TestPanasonic Lumix DMC LX100

LX100 er et robust, enkelt og morsomt kompaktkamera

Men kan Panasonic tukte Sony og Fujifilm? Les vår grundige test.

Konklusjon - og kameraet i bruk

Skjerm og søker

Baksiden av Panasonic LX100 opptas for det meste av kameraets skjerm. Denne måler tre tommer og byr på en oppløsning på 920 000 bildepunkter. Skjermen er relativt lyssterk, og vi har sjeldent støtt på problemer når vi har brukt skjermen ute i dagslys. Direkte sollys er selvsagt en større utfordring, men her kommer de fleste skjermer uansett til kort.

Vi sier oss dermed fornøyd med kvaliteten på skjermen, men vi stusser likevel over at Panasonic ikke har gitt LX100 en vridbar skjerm. På tross av at kameraet har en innebygd søker innbyr et så lite og lett kamera som dette til frihåndsfotografering i alle mulige vinkler, og da kunne vi hatt god bruk for en skjerm som kan vris rundt etter behov.

Skjermen er heller ikke berøringsfølsom, og selv om vi ser på dette som et mindre viktig poeng, så er det likevel et skår i gleden. Det hadde for eksempel vært veldig kjekt å bare kunne trykke på skjermen der vi vil ha fokuspunktet vårt, i stedet for å måtte flytte på det ved å vri på tommelfingerhjulet slik som vi må nå.

LX100s bakside. Foto: Panasonic

Helt ytterst på venstre hjørne av kameraets bakside finner vi LX100s elektroniske søker, som har en oppløsning på 2,76 millioner bildepunkter. Søkeren har en skikkelig øyemusling som gir god klaring mellom oss og kameraet, slik at vi ikke behøver å mose ansiktet inn mot kameraet når vi fotograferer med søkeren.

Vi synes det er veldig bra at Panasonic har valgt å utstyre LX100 med en søker. Mange synes sågar en søker er et absolutt minimum for at et kamera skal kunne regnes som noe annet enn et bildetagende leketøy, og om vi ikke skal si oss enige i den påstanden, så må vi i hvert fall si at vi i en del situasjoner føler oss ganske hemmet når vi fotograferer med et kamera som ikke har søker.

Dette slipper vi imidlertid med Panasonic LX100, og da får vi heller se litt gjennom fingrene med at søkeren i LX100 dessverre ikke er like god som en del andre søkere som er å finne på markedet i dag. Søkeren duger absolutt til det meste, men vi merker en del hakking særlig i mørke eller ekstremt lyse omgivelser, og til tider synes vi den er såpass uklar i kantene at vi har litt problemer med å lese av informasjonen kameraet prøver å vise oss.

I bruk

Vi er stort sett veldig fornøyde med LX100s betjeningsløsning.
De fysisk markerte hjulene er godt plasserte og enkle å betjene,
de gir oss god oversikt og kontroll, og deres retro-inspirerte
utforming ser ut til å roe ned tempoet vårt noe, og vi synes
vi blir mer bevisste når vi jobber.

LX100s knapper og hjul. Foto: Panasonic

Likevel er det noen ting vi ikke liker så godt, det første er to knapper som er plassert på kameraets topplate. Én plassert rett til høyre for utløseren merket «FILTER», og én rett under utløseren merket «iA». Trykker vi på filter-knappen, får vi opp en meny som lar oss velge blant en rekke fotofilter som vi kan legge på bildene våre. Trykker vi på og holder iA-knappen inne i cirka ett sekund, så starter vi kameraets Intelligent Auto-modus, og vi overlater dermed all kontrollen for eksponering og liknende til kameraet.

Dette er forsåvidt helt greie funksjoner å ha, men vi stusser over at Panasonic har valgt å dedikere to så sentralt plasserte knapper til dette. Vårt inntrykk er at Panasonic med LX100 frir til de entusiastene og proffene som ønsker seg et lite kamera, og vi tviler derfor på at de som befinner seg i kameraets målgruppe
har noe særlig behov for å ha disse funksjonene så lett tilgjengelig.

En ren filterknapp rett ved høyre pekefinger er i vår bok ganske absurd på et kamera av dette kaliberet, og at vi heller ikke får mulighet til å omdefinere disse knappe i menyen, virker rett og slett som en stor forglemmelse. Vi håper selvsagt Panasonic kan rette på dette med en firmware-oppdatering.

Panasonic LX100 - 25,4mm - 1/400 - f/4.0 - ISO 200. Foto: Johannes Granseth

Både raskt og tregt

Panasonic LX100 sparker ganske godt i fra seg også når det kommer til å fange ting i bevegelse. Kameraets autofokus er stort sett rask og presis, og i alle fall i godt lys har kameraet ingen problemer med å fokusere på ting som beveger seg relativt fort. Skulle vi få behov for å brenne av en serie eller to er det heller ikke noe problem, da LX100 kan ta opp til elleve bilder i sekundet. I våre tester ser det ut til at kameraet yter som lovet, noe som er imponerende.

Panasonic LX100 - 17,9mm - 1/160 - f/2.5 - ISO 2000. Foto: Johannes Granseth

Et negativt punkt når det kommer til hastighet, er at kameraet kun har elektronisk kontroll av zoomen. Rundt kameraets utløserknapp sitter det en spak som lar oss zoome inn og ut når vi vrir på den. Vi kan også velge å la kontrollringen foran på objektive ta seg av zoomingen. Zoomen fungerer forsåvidt godt til elektronisk zoom å være, men dessverre er den ganske treg i bruk.

Vi synes ofte det tar for lang tid å zoome når ting skjer fort foran kameraet, og det er til tider vanskelig å være helt nøyaktig med valg av utsnitt. Det blir litt for mye inn og ut, og dette gjør dessverre at kameraet rett og slett føles litt mindre profesjonelt enn det kunne ha gjort dersom det hadde hatt en manuel zoom-metode, slik som for eksempel Fujifilm X30 har.

Diskret

Det negative punktet over kan nok tilskrives det faktum at LX100 i bunnen er designet som et tradisjonelt kompaktkamera. På den andre siden har LX100 plukket med seg en av fordelene fra kompaktkameraenes verden, nemlig en meget lydsvak lukker. Siden kameraets objektiv sitter fast i kamerahuset, har Panasonic kunnet utstyre LX100 med en bladlukker i objektivet, noe som ikke bare gir oss mulighet til å fotografere med blits på alle kameraets lukkertider, men som også er nesten helt lydløs i bruk.

Når vi trykker på utløserknappen kommer det kun et svakt lite klikk, høyt nok til å fortelle oss som fotograferer at noe har skjedd, men svakt nok til ikke å forstyrre omgivelsene vi befinner oss i. Dersom vi ikke synes dette er stille nok, gir LX100 oss faktisk også muligheten til å bruke en elektronisk lukker som er helt lydløs.

Sett bort i fra at denne elektroniske lukkeren ikke lager noe som helst lyd, så er den største fordelen med denne lukkertypen at vi får tilgang på langt raskere lukkertider enn hva den mekaniske lukkeren tilbyr oss. Fotografere med stor blender i sterkt sollys? Ikke noe problem, bare sett kamereat i 1/16000 sekund, og fyr i vei.

Panasonic LX100 - 34mm - 1/125 - f/2.8 - ISO 500. Foto: Johannes Granseth
Panasonic LX100 - 19,3mm - 1/1000 - f/2.8 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Aberet med elektronisk lukker er imidlertid at den ikke er så god på ting som beveger seg. Siden denne lukkerfunskjonen enkelt fortalt er en sekvensiell avlesning av sensoren, så vil man være utsatt for ting som «rolling shutter» når ting beveger seg fort, og «banding» hvis man fotograferer i kunstig lys som flimrer. Dette er problemer man vanligvis støter på når man for eksempel filmer med et speilreflekskamera, men så lenge man er bevisst på problemstillingen, er den elektroniske lukkeren meget kjekk å ha.

LX100 har også en optisk bildestabilisator bygget inn i objektivet som gir oss omlag tre ekstra trinn å gå på. Vi har ingen problemer med å fotografere håndholdt på 1/8 sekund, i alle fall om vi holder oss til de videre brennviddene.

Gode ISO-egenskaper, lydløs lukker og bildestabilisator gjør Panasonic Lumix LX100 til et meget godt kamera for innendørs fotografering i forbindelse med for eksempel fester og sammenkomster eller andre typer eventer som foregår i dårlig lys, og hvor vi ikke ønsker å forstyrre med fotograferingen vår.

Blits, Wifi og batteri

Panasonic LX100 har ingen innebygget blits, men kameraet har en standard blitssko. Når du kjøper LX100 følger det med en liten ekstern blits som du kan plassere i denne blitsskoen dersom du ønsker det. Blitsen kan ikke rettes noen annen vei enn rett fram, og har et ledetall på syv ved ISO 100. Selv om vi ikke akkurat vil anbefale noen utstrakt bruk av
denne blitsen, er det absolutt en fordel å ha den
dersom man skulle få behov for litt ekstra lys.

LX100 med tilhørende blits. Foto: Panasonic

Som seg hør og bør har LX100 innebygget WiFi som gjør at vi kan koble kameraet sammen med et nettbrett eller en smarttelefon. Sammenkoblingen gjøres via en app vi laster ned til vår «smartdings», og da får vi mulighet til å fjernstyre kameraet og sende JPG-filer (ikke RAW) fra kamera til dings. Det går relativt smertefritt å koble sammen enhetene, og det er veldig kjekt å enkelt kunne laste opp bilder tatt med kameraet til Facebook og Instagram når vi er ute og fotograferer.

Panasonic LX100 har en batteripakke som ifølge CIPA-standarden skal klare cirka 300 bilder per oppladning. Som vanlig klarer vi å få ut en del flere bilder enn dette før batteriet er flatt, men vi vil likevel anbefale et ekstra batteri eller to, dersom man ønsker å holde fotograferingen i gang hele dagen. Kameraet kommer med ekstern lader, slik at vi kan lade et batteri samtidig som vi bruker kameraet med et annet.

Konklusjon

Panasonic LX100 - 28,2mm - 1/125 - f/2.8 - ISO 200. Foto: Johannes Granseth

Panasonic DMC Lumix LX100 er et robust lite kamera som er enkelt og morsomt å ha med seg ut på tur. Det ligger godt i hånden, og har en vekt som gir oss en betryggende kvalitetsfølelse når vi bruker det. Kameraet leverer gode bilder i de fleste situasjoner, og med et zoom-område som tilsvarer 24-75 på fullformat, så er det fleksibelt nok til å kunne klare det meste. Med gode ISO-egenskaper, innebygd bildestabilisator, og et lyssterkt objektiv, er dette også et kamera du kan ta med deg ut i nattemørket.

Sammenlikner vi LX100 med to av dette kameraets argeste konkurrenter, nemlig Sony RX100 Mark III og Fujifilm X100T, ser Panasonic LX100 ut til å være et slags kompromiss mellom disse to kameraene.
LX100 er ikke fullt så lite og lommevennlig som RX100, men så har det til gjengjeld en større bildesensor som sørger for meget gode bilder - bare ikke fullt så gode som bildene vi får ut av Fuji X100T, som på den annen side er en del større enn LX100 og ikke har zoom i det hele tatt.

Vi skal ikke nødvendigvis si at LX100 faller mellom to stoler her, men siden disse tre kameraene ligger såpass tett i pris, så er det nærliggende å tenke at hvis størrelsen er det viktige, så går man for en RX100 III, og hvis bildekvaliteten er viktigst, så velger man en X100T. Fult så enkelt er det nok ikke, og dessuten har Panasonic LX100 et stort ess i ermet som vi ikke har nevnt enda:

I tillegg til å kunne filme i 1080p med opp til 60 bilder i sekundet, tilbyr LX100 superskarpe filmoptakk i 4K med opp til 30 bilder i sekundet, noe ingen av konkurrentene kan by på med sine tilsvarende kameraer. Panasonic er med sin Lumix GH4 markedsledende når det kommer til film med kompakte kameraer, og LX100 henter flere av sine filmfunksjoner fra nettopp GH4.

Er du på jakt etter et robust og (jakke)lommevennlig kamera til å filme med, kan det dermed se ut til at LX100 per dags dato er en såkalt «nobrainer», og vi tror heller ikke du blir skuffet over bildekvaliteten dersom du skulle finne på å velge Panasonic Lumix DMC LX100 som din faste følgesvenn her i verden.

Ps. Dersom du synes LX100 virker som et flott kamera, men egentlig har lyst på en Leica, så kan det være kjekt å vite at Leica selger en «leicaifisert» utgave av LX100 under navnet Leica D-LUX (Typ 109).

Panasonic Lumix DMC-LX100
7
Bra

Panasonic Lumix DMC-LX100

sitat"Panasonic LX100 er et lite og robust kamera, som er morsomt å ha med overalt"

Fordeler

  • Krysse av
    Lite og kompakt med god byggekvalitet
  • Krysse av
    Relativt stor sensor
  • Krysse av
    God bildekvalitet og gode filmfunksjoner
  • Krysse av
    WiFi og NFC
  • Krysse av
    Lyssterkt objektiv
  • Krysse av
    Rask skuddtakt og lydløs lukker
  • Krysse av
    Innebygget søker

Ting å tenke på

  • Bytt
    Litt dyrt
  • Bytt
    Ikke berøringsfølsom skjerm
  • Bytt
    Ikke vridbar skjerm
  • Bytt
    Treg betjening av zoom
  • Bytt
    Noe svak søker
  • Bytt
    Ikke innebygget blits