget, og rammen rundt den er forholdsvis liten. Det skal nevnes at skjermen ikke er berøringsfølsom, men som vi skal se i de neste avsnittene er dette heller ikke nødvendig.

Når du løfter opp skjermen avdekkes et tastatur i full størrelse, dog uten nummertastaturet som av og til får innpass på modeller i 15-tommers klassen. Apple var de første som introduserte oss for det såkalte «Island Style»-tastaturet, hvor hver enkelt tast står hevet over topplaten. Dette ser ikke bare lekkert ut, tastene på MacBook Pro er også både responsive og relativt stille av seg i tillegg til at de er utrolig gode å trykke ned. En felle som spesielt Ultrabooks går i for tiden er å høvle av alt for mye av tastenes høyde. Alle tastene på MacBook Pro er derimot godt hevet over grunnen, noe som gjør de myke og lettere å jobbe med enn flere av alternativene.

Dessuten har Apple holdt seg for gode til å utstyre sine maskiner med et billig felles nordisk tastatur. Dette er en sjeldenhet i dag, men vi merker oss hvem som ikke tar disse irriterende snarveiene. Bakgrunnsbelysning av tastaturet er også på plass, og utførelsen er god. Vi skulle dog ønske at lyslekkasjene fra hver side av tastene snart kunne fikses. Her kan Apple godt sette seg i forsetet med neste modell, og vise de andre produsentene hvordan det skal gjøres da dette er et gjennomgående problem for alle bærbare.

Den aller største gleden ved å teste en Mac er den utmerkede styreflaten som nå er en selvfølge på alle Apples maskiner. Glassflaten gir fingertuppene dine god flyt med minimal motstand, og flerberøringen fungerer perfekt på den store flaten. Rulling, panorering, forstørring, alt går silkemykt for seg, og Apple befester sin posisjon både når det kommer til presisjon og funksjon – til tross for at en konkurrent er i ferd med å nærme seg på området.

En av de positive sidene ved en ikke-Ultrabook som MacBook Pro er at det er bedre plass til tilkoblingsporter. I tillegg til å være flere bruker de også å beholde sin fulle størrelse, noe som frir deg fra adapterstyret. MacBook Pro har derimot ikke et flust av porter, men stiller heldigvis med de fullvoksne utgavene av de få utvalgte inngangene.

På venstre side av maskinen finner vi inngangen for den magnetiske MagSafe-laderen og en av de to USB 3.0-portene. I tillegg er det på denne siden du kobler opp den eksterne skjermer eller andre enheter som støtter Thunderbolt-teknologien, i en av de to Thunderbolt 2-portene. Hvor mange som har bruk for to av disse portene er usikkert, men Apple legger i det hvertfall til rette for at kompatibiliteten skal være sikret i fremtiden. Inngang for hodetelefoner via en standard 3,5 mm minijack er også på plass.

Høyresiden bugner heller ikke over av porter, men også her finner du en USB 3.0-port. Ved siden av ligger HDMI-utgangen i full størrelse, og en minnekortleser som leser SDXD-kortene dine.

Over skjermpanelet finner du et webkamera som filmer i 720p. To mikrofoner, en som tar opp stemmen din og en som filtrerer ut bakgrunnsstøy, er plassert under det utstansede høyttalergitteret.

Når du bruker maskinen til tekstbehandling, surfing på Internett, eller avspilling av full-HD-filmer holder viften seg i absolutt ro. Det er en nesten nifs opplevelse å sitte med MacBook Pro alene på fanget en mørk høstkveld, da viftestøy ellers ville overdøvet den naturlige knirkingen i huset og vinden som hyler utenfor. Etter litt tilvenning finner vi selvsagt denne egenskapen svært god, og det er en fryd å ikke måtte pumpe opp volumet på filmen du ser på, bare for å overdøve den jevne susingen fra viften, som mange andre bærbare maskiner konstant lirer av seg.

Idle-temperaturen er det ikke noe å si på, og til tross for at vi først nesten lurte på om maskinen kom uten aktiv kjøling, holdes temperaturene under 30-tallet. På grunn av metallet kan det faktisk ofte være direkte kaldt å plassere håndleddene på maskinen.

Men straks du setter i gang 3D-spill får maskinen en helt annen låt enn den av stillhet. Det hviner i ventilasjonsåpningen mellom skjermfestet, hvor vifteløsningen i maskinen nesten ikke klarer å trykke varmen som genereres ut av de trange luftehullene. De trange kanalene ut gjennom ventilasjonsgrillen virker nærmest å ha en forsterkende effekt på viftesusen, som i det minste holder seg jevnt høy. Skal du spille eller drive med svært grafikkintensivt arbeid på MacBook Pro 15 kan du stikke å kjøpe deg et par støyisolerende hørselsvern med en gang, ellers vil du nok veldig snart gå på veggen.

Kanskje kunne Apple ha roet viften ned et lite hakk, for selv om de virker som om den jobber for fulle mugger når den først setter i gang, virker det på våre målinger som den har litt å gå på. Om du sitter med maskinen i fanget merker du varmen etter en stund, men for håndleddene dine er det hist som pist om du spiller eller skriver brev.

Apple lover selv opptil 8 timers batteritid om du ikke finner på de helt store sprellene med maskinen. Dette betyr at du ved normale kontoroppgaver, filmvisning og Internett-surfing skal slippe å kaldsvette om du kommer på at du har glemt laderen først i det du går inn døra til jobb om morgenen.

Dette har lenge vært som en fantasi å regne for mange kontorfolk og studenter, men for ikke lenge siden beviste nettopp Apple at det lot seg gjøre å lage en maskin som holdt det gående hele dagen igjennom. Om de skulle prestere å få til det samme for en av sine proff-maskiner kan de potensielt få en bunke nye kunder kun av denne grunnen.

Vi tar som alltid produsentenes oppgitte batteritid med en stor klype salt, og snurrer vårt faste 720p-filmklipp i VLC igjen og igjen, helt til det fulladede batteriet i maskinen takker for seg. Under seriemaratonen satte vi lysstyrken til så nær 150 candela per kvadratmeter (nits) som mulig. Dette er en lysstyrke som holder greit for vanlig innendørs bruk. I tillegg deaktiverer vi den adaptive lyssensoren for å få et representativt sammenligningsgrunnlag over alle maskinene vi tester.

Batteritid har vært et klart fokusområde for Apple med deres nye MacBook Pro, og av grafen ser vi at de har har lykkes med å gjøre den mye mer strømgjerrig en fjorårets modell. Dette kan nok tilskrives en kombinasjon av Intels effektive Haswell-prosessor og Apples OSX Mavericks, som leveres med flere nye, smarte og strømsparende egenskaper.

Seks timer videoavspilling viser våre målinger som er utført to ganger. Dette er ikke åtte timer som lovet, og med mindre du koser deg med lang lunch hver dag er det vanskelig å gå god for at du vil rekke igjennom hele dagens agenda før batteriet gir deg en skikkelig smekk. Likevel kan jo resultatet bli noe bedre om du bytter ut videoavspillingen med tekstbehandling, til tross for at Apple selv ikke skiller de to kategoriene i sine lovnader.

MacBook Pro Retina 15 er velberget i gjennom så langt, men hva skjedd på innsiden? »

Som alltid når vi tester nye maskiner kaller vi også inn tidligere kandidater for sammenligningens skyld. Disse skal aller helst ligge i samme vektklasse, både hva gjelder pris og formfaktor, men dessverre har vi ikke testet så mange 15-tommere i år, så et par 13-tommere får også bli med i sammenligningen vår i dag.

Vi er allerede blitt godt kjent med Apples MacBook Air fra i sommer. Denne maskinen er kanskje ikke helt i målgruppen til Pro-folket, men vi mener det er spennende å kjøre en sammenligning likevel. Dens tokjernede 1,3 GHz i5-prosessor med innebygget HD 5100 grafikk, sammen med 4 gigabyte, minne stiller sporty til start.

Det gjør den sammen med forrige utgave av dagens testobjekt, nemlig MacBook Pro Retina fra 2012. Testeksemplaret fra fjoråret ypper med sin firekjernede i7-prosessor fra Ivy Bridge-familien på 2,3 GHz. I tillegg byr den på skikkelig dedikert grafikk fra Nvidia, representert ved et GT 650M-kort.

To litt ulike maskiner fra Samsung får også bryne seg: Samsung 7 Chronos på 15-tommer og Ativ Book 9 Plus på 13-tommer med henholdsvis hver sin i7 2,4 GHz og i5 1,6 GHz prosessorer fra Intel. Mens Chronos kan barske seg med et eget AMD Radeon 8870M-grafikkkort må Ativ Book 9 gå i ilden med et integrert HD Graphics 4400-kort.

Første testen ut er Cinebench 11,5. Her brukes ren prosessorkraft til å rendre et bilde – først med én prosessorkjerne og én prosesstråd, og deretter med alt den har av muskler.

Vi noterer at den nye Haswell-prosessoren ikke har noe problem med testen og gruser som ventet Ultrabookene. Men selv til tross for at fokuset med Haswell-plattfomen er strømeffektivitet hadde vi forventet et visst ytelseshopp for den nye MacBook Pro-en. Den legger seg dessverre bare komfortabelt inntil fjorårets modell, og lar seg også slå av en bærbar fra Samsung med forrige generasjons Ivy Bridge-prosessor innabords.

I videokonverteringsprogrammet Handbrake satte vi så i gang konvertering av en filmsnutt på omtrent én time. Dette er en ganske hard oppgave for en prosessor, og vi ser at denne testen virkelig skiller klinten fra hveten. Her går årets MacBook Pro helt til topps, og har en god margin på hele 50 sekunder foran utfordrerne.

8 minutter og 10 sekunder er faktisk en av de beste tidene vi har notert oss i en videokonverteringstest, og selv ikke Alienwares beist til nesten 30 000 kroner kan matche dagens vinner. Igjen får vi også demonstrert hvorfor man ikke bør gå for en Ultrabook om man vil drive med skikkelig prosessorintensive oppgaver.

Vi har lagt Windows sin opplevelsesindeks på hylla og gått over til måleprogrammet ATTO for måling av diskytelse. Derfor har vi foreløpig et noe mangelfullt sammenligningsgrunnlag for dagens testkandidat.

ATTO sjekker lagringsmediets ytelse på filer fra 512 byte til 8 megabyte, og gir oss kort og greit maksimal overføringsytelse. ATTO konkluderte med at MacBook Pro 15 sin SSD skriver med en hastighet på imponerende 596 MB/s og leser med en hastighet på smått utrolige 828 MB/s. Dette skyldes naturlig nok den nevnte overgangen til PCI-E-basert lagring.

Maskinens oppstart og nedstengningstid er ikke målt med stoppeklokke, men det tar mindre enn tre sekunder å slå av maskinen og mellom ti og 15 sekunder fra du trykker inn på-brytere frem til det trådløse nettverket er koblet inn og skrivebordet er lastet.

Nå braker de fem sammen i syntetisk spillytelse. Det vil si at ulike standardiserte måleprogrammer skrider til verks på Apples MacBook Pro Retina 15 og gir karakter for hvordan den behandler grafikk. Her er det nærliggende å tro at fjorårets MacBook Pro Retina med sitt Nvidia GT 650M, og Chronos 7 med sitt Radeon 8870M, vil trekke de lengste stråene. Et lite stykke bak regner vi med å finne henholdsvis dagens mann ut med sin integrerte Iris Pro-løsning, og på jumboplass, de to Ultrabookene.

Vi henter 3DMark 11 frem igjen fra de døde, da sammenligningsgrunnlaget vårt foreløpig er mangelfullt for den nye 2013-utgaven. I 3DMark 11 fyrer vi i gang «Entry»-testen, som er den letteste simuleringen programvaren kan by på.

Vi kjører to ulike tester i 3DMark 2013, Cloud Gate og Fire Strike. Disse simulerer henholdsvis normal og kraftig påkjenning på maskinen ved hjelp av ulike effekter som lys, skygger og vind, og teknologier som tesselering og DirectX 11.

Her kommer dagens første overraskelse. Årets MacBook Pro uten dedikert grafikk går nemlig forbi maskinen den avløser – til tross for at den ikke kan skilte med dedikert grafikk. Det er også tydelig at prosessor har en del å si for spillytelse. Det er nemlig en liten mil ned til MacBook Air som faktisk ikke har en så mye dårligere grafikkløsning i sin HD 5000-brikke. En del av forskjellen kan dermed trygt tilskrives den firekjernede Haswell-prosessoren.

OpenGL-testen setter selvsagt grafikkkortets OpenGL-modus på prøve. Under simuleringen må grafikkkortet vise en mengde geometri i form av nesten en million polygoner. I tillegg kommer et stort antall teksturer og effekter som gjennomsiktighet, lyssetting og skygger. Også her går årets modell forbi sin forfader, og viser krefter som kan beskrives å være av betydelig kvassere kaliber enn tidligere. Iris Pro trives tydelig i syntetiske tester, og vi lurer på om dette vil holde seg i de faktiske spilltestene.

Som vi ser av verdiene vi fikk ut av våre to fungerende spilltester via BootCamp, faller årets MacBook Pro sin integrerte grafikkløsning gjennom når det kommer til ytelse i virkelig spill. MacBook Pro har aldri vært for den spilllystne, og dette understreker Apple med årets modell. Her er grafikk kastet på båten til fordel for bedre batteritid og mer plass i maskinen.

Dette er litt kjedelig, med tanke på at selskapet virket å være litt på gli med fjorårets satsning på relativt potente GT 650M. Du kan selvsagt putte inn et GT 750M-kort i din MacBook Pro for å sette fart på de millioner av piksler som den høyoppløste skjermen skal tegne hvert sekund, men dette sender også prisen til himmels.

Grafikkbrikken er det absolutt viktigste elementet når spillytelse skal slås fast, og selv om ikke årets MacBook Pro-modell når helt opp til forrige 15-tommer fra selskapet, noterer vi oss at den integrerte Iris Pro-grafikken faktisk slår knockout på det dedikerte Radeon 8870-kortet du finner i Samsungs Chronos i vår aldrende Half Life 2 Lost Coast-test.

Just Cause 2 er i motsetning til overnevnte spill forholdsvis krevende. Alle testene ble utført med grafikkinnstillingene satt til «High» med 2x kantutgjevning. Her gjentar fjorårets Pro suksessen, og også Samsungs Chronos svarer på tiltalen og skyver årets MacBook Pro ned et hakk.

Skal du spille spill fra senere enn 2010 er tendensen klar; hold deg fortsatt et stykke unna integrert grafikk. Likevel skal det sies at 23 FPS i et moderne og kanskje ikke helt optimalisert spill, ikke er noe å skamme seg over for en integrert grafikkbrikke.

Funksjon og ytelse er unnagjort. Det er på tide med noen avsluttende ord »

Apples grå og sorte er blitt ny, noe du ikke kan spotte med øynene dine, men merke ved å bruke maskinen. Overgangen til Intels Haswell-arkitektur har gitt den elegante pro-maskinen en liten ytelsesøkning, men mye viktigere: den har fått lengre batteritid.

Batteritiden i vår videotest imponerte kanskje ikke enormt, men MacBook Pro plasserer seg uansett i det øvre sjiktet når det kommer til utholdenhet. Vi skal tross alt huske på at selv om MacBook Pro ser ut som en Ultrabook, er den det ikke, og du skal lete lenge før du finner en like potent maskin som holder det gående i mer enn seks timer.

Det er direkte skuffende at Apple ikke tilbyr grunnmodellen i 15-tommerserien et dedikert grafikkkort. Dette var på plass i fjor, men i år mistet vi det altså. Det er mulig å få maskinen med et slikt kort, men da må du punge ut atskillig mer enn det smaker. Den integrerte løsninger holder ikke til dagens spill, og grafikkytelsen blir alt for laber i forhold til hva vi finner hos konkurrentene i samme priskategori.

Temperaturen holdes stadig i sjakk og ved normal bruk av maskinen hører du ikke noe til viften. Men når den først setter i gang, noe som kun skjedde under spill-testene våre, er den til gjengjeld en skikkelig bråkebøtte som du raskt går lei av. Da kan du velge å avbryte det du holder på med, eller stappe noe i ørene dine. Ingen av delene er alltid like praktisk.

Når det er sagt har Apple valgt å fokusere på å lage en tynn maskin med god batteritid, og det skal vi selvsagt respektere. Langt fra alle i Apples målgruppe kjøper maskinen for å spille spill på.

Ytelsen er gjennomgående god, og spesielt videokonvertering gjorde den unna på et blunk, noe som lover godt for de profesjonelle brukerne.

"– Du vet hva du får fra Apple"

Om du tidligere har brukt en bærbar maskin fra Apple vet du hva du får. Den gode pekeplaten, de myke og behagelige tastene, og den flotte, skarpe og sprakende skjermen er på plass som alltid. I tillegg har Apple forbedret diskytelsen kraftig, og satt inn et raskere nettverkskort for deg som stadig overfører filer på lokalnettverket.

Utførelsen og byggkvaliteten er solid, og det er ikke vanskelig å se forbedringspotensialet hos andre produsenters maskiner etter å ha blitt skjemt bort av den opplevelsen MacBook Pro Retina 15 har levert oss i testperioden.

Likevel finner vi det vanskelig å gå den siste veien og plassere vårt anbefalt-merke på en bærbar datamaskin til 17 000 kroner uten en dedikert grafikkløsning.

En hel arbeidsdag på batteriet kunne veid opp for dette, men vi tar i alle fall ikke sjansen på å gå fra laderen hjemme, selv om vi skulle klare å strekke batteriet til 7 timer, noe som er mer enn våre målinger viste.

Les også

Samsung Ativ Book 9 Plus

Apple MacBook Air 2013

Samsung Series 7 Chronos

Apple MacBook Pro 15" med Retina-skjerm