Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestHuawei Mate 40 Pro

Telefonen vi skulle ønske vi kunne anbefale

Huawei Mate 40 Pro er en knakende god mobil – med enorme utfordringer.

Mate 40 Pro har en svær og svært fargesprakende AMOLED-skjerm.

Det er merkelig å få en telefon som Mate 40 Pro i hende. Ikke fordi den er kinesisk, for kinesiske mobiler har vi hatt også her på berget i mange år nå. Men som mange nok har fått med seg er det ikke bare fryd og gammen på den andre siden av dammen, og uavhengig av om det er grunnet storpolitikk eller sikkerhetsspørsmål er realiteten den samme.

Huawei har ikke lenger tilgang til Googles økosystem på sine telefoner, inkludert både Googles egne apper og appbutikken Google Play Store.

Dette har konsekvenser. Kanskje først og fremst for Huawei, men defintivt også for brukeren av en nyinnkjøpt Huawei-telefon anno 2020. Dette har vi også vært innom før, i testen av forgjengeren til Mate 40 Pro, Mate 30 Pro.

La oss dog først introdusere telefonen skikkelig. Mate 40 Pro er Huaweis definitive flaggskip. Den troner på toppen av alle P-telefoner og det meste annet i selskapets portefølje, muligens med unntak av de brettbare Mate-modellene som må sies å være enda mer ekstravagante.

Baksiden har en finish som både ser lekker ut og nesten ikke tiltrekker seg fingeravtrykk.

Ikke det at Mate 40 Pro ikke er en luksuriøs telefon, altså. Det er en fantastisk bygget metall-og-glass-sandwich, med en matt finish på baksiden som skifter farge og har en svakt teksturert bakside. Designet gjør at det skal mye mer til for å skitne til baksiden med fete fingermerker enn på de fleste mobiltelefoner, foruten på den gedigne kameraringen.

Og ja, denne kameratuten er megasvær. Den stikker kanskje ikke like langt ut av telefonen som tuten på eksempelvis Samsungs Galaxy Note 20 Ultra, men det den ikke stikker ut ekstra tar den igjen på området den dekker. Og nettopp dette området gjør også at du titt og stadig vil fette til den veldig blanke glassringen med fingerne dine, og må tørke dem av.

Huawei Mate 40 Pro

Huawei Mate 40 Pro

Fordelen med en så svær og midtplassert ring er at telefonen ligger stabilt på bord, så om du liker å spille eller lese nyheter med telefonen liggende på diverse flater er dette mobilen for deg.

De fysiske knappene er tilbake

Det neste på listen over småting det er verdt å merke seg men som ikke ser så veldig imponerende ut på et spesifikasjonsark, er at de fysiske knappene er tilbake. I fjor hadde Huawei implementert en (overraskende funksjonell) volumknappløsning der, vel, det ikke var noen knapper. Et dobbeltapp på en av mobilens langsider fremkalte volumkontrollen, og å trekke opp og ned på skjermen flyttet selve bryteren.

Mate 40 Pro har en vanlig, avlang knapp. Overraskende nok er en såpass tradisjonell løsning også mer keitete her enn man kanskje skulle tro en programvarebasert løsning kunne bli.

Grunnen? Vel, knappene er dyttet ut i vinkel, ja, nærmest under telefonen. Dette gjelder både strømknappen og volumknappene, og gjør at de tidvis kan være litt frustrerende å klikke på. Spesielt om du ligger i senga og holder telefonen i vinkel med én hånd.

Toppmontert høyttaler og IR-blaster.

Derimot kan vi melde om at den ekstremt buede skjermen ikke byr på andre problemer på skjermfronten, og at Huawei tydeligvis har fungerende programvare på plass som hindrer uønsket input fra sidene.

Når vi først er inne på skjermen, så er det like greit å si det først som sist: den er fantastisk. HDR-støtte, AMOLED og 90 Hz oppfriskningsrate skulle da også tilsi nettopp dét, men det er faktisk forskjell på gode skjermer med dette og skjermer som tar pusten fra deg. Denne er mer i sistnevnte kategori enn førstnevnte, og minner oss mye om skjermene Samsung dytter i sine aller mest topputstyrte modeller. Lyssterk er den også, så bildekvaliteten kan nytes også i skinnende sollys.

Nedturen er da også stor når vi melde om at Netflix plent nekter å kjøre med noen form for akseptabel kvalitet her, ettersom Widewine-kryptering er noe som føgler med Googles økosystem.

For ikke å nevne at Netflix-appen som standard ikke er å finne i Huaweis appbutikk.

Både fingeravtrykksleser og ansiktsgjenkjenning

Å kunne bruke både ansikt og finger er kjekt i disse munnbind-tider.

La oss først hoppe innom noe veldig positivt: biometri. Huawei har gått «all out» på denne fronten, og har både fingeravtrykksleser under skjermen og 3D-skanning av fjeset ditt på plass. Og begge fungerer både raskt og sømløst. Her i Norge går vi jo også inn i en tidsperiode der vi snart både må gå med hansker og munnbind, og da er det jo greit å ha to løsninger å velge mellom.

Vi prøvde å låse opp via ansiktet med munnbind, og den korte historien her er at det fungerer noen ganger, og noen ganger fungerer det ikke. Det kommer litt an på lyset, litt an på dagsformen og litt an på hvor langt opp munnbindet sitter. Men om du er innendørs og ikke bruker hansker, så kan du jo alltids bare by på tommelen.

Bunnmontert høyttaler, luke for SIM-kort og minnekort samt ladeinngangen.

Dette at mobilprodusenter ofte velger å enten ha fingeravtrykksleser eller ansiktsskanning, slik som Apple, har ofte gått undertegnede litt på nervene. Etter å ha brukt Samsungs Galaxy S8, som hadde begge deler (IR-skanning var litt så som så, men fortsatt), så står dette som et stort spørsmålstegn for oss.

For brukeren er det jo en ubetinget god ting å ha flere, sømløse og sikre innlåsningsmuligheter, og i toppmodeller til godt over 10.000 kroner skulle man tro at kostnaden var neglisjérbar for produsentene.

En annen ting på listen over ting som neppe koster produsentene mye, men som er uendelig flott for sluttbrukeren, er stereohøyttalere. Og her leverer Mate 40 Pro i store monn. Det er en egen samtalehøyttaler montert rett over skjermen, og to separate for medieinnhold – en i topp og en i bunn.

Lyden herfra er høy, velklingende og har til og med antydning til bass. Mobilhøyttalere har rett og slett kommet seg veldig de siste årene, og Mate 40 Pro er enda et godt eksempel i rekken.

Én utfordring, to utfordringer, tre utfordringer...

Det første du må innse når du bruker en telefon som ikke har tilgang til Googles økosystem er at alle tjenestene Google vanligvis byr på ikke er å finne.

Hverken Gmail, Google Assistant, Google Calendar, Chrome eller noen andre slike «hjemlige» tjenester kan benyttes ut av boksen. Om du ikke bruker noen av disse til vanlig, gratulerer: å bytte til Huawei ble nå bittelitt enklere. Og i rettferdighetens navn finnes det jo mange alternative apper som fyller det samme behovet. Huawei har også dekket det meste med hjemmebryggede apper som ligger ferdiginstallert.

Men vi antar også at de aller fleste benytter i alle fall et par av disse Google-appene til vanlig, og da blir byttet brått innhyllet i litt mer grovkornet sandpapir.

Der det virkelig grovkornede sandpapiret begynner å melde seg er på apper som ikke er å finne på Huaweis platform, men som heller ikke kan «erstattes». Eksempelvis har undertegnede spilt det veldig populære mobilspillet Clash Royale i mange år, og har både mye tid og helt sikkert alt for mye penger investert i spillet til å bare «bytte» spill.

Huawei har en lang rekke egne tjenester ferdiginstallert.

På Mate 40 Pro kan du ikke laste ned Clash Royale. Overhodet.

Et annet godt eksempel er Vipps. Dette er en app som er voldsomt nyttig når du befinner deg i en vennekrets eller sosial sfære der akkurat denne tjenesten har blitt akseptert som standarden for utveksling av små pengesummer.

På Mate 40 Pro kan du ikke laste ned Vipps. Overhodet.

Du skjønner sikkert hvordan vi kunne fortsatt her. Netflix er enda et eksempel, som vi nevnte lenger oppe, og listen er veldig, veldig lang. Du kan for eksempel vinke farvel til stort sett samtlige av reiseappene vi benytter her i Norge, for overraskende nok har ikke lokale samferdselsoperatører rundt om i det ganske, forblåste land utviklet separate apper for Huaweis egen nettbutikk.

Som vi skrev i Mate 30 Pro-testen vår er det mulig å bøte på en god del av disse problemene ved å laste inn tredjepartsbibliotek med apper og også faktisk installere Google Play Services på egen hånd. Men vi forventer virkelig ikke at den jevne bruker hverken ønsker eller greier å gjøre dette på egen hånd, for det innebærer både «sideloading» (deaktivering av sikkerhetsfunksjoner for å omgå Androids innebyggede appinstallasjonsmetode) og mye teknologisk kunnskap for å få til.

Så skal Huawei også ha ros for at de faktisk har gjort en stor jobb for å få en god del apper inn her, som eksempelvis Aftenposten og YouTube. Disse er riktignok begge to web-applikasjoner, men det fungerer nokså sømløst og greier å lyve på seg at de er ekte apper greit nok. Men at dette er et økosystem under utvikling er mange ganger frustrerende åpenbart.

Meget bra kamerasystem

Fire kameramoduler.

På kamerafronten er det et ekstremt kapabelt system vi finner. Huawei har kastet ut TOF-sensoren fra i fjor, men til gjengjeld har de dyttet inn laserfokus. Kanskje like greit, for førstnevnte er kun nyttig i veldig spesielle situasjoner, mens sistnevnte er aktiv mer eller mindre hver gang du knipser et bilde. Og ja, autofokusen her er lynrask, både i skumring og godt dagslys.

Ellers finner vi den etterhvert klassiske trioen av hovedkamera her: zoom-kamera, ultravidvinkel og vanlig vidvinkel. Zoomen er av periskopkameratypen, som betyr at den er veldig, veldig sterk. Og at kameraet sitter vertikalt montert på innsiden av telefonen og reflekterer bilder inn via et speil.

Huaweis kameraapp.

Ganske kult, både teknisk og i praksis. Du kan zoome skikkelig langt inn, uten å miste mye kvalitet – og der den optiske zoomen tar slutt tar programvaren over.

Så må det også sies at denne typen zoom sjelden er veldig brukbar, med mindre du er på safari og skal ha bilde av en løve som står 200 meter unna. Eller du er privatdetektiv og skal snikknipse topphemmelige dokumenter i seteraden på andre siden av korridoren.

Ultravidvinkelen er mer nyttig i det daglige. Du kan ta bilder av store vennegjenger og få med alle i bildet (når pandemien er over, altså), eller få spektakulære feriebilder til Instagram (også når pandemien er over). Det kule med ultravidvinkelen er at den også har laserfokusen aktivert, slik at du kan velge fokusområde også her – og det er faktisk ikke veldig vanlig. Den dobler også som et makrokamera, siden nærgrensen er veldig lav. Kjekt!

Hovedkameraet er selve kronjuvelen, og foruten å ta bilder i 50 megapiksler som er superskarpe og detaljerte, så henter den frem detaljer der vi ikke trodde telefonen skulle ha den minste sjanse til dette. Det er lite støy, både her og på ultravidvinkelen.

Det vi ble mest imponert over, var imidlertid fargebalansen. Mate 40 Pro knipser bilder med mye større treffsikkerhet på hvitbalansen enn de fleste andre telefoner vi har sett, slik at innendørsbilder også fremstår brukbare i nesten alt slags lys. Ja, også er altså nattmodusen aktivert på alle tre linsene og utvikler arven fra tidligere Huawei-modeller på dette området. Resultatet er strålende detaljerte bilder, selv midt på natten. Dog, de er ikke lenger like ledende på dette området, og andre konkurrenter har muligens hakket bedre nattbilder nå. Men det er tett konkurranse her.

Videostabiliseringen er også optisk, og aktiv for alle de tre linsene. Den er blant de mest dønn stabile og gode vi har vært borti, og du må nærmest kaste mobilen rundt i lufta før du får ujevn film i retur.

Frontkameraet er også supert, og kan filme i 240 bilder i sekundet. For de som trenger det.

Konklusjon – Den beste telefonen vi ikke kan anbefale

Huawei Mate 40 Pro står i en vanskelig spagat.

Ja, så var vi her igjen da. Og på dette punktet i fjor oppsummerte vi kort og godt slik:

«Det er uendelig synd at jeg ikke kan sette noen endelig karakter på denne telefonen. Hvor bra den faktisk er avhenger av hvor stødig du trakterer teknologien din, og hvor avgjørende Google-tjenestene er for deg.»

Dette gjelder også for Mate 40 Pro – vi kan ikke sette karakter på denne telefonen ettersom den spesielle situasjonen den står i gjør den lite sammenlignbar med konkurrentene for de fleste brukere. Den er enda bedre enn i fjor, på omtrent alle områder. Designet er slående godt, byggekvaliteten fantastisk, skjermen er gnistrende god og kameraene nær markedsledende på de fleste områder. Samt alle de andre tingene vi har nevnt tidligere som er supre med denne telefonen.

Det er også ting vi ikke har nevnt, som at telefonen automatisk roterer skjermen via 3D-skanningen i front, avhengig av hvor ansiktet ditt er. Eller som at det er 50 watt trådløs lading (!) her, og 66 watt kablet lading med lader inkludert. Og fantastisk batteritid generelt. Og at telefonen er lynkjapp og kjører tunge spill lett som en lek.

Alt i alt er dette en helt utrolig god toppmodell, og selv om den er dyr ville den nok fått en anbefaling her. Men uten Googles tjenester, samt en rekke lokale apper, tror vi bare ikke at de fleste vil kunne bruke den som sin eneste telefon.

Og det er synd.

OnePlus 8 128GB

OnePlus 8 128GB

fra 5775:-

OnePlus 8 er antakeligvis Android-telefonen flere i Tek-redaksjonen hadde kjøpt i år om de skulle velge selv. Her får du masse av det som gjør OnePlus 8 Pro fabelaktig, men i en mer kompakt mobil enn Pro-modellen, som fortsatt har et mer enn akseptabelt kamera - spesielt når vi er "nede i" en prisklasse rundt 8000 kroner, der det fortsatt er ganske stor forskjell på bildene du får ut fra telefonen. I ytelse og design levner OnePlus 8 veldig lite å plukke på, selv om vi jo skulle ønsket at den hadde en vanntettsertifisering i likhet med flertallet av telefoner den prøver å yppe med.

Samsung Galaxy S20 5G SM-G981B 128GB
Samsungs allrounder

Samsung Galaxy S20 5G SM-G981B 128GB

fra 7935:-

Skal du bare ha en telefon og ønsker deg et relativt sikkerstikk? Vel, Samsungs Galaxy S-serie har variert litt i kvaliteter men jevnt over har de vært flinke på å treffe "riktig for så mange som mulig"-balansen, akkurat slik Apple har. Galaxy S20 finnes i tre varianter, og alle er tilgjengelige med 5G. Og alle gjør det du forventer, har knallgode skjermer, er raske og har små rammer. En moderne telefon, uansett hvilken utgave du velger. Men ingen er så små som Xperia 5 II, så du vil måtte akseptere å hanskes med mer telefon uansett hva du velger i S20-familien.

Sony Xperia 5 II Dual XQ-AS52
Den beste Sonyen i år

Sony Xperia 5 II Dual XQ-AS52

Sony har hatt en del år med trøblete lanseringer men i år traff de innertier med toppmodellene sine. Xperia 5 II er den mindre varianten av Sonys modeller, men også den beste etter vår mening. Du får topp maskinvare på alle fronter, men du får også 90 Hz-oppfriskning på skjermen og en mye mer håndterbar pakke enn Huawei eller for den saks skyld noen andre kan tilby akkurat nå. Xperia 5 II er således unik, og på kompakthetsfronten har den mer eller mindre kun Apples nylanserte iPhone 12 Mini å konkurrere med.

annonse