Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

JVC Everio GZ-HD7

Introduksjon

JVC kan ikke skryte på seg å ha et stort tilbud til kunder som ønsker HD-videokameraer. Derimot har de et godt utvalg av videokameraer med harddisk. For noen måneder tilbake lanserte de faktisk en kombinasjon (HD+HDD). Og jaggu krydret de ikke det hele med 3CCD og optisk bildestabilisator.

Med tanke på Sony og etter hvert Canon sin ivrighet etter å spre HD-produkter til forbrukerne, er det kanskje på tide at JVC gjør det samme. Dagens testmodell, som er et av to HD-kameraer de har i dette segmentet, skiller seg ut ved at det faktisk har høyere oppløsning enn de vanlige HDV-kameraene.

Det var kanskje naturlig for JVC og gjøre noe litt spesielt ut av et slikt kamera om de først skulle lage det. Den japanske produsenten har ikke akkurat for vane å følge strømmen. Det reflekteres i videokameraer med minnekort, enorm satsning på harddiskkameraer og en veldig hig etter stor optisk zoom. 34x zoom er nærmest standard på JVC sine mini-DV kameraer.

I tillegg til et funksjonsrikt harddiskkamera som tar opp i HD med tre bildebrikker, inneholder esken diverse nødvendige kabler, en fjernkontroll og en liten bærereim. Programprodusenten Cyberlink har vært så greie å legge med en CD med ”nødvendig” software. Her kan nevnes Digital Photo Navigator, PowerCinema NE, PowerProducer og PowerDirector. Jeg håper jeg slipper å måtte installere alt det, det burde ikke være nødvendig.

Design, ergonomi og funksjoner

Design og byggekvalitet
HD7 er enkelt sammensatt. I bunn og grunn er det et stort objektiv med påmontert harrdisk og litt annen nødvendig elektronikk. Alt sammen kledd i sort plast. Det høres unektelig ikke veldig vakkert ut, men svart er strengt tatt en fin farge. Kombinert med noe som ser ut som børstet aluminium, samt glansede overflater er det et godt utgangspunkt for et tilfredsstillende design. Noen små detaljer i speilblankt metall setter en spiss på det hele.

Alt i alt er dette et objektivhus med masse elementer limt på der det var mest hensiktsmessig å ha dem. Men vi har sett før at plastikk ikke behøver være negativt for byggekvaliteten. I sin helhet fremstår HD7 faktisk ganske robust. Ingen knapper som stikker for langt ut, ingen typiske svakheter. Både LCD-skjerm og søker blir ganske utsatt når de er helt utslått. Likevel virker det som de tåler litt røff bruk.

Til å være et HD-kamera er ikke videokameraet veldig stort, men det er nå. Jeg er overbevist om at fremtiden bringer langt mer kompakte HD-kameraer og da vil HD7 fremstå litt i største laget. Så kan man sikkert argumentere med at kameraet har 3CCD, optisk bildestabilisator og en etter sigende god Fujinon HD-linse. Men se bare på Panasonic sin seneste lansering.

Noen kontakter har gummideksel. Unntaket er komponent og S-video, de ligger bak LCD-skjermen. Ideelt sett skulle også de vært beskyttet. Gummidekselet i seg selv gjør en helt grei jobb. Mikrofon og A/V-ut har fått et litt simplere plastdeksel, men det gjør nok jobben like bra.

Skal vi oppsummere har vi altså et design som ikke ville gjort det veldig bra på catwalken i Milano, men som ville tålt fallet ned derifra. Hvis du verken bryr deg stort om design eller størrelser gjør JVC det bra på dette punktet.

Ergonomi
Det behøver ikke nødvendigvis være noen sammenheng mellom god ergonomi og pent design. Det er det ikke i dette tilfellet heller, uten at HD7 scorer noe høyere av den grunn. Beklager hvis du ble forvirret der, men det blir jeg nesten selv av ergonomien til dette kameraet. Noe er veldig bra, andre ting er mindre godt.

Fokusringen foran på objektivet gjør jobben sin i stor grad. Like ved, logisk plassert, finner vi to knapper som slår av og på autofokus, samt ”Focus assist”. Menyene er noe av det bedre jeg har sett. De er i aller høyeste grad grafiske og så fremt du ikke har noen problemer med det (den dekker videobildet), så fungerer menyen veldig godt. En hendig styrestikke er plassert på LCD-skjermen og lar deg bla rundt i godt organiserte menyer. En aldri så liten forutsetning med tanke på alle justeringene du kan gjøre der.

Mens en del av knappene derimot kan fremstå litt seige og det er ikke alltid like lett og vite om du har trykket eller ikke. Merk at dette ikke gjelder alle, men en del av dem. Og vi vil jo gjerne at alle skal være gode, ikke bare noen.

Grepet om kameraet er helt ok. Men sørg for å justere holdereimen riktig, gjør du ikke det har du ikke mye grep lenger. Avhengigheten av reimen gjør at jeg nok kunne likt og sett den litt større. Kall meg gjerne kravstor. I tillegg skulle jeg ønske at søkeren kunne vippes opp. Det blir noe upraktisk når den ikke kan beveges mer enn rett ut.

Så om vi skal legge sammen to og to, så sitter i hvert fall jeg igjen med litt delte følelser. Og siden vi strengt tatt er ute etter noen som imponerer på alle punkter blir det ikke toppkarakter i dag.

Formatet
De HD-kameraene vi vanligvis har inne bruker HDV-standarden. Her er det lett å bli forvirret og jeg skal prøve å oppklare.

HD står for High-Definition og det er nærmest allment akseptert at HD er 1920x1080 piksler, eventuelt 1280x720 piksler. Blant annet er det disse oppløsningene alle HD-klare TV-er operer på. Vi skal holde oss til førstenevnte oppløsning, da den er mest aktuell for folk flest. Ergo: HD = 1920x1080 piksler. Men dette er bare tall, digital video er så mye mer.

For at kameraprodusenter, programvareprodusenter, TV-produsenter osv. skal kunne ha noe å forholde seg til trenger man en standard. Dette er ikke noe nytt, vi kan nevne DV, Digibeta og DVC Pro som eksempler. JVC og Sony gikk i bresjen for å utvikle en standard for HD til forbrukermarkedet. Resultatet ble HDV. Her er litt relevant fakta:

  • Oppløsning: 1440x1080
  • Pixel Aspect Ratio (PAR): 1,33
  • Videokomprimering: MPEG 2
  • Tapetype: Samme som DV
  • Bildeformat: 16:9

De oppmerksomme blant dere ser kanskje at det står 1440 piksler i bredden. Dette er en måte å spare lagringsplass på. Det sier seg selv at 500’000 piksler mindre hvert sekund tar mindre plass. Kombinert med MPEG 2 gjør dette at du får plass til like mye HDV på en tape som du får plass til vanlig DV.

Piksel Aspect Ratio er kort og godt bredden til hver enkelt piksel. Ganger du 1440 med 1,33 vil du få 1920. Bildeformatet blir dermed riktig, men det er fortsatt 1440 piksler med informasjon, ikke 1920.

Både Apple og Adobe har sørget for å lage støtte for dette formatet i sine respektive redigeringsprogrammer slik at det skal gå enkelt å redigere.

JVC HD7 derimot har ingen tape og gir deg i hovedsak to valg når det kommer til HD. Det ene er det de kaller for ”Full HD”, det andre HDV. HDV er da i form av HDV-komprimering, men på disk. Sistnevnte har høyere bitrate enn ”Full HD”.

Selv om det i utgangspunktet er en fordel med den høye oppløsningen på video er det en faktor jeg vil belyse. Hver av de tre bildebrikkene har en oppgitt effektiv oppløsning på 530’000 piksler. Ganger vi dette med 3 får vi 1590’000. Det er færre piksler enn summen av 1920 og 1080. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har noen doktorgrad i faget, men det er noe som skurrer her.

Merk at dette er skrevet før jeg faktisk gjorde et forsøk med å importere materiale. Mer om det i neste kapittel…

Funksjoner
Kameraet har 60GB å lagre på med mulighet for utvidelser på minnekort av typen SDHC. Et kjekt tillegg da noe av ankepunktet for harddiskkameraer er den begrensede kapasiteten. Du bruker en USB-kabel for å overføre til datamaskin. Alternativt kan du bruke Firewire.

Undertegnede setter som vanlig pris på manuelle funksjoner og HD7 lar deg leke med både blender, lukker, hvitbalanse og fokus. Like ved fokusringen ligger det en diskrét knapp med påskriften ”Focus assist”. En funksjon som ved hjelp av farger forteller deg hva som er skarpt i bildet, noen kjenner funksjonen kanskje som ”peaking” på andre kameraer. Mulighet for å legge på et skarphetsfilter og ikke minst forhåndsvisning av ”color bars” sier noe om målgruppen til JVC med dette kameraet.

Et problem med harddisker er pålitelighet ved bevegelse. Hvis harddisken er i bruk og kameraet for eksempel faller i bakken vil skrivehodene kunne komme borti platene i harddisken og ødelegge dem. Dette er noe av grunnen til at det ikke finnes profesjonelle HDD-kameraer. HD7 kommer med en bevegelsessensor som skal merke om kameraet faller eller lignende og dermed låse skrivehodene i en trygg posisjon.

Så litt kuriosa: Om du skulle vurdere å kjøpe kameraet i fjerne strøk eller finne på å gi det bort til noen som snakker malaysisk er det ikke noe problem. Språkstøtten i kameraet er nemlig merkverdig god. Dvs. med unntak av skandinaviske språk da, uten at det burde by på noen problemer.

Kameraet har også en zebra-funksjon. Et verktøy som forteller deg om, evt. Hvor, bildet er overeksponert. Med HDMI, S-video og mikrofonkontakt for å nevne noe, er HD7 godt utrustet på kontaktfronten.

Så kom vi til en interessant sak. Lyst til å redigere videoen din? Ja, da bør du nok tenke deg om to ganger før du velger HD7. Jeg anser meg selv som relativt oppegående når det kommer til det tekniske aspektet ved videokameraer og datamaskiner. Jeg har også studert faget ergonomi(brukervennlighet) på høgskolenivå og tør derfor påstå at jeg har et grunnlag når jeg sier at HD7 ikke er mye å skryte av på denne fronten.

Litt lesing i bruksanvisningen kan avsløre at du skal kunne overføre HDV-video via firewire, noe alá det du kan på vanlige HDV-kameraer med tape. Joda, Premiere viste tidskoden den, men det var også alt. Det jeg derimot fikk til var å importere ”Full-HD”-formatet via den medfølgende programvaren. Programvaren i seg selv ga inntrykk av å være svært brukervennlig, men tregt. Den var så brukervennlig at jeg aldri hadde klart å lage noe med høy kvalitet der, men det er vel heller ikke målet til Ola Hjemmefilmer.

Bottom line: Skal du bruke videokameraet ditt til å lage filmer i amatørklassen eller bedre er ikke HD7 kameraet for deg. Om målet derimot er å plukke ut de beste klippene fra ferien og kaste de på en DVD, ja da har du kanskje kommet til rett plass.

Merk at dette er gjort på en Windows-PC. Jeg siterer fra jvc.com: ”For Macintosh users, the GZ-HD7 also includes plug-in software that works with Apple iMovie and Final Cut Pro.” Dette er ikke noe jeg har prøvd ut.

JVC skal ha for nytenkning. Spørsmålet blir om de ikke har tatt seg vann over hodet denne gangen. Til syvende og sist kommer det nok helt an på hva du forventer – hva som er bruksområdet ditt. Men uansett er det ikke positivt når jeg er glad for at jeg endelig kan slå av det medfølgende Cyberlink-programmet etter å ha prøvd meg på litt redigering. Men som sagt, de skal ha for nytenkningen. Dog gir vi ikke karakter etter nytenkning her, men brutalt sagt etter punkter på funksjonslista. Ser du på hjemmesiden til JVC står det mye pent, men fargeskjerm og joystick har sluttet å imponere meg. Det som imponerer er derimot gode tilkoblingsmuligheter og manuelle funksjoner.

Bruk og bildekvalitet

I bruk
JVC legger naturlig nok vekt på at kameraet skal være brukervennlig. Med litt blandede følelser etter den ergonomiske gjennomgangen har de nok litt å gå på der. Av andre mer praktiske saker kan vi nevne linselokket som er ”integrert” i objektivet med en liten bryter på siden. Mange kameraer kommer i dag med automatisk åpner og lukker, jeg skal ikke påstå at det er et stort savn, men det ville vært en forbedring. Jeg merker jeg har lett for å komme borti fokusringen når jeg fjerner linselokket. Teit.

En annen litt teit detalj er en melding som kommer opp i oppstarten: ”Select the desired mode”. Den referer til om du vil ta video eller stillbilder. Jeg vil se det som naturlig at den automatisk setter seg i videomodus og det gjør den strengt tatt om du gir den litt tid. Men hvis du er ivrig på rec-knappen vil ikke meldingen fjerne seg. Litt typisk siden det antakeligvis er når du har dårlig tid du ikke vil sette deg ned å velge modus. Og om du først skulle ta deg bryet med å velge modus, ja da må du innom videovalget først uansett.

Meldingen kommer ikke om du bruker LCD-skjermen til å slå av og på kameraet.

Med en oppstartstid på 7,2 sekunder plasserer ikke akkurat HD7 øverst på pallen. Riktignok finnes det kameraer i arkivet som vi har måttet vente enda lenger på, men det begynner å bli lenge siden og rettferdiggjør på ingen måte dette resultatet. Merk også at Sony sitt SR40 harddiskkamera, som faktisk runder et år nå, består testen på 4,6 sekunder. Det skal nevnes at om du lukker LCD-skjermen på kameraet mens det er på vil det gå i en slags dvalemodus. Du sparer nok et sekund eller to på oppstarten fra dvale.

Batteritiden på 83 minutter er vel ikke akkurat noe å skrive hjem om. Vi har tidligere testet Sony sine SR40 og SR90, dette er også kameraer med innebygget harddisk og der holdt batteriet i nesten en time ekstra. Riktignok er det ganske forskjellige kameraer fra hva vi har å gjøre med i dag, men veldig imponert er det likevel ikke grunn til å være.

Det er verdt å nevne detaljer som tonevariasjon ved justering av parametere. Lyden når du enten øker eller minsker en verdi endres etter hvilken vei du gjør det. Jo høyere verdien er jo høyere blir tonen. Det hele kan selvsagt slås av, men jeg synes det var ganske artig. Og mens vi snakker om å slå av: Hvis du ikke vil avsløre for noen at du filmer er det mulig å slå av ”tally”-lyset på kameraet.

Bildekvalitet

Med tre bildebrikker, en for hver primærfarge, optisk bildestabilisator, Fujinon objektiv og ”Pixel Shift” –teknologi skulle mye være lagt til rette for god bildekvalitet.

Når det kommet til bøyninger i kanten av bildet har dette en sammenheng med vidvinkelen på kameraet. Jo videre vinkel, jo mer sannsynlig er det at bildet ikke er perfekt. Likevel kan et godt objektiv utligne dette. Resultatet på HD7 er ikke videre imponerende. Til og med Sanyo sitt HD2, som ikke gjorde det spesielt bra på dette punktet, fremstår bedre. Og da har Sanyo sin modell hakket større vidvinkel. Dette er for så vidt bemerkelsesverdig med tanke på at JVC legger en del vekt på objektivet i kameraet. Kanskje det presterer bedre på andre områder?

Fargegjengivelse er alltid noe folk er opptatt av. Vi jobber for tiden med å ”oppgradere” slik at vi kan få mer nøyaktig data ut av fargekartet vårt. I en sammenligning med Sony HC7 ved bruk av de nye teknikkene viser det seg at Sony sin modell er merkbart mer presis enn dagens testmodell. Spesielt gult, grønt og blått har et avvik, mens de røde fargene er mer korrekte i forhold til det riktige. Bruker vi det blotte øyet og ser litt på kartet er det straks litt mer vanskelig å peke på ”feilene”, noe som kan tyde på at kvaliteten ikke er så verst. Skulle vi påpekt en mangel her måtte det være fargemetningen. Men alt i alt er dette helt i tråd med hva man kan forvente.

Som vanlig har vi gjennomført en mørketest av kameraet. Den gamle lysmåleren fungerte ikke denne gangen, men ved å måle verdien i EV får vi et litt mer nyansert resultat. Jeg måtte helt ned til ca. 1 EV før detaljene ble vanskelig å skille fra hverandre. Til sammenligning klarte Sanyo HD2 ikke mer enn ca. 3,3 EV. Kort fortalt et godt resultat på mørketesten for JVC GZ-HD7 sin del. Med største blender på 1,8 er det også langt bedre enn hva Sanyo sin modell kan skilte med. Canon HV10 og Sony HC7 har noe av det samme resultatet som HD7.

Her har vi i hovedsak vært igjennom tre punkter, hvorav kameraet gjør det bra på to av dem. To tredels bra er også det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha knotet med dette kameraet i noen uker nå.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at harddiskformatet har sine fordeler. Og når du kombinerer det med optisk bildestabilisator, et par ekstra piksler, godkjent mengde lagringsplass, en ålreit bildekvalitet og manuelle funksjoner har du et godt utgangspunkt for et videokamera som nok skulle fylle manges behov. Og med ekstra finesser som at kameraet slår seg på om du åpner LCD-skjermen øker de kanskje målgruppen med en familie ekstra.

Heldigvis, for meg, har jeg såpass frihet som journalist at jeg kan ha en mening. Og det er det alt egentlig bunner ut i her. Trass i at en del ting kanskje er akkurat som det skal, så får jeg ingen god følelse etter å ha brukt dette kameraet. Det var en stund jeg var regelrett redd for at jeg ikke skulle klare å få importert videomaterialet fra bildetestene jeg gjorde i studio, meldingen ”Select desired mode” blir du etter hvert ganske lei av og knapper som du må dobbelsjekke at du har trykket på er ikke morsomt. Hadde jeg villet trykke på knapper ville jeg kjøpt noe annet. Et tastatur for eksempel.

Jeg skal ikke stå her å hevde at JVC Everio GZ-HD7 er et dårlig videokamera, for det er det faktisk ikke, men helhetlig sett har jeg langt ifra noen god følelse etter å ha brukt det og dermed får det absolutt ingen anbefaling fra min side.

Les også
Videokameraer i året som har gått
annonse