Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Panasonic FX77

Innledning

Er du ute etter et bitte lite kamera, som kan være med over alt, men der det ikke er inngått for mange kompromisser? Panasonic lover det med FX77. La oss se om det stemmer.

Bitte lite kamera som kan konkurrere med de store.


Fysisk
Ett slankt og lekkert kamerahus der hele baksiden er dekket av skjermen. Det virker godt bygd, men knappene på toppen kunne vært bedre. Avrundete hjørner og objektiv som trekkes helt inn i huset, gjør det meget lommevennlig.

FX77 veier kun 144g inkludert batteri og minnekort.

Dette blir naturligvis ikke noe ultrazoomkamera, men 5x optisk zoom med god vidvinkel og god lysstyrke på vidvinkel er likevel meget bra, størrelsen tatt i betraktning.

Batterikapasiteten blir ofte lidende i et så lite kamera, men Panansonic har kontroll på strømstyringen, og kameraet klarer derfor 200 bilder på en lading. Ikke så helt ille.

Skjermen er den største vi har sett på kompaktkamera med 8,8cm (3,5 tommer) og er trykkfølsom. Ikke så veldig høy oppløsning, og vi stiller oss litt tvilende til nytten av trykkfølsom skjerm generelt.

Ikke nok med 12,5x zoom? Les testen av Canon SX30 IS med 35x zoom.

I bruk
Du finner ikke all verdens funksjoner i S9100, men den har markedets beste automatikk, som gjør en utmerket jobb. Det er store muligheter for å leke seg med mange av motivprogrammene. Panoramafunksjonen er dårlig, mens ansiktsgjenkjenningen er ganske imponerende. Du har mulghet for å ta bilder i 3D.

Du kan ta opp video i Full-HD. Makrofunksonen er bra, men ikke blant de aller beste.

Her var det ikke mye sette fingeren på.

Autofokusen er presis og rask og står ikke tilbake for noe annet vi har testet i det siste. Oppstartstiden er litt lang, mens seriebildefunksjonen holder koken godt oppe.

Ergonomien blir alltid så som så på et lite kamera. Trykkfølsom skjerm tvinger deg til å bruke menyene mye, og de er rett og slett forferdelige. For detaljer om dette, se nederst på side 3.

Les også: Test: Avanserte kompaktkameraer

Bildekvalitet
Bildekvaliteten er helt på stell. FX77 gjør det meget bra på skarphet og detaljer og ganske midt på treet på de fleste andre områder. Vi er ikke helt fornøyd med fargene, de er litt for gule.

Trenger du høyere bildekvalitet? Les testen vår av hybridkameraer

Konklusjon
Panasonic har laget et svært lommevennlig kamera, som ikke har måttet inngå de store kompromissene for å få ned størrelsen. Der kameraet bommer, er på områder som ikke egentlig har med størrelsen å gjøre. lag bedre menysystem og legg inn litt flere funksjoner, så har Panasonic en vinner.

Les også testen av disse sammenliknbare kameraene:
Sony DSC-HX7V
Canon Ixus 310 HS
Casio EX-ZR100
Nikon S9100

Fysisk

Panasonic har lenge laget små og lekre kameraer og selv om kameraene ikke blir så mye mindre lengre, blir de kraftigere. Dagens testmodell, FX77 er etterfølgeren til langt større modeller, men nå har Panasonic klart å presse funkjsonaliteten til FX-serien ned i et svært slankt og lite kamerahus. La oss ta en kikk på hvordan det fungerer.

Lite og lekkert er det.

Dette er et lekkert lite kamerahus som er slankt i formen og med avrundete hjørner. Det glir lett ned i de fleste lommer, og tar ikke større plass enn en liten mobiltelefon. Målene er 99.7 x 55.2 x 20.6 mm.

Baksiden av kameraet består utelukkende av en skjerm på 8,8cm (3,5 tommer) og på toppen finner du fire knapper/brytere. En for å slå av og på kameraet, en utløserknapp for bilder en utløserknapp for video og en vippebryter for zoom. Kameraet er så rundt og smalt at Panasonic ikke fikk plass til den vanlige løsningen med zoombryter rundt utløseren, noe vi synes er uheldig.

Knappene på kameraet virker litt pinglete, og på/av-knappen skyver du til høyre for å slå på kameraet. Det er såpass lett å gjøre at vi ser for oss muligheten for at kameraet slår seg på mens det ligger i lomma. Utover det er det lite å si på byggekvaliteten.

Det er naturligvis ikke plass til noe grep som gjør det lettere å holde kameraet, og tommelen må hvile på skjermen. På et så lite kamera er det ikke noe stort problem. Når kameraet blir lite er det også større sjanse for at fingre kommer i veien for blits og andre ting. Blitsen har derfor en ørliten utvekst på den ene siden, så du lett kjenner den med fingeren hvis den kommer borti. På den måten unngår du problemet. Smart.

For et kamera med de spesifikasjonene vi finner her, er FX77 svært lite. Det veier bare 144g inkludert batteri og minnekort og er dermed ett av de letteste kameraene vi har testet.

I et så tynt kamera, forventer man kanskje ikke all verdens til zoom. Panasonic har klart å presse inn 5x optisk zoom, og det er egentlig ganske imponerende. De har gjort et formidabelt arbeid med å miniatyrisere objektivene sine, og de tynneste linseelementene er bare 0,2mm tykke noen steder. Zoomområdet dekker brennvidder tilsvarende 25-125mm. Lysstyrken er f/2,5-5,9. Det betyr meget respektabel lysstyrke på vidvinkel, men heller middelmådig på tele.

Selv i et så kompakt objektiv som dette har Panasonic klart å få plass til optisk bildestabilisator.

Zoommotoren er litt langsom men har mange trinn så du kan få nøyaktig utsnitt.

Objektivet bærer navnet Leica, som jo er svært høyt ansett. På sidene om bildekvalitet skal vi se nærmere på hva dette har å si.

Batteriet er på 3,6V og 680mAh, altså ikke voldsomt kraftig. Det skal holde til 200 bilder, som ikke er spesielt imponerende, men det er bedre enn for eksempel Canon Ixus 310 HS, som har et mye kraftigere batteri.

FX77 kommer med en vanlig batterilader, så du kan lade ett batteri mens du bruker et annet.

Skjermen er den største vi har sett på noe kompaktkamera, med 8,8cm (3,5 tommer). Den er også trykkfølsom. Likevel har Panasonic valgt å bare gi den 230 000 punkter, som er litt skuffende. Skjermen er i bredformat, så et vanlig bilde i 4:3-format dekker ikke hele skjermen. Til gjengjeld er det plass til ikoner for knapper og informasjon på sidene av bildet. Setter du bildeformatet til 16:9, fyller det hele skjermen.

Diskusjonen om hvor vidt det positivt eller negativt med trykkfølsom skjerm tar vi for oss under “Betjening / brukervennlighet” nederst på neste side. Men vi kan avsløre allerde nå at Panasonic har utnyttet skjermstørrelsen svært dårlig.

Det hadde vært mye lurere å hatt en litt mindre skjerm med samme oppløsning, og så tradisjonelle knapper på siden.

Kameraet har ingen optisk eller elektronisk søker.

På neste side ser vi på hvordan kameraet er i bruk.

I bruk

Funksjoner er ikke dette kameraets sterkeste side. Det har et hav av motivprogrammer, og en “Intelligent auto” som velger dette (og mye annet) for deg. Du har mulighet for å ta 3D-bilder, men flere bilder må tas, så det fungerer bare på stillestående motiver.

Du kan leke deg en del med farger og fasonger, men få av funksjonene har noen reell fotografisk verdi.

Ekte ansiktsgjenkjenning.

Kameraet har en panoramafunksjon, men der de andre har en enkel, ett-klikks-funksjon, benytter fortsatt Panasonic den gamle ta-flere-bilder-som-delvis-overlapper-metoden. Ikke imponerende.

Ansiktsgjenkjenningen er av en litt annen klasse enn hos andre. Det gjenkjenner nemlig personer, som du så kan sette navn på, og lagre i kameraet til framtidig bruk.

Det som er imponerende er "intelligent auto"-funksjonen. Den har lenge vært regnet som den beste på markedet. I en test ble det tatt hundre bilder med denen funksjonen på et annet Panasonic-kamera, og sammenliknet med 100 bilder tatt etter beste evne av en erfaren fotograf med et profesjonelt speilreflekskamera. Panasonic-kameraet eksponerte like bra eller bedre på absolutt alle bildene. Noe av dette skyldes at det gjøres omfattende etterbehandling i kameraet. Det retter opp optiske feil, gjør skyggejustering og leverer fra seg et bilde som er ferdig behandlet. Flere produsenter er i ferd med å komme etter, men vi mener fortsatt at Panasonic har et forsprang når det gjelder full automatikk.

Dette var så nært vi kom. Klikk på bildet for full størrelse.

Makro
Makrofunksjonen lar deg fokusere ned til 2,5cm fra motivet, og det gir deg et minste utsnitt på 30x40mm, altså ganske midt på treet. Minste fokusavstand er på korteste brennvidde, som normalt gir ganske mye fortegning. Det ser ut som Panasonic retter opp dette automatisk, så resultatet blir ganske bra.

Video
Videofunksjonen skiller seg ikke ut på noen måte. Du kan ta opp i Full-HD, eller i en rekke andre oppløsninger. Du kan velge motion JPEG- eller AVCHD-format, fokusmåte og vindfilter til mikrofonen. Det er kun én-kanals lydopptak. Bildestabilisatoren er aktiv mens du filmer, noe som hjelper særlig når du har zoomet inn. Du har ingen mulighet for høyhastighetsvideo.

Du kan ta et stillde mens du filmer. Bildet blir da i 16:9-format og på 3,5 megapiksler. Det er også mulig å hente ut et bilde fra en videosekvens. Bildet blir i så fall på maksimalt 2 megapiksler.

Videokvaliteten er helt på høyde med de andre kompaktkameraene vi har testet de siste ukene. Det betyr skarp og fin med mye detaljer. Det er flott at det er Full-HD video i et så lite kamera, men man velger ikke dette kameraet for videofunksjonen.

Autofokusen er rask enten det er lyst eller mørkt, og enten du fokuserer på vidvinkel eller tele. Riktignok er det forskjeller i hastigheten under ulike forhold, men særlig når det er litt mørkt, er den raskere enn mange andre.

Vi hadde aldri noen problemer med å få rett fokus annet enn den vanlige, når motivet var nærmere enn nærgrensen for fokusen. Da fikk vi av og til bekreftet fokus uriktig, slik vi også har fått på de fleste andre kompaktkameraer.

Vi har flere ganger allerede sagt at noe ved dette kameraet er midt på treet. Det gjelder nok også for hastighetsmålingene våre. Oppstartstiden er 2,32 sekunder, som er dårligere enn vi ønsker det.

Utløserforsinkelsen klarer vi ikke å måle, men setter vi på blitsen, er den 0,23 sekunder som også er litt over det vi ønsker oss.

Setter vi på seriebildefunksjonen, klarer kameraet 20 bilder på 10 sekunder, som må regnes som bra. De sju første tas på 2,5 sekunder, deretter er bufferen full, og hastigheten går ned.

For å se hvor fort blitsen lader seg opp, tar vi bilder i rask rekkefølge med blitsen på. Da rekker vi fem bilder på 10 sekunder, som også er et bra resultat.

Hastigheten er stort sett adekvat, selv om vi gjerne skulle sett den bedre i noen sammenhenger. Vi synes zoommotoren er litt treg, men ellers er kameraet responsivt og kjapt.

La oss begynne med det positive. Kameraet kommer nesten alltid til å være med, for det er lite og lekkert og er ikke til last. Den trykkfølsomme skjermen gjør det mulig å fokusere/eksponere der du trykker på skjermen, og du kan også få kameraet til å ta bilde når du trykker der. Hvis du ikke liker det, kan du skru av funksjonen.

Du kan legge opp til to funksjoner som snarveier på hovedskjermen, så de er tilgjengelige til enhver tid. Hvis du ønsker, kan du trykke på skjermen der du vil kameraet skal fokusere. Da vil det også eksponere etter dette området, og du kan til og med ta bildet med denne metoden.

Hvis du setter kameraet på iA (intelligent auto), har du den kanskje beste auto-funksjonen på markedet i dag. Den gjør en meget god jobb med eksponering og bildeprosessering.

Men så kommer problemene. Den trykkfølsomme skjermen gjør at det tar tid å endre innstillinger eller aktivere funksjoner. Det kan man akseptere, dersom det hadde vært mer brukervennlig. FX77 har så lite nyttig informasjon i menyene sine at det er helt tragisk. Skal du for eksempel velge et motivprogram, får du opp et stort antall ikoner, fordelt over flere sider så du ikke får oversikt, og illustrert (uten tekst) på en slik måte at det over hodet ikke er intuitivt hva det forestiller. Det får du ikke vite før du har valgt motivprogrammet. Hvis det da var feil, må du inn i motivprogrammenyen igjen, og forsøke et annet motivprogram du ikke helt vet hva er.

Skjønner du hva disse tre forskjellige motivprogrammene er? Ja, det har noe med portrett å gjøre, men hva er forskjellen, og hvorfor forteller ikke Panasonic oss det?

Etter du har valgt et program, får du opp navnet på det, men det er eneste måte å finne det ut på. Ikke engang i bruksanvisningen har de koblet disse ikonene til navn. Der står bare navn på programmet, så selv om du har lest om et motivprogram, vet du ikke hvilket ikon du skal velge for å få dette programmet.

Hadde Panasonic utstyrt menyene med litt tekst (noe det er utmerket god plass til), hadde dette blitt brukervennlig på et helt annet nivå. Hva er vitsen med en stor skjerm når den verken har høy oppløsning eller mye særlig med informasjon? Vi kan gjerne kalle det barnesykdom, men det holder bare ikke. Vi var skeptiske da vi testet Canon Ixus 310 HS, som også har trykkfølsom skjerm, men det var ikke ille på dette nivået. Dette krever skjerpings, Panasonic.

Vi velger å gi kameraet to stjerner for brukervennlighet rett og slett fordi auto-funksjonen er så bra at du ofte vil kunne klare deg med den.

Bildekvalitet 1

Bildekvalitet del en

Panasonic FX77 har 12 megapiksler. Det er et meget lite kamera med lite objektiv, og små kameraer har en tendens til å yte dårligere. La oss se hva Panasonic har fått til med et Leica-merket objektiv i denne lommemodellen.

Oppløsning

Bildene av oppløsningstavlen på laveste Iso-verdi viser at det er små forskjeller. Panasonic ligger helt i toppsjiktet her, og vi ser få tegn til overoppskapring av bildet.

Linjene går an å skille fra hverandre ned til omtrent 23, som må regnes som meget bra på et kompaktkamera med 12 megapiksler.

Vi legger merke til er at på bildet fra flere av kameraene (særlig Sony) er det tydelige hvite kanter rundt alt det svarte. Det skyldes oppskarping av bildet. Dersom det gjøres i for stor grad, får det slike effekter, og de kan være lite attraktive. Panasonic har veldig lite av dette.

Men oppløsningskartet er veldig kunstig. La oss ta en kikk på de tradisjonelle hovedkortbildene på laveste ISO-verdi:

Det er mye detaljer her. Sammenlikner vi med Canon, så oppfattes kanskje ikke bildet som like skarpt, men ser du etter detaljer, skal du jobbe for å finne synlige detaljer på Canon-bildet som ikke finnes på Panasonic-bildet.

Men hva skjer hvis vi skrur opp ISO-verdien? Alle kameraene unntatt Panasonic kan settes til ISO 3200, men vi kan avsløre at 3200 vil du uansett ikke bruke. Vi sammenlikner derfor på ISO 1600, for å få et inntrykk av hvordan kameraet klarer seg på høye ISO-verdier.

Panasonic gjorde det tidligere relativt svakt på høye ISO-verdier, og selv om dette var ganske grisete, er det på bildene fra alle kameraene. Det er tross alt svært små bildebrikker vi snakker om her, og denne kvaliteten på så høy ISO-verdi var tidligere bare en drøm på slike kameraer. Sammenlikner vi, er det kanskje ikke enorme forskjeller, men Panasonic gjør det bra her. Det må nok se seg slått av Canon og Nikon, men bare forskjellene er ikke veldig store. Vi viser her bildene piksel for piksel og ser på ørsmå detaljer.

Panasonic har klart å beholde fargene i bildet godt, langt bedre enn for eksempel Canon.

En viktig detalj i alle bildene her, er at det er svært lite støy. Alle produsentene har valgt å ta bort mye støy, og samtidig ofret en del detlajer.

Vi bør også ta en kikk på hjørneskarpheten. Vi har klippet ut et utsnitt fra hjørnet av hovedkortet vårt, som også er helt i nedre venstre hjørne av bildet. Dette er altså det området der de fleste kameraer er minst skarpe.

Panasonic gjør det akseptabelt, men er ikke blant de beste. Med et Leica-objektiv, er dette en av tingene vi hadde trodd ville være bedre. Også her er forskjellene små til de fleste andre.

Testbilde Rådhuset

Vi har tatt noen testbilder av rådhuset i Oslo med samme utsnitt fra alle kameraene.

Dette utsnittet har vi brukt for alle kameraene. Alle bildene er tatt fra samme sted på samme tid.

Vi har tatt et utsnitt av dette fra øvre venstre hjørne av rådhuset. Strukturen i muren gjør det lett å sammenlikne kvalitet.

Her er tydeligvis Panasonic i sitt ess. FX77 har den klart beste gjengivelsen av murstrukturen, der alle mursteinene trer klart og tydelig fram.

Det samme resultatet som over får vi på ISO 1600. Panasonic er bedre enn Canon og Sony, med Nikon litt bak.

Oppløsningsevne fra Imatest

Akam bruker programmet Imatest til å analysere kameraenes egenskaper og diagrammene under viser MTF-målinger for senter og hjørnet av bildet. Her må vi gjøre oppmerksom på at selv om programmet til en viss grad korrigerer for produsentens oppskarping i kameraet, vil fortsatt høy grad av oppskarping gi et bedre resultat enn med mindre oppskarping.

Panasonic utfordrer ikke de beste her. Det kan skyldes at de foretar en langt mindre ekstrem oppskarping enn enkelte av de andre. Ellers skal det sies at alle verdiene her er bra for kompaktkameraer å være. Det er tydelig at det er en utvikling i bildekvalitet.

Feilbrytning

Bildene er tatt på korteste brennvidde, og utsnittene nedenfor er hentet fra høyre kant av bildet. Med den store kontrasten som er i akkurat dette utsnittet, ligger alt til rette for at vi skal få fargefeilbrytning.

Feilbrytning er nesten uunngåelig under forhold som dette. Med dagens kompakte objektiver, blir det ofte mer av det også. Til gjengjeld har produsentene blitt flinkere til å fjerne det i etterkant.

På bildene over, ser vi at FX77 ligger omtrent midt i feltet. Man må huske at dette er bilder i 100% størrelse, og det er sjelden du betrakter bilder på den måten. Men igjen er dette et resultat av objektivet, og med Leica-navnet, hadde vi håpet på mer. Mye kan tyde på at ytelsen til objektivet ikke rettferdiggjør Leica-navnet. Med det sagt, er ikke dette et dårligere objektiv enn mange andre. Man bare forventer mer.

Men bildekvalitet er mer enn dette. Vi tar for oss flere egenskaper på neste side.

Vi er i ferd med å bytte ut galleriet vårt, for det gamle fungerer ikke lenger. Vi har derfor ikke noe galleri å vise til med eksempelbilder.

Bildekvalitet 2

Bildekvalitet del to

Nå har vi sett en del på detaljgjengivelse under ulike forold. Men bildekvalitet er mer enn detaljer og skarphet. Det dreier seg også om farger og dynamikk, blant annet.

Eksponering og dynamikkomfang

Dynamikkomfanget sier noe om hvor store kontraster kameraet kan gjengi, fra det lyseste lyse til det mørkeste mørke. Jo større dette er, desto mindre er sjansen for at deler av bildet blir utbrent eller helt svart.

Dynamikkomfang er målt med Imatest på JPG-bilder i beste kvalitet og standardinnstillinger. Her ser vi at Panasonic ligger i nedre del av feltet. Men på JPEG avhenger målt dynamikkomfang av støynivå, og dermed av produsentenes støyfjerning.

Hvis vi senker tåleransegrense for hvor mye støy vi kan akseptere, synker dynamikkomfanget samtidig. Her gjør Panasonic det litt bedre. Men de samme forbeholdene gjelder som over. I og med at forskjellene er små, bør man ikke legge for mye i dette. Generelt kan vi si at dynamikkomfanget er imponerende, særlig på lave ISO-verdier der vi også har observert høyt detaljnivå.

Farger/Hvitbalanse

Vi tar bilder i kontrollert dagslys med kameraene stilt inn på automatisk hvitbalanse for å måle hvor nøyaktig kameraene klarer å gjengi det. Dagslys bør være enkle forhold for kameraene. Når ikke alle modeller klarer det like godt, kan det ofte skyldes at de velger å gjøre fargene varmere, eller på annen måte justere dem for å gjøre bildene mer atraktive.

På plansjen over ser vi de forskjellige kameraenes fargefeil på ulike ISO-verdier. Forskjellen på positive og negative tall er bare om feilen er mot varmere eller kaldere farger. Panasonic gjør det ikke bra her. En fargetemperaturfeil på mellom 900 og 1500 kelvin er for mye, synes vi, særlig siden 4 av disse kameraene holder seg innenfor 350 kelvin i feilvisning. Hvis du tar en ny kikk på bildene på forrige side, ser du fort at bildene fra FX77 ikke har helt riktig farge.

Oppsummering bildekvalitet

Panasonic FX77 gjør det bra på skarphet og detaljgjengivelse, også på høye ISO-verdier. Fargefeilbrytningen er akseptabel, mens fargegjengivelsen er litt for gul. Noen optiske effekter hadde vi håpet var borte, eller mye mindre, siden Panasonic skilter med Leica-objektiv.

Oppsummering

Oppsummering og Konklusjon

Til være såpass velutstyrt er dette et meget lite kamera. Vi har ikke sett så mye i et så lite kamerahus tidligere.

5x zoom er ikke verst i et så lite kamera. Lysstyrken er god på vidvinkel men middelmådig på tele. Litt treg zoommotor.

Ikke spesielt høy batterikapasitet, men det forventer vi heller ikke når alt blir så smått. Batterilader følger med så du kan lade ett batteri mens du bruke et annet.

Den største skjermen du får på kompaktkamera i dag. Litt lav oppløsning og svært dårlig utnyttelse av skjermens muligheter i menyene

Ikke veldig omfattende men greit. Spennede ansiktsgjenkjenning og morsomt med 3D-funksjon. Tungvint panoramafunksjon. Videoopptak i Full-HD

Rask og presis fokus under de fleste forhold. Noe langsommere i dårlig lys på full tele, men aldri langsom.

Bra på seriebildehastighet, litt langsom på oppstart. God respons i kameraet generelt.

Auto-funksjonen redder dette kameraet den er god nok til å kunne brukes i de aller fleste situsjoner. Menyene er direkte håpløse, og med trykkfølsom skjerm er du tvunget til å bruke dem.

Bra bildekvalitet, særlig på detaljgjengivelse. Panasonic har forbedret seg mye på kvaliteten på høye ISO-verdier. Litt mye gulstikk i en del bilder. Ellers bra. Vi hadde håpet at Leica-objektivet hadde bevist sin fortreffelighet. Det yter helt gjennomsnitlig.

Konklusjon

Panasonic leverer mye kamera i liten innpakning det vil mange sette pris på. Tidligere kameraer i denne størrelsen har vært til dels trege og med svak bildekvalitet. Begge disse fellene har Panasonic unngått. Når batteritiden er helt ok, og skjermen den største på markedet, ligger det an til et meget bra kamera.

Det hadde det også vært hvis Panasonic ikke hadde bommet så totalt på menyene. Her har men en kjempeskjerm å boltre seg på, og så velger de å lage menyer så ribbet for informasjon at det virker som du føler deg fram i blinde noen ganger. Det er også unødvendig mye navigering, siden de ikke vil gi deg mer enn fire ulike valg pr. skjermbilde, mens resten av skjermen står tom. Det eneste positive med menyene er at du kan legge to funksjoner som snarveier på "forsiden", så de alltid er tilgjengelig. Det hjelper bare så lite.

Vi legger normalt meget stor vekt på bildekvaliteten, men når vi tester kompaktkamerer må vi også ha brukergruppen i tankene. Kjøper du et kompaktkamera av denne typen, er ikke bildekvaliteten din høyeste prioritering. I dag har bildekvaliteten på disse kameraene blitt så bra at mange ikke vil se forskjell, eller vektlegge denne noe videre.. Når det er sagt, ønsker vi selvsagt at Panasonic strekker seg enda lengre, og særlig gjør noe med fargebalansen.

Gjør noe med menyene, så er dette en vinner blant de mest kompakte modellene. Slik det er nå, kan vi dessverre ikke gi det en anbefaling.

Konkurrerende modeller er
Sony Cyber-shot DSC-HX7V (les testen her)
Canon Ixus 310 HS (les testen her)
Casio Exilim EX-ZR100 (Les testen her)
Nikon Coolpix S9100 (Les testen her)
Testen av Panasonic FX77 kommer i nær framtid. Følg med.

Les også
Nikon S9100
Les også
Casio EX-ZR100
Les også
Canon Ixus 310HS
annonse