Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Casio Exilim EX-Z400

Overblikk

Da vi fikk EX-Z400 til testing, var ikke kameraet satt i masseproduksjon ennå. Denne testen gjelder derfor et såkalt preproduksjonseksemplar. Men det ingen grunn til å anta at det vil være vesentlige forskjeller mellom det eksemplaret vi har testet og den versjonen som snart vil være tilgjengelig i butikkene.

Fysisk

EX-Z400 leveres i fire ulike hovedfarger, og er preget av myke linjer og avrundede former. De fleste vil nok være enige i at dette er et pent kamera med et elegant utseende. Forsiden er preget av det sølvblanke zoomobjektivet, som går fra en vidvinkel på 28 mm til en tele på 112 mm, og baksiden domineres av en stor 3-tommers LCD-skjerm.

Kameraet virker solid – dekselet er av metall, og luken til batterirommet er av vanlig robust kaliber. Det er også positivt at objektivfronten er beskyttet av et deksel når kameraet er avslått. Den mest utsatte delen av kameraet er LCD-skjermen, som lett vil kunne få riper. For å beskytte dette delikate kameraet mot skjemmende skrammer, bør man vurdere å anskaffe et mikrofiberhylster eller en liten bag. Dette er ikke kameraet for ekspedisjoner i Amazonas …

I bruk

EX-Z400 er generelt et raskt og responsivt kamera. Autofokus virker kjapt og uten problemer, og fungerer selv i meget svakt lys. Fotografering med blits gikk en anelse tregt, og oppstartstiden kunne ha vært enda raskere, men navigering i menyene går lynraskt, og i testen av filoverføringshastighet gikk kameraet rett til topps. Videre er kameraet enkelt å bruke – her er det ingen kryptiske begreper eller bortgjemte menyer.

Når det gjelder batterilevetid, ligger EX-Z400 flere hestehoder foran kameraer som det er naturlig å sammenlikne med. Faktisk finnes det neppe noen andre kompaktkameraer (av denne typen) på markedet som slår EX-Z400 hva batterikapasitet angår.


Bildekvalitet

Det er slett ikke alltid at et elegant utseende er ensbetydende med god bildekvalitet. Ofte er det snarere tvert om. Men EX-Z400 er et eksempel på et kamera der forventningene som skapes av det ytre faktisk innfris. EX-Z400 tar kort sagt utmerkede bilder. Det er neppe noen overdrivelse å si at det er blant de beste i sin klasse på bildekvalitet. Riktignok bør man holde seg unna de aller høyeste ISO-verdiene, men dette gjelder jo så godt som alle kompaktkameraer, ikke bare EX-Z400. Og ved lavere ISO-verdier kan de færreste av konkurrentene måle seg med denne nykommeren fra Casio.

I tillegg kan kameraet ta opp video i HD-kvalitet med 24 bilder i sekundet, og videokvaliteten er helt klart blant de bedre vi har sett. Dette er prikken over i-en på et kamera som selv uten denne funksjonen ville ha plassert seg helt i toppsjiktet.

Oppsummering


Konklusjon

Casio EX-Z400 er et kamera vi trygt kan anbefale. Det har få svakheter, og utmerker seg klart på flere områder. Autofokus virker selv når det er nesten mørkt, batterilevetiden er fantastisk, og bildekvaliteten plasserer det blant de beste i klassen, i alle fall så lenge man holder seg under ISO 800. I tillegg er det meget enkelt å forandre viktige innstillinger. EX-Z400 har potensial til å bli en suksess.

Klikk her for å lese hele testen

Bildegalleri

Fysisk

Det er lite å si på ”innpakningen”, som kommer i fire ulike farger – rødbrunt, gyllent, rosa og sølv. Dekselet er hovedsakelig i lettmetall, og har en svakt skimrende overflate som visuelt sett er attraktiv, men som ikke er veldig motstandsdyktig mot riper.

Ellers er utseendet preget av runde former og myke linjer – slik sett tilhører det utvilsomt den feminine enden av spekteret. Dette understrekes ytterligere av tilstedeværelsen til en egen ”Make-up”-knapp på venstre side av toppen. Likevel er nok dette et kamera som både Ola og Kari vil kunne like. Det tar seg godt ut, men bikker ikke over i det direkte jålete.

Elegansen til tross, EX-Z400 er ikke noen porselensdukke. Det virker ”passe” tungt i forhold til størrelsen, og ser ut til å være solid skrudd sammen. Eneste unntak er det sølvblanket metallpartiet på toppen, som var en ørliten tanke ”flimsy”. Men her lar vi foreløpig tvilen komme tiltalte til gode, og antar at dette kun gjelder preproduksjonseksemplarene. De andre metalldelene og knappene sitter som de skal – de små knappene på baksiden virker for eksempel akkurat passe faste.

En titt på undersiden avslører at stativfestet er av hardplast – dette er ikke noe vi er særlig glade i, og det er vanskelig å se at det kan være så mye penger å spare på å bruke plast istedenfor metall akkurat her. Til Casios forsvar kan man si at de fleste som kjøper slike kameraer sjelden eller aldri vil bruke dem sammen med et stativ.

Luken til batterirommet er heldigvis av den mer solide typen, og innenfor sitter det digre batteriet – vel, digert i kompaktkamerasammenheng, i alle fall. Mer om det senere.

I likhet med de fleste av sine slektninger er heller ikke Casio EX-Z400 vanntett. Men hullet for mikrofon og høyttaler sitter i det minste på et noenlunde fornuftig sted – det vil si på fronten av kameraet.

Objektivet har en største blenderåpning ved vidvinkel på f. 2,6. Dette er overraskende bra sett i forhold til at dette er et ”vanlig” kompaktkamera, og betyr at man vil kunne klare seg med noe lavere ISO ved for eksempel innefotografering enn man ellers ville ha kunnet, og slik oppnå bedre bildekvalitet. Videre er største vidvinkel på 28 mm – akkurat nok til de forførende landskapspanoramaene.

Den andre ”enden” er av den mer gjennomsnittlige typen – en tele på 112 mm og en største blender på 5,8.

Men vent – kameraet har flere godbiter på lager – herunder ekte bildestabilisering. I dette tilfellet går ”stabiliseringen” kort fortalt ut på at sensoren beveger seg for å kompensere for kamerabevegelser som skyldes at man holder kameraet i hendene.

Dette har ingenting å gjøre med det å ”fryse” motiver i bevegelse – det som da kreves er en rask lukkertid, og siden de færreste små kompaktkameraer lar brukeren bestemme lukkertiden, kan man på slike kameraer bare endre lukkertiden indirekte – ved å øke ISO. Når man øker ISO vil nemlig lukkertiden kunne kortes ned like mange trinn som lysfølsomheten settes opp.

Det overnevnte er forskjellen på det som i Casio-menyen kalles henholdsvis ”Camera Anti Shake” og ”Image Anti Shake”. ”Camera Anti Shake” er det valget som gir ekte bildestabilisering, i dette tilfellet basert på såkalt ”CCD shift”-teknologi.

Nærgrensene for objektivet er 9 cm ved vidvinkel og 50 cm ved tele. Dette er for mye for sann makrofotografering, så på dette punktet er det absolutt rom for forbedringer. Vi forstår ikke helt hvorfor EX-Z400 er blitt belemret med såpass store nærgrenser når flere liknende kameraer har nærgrenser på omkring det halve, eller enda mindre.

Til slutt under optisk kan vi nevne at zoomobjektivet går helt inn i kamerakroppen når kameraet slås av. Dermed blir kameraet meget kompakt. Objektivfronten beskyttes dessuten av metallameller så lenge kameraet er i avslått tilstand, og det er alltid positivt.

Den tre tommer store TFT-LCD-skjermen gjør et visst inntrykk visuelt sett, siden den dekker om lag 80 prosent av baksiden. Oppløsningen på 230.000 punkter er ikke noe å rope hurra for, men skjermbildet er likevel jevnt, og det er lite å utsette på innsynsvinkel og fargegjengivelse.

Levetiden til batteriet (3,7 V, 1300 mAh Lithium Ion) på dette kameraet er noe av det som hever EX-Z400 opp fra den grå middelmådigheten. Batterilevetiden er nesten grensesprengende. CIPA-verdien er 550, og det er mye for et lite kompaktkamera som dette. Én årsak til dette er at batteriet er over gjennomsnittet størrelsesmessig, en annen er utvilsomt at kameraet bruker strømmen på en meget effektiv måte.Vi har heller ikke opplevd noen problemer med batteriindikatoren. Dessuten følger det med en separat batterilader. Alt i alt er dette veldig, veldig bra.

I bruk

Video

EX-Z400 har flere ess i ermet enn dens sobre og elegante ytre kanskje skulle tilsi. Vi har allerede nevnt bildestabilisering – en annen sentral og velfungerende funksjon på EX-Z400 er muligheten for videoopptak.

Selv om dette kameraet på ingen måte roper ”HD”, kan det nemlig ta opp video i en oppløsning på 1280 x 720 piksler, som er det som vanligvis kalles ”HD” i forbindelse med video fra kompaktkameraer. Dessuten kan det ta opp med en bilderate (fps) på 24 bilder per sekund – og godt er det. Alt under ca. 20 fps vil nemlig kunne gi ”hakkete video” fordi bilderaten da blir så langsom at det menneskelige øye er i stand til å skille mellom enkeltbildene i filmen.

Vi gir imidlertid et lite minus til Casio for manglende HDMI-utgang. Dette betyr at man ikke kan koble kameraet til en HD-TV på en optimal måte, men isteden må bruke den gamle AV-kontakten. Vi har dog ikke testet hvor mye dette i praksis betyr for kvaliteten på avspillingen.

På den positive siden er det faktum at videofunksjonen er uhyre enkel å aksessere. Alt man behøver å gjøre – såfremt kameraet er slått på – er å trykke på den lille knappen med den røde prikken (som er universalsymbolet for opptak) på baksiden av kameraet. Så er man i gang.

For øvrig er det å bemerke at eksponeringskompensasjon kan justeres under opptak. Brennvidde og hvitbalanse kan tilpasses, men må da stilles inn ferdig før man begynner å ta opp videoen. Det samme gjelder fargeeffekter – både stillbilder og video kan tas opp med for eksempel et rødt, grønt, blått, gult eller svart-hvitt ”filter”.

For å laste ned videoklipp kan du høyreklikke på linkene under og velge ”lagre som” eller ”save as”.

EX-Z400, fil 1 (vidvinkel, HD, AVI, 374 MB) || EX-Z400, fil 2 (tele, HD, AVI, 279 MB)

”Make-up”

Helt til venstre på toppen av kameraet sitter den såkalte ”Make-up”-knappen, et Casio-påfunn som vi ikke er udelt begeistret for. Funksjonen i seg selv har vi ingen problemer med – den kombinerer ansiktsgjenkjenning med utjevning av hud og lysning av skygger. Man har dessuten 12 ulike nivåer av ”Make-up” å velge mellom, og effekten kan også slås av helt. Det vi ikke er så glade for, er at knappen sitter så langt bort på siden – man kan komme til å slå på ”Make-up” uten å ville det. Den bildebehandlingen som ”Make-up” utfører er dessuten irreversibel – den innebærer en fjerning av detaljer i huden. Man bør med andre ord bruke denne funksjonen med forsiktighet – effekten av den kan lett bli for stor.

Best Shot

EX-Z400 har en av de største samlingene av programmer – det vil si ulike sett av forhåndsdefinerte innstillinger for ulike situasjoner – som vi noen gang har sett. Medregnet programmene for video og lydopptak er det hele 39 programmer i alt. I tillegg kan man lage sitt eget program.

Vi som er vant til å fotografere med speilrefleks, og ha kontroll over hver minste lille innstilling, er nok litt skeptiske til slike programsamlinger som dette, som lover å ta hånd om nær sagt alle tenkelige situasjoner. Samtidig er det klart at de kan være nyttige, spesielt for nybegynnere og for de som overhodet ikke interesserer seg for de tekniske aspektene ved fotografering.

Uansett skal Casio ha ros for utformingen av programmenyen – vi har vel aldri vært borti en raskere, penere og mer lettforståelig meny enn den som EX-Z400 er utstyrt med. Forsinkelser er ikke-eksisterende, og hvert program kommer med en forklaring som man får tilgang til ved å vri på zoom-hjulet på toppen av kameraet. Det finnes dessuten en egen knapp for denne menyen – ”BS”-knappen.

Dette er et område der EX-Z400 utmerker seg positivt. Fokuseringen skjer raskt og uten problemer, og kameraet klarer å fokusere selv når det er så dunkelt at de fleste andre kompaktkameraer må gi opp.

Kameraet har også mulighet for følgefokus, slik at man kan ”låse” fokus på motiver i bevegelse.

Generelt sett er EX-Z400 et utmerket kamera hva hurtighet angår. På enkelte områder er det imidlertid litt langsommere enn det burde ha vært. Det er ikke noen gullvinner på oppstartstid, og ved kontinuering fotografering i høyeste oppløsning går det litt vel lang tid mellom de enkelte bildene (kameraet klarer fire bilder på ti sekunder ved serieopptak i vanlig oppløsning). Det er også en tanke tregt ved fotografering med blits.

Her bør vi dog legge til at EX-Z400 har en mulighet som mange andre kameraer ikke har, nemlig den at man kan gå til ”CS”, Continuous Shooting, i menyen, og der velge mellom blant annet 4fps og 10fps. Velger man sistnevnte, og trykker ned utløseren, tar kameraet bilder som et maskingevær inntil bufferen er full, det vil si til man har tatt 20 bilder. Ulempen er at oppløsningen er begrenset til bare to megapiksler. Men skal man kun bruke bildene på web, spiller det liten rolle.

Alt i alt vurderer vi brukervennligheten til EX-Z400 som meget god. Menysystemet er et av de beste vi har sett på kompaktkameraer. EX-Z400 har både en hurtigmeny som gir tilgang til aktuelle valg som oppløsning, blitstype, ISO og eksponeringskompensasjon, og en hovedmeny der man finner resten av parameterne, og begge menyene fungerer meget bra både visuelt sett og hva hastighet og navigering angår. Andre forhold som bidrar positivt er at selvutløseren kan stilles inn slik at den er på permanent, og/eller tar tre bilder i serie, at styrken på blitslyset kan økes eller minskes med inntil to trinn, og det er mulig å regulere kontrast, fargemetning og skarping.

Kameraet har også et godt utvalg av muligheter for etterbehandling av bilder og filmer man har tatt – man kan utføre alt fra beskjæring av stillbilder til klipping av videoopptak uten å forlate etterbehandlingsmenyen.

Vi gir EX-Z400 får fire og en halv av fem mulige stjerner når det gjelder betjening og brukervennlighet. Bare småplukk gjør at kameraet ikke stikker av med toppkarakteren.

Bildekvalitet, del 1

Bildekvalitet

Casio EX-Z400 har gjort det bra så langt, men vi er ikke målbundet ennå. Vi har fortsatt ikke sett på bildekvaliteten, som er et av de mest sentrale punktene i testen. De fleste kjøper tross alt kameraer for å ta bilder med dem. EX-Z400 kan fortsatt risikere å bli kastet i ormegården ...

Kameraet vil dessuten møte noen tøffe konkurrenter i kampen om vår gunst - både Canon Ixus 870 IS og Fujifilm F100fd har tidligere vist at de leverer bilder av høy kvalitet. Akam testet disse i desember, se juletesten. Vi har også valgt å ta med Samsung NV24HD, hvis bildekvalitet vi uttalte oss meget kritisk til, samt Nikon Coolpix S610C og Panasonic FX100.

Dette er noen av de sentrale spesifikasjonene til utfordrerne:

Canon Ixus 870 IS: 28 til 112 mm zoom, 10 MP.
Fujifilm F100fd: 28 til 140 mm zoom, 12 MP.
Nikon Coolpix S610C: 28 til 112 mm, 10 MP.
Panasonic FX100 28 til 100 mm, 12 MP.
Samsung NV24HD: 24 til 86 mm, 10 MP.

Disse kan sammenliknes ved å klikke her.

Oppløsning – sinekart

Vi begynner som vanlig med sinekartet, som er en plansje som blant annet viser en rekke fine og til dels hårfine horisontale og vertikale linjer. Bilder av sinekartet kan fortelle mye om et kameras evne til å skille mellom og gjengi fine detaljer. Det er også avslørende hva kvaliteten på konvertering av rådataene fra sensoren angår. Ingen av kameraene nevnt over tilbyr noen mulighet for arkivering av råfiler, men man kan ha i bakhodet at alle bilder begynner sitt liv som samlinger av rådata fra bildebrikken. I de fleste kompaktkameraer blir imidlertid disse dataene straks konvertert til JPEG-bilder i kameraet, uten at brukeren har noen særlig mulighet til å påvirke det som skjer.

Under ser vi resultatene fra fotograferingen av sinekartet med Casio EX-Z400.

Ved lave og middels høye ISO-verdier ser sinekartbildene fra EX-Z400 absolutt lovende ut. Vi ser klare detaljer, det vil si linjer, helt ned til cirka 24, og det er bra. Det negative er at vi ser et moiré-mønster på tvers av linjene, men det er ikke sikkert at dette vil bety noe særlig ved praktisk fotografering.

Ved ISO 800 blir gjengivelsen dårligere, og linjene stopper ved 22 istedenfor ved 24. Men til å være et ISO 800-bilde, er dette likevel et respektabelt resultat.

Den store forverringen i bildekvaliteten setter ikke inn før ved ISO 1600. Ved den verdien stopper linjene ved 20 eller deromkring, vurderingen her vil avhenge noe av hvor streng man er.

ISO 3200 gir som forventet et dårlig resultat, men det er ikke blant de verste vi har sett. Detaljene stopper omtrent ved tallet 16. Uansett er ISO 3200 noe man kun benytter i helt spesielle situasjoner.

Neste punkt på programmet er sammenlikning med andre kameraer ved ISO 100:

Om vi ser bort ifra den overnevnte antydningen til moiré, kommer Casio EX-Z400 meget godt ut av sammenlikningen over. Casio slår Canon 870 IS med god margin, og gjør det minst like bra som Fujifilm F100fd. Det eneste kameraet som gjør det bedre enn Casio sitt er Panasonic FX100. Men forskjellen mellom de to er slett ikke stor.

MTF målt med Imatest

Det noe kryptiske begrepet MTF står for "Modulation Transfer Function". Kort fortalt gir det en mulighet til å måle et systems evne til å gjengi detaljer - på en objektiv måte. Noen sammenlikner MTF med frekvens. De fleste av oss kjenner begrepet frekvens fra lydverdenen, og MTF kan også sies å handle om frekvens (linjepar per måleenhet). I motsetning til i lydverdenen måles altså frekvensen i forhold til avstand, ikke i forhold til tid. De som ønsker å lese mer om dette, vil finne en meget grundig forklaring (på engelsk) ved å klikke her.

Grafene over gir et litt annet bilde av sinekart-resultatene enn det vi fikk da vi vurderte bildene med øyet, men Imatest er i alle fall enig med oss i at Casio EX-Z400 leverer meget god detaljgjengivelse. Faktisk er det Casio som stikker av med seieren i denne sammenlikningen av MTF-resultater.

MTF regnes for øvrig for å kunne gi en pekepinn på hvor store bilder man kan skrive ut. Derav tabellen under.

Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 100 linjer per tomme.

Det store spørsmålet nå blir hvorvidt resultatene fra sinekartet også gjelder andre typer fotografering der gjengivelsen av slike hårfine detaljer som på sinekartet kanskje er mindre viktig.

Hovedkortet

Utsnittene under viser hovedkortet i 100 prosent. Det første utsnittet er fra midten, det andre fra nedre venstre hjørne. Alle bilder er tatt ved ISO 100, med en zoom-innstilling et sted omtrent midt mellom vidvinkel og tele.

Igjen ser vi at Casio EX-Z400 leverer bilder som er på nivå med eller bedre enn de fra modeller som Canon 870 IS, Fujifilm F100fd og Panasonic FX100. Forskjellene er små, men totalt sett er vi fristet til å utrope Casio til vinner, selv om vi nok foretrekker fargene i bildet fra Panasonic FX100.

Så er vi kommet til sammenlikningen av hovedkortbilder ved høyere ISO-verdier. Her blir forskjellene mellom kameraene mer tydelige.

Ved ISO 100 så hovedkortbildet fra Casio EX-Z400 veldig bra ut. Det var klart, og hadde tydelig bokstavgjengivelse og naturlige farger. Ved ISO 400 begynner kvaliteten å synke som følge av støy og støyfjerning, men den er fortsatt god. Ved ISO 800 begynner bokstavene å bli uleselige, men vi har sett verre resultater enn dette.

Det store syndefallet kommer ved ISO 1600, og ved ISO 3200, som ikke er med over ... ja, that’s when it starts to get ugly, som det heter. ISO 3200 er nesten ubrukelig. Vi merker oss imidlertid at bildene tatt ved ISO 3200 OG 1600 foreligger i full størrelse (12 mp) Andre kompaktkameraer reduserer ofte oppløsningen ved slike høye ISO-verdier til omtrent det halve.

Sammenlikner vi bildene fra EX-Z400 med dem fra de andre, ser vi nok en gang at Casio menger seg med de beste, i alle fall ved ISO 400 og 800. Canon, Fujifilm og Panasonic må nok sies å være hakket bedre enn Casio, men store sprik er det ikke. Fargene til Casio er mer nøytrale, mens Fujifilm nok har de beste høy-ISO-egenskapene.

Bildekvalitet, del 2

Rådhuset

Bildet er tatt ved ISO 100.

Utsnitt sammenliknet:

Som vi ser, gjør ikke Casio det spesielt bra på rådhustesten. Nå var riktignok lyset heller svakt, og kontrasten temmelig liten, men detaljgjengivelsen i utsnittet over kan likevel ikke sies å være bedre enn midt på treet.

Den viktigste årsaken til dette er at objektivet er uskarpt i kantene. Midten av bildet gir nemlig et bedre inntrykk. Panasonic FX100 er den klare vinneren her, etterfulgt av Fujifilm F100fd og Canon 870 IS. Under er et utsnitt fra midten av EX-Z400-bildet.


Optisk

På optisk forvrengning leverer Casio et resultat som ligger omtrent midt på treet. Det er mindre forvrengning i bildene fra EX-Z400 enn i bildene fra for eksempel Nikon S610C, som har et objektiv med nøyaktig samme zoomomfang. Men Canon og Panasonic er seierherrene, Casio stikker i beste fall av med bronsemedaljen.

Verdien for "Veiling glare" er et mål for faren for at det skal oppstå problematiske refleksjoner i objektivet. Canon og Panasonic gjør det meget bra også her, mens Fujifilm og Casio havner på "bunn".

Fargegjengivelse

Hvitbalanse handler for øvrig om kameraets evne til å gjenkjenne og kompensere for fargen til det aktuelle lyset, og til å måle kameraets evne til å sette hvitbalansen riktig, bruker vi Imatest. Vi fotograferer en plansje med bestemte farger, og lar Imatest vurdere hvor riktige fargene i bildene blir, sett i forhold til de faktiske fargene på plansjen. EX-Z400 lar brukeren sette hvitbalansen manuelt ved hjelp av et gråkort, derfor har vi latt Imatest analysere resultater fra både automatisk og manuell modus.

EX-Z400 gjør det verken veldig bra eller veldig dårlig på hvitbalansetesten. I praksis betyr dette at man kan forvente bilder med et relativt naturlig utseende, uten betydelige fargestikk.

Bildestøy

Kurvene under viser bildestøyen i de tre fargekanalene, rødt, grønt og blått, samt i luminans, ved ulike ISO-verdier. Vi ser at EX-Z400 leverer bilder med moderate mengder støy i alle kanaler ved lave og mellomhøye ISO-verdier.

Lite målt støy behøver imidlertid ikke å være et positivt tegn – ofte betyr det ikke annet enn at det er skjedd en kraftig støyreduksjon i kameraet, noe som gjerne går hardt utover detaljgjengivelsen.

Vi ser at EX-Z400 har relativt lite støy sammenliknet med gjennomsnittet for kameraene i denne testen.

Eksponering og dynamisk omfang

Dynamisk omfang sier noe om hvor stort omfang av kontraster som kameraet kan "se". Har et kamera lavt dynamisk omfang, vil det ha en tendens til enten å la mørke partier gå over i svart, eller å la lyse partier gå over i hvitt og bli utbrent, avhengig av situasjonen og hva man velger å måle lyset etter. I den mørke enden av konstrastskalaen vil ofte støy påvirke det dynamiske omfanget fordi støyen fra elektronikken i kameraet blir høy sett i forhold til det tilgjengelige lyset som kommer inn (signalet).

Casio-kameraet kommer godt ut av sammenlikningen over - det har det høyeste dynamiske omfanget ved lav ISO, og gjør det klart best ved ISO 200. Fra og med ISO 400 må det gi tapt for Fujifilm F100fd, og havner på en andreplass, og fra og med ISO 800 blir det også slått av Nikon S610C. Men EX-Z400 gjør det altså meget bra ved lave ISO-verdier. Det er verdt å merke seg at Panasonic FX100, som er det kameraet som gjorde det best i flere av testene over, ikke har noe mer enn et middelmådig dynamisk omfang ved høyere ISO-verdier.

Stortinget - kromatisk feilbrytning, detaljgjengivelse

Kromatisk feilbrytning (også kalt aberrasjon) skyldes ujevn brytning av lysets bølgelengder i glasset i objektivet, og lilla ofte vanskeligst å kontrollere. Slik feilbrytning er gjerne lettest å oppdage langs kanter med høy kontrast, og akam.no stopper derfor gjerne ved Stortinget, der spesielt lyktestolpen til høyre på bilde har vist seg velegnet for testing av feilbrytning. Denne gangen hadde vi heldigvis en situasjon med høy kontrast mellom himmelen og lyktestolpen.

28 mm, ISO 100:

Utsnitt fra EX-Z400-bildet sammenliknet med utsnitt fra Nikon S610C-bilde:

Av utsnittet over ser vi at EX-Z400 har levert et bilde med en del lilla langs venstre kant av lykten. Dette er dessuten ikke noe enestående tilfelle - vi har sett det samme i andre bilder fra EX-Z400 tatt i situasjoner med høy kontrast. La oss ta en titt på analysen av sinekartet:

Imatest bekrefter at EX-Z400 kan gi bilder med en del aberrasjon når forholdene ligger til rette for det. Likevel, vi har ikke opplevd dette som noe stort problem i forbindelse med praktisk fotografering.

Til slutt tar vi en titt på detaljgjengivelsen i stortingsveggen (dette bildet overeksponerte vi litt for å få fram veggen bedre).

66 mm, ISO 100:

Utsnitt:

Gjengivelsen av detaljer i veggen på Stortinget vurderer vi som god. Vi har sett bedre prestasjoner, men vi har også sett mye verre. Og dermed er vi kommet til veis ende når det gjelder vurderingen av bildekvalitet.

Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Elegant og solid, lite å utsette på dette. Stativfeste i hardplast trekker ned. Likeså manglende beskyttelse mot regn og fuktighet.

Det er sjelden vi gir et kamera fem stjerner, men EX-Z400 har en utrolig god batterifunksjon som knapt noe annet kamera i denne klassen kan matche. Vi kan knapt huske når vi sist måtte sette batteriet i laderen.

Oppløsningen er lav sett i forhold til den tre tommer store flaten, men ellers fungerer skjermen utmerket.

Det er ingen mangel på funksjoner. Bildestabilisering i "hardware", video i HD, nesten 40 ulike programmer ... EX-Z400 har det meste en "kompaktfotograf" kan ønske seg. Kameraet kunne godt ha hatt en mulighet for manuell justering av lukkertid og blenderåpning, men det er heller sjelden at småkompakter tilbyr dette. Høy nærgrense gjør makrofotografering lite aktuelt.

Kameraet evner å fokusere når det så mørkt at de fleste andre kompaktkameraer må kapitulere. I tillegg er autofokus kjapp og presis, om ikke akkurat lynrask.

Kameraet kunne godt ha vært raskere på oppstart, blitsfotografering og seriebildeopptak, men vi menner ikke dermed at EX-Z400 er noen skilpadde. Tvert imot.

Menyene er lynraske og lette å lese, og vi synes også at de tar seg godt ut. Forsinkelser av typen "trykk og vent" er ikke-eksisterende. Hurtigmenyen gjør det lett å forandre sentrale innstillinger. Levende histogram gjør dette lettere å vurdere eksponering. Rikholdig etterbehandlingsmeny.

Kunne ha vært enda bedre. Litt svak detaljgjengivelse, særlig i ytterkantene av bildene, litt mye kromatisk aberrasjon i motlyssituasjoner. Men bildekvaliteten er absolutt god nok til at kameraet ikke faller igjennom.

Konklusjon:

Vi ble ikke helt målbundet, men EX-400 er en av de mest lovende beilerne vi har truffet på lang tid. Dette kameraet har så mye som taler for det at vi ikke nøler med å anbefale det. Hvis man kun er opptatt av best mulig bildekvalitet, bør man ta andre kameraer med i vurderingen før man bestemmer seg, men totalt sett er dette et kamera som vil tilfredsstille de fleste vanlige brukere.

Bildegalleri

annonse