TestHP Pavilion 13 x360

HPs forsøk på en «mye for pengene»-PC gir oss en overraskende kraftig maskin

7000 kroner gir deg mye ytelse.

Opplevelse og ytelsestester »

Ekstra sterke hengsler

Pavilion 13 x360 kommer i fargene sølv og gull. Materialmessig har designerne tenkt ganske tradisjonelt, for Pavilion 13 x360 er hovedsakelig konstruert av plast i ulike farger og utførelser, men enkelte viktige områder er oppgradert. Vi finner for eksempel skjermhengslene av stål – som skal tåle opptil 25 000 åpne-lukke-sykluser – og et dekke av aluminium for å stive opp rundt tastaturet.

Vi liker de dedikerte knappene på siden av maskinen som kan justere volum og slå den på. Dette er kjekk funksjonalitet når du bruker maskinen i nettbrettmodus.

Høyoppløst, men upresis skjerm

Til prisen mener vi HP Pavilion 13 x360s skjerm gjør et greit inntrykk. Oppløsningen på 1920x1080 punkter kler den perfekt og IPS-panelet sørger for godt innsyn selv fra spisse vinkler. Det er spesielt viktig ettersom du kommer til å se på skjermen i nettbrett- og flere andre moduser.

Om vi skal ta skjermen på noe vil vi i første rekke trekke frem lysstyrken, som vi måler til svake 245 nits. Dette er godt nok for de fleste tilfeller, men sittende i et godt opplyst kontor skulle vi gjerne hatt 50 nits til på lager – delvis også takket være den relativt blanke skjermen. Av en eller annen grunn klarer likevel skjermen seg ganske godt til utendørs bruk, selv i direkte sollys.

Vi lot som vanlig vår fargemåler ta en titt på skjermen, og det denne kom frem til er ikke godt nytt for testobjektet. Skjermen viser seg nemlig å være svært dårlig kalibrert fra fabrikken, der ingen av fargene er i nærheten av å treffe blink. At vi reagerer veldig på dette under normal kan vi egentlig ikke si, men dette er absolutt noe å være klar over hvis du vil bruke maskinen for fargesensitive jobber.

Delt på interaksjon

Vi er av den oppfatning at måten maskinen din reagerer på interaksjon, som altså skjer gjennom bruken av tastaturet, berøringskjermen og pekeplaten, er helt essensielt for inntrykket du får av den. Ingen liker tanken på å måtte bære rundt på en ekstern mus eller et tastatur for å få jobbet effektivt og uten irritasjonsmomenter.

I dag, da ytelsen til bærbare maskiner generelt sett er mer enn høy nok for all typisk bruk, blir det dermed enda viktigere at interaksjonen sitter som støpt.

HPs Pavilion 13 x360 treffer dessverre bare middels for flere av interaksjonsmulighetene. Tastaturet oppleves som responsivt, med taster som både er stille og som har lang vandring med akkurat passe demping. Berøringskjermen er også, som seg hør og bør for en hybrid av denne typen, upåklagelig. Alle våre minste vink ble fulgt og både rulling, panorering, detaljstyring og flerfingerbevegelser gikk smertefritt og glatt for seg.

Legg merke til tastaturoppsettet.

Dermed skulle en tro vi var fornøyde, men dessverre oppdaget vi til vår forundring at tastaturet helt manglet baklys, og der vi umiddelbart trodde vi hadde fått utlevert en testmodell med amerikansk tastaturoppsett fikk vi selvsagt raskt nok øye på de forhatte felles nordiske tegnene på «Ø» og «Æ»-plassen. Grunnen til at vi reagerer på plasseringen av tastene er at blant annet at «Enter»-tasten her har internasjonal form, og altså er krympet kraftig i forhold til den norske varianten vi er vant til. I tillegg har HP klemt inn en stripe med lite brukte funksjonstaster bak Enter- og Tilbake-tasten, som vi ofte treffer i stedet da vi er vant med at området eies av en annen tast. Dessuten formelig kryr det av blå og grønne inneklemte tegn på tastene, noe som virker veldig rotete.

En ting er at produsentene sparer et par tiere på å avspise oss med et felles nordisk tastatur, å gi oss et internasjonalt tastatur utstyrt med nye klistremerker er å ta det alt for langt. Hva blir det neste? Amerikansk støpsel og medfølgende adapter?

Når vi kommer til pekeplaten har HP spart noen kroner her også. Vi forventet egentlig ingen glasspekeplate slik som den mer elegante og gjennomførte Envy-serien deres er utstyrt med, men det er uansett leit når dette viktige området nedprioriteres.

I stedet for glass har pekeplaten en ganske jevn plastoverflate som ikke sporer like jevnt eller presist. Vi har kjent langt, langt verre, dog, så med mindre du allerede er vant til en glasspekeplate kan du kanskje oppleve denne som en oppgradering fra hva du finner hos de aller rimeligste bærbare maskinene. Merk at platen bråker veldig om du trykker den fysisk ned i stedet for å bare berøre den.

Vi målte rett i overkant av seks og en halv time kontinuerlig videoavspilling med vårt faste 720p-klipp og skjermens lysstyrke stilt inn på 150 nits. Det er et greit resultat, men vi ser at samtlige ultrabærbare i sammenligningen vår knuser testkandidaten vår. Med unntak av Asus' UX305C – som vi straks kommer med en test av, er disse likevel langt dyrere og stiller dermed i en annen klasse. Om du primært holder på med lette oppgaver som teksbehandling og lignende tror vi du fint kan legge på enda en time før skjermen går i sort, noe som gjør Pavilion 13 x360 til en maskin du, i alle fall til nød, kan bruke en hel dag uten at batteriet går tomt.

En vifte er på plass for å kjøle ned prosessoren, og denne aktiveres ved å strømme video, spille eller stort sett gjøre annet enn å skrive eller lese nyheter på internett. Heldigvis har den flere aktivitetsnivåer, og med mindre vi belaster prosessoren eller den integrerte grafikkløsningen hardt hører vi den ikke over typisk bagrunsstøy som ventilasjon eller et moderne kjøleskap. Viften sliter heller ikke med å holde maskinen fra å overopphete, og vi måler gode temperaturer under last.

Lyd

HP fortsetter sitt samarbeid med B&O på lydsiden. Logoen på fremsiden av maskinen er dekorativ og setter listen høyt for forventningene, men ikke forvent dansk kvalitetslyd av den grunn.

Diskanten er riktig nok entusiastisk, men en anelse matallisk og tidvis skjærende på høyeste volum. Bassen forblir på sin side fraværende. Høyttalerne spiller likevel høyt, det skal de ha, og om vi senker volumet og justerer litt i den medfølgende equalizeren blir lyden straks mer balansert. Vi kan likevel ikke se at lyden utmerker seg i forhold til andre maskiner i prissegmentet, og veien frem til kongen av stemningsfull og engasjerende bærbarlyd, MacBook Pro, er flere mil lang.

God ytelse for pengene

Som vi så av spesifikasjonene på forrige side bør HPs Pavilion 13 x360 nå ganske langt i testene våre. HP virker å ha fokusert på ytelse og komponenter heller enn vekt og tykkelse, for det er bare slik de kan skilte med en Intel Core i5-6200U-prosessor, 8 gigabyte minne og en 128 gigabyte SSD til 7000 kroner.

Vår HP Pavilion 13 x360s tokjernede 15 prosessor på 15 watt har en kjernefrekvens som strekker seg fra 2,3 til 2,8 GHz med Turbo Boost.

Prosessorer i U-familien har en TDP på mellom 7,5 til 25 watt, noe som er langt høyere enn prosessorene i Y-serien (bedre kjent som Core M) med deres TDP på mellom 3,5 og 7 watt. Av sammenligningsmaskinene våre er syltynne Asus ZenBook UX305C utrustet med en slik strømsnill, men svak, Y-prosessor. De også svært slanke, men langt dyrere Acer Aspire S13 og Lenovo Yoga 900, bærer begge en Intel Core i7-6500U-prosessor.

Av grafene over kan vi konkludere med to ting. Først og fremst at HPs kandidat har en ytelse som ligger i nærheten av den til langt dyrere ultrabærbare. I tillegg kan vi, ut i fra plasseringen mot Acers Aspire S13 i de to prosessortestene, konkludere med at prosessoren ikke holdes tilbake av overoppheting når den må jobbe under kontinuerlig høy belasting med videokonvertering i Handbreak.

Når det kommer til spillytelse er det Intels HD Graphics 520 som sitter i sjefsstolen i Pavilion 13 x360. Den samme brikken finner vi også i Acers Aspire S13 og Lenovos Yoga 900, mens Asus' ZenBook stiller med den svakere HD Graphics 515-løsningen. Sistnevnte gjør det følgelig ikke særlig godt i spill, da både prosessor og grafikkløsning er totalt underlegen de tre andres.

Det er tydelig at i7-prosessoren i Aspire S13 og Yoga 900 er en bedre match for Intels integrerte HD 520-grafikk, for vår Pavilion 13 x360 må se seg forbigått av begge.

Om du er på jakt etter en bærbar å spille på vil vi likevel påstå at ingen av maskinene i grafene ovenfor er noe godt valg.

Maskinen starter opp på et blunk, og programmer trenger knapt ventetid for å åpne. Det kan vi takke den 128 gigabyte store M.2-SSD-en for, som kan gjøre unna leseoperasjoner like hurtig som de ultrabærbare den måles mot. Skriveoperasjoner går tregere, men så er det vel relativt sjelden du installerer store programmer eller legger inn store filer på harddisken uansett. Ofte er dessuten andre komponenter, som overføringsmediumet, flaskehalsen her.