Panasonic Lumix DMC-FX60

Edmund Schilvold

9. oktober 2009, 09:03

Lagre artikkel

Overblikk

Fysisk

FX60 representerer noen interessante tekniske nyvinninger fra Panasonic. Den viktigste av disse er supertynne linseelementer som tillater en avansert optisk konstruksjon samtidig som vekten holdes lav. FX60 har, i likhet med den nylig testede ”storebroren” ZX1, en vidvinkel på hele 25 mm. Noen kraftig tele har det imidlertid ikke – objektivet stopper på 125 mm.

Kroppen er delikat og veldesignet, men utformingen på kommandohjul og zoom-kontroll mangler litt sett i forhold til ZX1.

Siden førsteinntrykket er at FX60 er billigversjonen av ZX1, er vi spente på hva Panasonic har gjort eller ikke gjort med funksjoner, hurtighet og bildekvalitet. Hvor mye er kuttet?

I bruk

Å betjene FX60 går som en lek. Kontrollene kunne hatt noe mer serratering, men dette er ikke noe stort problem. Generelt opplever vi kameraet som solid og fint utformet, og menyene er lette å finne fram i og fungerer slik de skal, uten forsinkelser av noe slag.

Kameraet er generelt en tanke langsommere enn ZX1, men det er ikke snakk om noen store forskjeller, og i praktisk bruk vil de nok knapt være merkbare.

Skjermbildet lider litt under den lave oppløsningen til skjermen, men er i hvert fall jevnt og over gjennomsnittet støyfritt, selv i svakt lys.

Bildekvalitet

Dette er området der FX60 virkelig overrasker positivt – kameraet gir minst like god detaljgjengivelse som ZX1 ved lave og middels høye ISO-verdier, hvis ikke bedre. Bildene har noe mindre kontrast enn de fra ZX1, men dette er noe man fort kan fikse i et bildebehandlingsprogram på PC-en hvis man skulle føle behov for det.

I likhet med ZX1 leverer FX60 forholdsvis akseptable resultater selv ved høy ISO. Forholdsvis. Vi tenker selvfølgelig i forhold til andre kompaktkameraer av liknende størrelse. Speilreflekskameraer befinner seg fortsatt på et helt annet nivå når det gjelder bildekvalitet ved høye ISO-verdier.

Oppsummering

Konklusjon

FX60 er et utmerket lite kamera, med bra utseende, lav vekt, mange funksjoner og god bildekvalitet. Men det virker litt overflødig. Hvorfor kjøpe dette kameraet når ZX1, som har et liknende utseende og nesten samme vekt, og på en rekke områder er enda bedre, koster nesten det samme?

Jo da, for noen kan det kanskje bety noe at FX60 er enda smalere, veier 10 gram mindre og har en litt større største blenderåpning ved vidvinkel. Men for de fleste vil for eksempel ZX1s bedre utforming på kontrollene, den høyere hastigheten og den kraftige telen på 200 mm, bety atskillig mer. FX60 er et godt kamera, men utkonkurreres rett og slett av en veldig lik men enda bedre modell fra Panasonic selv – ZX1.

Klikk her for å lese hele testen
Bildegalleri

Når det gjelder utforming, likner FX60 mye på ZX1. Faktisk har de to kameraene så mye til felles på dette området at FX60 i stor grad kan beskrives som en ZX1 i noe forenklet utgave.

Generelt sett gir kamerahuset et meget godt inntrykk. Det er både veldesignet og solid. FX60 mangler dog den kraftige metallplaten som ZX1 har på toppen av huset. Der har FX60 isteden en smalere plate, samt noe som ser ut som karbonkompositt.

Kommandohjulet på FX60 sitter delvis skjult under den nevnte topplaten. Det er dessuten ikke så blankt i kantene som hjulet på ZX1, og det har også en noe svakere serratering. Dette gjør at FX60 har et noe mindre ”avansert” utseende enn ZX1.

Opsjonene på hjulet er imidlertid de samme som på ZX1, med ett unntak – ”MS” mangler. FX60 mangler med andre ord muligheten for manuell innstilling av lukkertid.

Zooming gjøres ved hjelp av et hjul med en liten utstikker, og dette fungerer stort sett bra. Men utstikkeren på zoom-hjulet har ingen serratering på toppflaten. Dette gjør at fingertuppen lettere glir når man skal zoome, og at zoomingen ikke alltid blir like presis som på ZX1, som har en utstikker med solid serratering.

FX60 mangler dessuten den lille knappen for ”E.ZOOM” som sitter på baksiden av ZX1. Dette er fordi FX60 ikke er utstyrt med noen ”ekstra optisk zoom”-funksjon.

Mekanismen for veksling mellom fotomodus og bildevisningsmodus er den samme som på ZX1, en tapp på baksiden av kamerahuset. Noen vil mislike denne detaljen fordi den innebærer at man må trekke denne tappen opp til fotomodus-stilling hvis man vil fortsette å fotografere etter å ha sett på bildene man har tatt. På andre kameraer er det ofte nok å trykke utløseren halvveis ned for å komme tilbake til fotomodus.

Med ”Display”-knappen kan man veksle mellom ulike typer info på displayet, og med ”Quick Menu” kan man hente opp en hurtigmeny som gir mulighet for justering av det følgende: Bildestabiliseringsmodus, AF-modus, hvitbalanse, ISO, kontrastutjevning, oppløsning og LCD-lysstyrke.

FX60 har ikke det lille grepet som ZX1 er utstyrt med. Dette er ikke noe stort problem. Dessuten er huset tynnere.

Kameraet er utstyrt med to utganger, elegant plassert under en liten metalluke på siden av kamerahuset. Den ene er ”AV OUT/DIGITAL”, og brukes til for eksempel filoverføring med USB-kabel, mens den andre heter ”COMPONENT OUT”, og er beregnet på overføring av HD-data (video, 720p) til TV.

FX60 er 10 gram lettere enn ZX1. Denne forskjellen spiller neppe noen rolle ved praktisk bruk.

Vi klarte ikke å se noen forskjeller på skjermene på de to kameraene. De har begge de vanlige 230.000 punktene i oppløsning. Skjermbildet på FX60 var dessuten like støyfritt som det på ZX1.

Justeringsmulighetene er også identiske. Effekten av ”*”-modus, som gjør skjermen vesentlig mer lyssterk, synes imidlertid å være enda noe kraftigere på FX60 enn på ZX1.

Objektivet til FX60 er i likhet med det på ZX1 utstyrt med supertynne linseelementer, og FX60 har den samme kraftige vidvinkelen – 25 mm – som ZX1. FX60 mangler imidlertid de kraftige zoom-mulighetene som ZX1 har, og har en største tele på 125 mm.

Største blenderåpning er f. 2,8 ved full vidvinkel, og 5,9 ved full tele. FX60 byr altså på en litt større blenderåpning ved bruk av vidvinkel enn ZX1, som har har f. 3,3 som største blenderåpning ved vidvinkel. Dette er litt overraskende, og viser at FX60 ikke kun er en nedskalert versjon av ZX1.

Objektivfronten dekkes av metall-lameller når kameraet slås av, og frontelementet har en svakt forsenket posisjon (som på ZX1). Dette gir en relativt bra beskyttelse av objektivfronten.

FX60 bruker et annet og noe større batteri enn ZX1. Dette er av litium-ion-typen, og har spesifikasjonene 3,6 V, 940 mAh, 3,4 Wh. Levetiden til dette batteriet er en tanke bedre enn den til batteriet i ZX1. På dette punktet blir altså ”storebror”, ZX1, slått av ”lillebror”.

Batteriluken fungerer bra, og gir også adgang til spalten for minnekort, som støtter både SD og SDHC.

Når det gjelder funksjoner og meny-valg byr FX60 med få unntak på akkurat de samme mulighetene som ZX1, som vi omtalte for noen uker siden. Her vil vi derfor kun omtale i detalj det som skiller FX60 fra ZX1.

FX60 har nesten alt ZX1 har - avansert optisk bildestabilisering, mulighet for filming i HD/720p, ekstra optisk zoom, makromodus, avansert ansiktsgjenkjenning, "Scene Mode" med nærmere 30 ulike programmer, derunder "Starry Sky"-modus, og så videre.

Ekstra optisk zoom

I likhet med ZX1 har FX60 en "extra optical zoom"-mulighet (selv om det ikke har en egen knapp for dette på baksiden), men siden maks tele på FX60 er 125 mm, blir effekten av ekstra optisk zoom mindre enn på ZX1. Med FX60 kan ekstra optisk zoom gi et utsnitt tilsvarende bruk av 244 mm tele, men oppløsningen er, som på ZX1, begrenset til 3 megapiksler.

Reisemodus

ZX1 har en egen fane i hovedmenyen som heter Travel Mode, og i denne ligger valgene Travel Date, Location og World Time. FX60 mangler denne fanen, men har både Travel Date og World Time i Setup-menyen. FX60 mangler imidlertid Location-valget, det er vel derfor Panasonic ikke har laget en egen Travel Mode-fane på FX60.

Scene Mode

FX60 har 28 programmer der ZX1 har 29, og dette skyldes at FX60 mangler et undervannsprogram. Grunnen til dette er at FX60 ikke er beregnet på bruk under vann. Det er bare til ZX1 at Panasonic har laget et eget undervannshus.

På kommandohjulet

Også her finner vi nøyaktig de samme valgene som på ZX1, med ett unntak: Den mest manuelle modusen, "MS", mangler. Man har dermed ikke muligheten til å velge lukkertid, slik man har på ZX1.

FX60 er også utstyrt med det Panasonic kaller "ultra high-speed" AF, og AF på FX60 er definitivt rask, men generelt ørlite granne tregere enn AF på ZX1.

FX60s AF takler ikke dårlig lys fullt så godt som AF på ZX1. Smertegrensen for FX60s AF målte vi til 0,9 EV ved vidvinkel (25 mm)og 1,6 EV ved tele, mens tallene for ZX1 var 0,8 EV ved vidvinkel (25 mm) og 1,3 EV ved full tele (200 mm).

Ved bruk av vidvinkel er FX60 det tredje raskeste kameraet i denne sammenlikningen.

Ved bruk av 100 mm deler det tredjeplass med Fujifilm F100FD.

Ved bruk av full tele, som for FX60 er 125 mm, har FX60s AF omtrent samme hastighet som ZX1s AF har ved 200 mm.

FX60 er en anelse tregere i oppstart enn ZX1. Men forskjellen er ikke stor.

Når det gjelder utløserforsinkelse, er det som normalt er i dag så godt som ingen utløserforsinkelse når blits er av.

Ved bruk blits oppstår det en liten utløserforsinkelse. FX60 er igjen en anelse tregere enn ZX1.

I testen av hvor mange bilder kameraet klarer på 10 sekunder når blits er avslått, og man bruker vanlig enkeltbildemodus, ser vi nok en gang at FX60 er litt tregere enn ZX1.

Med blits påslått jevner det seg ut, og FX60 er like rask som ZX1. Og disse to er de raskeste i sammenlikningen.

FX60 har, som ZX1, en seriebildemodus som kun greier tre bilder på to sekunder før kameraet stopper opp for å lagre. Men hvis man er villig til å gå ned på antall megapiksler mot å få bedre hastighet, kan man gå til "Scene Mode" og velge "High-speed burst". Da klarer kameraet om lag 50 bilder på under ti sekunder. Men oppløsningen er begrenset til 3 megapiksler.

Filoverføring er den eneste av hastighetstestene der FX60 kommer ut som vinneren.

Den svake serrateringen på kommandohjulet, og den manglede serrateringen på zoom-kontrollen, trekker litt ned. Vi foretrekker utformingen til ZX1. Videre er FX60 ørlite granne langsommere enn ZX1 på nesten alle punkter. Og FX60 har ikke riktig de samme mulighetene for manuell fotografering som ZX1. Dessuten tilbyr FX60 betydelig mindre tele.

Men dette betyr ikke at FX60 er noe dårlig kamera. Brukervennligheten er nesten like god som på ZX1, men mangler litt på noen punkter.

FX60 gir, til tross for at det åpenbart er tenkt å være "billigversjonen" av ZX1, en meget positiv brukeropplevelse.

FX60 har 12 mp og et objektiv som går fra 25 mm vidvinkel til 125 mm tele.

Dette er noen av de sentrale spesifikasjonene til kameraene vi sammenlikner med:

Canon SX 200 IS: 12 mp, 28 til 336 mm zoom.

Casio EX-H10: 12 mp, 24 til 240 mm zoom.

Fujifilm F100fd: 12 mp, 28 til 140 mm zoom.

Panasonic Lumix DMC-ZX1: 12 mp, 25 til 200 mm zoom.

Panasonic TZ6: 10 mp, 25 til 300 mm zoom.

Alle disse er nylig blitt testet av akam, se samletest av ultrazoomer, samt test av Casio EX-H10 og Panasonic Lumix DMC-ZX1.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, som er en plansje som blant annet viser en rekke fine og til dels hårfine horisontale og vertikale linjer. Bilder av sinekartet kan fortelle mye om et kameras evne til å skille mellom og gjengi fine detaljer. Det er også avslørende hva kvaliteten på konvertering av rådataene fra sensoren angår. Ingen av kameraene nevnt over tilbyr noen mulighet for arkivering av råfiler, men man kan ha i bakhodet at alle bilder begynner sitt liv som samlinger av rådata fra bildebrikken. I de fleste kompaktkameraer blir imidlertid disse dataene straks konvertert til JPEG-bilder i kameraet, uten at brukeren har noen særlig mulighet til å påvirke det som skjer.

Under ser vi resultatene fra fotograferingen av sinekartet med Panasonic Lumix DMC-FX60.

Bildet tatt ved ISO 80 gir umiddelbart et godt inntrykk. Linjene er beskrevet ned til cirka 24, og bildet er rent og støyfritt, uten moire.

Det er minimal forskjell på ISO 80 og ISO 100, men når ISO økes til 200, får vi en synlig endring. Fortsatt går imidlertid detaljgjengivelsen ned til cirka 22. Og bildet er ennå rent, lite preget av støy.

Ved ISO 400 begynner det å skje ting. Linjene passerer fortsatt 20-tallet, men er nå langt mer uklare.

ISO 800 gir ikke noen voldsomme endringer sett i forhold til 400, detaljgjengivelsen har bare sunket enda litt dypere ned i skodda.

ISO 1600 gir en klar forverring, og er som forventet dårlig. Men vi har sett verre ting fra andre kompaktkameraer. Sett i forhold til konkurrentene leverer FX60 et brukbart resultat selv ved ISO 1600.

Etter å ha finsudert bildene over, og sammenliknet dem med bildene fra ZX1, kunne vi, overraskende nok, konstatere at FX60 leverer sinekartbilder med en anelse bedre detaljgjengivelse enn ZX1. Siden FX60 er "billigversjonen", hadde vi ventet oss det motsatte - dårligere bildekvalitet fra FX60. Men det skjedde altså ikke. Isteden viser det seg at FX60 gir minst like god sinekart-gjengivelse som ZX1. Forskjellen er imildertid så liten at man må finstudere bildene for å klare å legge merke til den.

Neste punkt på programmet er sammenlikning med bilder fra de andre kameraene:

Sammenlikningen bekrefter at bildekvaliteten fra FX60 virkelig er god. Vår vurdering er at FX60 gjør seg fortjent til førsteplassen. Så følger de andre Panasonic-kameraene hakk i hæl. Først ZX1, så TZ6.

Bildet fra ZX1 har imildertid noe mer kontrast enn bildet fra FX60. Bildet fra FX60 er en anelse grått sammenliknet med det fra ZX1.

Det noe kryptiske begrepet MTF står for "Modulation Transfer Function". Kort fortalt gir det en mulighet til å måle et systems evne til å gjengi detaljer - på en objektiv måte. Noen sammenlikner MTF med frekvens. De fleste av oss kjenner begrepet frekvens fra lydverdenen, og MTF kan også sies å handle om frekvens (linjepar per måleenhet). I motsetning til i lydverdenen måles altså frekvensen i forhold til avstand, ikke i forhold til tid. De som ønsker å lese mer om dette, vil finne en meget grundig forklaring (på engelsk) ved å klikke her.

Oversikten over, som er basert på analyser av sinekart-bilder tatt ved ISO 100, utført med programmet Imatest, gir et rent objektivt bilde av situasjonen.

FX60 blir som forventet vinneren av denne sammenlikningen, og klarer nesten å nå 2000-tallet. Dette bekrefter våre visuelle observasjoner. Vi kan vente med å bestille time hos øyelegen.

MTF regnes for øvrig for å kunne gi en pekepinn på hvor store bilder man kan skrive ut. Derav tabellen under.

Det store spørsmålet nå blir hvorvidt resultatene fra sinekartet også gjelder andre typer fotografering der gjengivelsen av slike hårfine detaljer som på sinekartet kanskje er mindre viktig.

Utsnittene under viser hovedkortet i 100 prosent. Det første utsnittet er fra midten, det andre fra nedre venstre hjørne. Alle bilder er tatt ved ISO 100, med en zoom-innstilling et sted omtrent midt mellom vidvinkel og tele.

Hvis vi begynner med utsnittene fra midten av hovedkort-bildene: Vår vurdering er at FX60 gjør det en liten tanke bedre enn ZX1 her når det gjelder detaljgjengivelse. Bildet fra ZX1 har imidlertid noe bedre kontrast. Totalt sett vil vi si at det er Canon som er vinneren her, men fargetonen virker mer naturlig i bildene fra FX60 og ZX1.

Hjørneutsnittene er en litt annen historie. Der vil vi si at ZX1 er vinneren, mens FX60 ikke når helt opp, men likevel gjør det ganske bra. Fujifilm og Canon kommer også bra ut, men vår vurdering er at både ZX1 og FX60 totalt sett gjør det bedre enn disse.

Så er vi kommet til sammenlikningen av hovedkortbilder ved høyere ISO-verdier:

I likehet med ZX1 kommer FX60 bra ut av sammenlikningen over. Fujifilm gjør det nok hakket bedre enn disse to opp til og med ISO 800, men ved ISO 1600 vil vi si at det er ZX1 og FX60 som tar henholdsvis første og andre plass.

Her skal vi først fremst se på hvordan bildekvaliteten er i kantene. Samtlige testbilder er tatt ved ISO 100.

Bildet over ble tatt ved en zoom-innstilling tilsvarende 36 mm, og under er utsnitt fra dette sammenliknet med andre:

Panasonic TZ6 framstår som vinneren her, mens ZX1 og FX60 havner på henholdsvis andre- og tredjeplass, såvidt foran Canon og Fujifilm.

Både dette og andre eksempler viser at Panasonic-kameraene leverer bilder som er ganske skarpe selv ute i kantene. Dette i motsetning til de mange kameraene som sliter med uskarphet i slike områder.

FX60 gir ikke noen voldsomme mengder forvrengning ved bruk av vidvinkel, og vi må huske på at vidvinkelen det er snakk om er på hele 25 mm. Så det ville ha vært oppsiktsvekkende hvis det ikke hadde oppstått noe forvrengning. Men ZX1 gjør det noe bedre enn FX60, med et tall nærmere null.

Med FX60 gir full tele nesten ikke noe forvrengning i det hele tatt, og det er et meget godt resultat. Det samme gjelder ZX1, samt Casio og Fujifilm.

Det er en del lysavfall i vidvinkelbildene fra FX60, akkurat som i de fra ZX1. Men når man tar i bruk en vidvinkel på 25 mm, må man nesten forvente noe lysavfall.

Lysavfallet er imidlertid ikke større enn at det knapt er synlig på vanlige bilder.

Ved full tele er lysavfallet kraftig redusert, og så lite at det i de fleste situasjoner vil være helt uten praktisk betydning.

Hvitbalanse handler for øvrig om kameraets evne til å gjenkjenne og kompensere for fargen til det aktuelle lyset, og til å måle kameraets evne til å sette hvitbalansen riktig, bruker vi Imatest. Vi fotograferer en plansje med bestemte farger, og lar Imatest vurdere hvor riktige fargene i bildene blir, sett i forhold til de faktiske fargene på plansjen. EX-H10 lar brukeren sette hvitbalansen manuelt ved hjelp av et gråkort, derfor har vi latt Imatest analysere resultater fra både automatisk og manuell modus.

FX60 får et akseptabelt resultat i hvitbalansetesten, men er ikke blant de mest presise kameraene. Det behøver imidlertid ikke å bety at fargene i bildene fra ZX1 er mindre tiltalende enn dem i bildene fra de mer nøyaktige konkurrentene. Ulike kameraer har ulike "stiler" når det gjelder fargegjengivelse, akkurat slik ulike filmer kunne gi ett og samme motiv vidt forskjellige uttrykk. Spørsmålet blir om man liker kameraets "stil" eller ikke. Og for å få et realistisk inntrykk av den, må man studere bildene i bildegalleriene.

Kurvene under viser bildestøyen i de tre fargekanalene, rødt, grønt og blått, samt i luminans, ved ulike ISO-verdier.

Diagrammet over er interessant fordi det trolig viser at det skjer en relativt kraftig reduksjon av støy i den blå kanalen når ISO skrus opp. Istedenfor å stige jevnt, faller kurven for støy i den blå kanalen ganske kraftig idet den når ISO 200. Hadde det ikke slått inn en støyreduksjon, ville kurven rett og slett ha steget jevnt hele veien, slik vi ser at de andre kurvene gjør.

Diagrammet bekrefter også det vanlige mønsteret når det gjelder støy i digitale bilder – det er mer støy i den blå kanalen enn i de andre.

Dynamisk omfang sier noe om hvor stort omfang av kontraster som kameraet kan "se". Har et kamera lavt dynamisk omfang, vil det ha en tendens til enten å la mørke partier gå over i svart, eller å la lyse partier gå over i hvitt og bli utbrent, avhengig av situasjonen og hva man velger å måle lyset etter. I den mørke enden av konstrastskalaen vil ofte støy påvirke det dynamiske omfanget fordi støyen fra elektronikken i kameraet blir høy sett i forhold til det tilgjengelige lyset som kommer inn (signalet).

FX60 oppnår bedre resultater for dynamisk omfang ved lave og middels høye ISO-verdier enn ZX1. Igjen en liten overraskelse som ikke passer helt med tanken om FX60 som "billigversjonen" av ZX1.

25 mm, ISO 100:

Bildet av Stortinget over viser effekten av den kraftige vidvinkelen på 25 mm. Vi ser også at FX60 ikke har nok dynamisk omfang til å registrere både den mørke plenen og den lyse himmelen korrekt. Dette til tross for at det var gråvær, og at scenens dymaniske omfang dermed var mindre enn det ville ha vært i sollys.

Det er imidlertid bra med detaljer i veggen på Stortinget, selv i dette vidvinkelbildet, der Stortinget er gjengitt temmelig lite.

Vi har ikke tatt med noen utsnitt fra sidene av bildet, siden kvaliteten var nesten like god der som i midten av bildet.

Ved bruk av zoom-innstillingen som ligger omtrent midt mellom vidvinkel og tele (112 mm i dette tilfellet), kommer vi atskillig "nærmere" motivet uten å endre standpunkt.

Utsnittet viser meget god kvalitet på detaljene i dette 112 mm-bildet. Det er minimalt med synlig støy, jpeg-kompresjonen er så godt som usynlig, og skarping og fargemetning er ikke overdrevet.

Med FX60 kommer vi ikke så veldig mye nærmere, siden maks tele er 125 mm:

Kvaliteten er fortsatt meget god, men så har vi heller ikke forandret zoom-innstillingen så mye.

Kromatisk feilbrytning (også kalt aberrasjon) skyldes ujevn brytning av lysets bølgelengder i glasset i objektivet, og lilla ofte vanskeligst å kontrollere. Slik feilbrytning er gjerne lettest å oppdage langs kanter med høy kontrast, og lyktestolpen til høyre for Stortinget har vist seg velegnet for testing av feilbrytning. Denne gangen var imidlertid kontrasten i lyshet mellom lykten og himmelen noe lav for maksimal "framprovosering" av kromatisk aberrasjon.

Her var det ikke mye aberrasjon å se, nei, men det hadde vi heller ikke regnet med, siden lysforholdene var som de var.

For å få et mer pålitelig bilde av feilbrytningen, lar vi Imatest analysere et vidvinkelbilde av sinekartet.

En liten overraskelse til, men denne gangen av den negative typen: Imatest-resultatet viser at FX60 kan gi bilder med mer fargefeilbrytning enn ZX1.

Pent design og lav vekt, men ikke fullt så god utforming på kontrollene som på ZX1. Betydelig mindre zoom-område enn på ZX1, men pluss for 25 mm vidvinkel, og for objektivdeksel som dekker glasset når kameraet er avslått.

Vanlig god kapasitet, og litt bedre enn på ZX1. Men batterilevetiden kunne gjerne ha vært enda bedre.

Oppløsningen er i laveste laget, men det elektroniske skjermbildet er i hvert fall jevnt og temmelig støyfritt. Lysstyrken kan økes betydelig ved behov.

Det en vanlig kompaktkamerabruker har behov for, og vel så det. Optisk bildestabilisering, avansert ansiktsgjenkjenning, makromodus med 3 cm nærgrense, en stor samling av programmer, mulighet for filming i HD/720p, og så videre. Med få unntak de samme funksjonene som på ZX1.

Nesten like rask som på "storebroren" ZX1, men ikke fullt så god i svakt lys.

Ikke riktig så god som på ZX1, men stor sett mer enn god nok likevel. Ingen forsinkelser og ingen venting av betydning (det eneste unntaket vi kan komme på gjelder bildebehandlingen som utføres i etterkant av langtidseksponering ("Starry Sky Mode")).

Lite å sette fingeren på her, men den svake serrateringen på kommandohjulet, og den fraværende serrateringen på zoom-kontrollen, trekker litt ned. Ikke noen manuell modus som gir kontroll over lukkertiden, slik ZX1 har.

Meget god detaljgjengivelse ved lave ISO-verdier, og brukbar skarphet helt ut i hjørnene av bildene. Synkende bildekvalitet etter hvert som ISO økes, men dette er helt normalt. Brukbare resultater selv ved ISO 800 og 1600 (sett i forhold til at vi snakker om et lite kompaktkamera).

FX60 er på mange måter en litt forenklet og litt redusert versjon av ZX1. FX60 har ikke fullt så velutformede kontroller, og er en anelse tregere. Men når det gjelder funksjoner, er de to kameraene så godt som identiske. FX60 gir ikke manuell kontroll over lukkertiden, har en litt mindre sofistikert reisemodus, og er ikke beregnet på bruk under vann med undervannshus. Men det er stort sett de eneste forskjellene når det gjelder funksjoner.

Og når det gjelder bildekvalitet, er FX60 minst like god på detaljgjengivelse som ZX1 - i hvert fall så lenge man holder seg til lave og middels høye ISO-verdier. Det kan imidlertid se ut til at ZX1 er noe bedre på kantskarphet. Men alt i alt vil vi si at bildekvaliteten fra FX60 er omtrent på nivå med den fra ZX1 - altså meget god.

Den største forskjellen på FX60 og ZX1 er nok at objektivet til FX60 har et betydelig mindre zoom-område. Hvorfor kjøpe et FX60, og måtte nøye seg med en tele på 125 mm, når man kan kjøpe ZX1, og få 200 mm tele, og i tillegg bedre kontroller og bedre hurtighet?

At FX60 byr på en litt større blenderåpning ved vidvinkel - 2,8 versus 3,3 på ZX1 - ser vi ikke som et avgjørende argument for kjøp av FX60. Med mindre man stort sett tar bilder i dårlige lysforhold, og det gjelder vel de færreste.

Isolert sett kunne vi godt ha anbefalt FX60, men ZX1 er hakket bedre på både utforming, AF og hurtighet, og mye bedre på zoom-muligheter. Og når FX60 faktisk koster like mye som, eller i noen tilfeller mer enn, ZX1, er vi ikke i tvil: ZX1 gir mest for pengene.

Klikk her for å lese hele testen
Bildegalleri