Corsair Nautilus 500

Jan Fjeld-NielsenogErik Nilsen

Lagre artikkel

Innledning

Det er rundt tre år siden Corsair lanserte sitt første vannkjølingssett, under navnet Hydrocool 200. I februar ble Nautilus 500 lansert, som er den siste utgaven av deres eksterne kjøleløsning.

Corsair Nautilus 500 er i likhet med forgjengeren Hydrocool 200 en komplett ekstern vannkjølingsløsning, hvor både pumpe, vanntank, radiator og vifte er å finne i en egen ekstern enhet. Fra denne enheten føres det slanger inn i kabinettet via et ledig PCI-spor til den ferdigmonterte kjøleblokken.

Kjøleren benytter slangene med en hurtiglåsmekanisme som forsegler seg selv ved frakobling, noe som skulle gjøre kjølesystemet ekstra hendig for de som ikke ønsker å modifisere kabinettet sitt, og flytter på maskinen ofte.

Takk til Corsair som sendte oss produktet til test.

Settet er pent innpakket og godt emballert i en fargerik eske, som uforbeholdent lover oss gode resultater.

Betegnelsen "500" indikerer en varmetransport på 500 Watt, og nettopp det skal vi se nærmere på etter hvert.

Bildene over viser en oversikt over det som befinner seg i esken:

• Ekstern kjøleenhet, inneholdende radiator, pumpe og tank.
• Festebraketter for Intel LGA775 og Sokkel 478, med nødvendige "stand-offs".
• Festebrakett for AMD sokkel 754, 939 og 940.
• Kjøleblokk med ferdigmonterte 120 cm PVC-slanger av god kvalitet.
• En flaske med antikorrosjonsmiddel.
• En PCI-brakett for gjennomføring av slanger og elektriske tilkoblinger.
• "Sleeved" kabling fra PCI-brakett til kjøleenhet.
• Selvtettende hurtigkoblingsnipler, og slangeklemmer for disse.
• En "pressfjær" i neoprengummi, med tilhørende trykkplate.
• En tube med varmeledende pasta, av typen sinkoksid.
• Sist men ikke minst, en meget godt illustrert monteringsmanual på engelsk.

Utover dette, må man selv anskaffe seg en flaske destillert vann, alternativt batterivann fra nærmeste bensinstasjon for å fylle opp systemet.

Hjertet i det hele er jo kjøleenheten, og vil naturlig nok først fange oppmerksomheten. Denne er utført i et solid plastmateriale, og måler 20,5 x 24 x 10 cm (BxLxH).

Toppen domineres av en viftegrill for en 120 mm-vifte, og ved siden av denne finner man pluggen for påfylling av vann.

Snur man enheten på ryggen fester blikket seg på radiatoråpningen, som sørger for at luften finner vei igjennom radiatoren og ut igjennom toppen av enheten.

Radiatoren er helt ubeskyttet, så det kunne vært en idé med en viftegrill her også. Kjølefinner og rør i aluminium er relativt sarte greier, så pass på dette når du håndterer enheten.

Legg samtidig merke til de fire solide gummiføttene i neoprengummi, som sikrer en svært stødig og sikker plassering på de fleste underlag.

På baksiden finner vi hurtigkoblinger for slanger, spenningstilførsel, samt en vippebryter for totrinns turtallsregulering av viften.

Fronten er utstyrt med en kledelig logo, og en innvendig belyst spalte for nivåkontroll av kjølevæsken.

I praksis fungerer nivåkontrollen "så där". Nylontanken er så lite gjennomskinnelig at belysningen mer fungerer som en indikator på at enheten er i drift.

Utpreget nysgjerrige som vi er, måtte vi bare lette på plastlokket for å ta innvollene nærmere i øyesyn.

Innsiden domineres ikke uventet av en aluminiumsradiator på 13 x 17,5 x 2,5 cm. Ved siden av denne har man fått klemt på plass en tank i nylon, som rommer rundt 2,5 dl.

Delvis under og bak tanken finner vi en smekker men trykksterk pumpe av fabrikat Laing Delphi, som blant annet brukes av Swiftech i deres sett.

Pumpen er oppgitt til å levere 350 liter pr time, og har en løftehøyde på hele 3,9 meter! Mottrykksegenskapene skal det altså ikke være noe i veien med.

Legg også merke til at de interne slangeføringene er utstyrt med anti-knekk-spiraler på kritiske steder.

Den skarpøyde vil legge merke til at samtlige kontakter og koblinger er av standard type, det vil si molex og vanlige tre-pins viftekontakter som gjerne florerer i en PC. Våre modifikasjons-ideer har allerede begynt å røre på seg. Hvorfor, kan vi jo komme tilbake til senere.

Som vanlig vil vi anbefale brukeren å lese igjennom monteringsmanualen før man setter i gang. Det fins tross alt en del gode tips og illustrasjoner i manualen, som fort kan spare deg for både tid og ergrelser. Ola Nordmann har en lei tendens til å gi blaffen i akkurat det, så derfor oppfordringen! :)

Corsair lover oss en monteringstid på rundt 15 minutter, uten å demontere hovedkortet fra maskinen. Planlegger man litt i forkant, er dette ingen umulighet.

Vi klarte i alle fall å få på plass hele oppsettet på cirka 10 minutter, men da av praktiske årsaker, uten å bruke PCI-braketten.

Vår testmaskin var en AMD Opteron-basert maskin, som benytter seg av sokkel 939-grensesnittet.

Prosessorbraketten for sokkel 754, 939 og 940 består av tre deler:

Og la det være sagt med det samme: Pass godt på den medfølgende skruen! Den har tommegjenger, og er derfor ikke så lett å erstatte om den skulle bli borte. Corsair burde kanskje spandert en reserveskrue i pakka? I alle fall for oss som lever i den metriske verden. Montér uansett delene løselig sammen, som beskrevet i manualen.

Har man en Intel-maskin, blir montasjen litt mer tidkrevende, da man først må montere de fire medfølgende "stand-offs" på hovedkortet. Men også her bør montering av de etterfølgende delene egentlig bli en enkel affære.

For å skape nok trykk ned mot prosessoren, har Corsair valgt en litt uortodoks løsning.

"Fjæra" består av et ganske kompakt og fast stykke neoprengummi, som gir et helt greit og tilfredsstillende press mellom prosessor og vannblokk.

Hvordan det går med spensten på gummien over tid har vi ikke hatt mulighet for å avsløre, men vil formode at det også her er brukt materiale av en god og holdbar kvalitet.

Kjøleblokken har en utmerket finish, så eventuelle tanker om plansliping kan like greit skrinlegges.

Slangene er ferdig montert på blokka og behøver derfor ikke vies oppmerksomhet fra brukerens side. Låsingen består av fabrikkmonterte engangs-slangeklemmer, og sikrer derfor lekkasjefrie koblinger.

Blokken monteres enkelt på plass i den originale festeramma på hovedkortet.

I den andre enden av slangene må de medfølgende niplene for hurtigkobling mot kjøleenheten monteres, slangene sikres med praktiske og demonterbare klemmer i plast.

Niplene er selvlukkende, en ganske praktisk detalj i det øyeblikk man får behov for å plukke vekk den eksterne kjøleenheten.

Koblingene er også selvlukkende, noe som selvsagt er smart med tanke på rask flytting og transport av maskinen.

Vær samtidig oppmerksom på at det lekker ut en skvett vann ved frakobling av niplene, så bruk gjerne en serviett eller liknende for å fange opp dette. Vann på ville veier liker vi jo ikke.

Innvendig mål på den ferdigmonterte slangen er kurante 3/8", og kan derfor ganske greit anvendes mot annet utstyr med passende nipler.

Vi hadde heller ingen problemer å montere den relativt fleksible slangen på en 1/2" nippel. Det bør gi muligheten for tilkobling av varierende type blokker. Systemet påberoper seg tross alt å kunne håndtere en termisk belastning på inntil 500 Watt, og dermed bør det være rom for en blokk eller to ekstra.

Corsair har også lagt ved en praktisk brakett for slangegjennomføring i et ledig PCI-spor. Denne fører både vannslangene og de elektriske tilkoblingene som brukes for å drive kjøleviften og vannpumpe i den eksterne kjøleenheten.

I tillegg finner du tilkoblinger for turtallskontroll av både vifte og vannpumpe. Plugges disse inn i et par ledige tre-pins viftekontakter på hovedkortet, har du straks mulighet for overvåkning av driften for disse vitale enhetene.

Kjøleenheten er ikke større enn at den ganske enkelt kan plasseres på toppen av kabinettet, eller for den saks skyld andre passende steder.

Da gjenstår bare påfylling av medfølgende korrosjonsmiddel og innkjøpt destillert vann.

Akkurat her, skal man være oppmerksom på følgende; Sammenføyningen mellom toppdekselet og påfyllingsåpningen er ikke tett! Vi fikk oss i alle fall en overraskelse, da vi med litt skjelvende hender og dermed også en litt sleivete håndtering av vannflaska, kom i skade for å bomme litt på åpningen. Dette resulterte i at noe vann fant veien inn i kjøleenheten, som vi siden fant igjen som en dam på toppen av kabinettet.

Bruk for all del en passende trakt ved fylling av systemet, og forhast deg ikke med påfyllingen.

Ikke slik å forstå at komponentene i kjøleenheten ikke tåler en skvett vann - verre er det jo om dette finner veien inn til de edlere deler i maskinen din.

Påfyllingspluggen er utstyrt med en O-ring, så når denne er på plass elimineres selvsagt lekkasjer fra påfyllingen.

Ved første start tar det et par nerveslitende sekunder før vi ser at sirkulasjonen starter, og man må ganske fort etterfylle med vann. Så hold vannflaske og trakt klar, første gang du fyrer opp.

Systemet er luftfritt etter forbausende kort tid, og temperaturene ser helt normale ut. Vi registrerer straks at pumpen gir fra seg en svakt syngende lyd på 570 Hz, som ble målt etter synkronisering via en tonegenerator. Lyden er ikke direkte plagsom, men forsterkes antakelig litt som følge av resonanser i plastkabinettet som omgir pumpe, radiator og vifte. I alle fall reduseres denne ganske mye ved å klemme litt på strategiske steder på kabinettet.

Dette kan vitne om at en avstivning av plasten i kabinettet vil kunne gi en viss effekt, men det behøver ikke nødvendigvis å være tilfellet for andre enn det settet vi har til test.

Kjøleviften er nærmest lydløs på halv fart. På full fart gir vifta noe mer lyd fra seg, men ikke verre enn at den neppe vil berøve nattesøvnen fra noen. Det finnes i alle fall mange strømforsyningsvifter som lager mer rabalder enn varianten fra Corsair.

Romtemperaturen ble hele tiden holdt mellom 22 og 23 grader, som dermed skulle være relevant for de fleste.

En egen sensor for måling av prosessortemperatur er fra før montert i maskinen, men avlesningene ble for kontrollens skyld, også sammenholdt med avlesninger i Everest Home Edition.

Innledningsvis kjørte vi maskinen under varierende belastning for å stabilisere temperaturene, og for at den termiske pastaen skulle sette seg. Radiatorviften ble kjørt på laveste hastighet. Deretter lot vi maskinen stå i en time på tomgang, og kunne avlese følgende temperaturer.

Nå har jo aldri idle-referanser egentlig vært noen målestokk, men det er uansett greit å ta med seg. En registrering av delta T, altså temperaturforskjellen mellom luft til vann, og vann til prosessortemperatur, vil fortelle oss mye om effektiviteten på utstyret. Jo lavere tall, jo bedre, ganske enkelt.

Tallene i seg selv forteller kanskje ikke så mye, men vi kan røpe at disse slett ikke er noe å rynke på nesen av.

Radiatorviften ble satt på full fart, og etter ca 20 minutter kunne vi notere disse tallene.

Som gir følgende delta T-verdier.

Her kan man legge merke til at vi får en forbedring på 1,1 grader på forholdet mellom luft og vann, som er et resultat av større luftgjennomstrømning i radiatoren.

Altså ikke den helt store forskjellen i vanntemperatur, noe som sladrer om at systemet godt kan klare seg for halv fart, i alle fall på lettere belastninger.

Endringen for vann til prosessor er også svært liten. Naturlig nok, ettersom det ikke har vært noen lastendringer. Avviket på 0,1 grader må derfor tilskrives feiltoleransene i måleutstyret vårt.

Vi gir systemet litt mer å tygge på, og kjører CPU StabTest i modus "Warming only". Denne testen belaster prosessoren 100 % kontinuerlig, og vi får dermed en god indikasjon på hvor godt kjøleren sparker fra seg.

Etter ca. 30 minutter, får vi følgende tall presentert, med vifte på halv fart.

Det kan kanskje synes mye ut med en differanse på 11,6 grader mellom prosessor og vann, men faktumet er, at du skal lete godt i hyllene for å finne blokker som kan fremskaffe noe vesentlig bedre resultat. Ergo har vi fått oss servert en kjøleblokk man slett ikke behøver å skamme seg over, i alle fall ytelsesmessig sett.

Men vi kan jo ikke gi oss der? Vi klokker og volter litt, og kjører videre med 2920 MHz med 1,6 Volt.

Dette går naturligvis ikke upåaktet hen, ettersom avgitt varme fra prosessoren vil øke i takt med klokking og spenningsøkning.

Etter nok en runde med CPU StabTest, ser vi jo at det skjer visse ting med temperaturene:

Dette er faktisk fortsatt svært respektable tall, med tanke på at det tross er snakk om et utstyr som resultatmessig kan hamle opp med atskillig dyrere kombinasjoner av tilsvarende komponenter.

Men settet skal jo være kapabelt for å håndtere en mye større belastning enn hva en enkelt prosessor produserer, så det er jo mer enn fristende å sjekke hva det egentlig orker!

Vår testmaskin er fra før av vannkjølt. Men testen har hittil bare omfattet belastning fra prosessoren, som i denne sammenheng representerer rundt 70 til 90 Watts belastning.

Resten av systemet, som omfatter tre ekstra enheter, skjermkort, hovedkort- og strømforsyning, har hittil blitt ivaretatt av kjølesystemet som fra før av befinner seg i maskinen.

Men hva skjer om vi innlemmer disse kjølepunktene i Nautilus-oppsettet?

Disse komponentene består av:

• Grafikk: Hjemmelaget blokk, dekker også kjøling av 256 MB minne
• Brikkesett-blokk: Hjemmelaget, "remote-løsning" via heatpipes.
• Strømforsyning: AlphaCool 480 Watt med original vannkjølingsløsning.

Hva dette de´facto representerer i avgitte Watt kan vi dessverre ikke legge frem konkrete tall på, men vil i alle fall tro at det totalt sett nærmer seg grensen for hva Corsair 500 mener å kunne håndtere. Lufttemperaturen holdes som tidligere mellom 22 og 23 grader.

Innledningsvis kjører vi i gang det hele uten belastning, og etter cirka 30 minutter med radiatorvifta på full fart, registrerer vi følgende:

Sammenholder vi disse tallene med de tidligere avleste verdiene for systemet med prosessorblokken alene, ser vi at vann- og prosessortemperaturen har økt med henholdsvis 4,1 og 3,8 grader.

At ikke økningen er lik for vann til prosessor, må nok en gang tillegges toleranseavvik i målerne, men det er jo uansett snakk om skarve 0,3 grader.

For å sørge for at alle vannkjølte komponenter i maskinen belastes, kjører vi 3DMark 05 i loop, i tillegg til defragmentering av en disk i bakgrunnen.

Dette skulle sette det meste av systemet i maskinen på en ganske frisk prøve, og dermed også en markert økning av varmeutvikling. Temperaturene vi etter hvert skal avlese, sier i det minste så:

Etter en time med testing, er det ingen tvil om at radiatoren har fått litt flere kalorier å jobbe med, men fremdeles ikke faretruende varmt. Absolutt godkjent!

Nå er det sikkert mange som allerede har etterlyst et sammenlikningsgrunnlag, og som nok savner forbedringstall med tanke på utskifting av sitt luftkjølte, og antakelig mer støyende utstyr?

Dette har vi beklageligvis ikke. Derimot har vi funnet det mer relevant å sammenlikne epler med epler, det vil si "vannkjøling mot vannkjøling", ettersom Corsair Nautius 500 kan vise seg som et meget aktuelt alternativ for de som ønsker seg en lettmontert og kapabel førstegangs vannkjølingsløsning.

I stillhet har vi sammenliknet dette settet med vårt eksisterende utstyr, og da med utgangspunkt i en kjøleløsning basert på en BlackIce Pro II, altså en radiator som fysisk sett er dobbelt så stor, og med en kjølevifte med en noe høyere kapasitet. Pumpa er en MJ1000, blokkene er ellers de samme som nevnt tidligere, i tillegg til egenprodusert prosessorblokk.

Etter samme demo-loop i 3DMark 05 kan dere se at Corsair Nautilus 500 taper med 2,8 grader vanntemp, og 1,9 C i sammenlikningen vann til prosessor, men har en bedre delta T enn vår egen prosessorblokk. Vi kan ikke si oss annet enn imponert!

Corsair har absolutt lykkes med å lage et vannkjøligssett som holder mål - ikke minst monteringsmessig sett. Enklere kan det vel neppe bli å få dette på plass, og ytelsen er det jo heller ikke noe å si på. Sammenlignet med resultatene fra vårt eget og atskillig dyrere oppsett, er dette absolutt til å leve med.

Vi lovte å komme tilbake til våre "modifikasjons-ideer": For den som synes en ekstern vannkjølingsløsning er tungvint, vil det for den netthendte være såre enkelt å konvertere det hele til en intern løsning. Takket være det faktum at komponentene i kjøleenheten relativt enkelt lar seg plukke fra hverandre, vil det også være fullt mulig å lage en intern løsning ut av settet. Garantien bortfaller da selvsagt, men fristelsen er der like fullt.

Alt i alt er dette en glimrende løsning for de som vil væte føttene, men ikke ønsker å modifisere kabinettet sitt. Prisen på rundt 1500 kroner er heller ikke så skremmende med tanke på ytelsen dette settet kan vise til.

+ Meget god ytelse
+ Pent utseende
+ Monteringsvennlig
+ Pris
+ God kvalitet
+ Hurtigkoblinger

- Det finnes kraftigere løsninger (dog dyrere)

Les også

MIST Economy Singel Rad

7. mars 2008

Iwaki MD10L og MD15R

25. april 2006

Ekstern vannkjøling fra Asetek

20. april 2006

Noctua NH-U9 og NH-U12

11. april 2006

Betydningen av flow i et vannkjølingssytem

2. mars 2006

Ekstern vannkjøling fra Corsair

23. feb. 2006

Gigabyte 3D Galaxy

1. okt. 2005