Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Canon XH-A1

Introduksjon

Undertegnede var en smule spent da det jeg fikk høre at det nye kameraet var ankommet kontoret. Som fornøyd bruker av både Canon XM1 og XM2, var det nå spennende å se om denne nye modellen fulgte fotsporene til sine eldre brødre.

Det var i august Canon slapp nyheten om sine to nye kameraer XH-A1 og XH-G1. Fra før hadde de XL-H1 som også kjørte HD. De to nye modellene fungerer i praksis som rimeligere versjoner av det relativt store og ikke minst dyre XL-H1, og det var nemlig ingen liten eske som ventet meg i Akersgata på en ellers trist vinterdag for noen uker siden.

En titt oppi denne romslige esken avslører ingenting revolusjonerende. Lader, strømadapter, avspillingskabler av typen som lar deg spille av HD på HD-TV-er, en bærereim og fjernkontroll. Ja, nå må vi ikke glemme det medfølgende SD-minnekortet på hele 16MB. Der får du plass til ca. 24 bilder med kameraets oppløsning, 4 sanger i mp3-format eller mellom 400 og 500 word-dokumenter.

Canon XH-A1 og G1 er identiske videokameraer med unntak av HD-SDI, SMPTE Tidskode og ”Genlock”-inn. Dette er profesjonelle kontakter som gjør kameraet litt mer attraktivt i studiosammenheng. Vi tør dermed kalle dette en test av begge de to modellene, med unntak av den ekstra funksjonaliteten til G1.

Design, ergonomi og funksjoner

Byggekvalitet og design
Det er klart at design har lite å si på et slikt kamera. Det er ikke til å stikke under en stol at målgruppen til dagens testmodell ikke er motebevisste 25-åringer som skal filme lørdagens utskeielser. Men vi kan jo nevne at det umiddelbart ser ganske gjennomført ut. Svart over hele linja, med unntak av en rød ring rundt objektivet.

Faktisk ser dette kameraet mer gjennomført ut enn mange av forbrukermodellene vi har hatt inne til test. Her der det nemlig valgt en bestemt stil; ”vi lager alt svart fordi det har ingenting å si”. Den hvite teksten rundt om på kameraet er også lett og lese. Ikke verst.

Men for å ta noe som faktisk har litt å si i denne sammenheng, byggekvaliteten. Videokameraets dominante bærehåndtak innbyr til litt røff bruk. Enten du lager skateboard-film eller henger ut fra et helikopter er det liten tvil om at designerne har hatt slikt i bakhodet når de lagde dette kameraet.

Det er plastikk som er brukt som hovedmateriale her. Men ikke undervurder dette materialet, det er kraftig og velprøvd, og tåler ganske så mye. I tillegg har noen fine bilder visst meg at det er mer enn plast under panseret. I tillegg finner man skruer rundt om kring som sikrer at delene henger sammen.

Ingen knapper stikker langt ut og risikerer og bli revet av. Solide gummideksler dekker over kontaktene. De har valgt en særdeles spesiell løsning på plasseringen av LCD-skjermen. Plasseringen fungerer for så vidt fint, men man skulle tro at den lett ville blitt revet av. Selv om den kanskje er blant de svakere elementer ved kameraet, må du ta i skikkelig om du vil rive den av. Den sitter som den skal.

Mikrofonen i front er festet på en litt spesiell måte med gummi og muligens noe mer vi ikke ser. Dette var også tilfellet på XM1 og XM2 og kan oppleves som ganske uholdbart. Da vi jeg dra fram mitt eget XM1 som fyller 5 år nå i april. Der sitter mikrofonen fortsatt fast.

Det er ikke annet å gjøre enn å gi XH-A1 et stort godkjent-merke. Dette slår alt undertegnede har prøvd. Dog er det verdt å merke seg at en ikke kan sammenligne denne typen videokameraer med forbrukerkameraer til en brøkdel av prisen.

Ergonomi
Dette er et videokamera som er ment å brukes aktivt. I motsetning til kameraer i forbrukerklassen er det lagt opp til at brukeren har litt kunnskap på forhånd for å bruke det. Mulighetene er mange og du skal kunne ha full manuell kontroll ved fingertuppene. Likevel er det mulig å sette alt på auto og la det stå til. Dog er det altså lagt opp til noe helt annet.

For full manuell kontroll har du. Ikke bare har hver funksjon (lukker, blender osv.) egne knapper, men de er også logisk plassert. Eksempelvis er kontroll for ND-filter og blenderjustering plassert på objektivet – der disse også sitter fysisk.

Knappene i seg selv er jevnt over gode. Med unntak av bryterne som definerer bildebrikkens lysfølsomhet og hvitbalanse. Med litt kalde fingre kan det være litt vrient å treffe det midterste av de tre hakkene på bryteren. Ellers er som sagt knappene gode, de sier ifra når de blir trykket på og du behøver ikke være trollmann for å klare å trykke på dem.

Det snakkes ofte om de små detaljene som utgjør forskjellene mellom bra og best. Nå skal vi ikke trekke noen konklusjoner enda, men objektivet fortjener litt oppmerksomhet. Du har egne ringer for fokus, zoom og blender. Disse er riktignok ikke direkte knyttet til de ulike elementene, men styrer en elektronisk motor. En praktisk funksjon er det uansett.

Søkeren er omgitt av gummi og kombinert med størrelsen på selve søkeren gjør det at du ikke skal frykte forhold hvor LCD-skjermen kommer til kort. Søkeren kan bøyes opp og ned, noe som utvider fleksibiliteten.

XH-A1 er et tungt kamera. Med sine to kilo har du et stabilt kamera i hånden. Dog er det forutsatt at du har et godt grep om kameraet. Og tilfeldigvis så har du det her. Det er egentlig veldig enkelt. Ingen fancy gummigrep, eller spesialdesignede ergonomiske vrier – kun en kraftig og behagelig holdereim som kombinert med en passende gripeflate. Til sammen blir det et stødig grep. Skulle du trenge mer støtte kan du alltids bruke venstrehånden også og gripe om solblenderen.

Håndtaket på toppen av kameraet fungerer ikke fullt like godt. Den er litt vel firkantet og du kan i praksis kun holde hånden et sted. Da jeg gjerne skulle likt å flytte litt på fingrene ble det altså vanskelig. Men misforstå meg ikke: Det fungerer.

Blant alle de ulike knappene på venstre side er modushjulet helt sentralt. Canon har kjørt dette på sine semiprofesjonelle videokameraer i lang tid og det er vel en grunn til at de fortsatt har det; det funker. De ulike modusene strekker seg fra Auto, ulike manuelle programmer, VCR og ekstern kontroll. Sistnevnte er kanskje mest spennende. Hjulet har fått en oppgradering fra XM2 og vrir seg nydelig rundt. Displayet i gir også god informasjon om lydnivåer og tidskode. Ekstra bra er det at lydnivåene vises i dB, noe som ikke alltid er tilfellet. Uten slik informasjon er det vanskelig å vite om lyden din faktisk er kraftig nok eller ikke.

Det er ikke noe poeng å dra det ut i lengden. Knappene er gode, grepet, søkeren og kontroll til fingertuppene gjør at det er lite å utsette på dette kameraet. Tar du deg selv fem minutter til å bla litt i menyene, så er de også lette å finne fram i. Det fremstår rett og slett som et godt verktøy dette kameraet. Kanskje vi kunne bedt om litt lys på alle knappene når kvelden nærmer seg?

Som vanlig lar vi det være igjen litt å gå på, men ingen videokameraer har fått fire stjerner på ergonomi av undertegnede før.

Funksjoner
Canon XH-A1 er myntet på litt annen bruk enn de videokameraene man vanligvis kjøper for å filme minstemanns første skritt. Du behøver ikke være noe geni for å se det. Mange knapper med tilhørende mange muligheter har til hensikt å gjøre filmingen så smertefri som mulig.

Modushjulet er sentrum for hele kameraoperasjonen. I tillegg til å vise tidskode og lydnivåer kan du velge mellom ulike moduser. De ulike modusene er eksempelvis Manuell, Auto, Lukkerprioritert og External Control. Hvilket bringer oss over på et annet felt; justering av eksponering. Ikke overraskende kan du justere eksponeringen ned til minste detalj. I motsetning til XM2 har du nå egne knapper for hver parameter.

Blenderen justeres via et eget hjul på objektivet. Hjulet er ikke mekanisk koblet til blenderen, men effekten blir det samme. Ganske ålreit. Lukkeren har sitt eget lille rullehjul, mens bildebrikkens lysfølsomhet – i mange tilfeller kjent som ISO – justeres via en bryter med tre valg. I menyen kan du velge hvilken verdi hvert av valgene har. Det hadde kanskje vært like greit og hatt et rullehjul for sistnevnte også.

Objektivet på dette kameraet fortjener litt oppmerksomhet. I motsetning til det som følger med som standard på Canons digitale speilreflekskameraer, pleier objektivene på deres semiprofesjonelle videokameraer å være ganske gode. En filterdiameter på 72mm, blender 1:1,6 – 3.5, optisk bildestabilisator og 20x optisk zoom er nøkkelspesifikasjonene. Objektivet er i L-serien som innebærer linseelementer i fluoritt. Ja, generelt er det gode objektiver. Ta en titt på sidelinja på en fotballkamp, så ser du hva de bruker.

En funksjon jeg verdsetter høyt er såkalt position preset. Godt oversatt blir det forhåndsvalgte fokus og zoom-innstillinger. Med andre ord kan du ”lagre” en bestemt fokus eller zoom-instilling, endre til noe annet, og så rask bytte tilbake til nøyaktig den lagrede posisjonen.

Når du jobber litt mer profesjonelt med video blir også lyd et viktig tema. XH-A1 har to XLR-input og en liten minijack for mikrofon i tillegg til den allerede innebygde mikrofonen. Så har du en rekke brytere og menyvalg som gjør at du skal få det rette oppsettet. Et par volumkontrollere som justerer inputnivået er som vanlig på plass. Vi skal ærlig innrømme at det kan være litt vrient å holde tunga rett i munnen med alle disse lydstyringene. Løsningen er nok å ta seg fem minutter ekstra med dem før du går ut.

Menyene på XH-A1 er svært enkle, men inneholder mye informasjon. Men selv om de ikke har noen avanserte 3D-effekter er de lette å navigere i og svært logisk bygd opp. Et av valgene er ”custom preset”. Her kan du redigere til sammen tre sett med fargevalg. Fargevalg i form av gammakurve, sortnivå, skarphet, fargestyrke for primærfargene med mer. Nå er det en stund siden undertegnede prøvde Canon XL2, men det virker å være akkurat det samme som man kan gjøre på det kameraet.

Det er veldig mye rart man kan ta seg til med et slikt videokamera. Vi har sett på hovedpunktene nå, men fortsatt er det mer kuriøse saker. Du kan erstatte videobildet på utkanalen med såkalte ”bars”, altså et lite fargekart for bruk i TV-sammenheng. Analog-inn, minnekort, LANC, tilbehørsko, to ND-filtere og ikke minst progressiv skanning. Måten sistnevnte gjøres på er ukjent og har ikke vært mulig å få noe svar på. Det har nemlig gått ord om at noen av disse progressive skanningsmetodene egentlig bare er juks og at kameraet i praksis bare ”deinterlacer” bildet.

Vi kunne lagt ut om spesifikasjoner og muligheter i lang tid, men det er bedre å sette en strek før enn siden. Det er egentlig ingen konkrete ting vi savner på denne modellen.

Ser du litt på forskjellene til toppmodellen XL-H1 er tallene veldig like. Det som derimot utgjør prisforskjellen ser ut til å være de tre ekstra kontaktene vi finner på storebror XH-G1, samt utskiftbart objektiv, større søker og mikrofon. Det er med andre ord ikke mange endringene som kan gjøres uten at du får en av de andre modellene i serien. Canon XH-A1 har nok det du trenger, og har det ikke det du trenger er det bare å betale mer for det lille ekstra.

Den marginen vi lar være igjen er rett og slett fordi at vi må gi disse dyrere modellene noe å gå på. Ellers ville skalaen bli sprengt. Det vil si, det har den egentlig allerede; XH-A1 burde få en stjerne til i forhold til andre kameraer vi har testet.

I bruk og bildekvalitet

I bruk
Hittil har Canon satt en ny standard. De har knust stort sett alt det jeg har sett før. Men la det være sagt at vi ikke er ferdig enda. En ting er hvor mye spennende teknologi du kan putte inn i et videokamera. En annen ting er bildekvaliteten og praktisk bruk. Vi starter med sistnevnte.

LCD-skjermen er litt utradisjonelt plassert, men det er en vanesak. Det er ingen umiddelbare feil som slår deg. Derimot virker det som skjermen gjør ting litt ekstra pent. Det er nemlig mye som ser veldig pent ut, men som viser seg å være kornete når du får det opp på PC-en. Vær litt obs der altså.

Setter du kameraet i avspillingsmodus fungerer videoversjonen slik vi er vant. Støtten for minnekort gjør at du kan ta bilder underveis og disse kan også beskues i samme modus. En liten bryter bak på kameraet veksler mellom tape og kort. Det er ikke noe problem å se på bildene i farten.

I løpet av testperioden måtte vi levere tilbake kameraet litt før vi skulle ønsket og det har ført til at batteritesten denne gangen utgår. Av erfaring vet jeg at kameraene i denne serien pleier å vare i ca. en time med standard batteri. På Canon sine hjemmesider oppgis det faktisk ikke batteritid til medfølgende batteri, kun til det største batteriet - Litt mistenkelig.

Oppstartstid rakk vi derimot å teste. Ingen knallgode tider akkurat, men slår i hvert fall HC3. Derimot skal vi merke oss at vanligvis er resultatene ganske konsekvente, det var de ikke her. 6,9 sekunder var absolutt bestetid. Ellers lå det mer på ca. 9-10 sekunder.

Noen innebygde lys er ikke å finne på dette kameraet, uten at det er noe stort tap. Det ligger litt i lufta at man skal ha noe mer enn et lite innebygd lys når man filmer med et kamera til over 30 000kr. Derimot kan man kjøpe videolamper som kan monteres i tilbehørskoen.

De få tallene vi hadde var ikke så veldig gode for XH-A1 her, men ellers er kameraet greit å bruke. Jeg har ikke lagt merke til noen ”feil” som har senket brukbarheten. Godkjent altså.

Bildekvalitet

Med gode resultater i store deler av testen ser det ut til at det eneste som kan knekke helhetsinntrykket av Canon XH-A1 er en skuffende bildekvalitet. Vi vet fra før at kameraet skal ha et bra objektiv, så gjenstår det å se om bildebrikken også leverer.

Med HD har man alltid et lite fortrinn bildekvalitetsmessig i disse dager. Bildene får naturlig nok mye mer detaljer, noe som gjør dem mer behagelige å se på.

Alle våre testbilder er tatt med fult ut automatiske innstillinger.

Jeg hadde kanskje håpet å se litt mer kontrast på et såpass dyrt kamera. Med ”drop-color” -funksjonen i Photoshop kan vi se hvor langt unna ønskede fargeverdier bildet fra kamera er. Det er selvsagt litt vrient å vite nøyaktig hvilken fargeverdi de ulike fargene har, men vi vet at de svarte og hvite feltene rundt kanten er i hver sin ende av skalaen. Det viser seg at kontrasten mellom svart og hvitt er i ca. samme klasse som videokameraer til 5-6000. Sony pleier å ha bra kontrast i sine kameraer.

Når det gjelder selve fargegjengivelsen er sammenligning den beste måten å gjøre dette på. En verdig motstander er Sony HC3. I sin helhet kan det se ut som Sony gjør det generelt best. Litt mer konkret har HC3 sterkere farger. Jeg har ofte kritisert Sony for å ha litt rosa / lyserødt -skjær i rødfargene. XH-A1 har faktisk enda mer rosa rødfarger. Tilgjengjeld viser Canon bra på det som faktisk er rosa.

Ellers gjør Canon det generelt bra. Det er ingen overveldende fargegjengivelse som blåser hatten av oss. Ikke at jeg bruker hatt, men du skjønner poenget. På de grønne fargene kan det se ut som XH-A1 er litt mer korrekt enn HC3, men det er såpass lite at det nesten må gå under begrepet slingringsmonn.

Blant testbildene har vi også noen som viser hvordan kameraene takler detaljer. Her er et lite knippe. Som dere ser sliter HC3 med noen uvedkommende farger når det blir lite og trangt.

Undertegnede ble imponert når det for første gang ble tatt bilder av hovedkortet vårt med HD. Det var rett og slett en annen verden. Canon XH-A1 underbygger det resultatet og gjør det omtrentlig like bra.

Sist, men ikke minst, har vi mørketesten. Den begynner å bli litt tåpelig siden det er så mange kameraer som klarer 0 Lux etter vår målemetode. Vi skal se om ikke denne kan moderniseres snart. Men for de som lurer må du altså ned til 0 Lux før ting blir helt uklart og mørkt.

Oppsummert er det ikke mye negativt å si om Canon XH-A1 sin bildekvalitet. På den andre siden er det ikke mange lovord ute å går heller. Et pluss er de mange innstillingsmulighetene. Jeg er sikker på at med litt tid og full manuell kontroll kan man fint ta bilder med XH-A1 som sprenger de fleste fargeverdiskalaer.

Så vi ender litt over halvveis på en skala fra en til fem. Så får noen sende en mail hvis de er voldsomt uenige. Bildekvaliteten på XH-A1 er ikke noe ankepunkt i hvert fall.

Konklusjon

Canon XL2 var et bra videokamera. Et veldig bra et. Så lagde Canon en oppfølger, nemlig XL-H1. Det ligger i kortene at det også er et habilt kamera. Deretter tok de egenskaper fra disse toppmodellene og kombinerte med sin erfaring fra XM2. Resultatet har vi nå vært vitne til.

Kamera har mange ergonomiske elementer som vi har sett før. Men det er en grunn til at de kommer igjen, de fungerer nemlig. I tillegg er det også nye ting, slik som plassering av LCD-skjermen. Alt fungerer svært tilfredstillende – noe som gjenspeiles i karakterene på side 2 av testen.

Et videokamera sin hovedoppgave er å forevige livet, og da gjerne i god kvalitet. XH-A1 har ingen dårlig bildekvalitet. Derimot er jeg litt skuffet over at det ikke er mer. Da jeg var så heldig å få XL2 til test følte jeg virkelig at det var noe spesielt bra med kvalitet. Den følelsen har jeg dessverre ikke nå.

Men det er nesten vrient å snakke negativt om dette videokameraet. Det er så mye som det gjør bra at du bare blir glad i det rett og slett.

Canon XH-A1 er et veldig bra videokamera. For alle skoler, amatørfilmgrupper, bryllupsfotografer, entusiaster og lokal-TV -stasjoner er dette et videokamera å anbefale. Stort mer er det ikke å si. Løp å kjøp, eventuelt ta et lån først, for det koster en formue.

annonse