Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

JVC Everio GZ-HD7

Bruk og bildekvalitet

I bruk
JVC legger naturlig nok vekt på at kameraet skal være brukervennlig. Med litt blandede følelser etter den ergonomiske gjennomgangen har de nok litt å gå på der. Av andre mer praktiske saker kan vi nevne linselokket som er ”integrert” i objektivet med en liten bryter på siden. Mange kameraer kommer i dag med automatisk åpner og lukker, jeg skal ikke påstå at det er et stort savn, men det ville vært en forbedring. Jeg merker jeg har lett for å komme borti fokusringen når jeg fjerner linselokket. Teit.

En annen litt teit detalj er en melding som kommer opp i oppstarten: ”Select the desired mode”. Den referer til om du vil ta video eller stillbilder. Jeg vil se det som naturlig at den automatisk setter seg i videomodus og det gjør den strengt tatt om du gir den litt tid. Men hvis du er ivrig på rec-knappen vil ikke meldingen fjerne seg. Litt typisk siden det antakeligvis er når du har dårlig tid du ikke vil sette deg ned å velge modus. Og om du først skulle ta deg bryet med å velge modus, ja da må du innom videovalget først uansett.

Meldingen kommer ikke om du bruker LCD-skjermen til å slå av og på kameraet.

Med en oppstartstid på 7,2 sekunder plasserer ikke akkurat HD7 øverst på pallen. Riktignok finnes det kameraer i arkivet som vi har måttet vente enda lenger på, men det begynner å bli lenge siden og rettferdiggjør på ingen måte dette resultatet. Merk også at Sony sitt SR40 harddiskkamera, som faktisk runder et år nå, består testen på 4,6 sekunder. Det skal nevnes at om du lukker LCD-skjermen på kameraet mens det er på vil det gå i en slags dvalemodus. Du sparer nok et sekund eller to på oppstarten fra dvale.

Batteritiden på 83 minutter er vel ikke akkurat noe å skrive hjem om. Vi har tidligere testet Sony sine SR40 og SR90, dette er også kameraer med innebygget harddisk og der holdt batteriet i nesten en time ekstra. Riktignok er det ganske forskjellige kameraer fra hva vi har å gjøre med i dag, men veldig imponert er det likevel ikke grunn til å være.

Det er verdt å nevne detaljer som tonevariasjon ved justering av parametere. Lyden når du enten øker eller minsker en verdi endres etter hvilken vei du gjør det. Jo høyere verdien er jo høyere blir tonen. Det hele kan selvsagt slås av, men jeg synes det var ganske artig. Og mens vi snakker om å slå av: Hvis du ikke vil avsløre for noen at du filmer er det mulig å slå av ”tally”-lyset på kameraet.

Bildekvalitet

Med tre bildebrikker, en for hver primærfarge, optisk bildestabilisator, Fujinon objektiv og ”Pixel Shift” –teknologi skulle mye være lagt til rette for god bildekvalitet.

Når det kommet til bøyninger i kanten av bildet har dette en sammenheng med vidvinkelen på kameraet. Jo videre vinkel, jo mer sannsynlig er det at bildet ikke er perfekt. Likevel kan et godt objektiv utligne dette. Resultatet på HD7 er ikke videre imponerende. Til og med Sanyo sitt HD2, som ikke gjorde det spesielt bra på dette punktet, fremstår bedre. Og da har Sanyo sin modell hakket større vidvinkel. Dette er for så vidt bemerkelsesverdig med tanke på at JVC legger en del vekt på objektivet i kameraet. Kanskje det presterer bedre på andre områder?

Fargegjengivelse er alltid noe folk er opptatt av. Vi jobber for tiden med å ”oppgradere” slik at vi kan få mer nøyaktig data ut av fargekartet vårt. I en sammenligning med Sony HC7 ved bruk av de nye teknikkene viser det seg at Sony sin modell er merkbart mer presis enn dagens testmodell. Spesielt gult, grønt og blått har et avvik, mens de røde fargene er mer korrekte i forhold til det riktige. Bruker vi det blotte øyet og ser litt på kartet er det straks litt mer vanskelig å peke på ”feilene”, noe som kan tyde på at kvaliteten ikke er så verst. Skulle vi påpekt en mangel her måtte det være fargemetningen. Men alt i alt er dette helt i tråd med hva man kan forvente.

Som vanlig har vi gjennomført en mørketest av kameraet. Den gamle lysmåleren fungerte ikke denne gangen, men ved å måle verdien i EV får vi et litt mer nyansert resultat. Jeg måtte helt ned til ca. 1 EV før detaljene ble vanskelig å skille fra hverandre. Til sammenligning klarte Sanyo HD2 ikke mer enn ca. 3,3 EV. Kort fortalt et godt resultat på mørketesten for JVC GZ-HD7 sin del. Med største blender på 1,8 er det også langt bedre enn hva Sanyo sin modell kan skilte med. Canon HV10 og Sony HC7 har noe av det samme resultatet som HD7.

Her har vi i hovedsak vært igjennom tre punkter, hvorav kameraet gjør det bra på to av dem. To tredels bra er også det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha knotet med dette kameraet i noen uker nå.