Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestOlympus E-PL5

Lillebror er ingen lettvekter

Tar like gode bilder som toppmodellen, men koster mye mindre.

Byggekvalitet

Introduksjon

Da microFourThirds-konseptet dukket opp i Panasonic DMC-G1 og Olympus PEN E-P1, annonsert henholdsvis i oktober 2008 og juli 2009, var det den største nyvinningen kamerafronten hadde sett på lang tid.

I dag er vi i 2013, og drøye fem år har gått siden den gang. Nå har vi lenge hatt speilløse systemkameraer på banen utstyrt med større bildebrikker enn hva microFourThirds-systemet kan tilby. I utgangspunktet burde disse APS-C-kameraene ha overtaket i form av bedre bildekvalitet og bedre støyegenskaper. Er det da fortsatt rom for microFourThirds?

Vi har testet Olympus E-PL5, et kamera med samme bildebrikke som Olympus' toppmodell OM-D E-M5. Får vi mye igjen for pengene?

Olympus E-PL5.Foto: Olympus

Her ser du hvordan E-PL5-spesifikasjonene sammenligner med noen av konkurrentene:

Olympus E-PL5 Nikon 1 V2 Panasonic DMC-G5 Canon EOS M Samsung NX210
Oppløsning:16,1 megapiksler14,2 megapiksler16,05 megapiksler18 megapiksler20 megapiksler
Brikketype:CMOSCMOSLiveMOSHybrid CMOSCMOS
Brikke- størrelse:MicroFourThirds (220 mm²)Nikon CX (116,16 mm²)MicroFourThirds (220 mm²)APS-C (328,56 mm²)APS-C (366,6 mm²)
Batterikapasitet:360 bilder310 bilder320 bilder230 bilder320 bilder
RAW-støtte:Krysse avKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Vekt:279 gram278 gram344 gram298 gram222 gram
Pris per dags dato:ca kr 4985,- *ca kr 5500,- *ca kr 3500,-* ca kr 3000,- *ca kr 4500,- *

* = Inkludert kitobjektiv

Sjekk flere spesifikasjoner på Olympus E-PL5 i prisguiden

1/4000 sek, f/2,8, ISO 200. Denne sauen heter Tulla, og får sin daglig dose med brød av matmor.

Fysisk

Førsteinntrykket av Olympus E-PL5 er at det er et svært kompakt og kvadratisk kamerahus. Byggekvaliteten virker å være ganske god, men en viss bismak er også til stede – dette er ikke byggekvalitet i toppklassen. Noe vi forsåvidt ikke ventet heller av et kamera som ligger i prissjiktet midt mellom gratis og ti tusenlapper.

Vi ville nok vegret oss noe mot å kun hatt med oss E-PL5 på en lengre tur, hvis den ville blitt utsatt for hardt vær. Men vi må ta i betraktning at E-PL5 er heller ikke markedsført som noe rendyrket actionkamera, så vi tviler ikke på at byggekvaliteten er mer enn bra nok for det den er tiltenkt til: Et kompakt kamera som kan være med på det aller meste, bare det ikke involverer veldig stygt vær eller tung action.

Det er greit å opplyse om at vi riktignok ikke har fått satt byggekvaliteten hardt på prøve, men i løpet av testperioden har heller ikke byggekvaliteten vært noe problem.

På neste side tar vi for oss skjermen, batterikapasiteten og hvordan den elektroniske søkeren (ekstrautstyr) fungerer »

Skjerm, batteri og lader

Skjerm

Skjermen på de fleste nyere speilløse systemkameraer har i dag en oppløsning på minst 921.000 bildepunkter. Som med OM-D E-M5, har Olympus dessverre gitt E-PL5 kun 460.000 bildepunkter. Merker man noe til dette i daglig bruk? Vi brukte Canon EOS M og Olympus E-PL5 side ved side for å se på dette. EOS M har en mye høyere pikseltetthet enn E-PL5, med litt over millionen bildepunkter fordelt ut over samme tre tommers størrelse.

Vi fant det mye lettere å vurdere skarphet på EOS M, selv om vi klarte det greit også på E-PL5. Begge skjermene er dessuten berøringssensitive og har pek-og-skyt-mulighet innebygget. Selv om det var vanskelig å vurdere hvor responsive skjermene var, føltes EOS M raskere enn E-PL5. Dog er det ikke mye som skiller de og E-PL5 gjør jobben godt nok.

Det er veldig vanskelig å skjønne hvorfor Olympus putter en så lavoppløst skjerm inn i et moderne kamera. Vår eneste tanke er at det må være for ikke å kannibalisere sitt eget OM-D E-M5. Riktignok har de to kameraene et radikalt forskjellige ytre, men det er mye likt på innsiden. E-PL5 har tross alt samme bildebrikke og mange av de samme funksjonene som storebroren.

Foto: Olympus

Så, over til det positive. En av de fine ting med å være menneske er at vi godtar ting som er middelmådig, så lenge vi ikke vet bedre. Det vil si, hvis du ikke har brukt en høyoppløselig skjerm før, vil nok E-PL5 duge mer enn nok. Ser vi dessuten bort fra oppløsningen på skjermen er det mye annet med den som fungerer godt. Den er berøringssensitiv og som nevnt tidligere, syns vi det funker bra. Skjermen har en høy oppdateringsfrekvens, og vi opplevde aldri at skjermen hang noe særlig etter virkeligheten. I skarpt motlys fungerer dessuten skjermen temmelig greit, og vi opplever ikke noe spesielt ubehag ved å bruke den.

Den virkelige store fordelen med skjermen til E-PL5 er at den er vippbar. Dette gjør det særdeles mye enklere å ta bilder fra kinkige vinkler. Du kan ikke vende skjermen ut mot siden, men den kan vendes omtrent 60 grader ned, og 180 grader opp. Det betyr at du har et potensielt lovende selvportrettkamera, i tillegg til mye mer.

Vi skulle ønske at skjermen var vendbar også ut til siden, men det viktigste er vippbar opp og ned. Konstruksjonen virker dessuten temmelig solid, selv om vi ikke akkurat oppfordrer til å sette byggekvaliteten på prøve.

1/80, f/1,7, ISO 200.

Søker er ikke innebygget i Olympus E-PL5, men en elektronisk søker er tilgjengelig som tilleggsutstyr. Vi har brukt kameraet med den elektroniske søkeren VF-3, som vi ikke skal bruke mye tid på her i testen, men vi trenger ikke legge skjul på at vi syns den relative søkerstørrelsen er altfor liten. VF-3 tar veldig mye plass til å gi et så lite bilde. For eksempel er søkeren til Sony NEX-6 glitrende og den er bygget inn i kameraet uten at det finnes særlige fysiske spor av at det er en søker der.

Søkerbildet til E-PL5 føles veldig lite, og det er nesten så en søker-fanatiker syns det er bedre å bruke skjermen. Det finnes selvsagt eksempler hvor skjermen kanskje er bedre å bruke uansett, blant annet til gatefotografering hvor du vil snike deg tett på uten å bli oppdaget, da kan du vende skjermen ut og ha kameraet i hoftehøyde. Uansett, vi er ikke veldig fornøyd med VF-3-søkeren, men det er likevel et pluss at man har mulighet for søker.

Batteri og lader

Fra listen over spesifikasjoner på forrige side så vi at Olympus E-PL5 har et av de bedre batteriene, sammenlignet med sine nærmeste konkurrenter. Det betyr ikke at du skal forvente at et batteri holder en hel dag, men vi har opplevd at det helt fint klarer 7-800 bilder uten at kameraet sier takk for seg. Det er i sterk kontrast til de oppgitte 360 bildene, fra CIPA-test.

Det er viktig å påpeke at dette varierer enormt, alt ut fra temperatur, skuddrate, bruk av blits, elektronisk søker og lignende, men det viser i hvert fall at Olympus E-PL5 duger til ganske mye fotografering før du må bytte batteri. Likevel råder vi deg til å i hvert fall ha et ekstra batteri i lommen, for lite er surere enn om batteriet blir tomt og motivene plutselig dukker opp på rekke og rad.

Heng med til neste side, hvor vi snakker om ergonomi og hvordan kameraet er i praktisk bruk »

Praktisk bruk

Betjening og ergonomi

Olympus E-PL5 er ikke et veldig stort kamera, selv om det spesifikasjonsmessig har svært mange likheter med Olympus' flaggskip, OM-D E-M5. Det er kanskje størrelsen som er den største forskjellen mellom akkurat de to kameraene, i tillegg til byggekvalitet. Den lille størrelsen gjør også at hver enkelt knapp er litt i minste laget, selv om knappene stort sett er plassert slik at det er få som konkurrerer om tommelens oppmerksomhet. Det eneste unntaket her er fireveis-kontrolleren, hvor vi opplever at det er fort gjort å trykke feil. Likevel skal Olympus ha kudos for å gjøre kameraet så kompakt som de har.

Vi mener likevel at knappene med fordel kunne være noe større. Kameraet mangler også et innstillingshjul á la Sony NEX-6, noe som gjør betjeningen av kameraet litt tregere. Til gjengjeld er Olympus E-PL5, som nevnt på forrige side, utstyrt med en berøringsskjerm som det er meningen at du skal kunne endre en rekke innstillinger ut fra.

En faktor som vi syns gjør Olympus E-PL5 lettere å bruke enn for eksempel Canon EOS M, som også er utstyrt med berøringsskjerm, er at det er lett å gjøre alle nødvendige endringer i E-PL5 raskt via de fysiske knappene bak på kameraet. Du er ikke nødt til å trykke på skjermen. Med Canon EOS M opplevde vi blant annet vanskeligheter med å endre ISO-verdi raskt når vi ikke ville gå via berøringsskjermen, det endte med at vi måtte inn i oppsettsmenyen.

Berøringsskjerm er forsåvidt positivt i seg selv, men vi mener det må legges opp til at fullverdig betjening skal kunne gjøres utenom denne skjermen også. Det har Olympus lagt godt til rette for her.

Foto: Olympus

Olympus E-PL5 er et kamera som er lett å bruke. De få knappene som kameraet er utstyrt med mener vi faktisk holder og det fører til at E-PL5 er lett å forstå. Du har ikke et uttall knapper som bare skaper forvirring. Slik Olympus har lagt det opp nå er ingen av knappene overflødig, noe som er befriende å oppleve.

Ergonomien til Olympus E-PL5 bærer preg av det faktum at kameraet er kompakt. Det er utfordrende å lage noe som er godt og solid å holde i, spesielt under fotografering, når hånden din i utgangspunktet er mye større enn kameraet. Olympus har lagt inn noen smådetaljer og tilpasninger i kroppen som gir deg et ganske godt grep, men vi merker at det ikke er særlig behagelig over lengre tid, som en lang fototur.

Det vi føler E-PL5 gjør veldig godt er å overbevise oss om at den kan være med på nesten alle turer vi tar ut fra hjemmet, nettopp fordi den er liten og nett. Slik sett kan kompakthet ende opp med å både være en ulempe og en fordel, avhengig av øynene som ser.

Fokus

Vi syns det har gått sport blant kameraprodusenter i å erklære at kameraene deres har verdens raskeste autofokus. Det går ofte på en eller annen detalj; det ene systemet er raskest på å detektere at et motiv er foran kameraet, mens et annet har førsteplassen når det gjelder å låse fokus fra et motiv er oppdaget. Andre systemer er igjen raskere på å oppdatere følgefokusen underveis. Kort sagt: Det er mange som hevder at de er gode. Olympus er intet unntak.

E-PL5 deler samme autofokussystem som OM-D E-M5, som Olympus mente hadde verdens raskeste autofokussystem. For oss er det mer eller mindre umulig å fastslå, og variablene ville vært alt for mange til at vi kan lage et pottetett system for å oppdage det. Likevel kan vi konkludere med at Olympus E-PL5 har kjapp autofokus. Systemet er utstyrt med 35 autofokuspunkter spredt ut over hele bildebrikken og en TruePic VI-prosessor som sørger for hastigheten når det koker.

Som med Olympus OM-D E-M5 syns vi E-PL5 presterer veldig godt til vanlig bruk, men med en gang følgefokusen settes på mener vi problemene blir flere. Treffprosenten er betraktelig lavere og skal du fotografere bevegelig action med E-PL5 vil du nok til tider slite mye. Vi har likevel på følelsen av at folk som kjøper E-PL5 ikke gjør det fordi de trenger et kamera til å fange masse action, styrken til E-PL5 ligger i alle fall ikke der. Med det sagt, utallige gode sportsbilder har blitt tatt med et kamera som har lite flatterende autofokusegenskaper. Det er fotografens evne til å gjøre det beste ut av kameraet som er utslagsgivende.

1/4000, f/2,8, ISO 200.

Opptakshastighet

Olympus E-PL5 er et kamera med rask enkeltskudds autofokus, men det har sine mangler når det gjelder følgefokusen. E-PL5 har også rask opptakshastighet. Olympus forteller at kameraet skal være godt for rundt åtte bilder i sekundet på det meste, og rundt 3,6 bilder dersom bildestabiliseringen er av. Vi fant ut at hastigheten langt på vei stemte med de oppgitte spesifikasjonene.

Vi fikk 26 bilder ut av E-PL5 i løpet av én sammenhengende sekvens som varte i rett over tre sekunder. Gjentok vi testen to ganger fikk vi 26 bilder, men med et par tideler forskjell. Uansett forteller resultatene at vi langt på vei kan gå god for at E-PL5 oppfyller åtte bilder i sekundet, og enda viktigere, dette er ganske så bra. Greit, det tar en stund før bufferet tømmer seg, men vi opplever at det gjøres raskere enn med for eksempel Olympus E-P3. Det blir dermed viktig å ha et minnekort som er raskt nok, slik at det ikke blir en flaskehals.

Som vi kom inn på i innledningen av avsnittet, så har E-PL5 en følgefokus som dessverre ikke helt holder følge med opptakshastigheten til kameraet, gitt at du fotograferer et motiv som har en del bevegelse, fortrinnsvis fram og tilbake mot kamera. Hastigheten på åtte bilder i sekundet gir deg i utgangspunktet muligheten til å fotografere ting med mye bevegelse, men vi føler at autofokusen svikter oss litt i disse situasjonene. Riktignok skal det være en del bevegelse før autofokusen sliter og vi skal absolutt ikke hevde at E-PL5 ikke kan brukes til noe med bevegelse, det kan det helt fint. Men vi ville tenkt oss om et par ganger dersom vi skulle kjøpt et kamera primært til actionfotografering.

1/2000, f/4,0, ISO 200. Mor byr ikke på store utfordringer verken for baktroppen eller for E-PL5s autofokus.

Video

Spesifikasjonsmessig er Olympus E-PL5s videofunksjon helt på det jevne. Kameraet kan filme i FullHD, selvsagt, men det rare er at du ikke kan velge bort den amerikanske bildefrekvensen NTSC (30 bilder i sekundet) til fordel for vår europeiske standard, PAL (25 bilder i sekundet). Det trenger riktignok ikke å bety allverdens, da flesteparten av de som kjøper E-PL5 neppe har noen tanker om at videofunksjonen skal brukes i profesjonelt øyemed. Likevel er det veldig snodig.

Går du litt ned på oppløsningen kan du filme 60 bilder i sekundet i 1280x720. Den høyeste datamengden på de to oppløsningsalternativene er 20 MB/s i FullHD og 13 MB/s i 1280x720. Du kan ta opp i enten MOV (AVHCD komprimering) eller AVI (Motion JPEG komprimering). Maks filstørrelse er 4GB med førstnevnte, og 2GB med sistnevnte.

Kvaliteten på videoen fra E-PL5 er helt grei, men sammenlignet med konkurrenten Sony NEX-6, blir E-PL5 veldig anonym og kjedelig, både spesifikasjonsmessig og i videokvalitet. Det er tydelig at video ikke har vært det som har blitt prioritert høyest av Olympus. Resultatet er at videomodusen er helt grei, verken imponerende eller veldig skuffende.

Hvordan er så bildekvaliteten? På neste side undersøker vi dette nærmere »

Bildekvalitet

Bildekvalitet

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det – er det et kamera du faktisk tar med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det og så videre – men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Olympus E-PL5 er tilgjengelig i flere drakter.Foto: Olympus

Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelsen til Olympus E-PL5 er faktisk veldig god. Kameraet skal ha samme bildebrikke som Olympus sin toppmodell OM-D E-M5, så vi er ikke overrasket over den gode kvaliteten, men med så små kameraer blir man fortsatt litt forundret når man ser resultatet. Olympus E-PL5 har god skarphet og på laveste ISO-verdi er det heller ingen synlig støy i bildet.

Forskjellen mellom JPG og RAW-bildefilene er ikke veldig store. Vi ser at overgangen mellom de svarte strekene til de hvite feltene er renere på RAW-bildene, som taler til fordel for en større detaljdybde i RAW-filene. På grunn av komprimeringen får vi ikke en like glatt overgang mellom svart og hvitt i JPEG-filene.

Olympus E-PL5 - skarphet. JPEG mot RAW.
Utsnitt fra senter, f/5.6. RAW. ISO 200.

Bildestøy

Noe av problemet med microFourThirds-kameraer er at de i utgangspunktet er mer sårbare for støy på høyere ISO-verdier enn kameraer med større bildebrikker, som APS-C og fullformat. Jo større bildebrikken er, desto mer plass får hver enkelt piksel og fanger dermed opp mer lys, noe som resulterer i mindre bildestøy. Jo mindre lys som treffer hver enkelt piksel desto større del av signalet derfra vil være en følge av feil og støy, og jo mindre rent bilde vil man ende opp med.

Med dette i bakhodet er det spennende å se hvordan Olympus E-PL5 vil prestere, men for de av dere som husker testen av Olympus OM-D E-M5, ga vi den skryt for lite støy på høye ISO-verdier. E-PL5 har samme bildebrikke som Olympus' toppmodell, så dette bør gi gode resultater.

3200 ISO

3200 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

6400 ISO

6400 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

12800 ISO

12800 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

Vi går rett på sak: På innstillingene ISO3200 og ISO6400 får vi bilder vi er svært fornøyd med. Ja, klart du får en del støy, men vi syns ikke støymengden er så stor at det skaper betydelige problemer. En del av støyen er etter vår erfaring lett å filtrere ut i etterbehandlingen, selv om man mister noe av detaljnivået. Med det sagt: Vi løper ikke rundt og tar bilder på på ISO3200 og 6400. Men noen er nødt til å gå opp til disse verdiene oftere enn andre og da er det viktig å vite at du ikke taper altfor mye på å bruke de.

Med E-PL5 syns vi du mister lite ved å gå til ISO3200 og det er akseptabelt på ISO6400. Spesielt imponerende er det at disse resultatene kommer fra et kamera med en så liten bildebrikke som microFourThirds-formatet tar i bruk.

Vi ville tenkt oss om flere ganger og så en gang til før vi tok i bruk ISO12800. Høyeste ISO-verdi, 25600, er etter vårt skjønn kun til nødstilfeller og kan ikke brukes til særlig mye.

Helhetlig syns vi at E-PL5s støynivåer er svært fornuftige og det oppleves som svært frigjørende å bruke et kamera hvor du ikke taper veldig mye på å gå litt opp på ISO-stigen.

Hvitbalanse

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Den automatiske hvitbalansefunksjonen til Olympus E-PL5 er noe av det vi er minst fornøyd når det gjelder dette kameraet. Analyseprogrammet vårt forteller at E-PL5 konsistent er 5-600 Kelvin for kaldt, men disse resultatene stammer fra det samme motivet, med endrede ISO- og lukker-verdier.

Ut av disse resultatene kan vi se at ulike ISO-verdier ikke påvirker den automatiske hvitbalansen i særlig grad. Det betyr likevel ikke at vi har å gjøre med en konsistent automatisk hvitbalanse. Ute på gata syns vi den automatiske hvitbalansen veksler veldig mellom å være for varm og for kald. Det eneste konsistente som vi kan se er at den ikke treffer så veldig godt. La det likevel være sagt, skyter du i RAW er ikke dette så veldig viktig, selv om det selvsagt er kjedelig å måtte bruke ekstra mye tid på å måtte justere hvitbalansen manuelt i etterkant.

1/15, f/5,0, ISO 200. Et eksempel på at den automatiske hvitbalansen til E-PL5 er hakket for kald til tider.

Fargegjengivelse

De fleste kameraer i dag takler sRGB uten større problemer. De fleste takler også det større AdobeRGB-fargerommet, men det innebærer i det minste en noe større utfordring enn sRGB, så vi måler derfor fargegjengivelse fra RAW-filer konvertert til TIF-filer med Adobe Camera RAW, med standardinnstillinger. I dette tilfellet ble Adobe Camera RAW 7.3 brukt.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Fargegjengivelse - Olympus E-PL5.

Fargegjengivelsen til Olympus E-PL5 føles som en repetisjon av mye av de andre kameraene vi har testet den siste tiden. Gjengivelsen av hudtoner og gråtoner er noe E-PL5 klarer veldig bra. Samtidig er det noe vår erfaring tilsier at gjelder veldig mange kameraer.

En annen tone E-PL5 er veldig god på å gjengi er de lysegrå blåtonene. I tillegg er gjengivelsen av enkelte fargetoner også veldig presis, som dere kan se på fargekartet.

De fleste andre fargetoner har kameraet større problemer med, og her er E-PL5 kun på det jevne. Vi ser at mange av strekene går helt ut til ytterkantene av fargerommet Adobe RGB. Men disse avvikene trenger ikke å være ensbetydende negativt. Det betyr også at kameraet klarer å benytte seg av store deler av fargerommet og at du dermed har et rikt fargespekter å jobbe med i redigeringsprosessen.

E-PL5 har en ganske god fargegjengivelse, men vi har sett langt bedre.

Dynamikkomfang

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Tidligere målte vi dynamikkomfanget ved to forskjellige grader av støytoleranse, men dette var unødvendig kompliserende og arbeidskrevende. Vi måler i stedet nå på kun en verdi, midt mellom de to vi brukte før. Dette gir en verdi for dynamikkomfang som skal være mer i tråd med hvordan andre sider måler slikt og vil forhåpentligvis fremdeles gi et godt sammenligningsgrunnlag for oss mellom de ulike kameraene.

Olympus E-PL5 - dynamikkomfang - medium kvalitet.

Dynamikkomfanget til Olympus E-PL5 vil vi si at verken er mer eller mindre av hva vi forventet. Det presterer ganske jevnt med Canon EOS M, men det sistnevnte kameraet er noe skarpere. Sony NEX-5R og NEX-6 er andre konkurrenter det kan være naturlig å sammenligne med, selv om alle de tre nevnte konkurrentene har større bildebrikke enn E-PL5. Sony-kameraene er også litt bedre på dynamikkomfang gjennom hele ISO-rekken.

Riktignok faller ikke dynamikkomfanget til E-PL5 like raskt som hos NEX-5R og NEX-6, men så har også NEX-6 og NEX-5R et høyere dynamikkomfang fra start. Nå er det verdt å påpeke at utgangspunktet til grafen er bilder tatt i et kontrollert testrom og mangler ved kameraet blir svært eksponert. Dette er mangler som er vanskeligere å oppdage i virkeligheten.

Når vi har brukt E-PL5 ute på gata, har vi ikke opplevd at dynamikkomfanget, som er helt på det jevne, har vært noe problem. Skyter du i tillegg i RAW er det ofte mulig å hente ut litt ekstra detaljer fra mørker og lyse områder ved å endre eksponeringen.

Olympus E-PL5.Foto: Olympus

Konklusjon: Bildekvalitet

Olympus E-PL5 er et kamera som imponerer når det gjelder støynivå og detaljgjengivelse. Bildene som dette kameraet gir deg er av veldig god kvalitet.

Kjip fargegjengivelse, dårlig automatisk hvitbalanse og et helt middels dynamikkomfang er alle ting som kan forbedres i redigeringsprosessen, dog med visse unntak. Et uskarpt bilde forblir uskarpt. Derfor er det viktig og et solid pluss at detaljgjengivelsen til E-PL5 er såpass god som den er.

Noe av det viktigste når vi tester kameraer er å vurdere hvorvidt kameraet duger utfra sine forutsetninger eller ikke. Det samme som vi skrev om Canon EOS M for en liten stund tilbake, gjelder også her. Olympus E-PL har såpass god bildekvalitet plassert i en svært kompakt kropp.

Bildekvaliteten er på samme nivå som Olympus' toppmodell OM-D E-M5 og det er veldig imponerende. Det er riktignok en del faktorer med E-PL5 som ikke begeistrer, blant annet en automatisk hvitbalanse, fargegjengivelse og dynamikkomfang som er helt på det jevne, men det er ingen utpregede trekk.

Følg med til neste side for å lese hva konklusjonen vår blir »

Konklusjon

Konklusjon

Vi kan gå rett på sak: Olympus E-PL5 er et kamera som gir deg mye for pengene og som har mange nyttige funksjoner. Faktisk er kameraet svært likt Olympus' toppmodell OM-D E-M5, som er et par hakk dyrere. Bildebrikken er helt lik og ikke overraskende er også bildene svært like. Selv om E-PL5 ikke har absolutt alt som OM-D E-M5 har, og blant annet mangler litt på betjeningen av kameraet, er det til E-PL5s fordel at det også er veldig kompakt.

Vi kunne riktignok ønske at kameraet kom med en innebygget søker, a la slik det har blitt gjort i Sony NEX-6. Sistnevnte kamera er kanskje den største konkurrenten slik vi ser det, selv om NEX-6 er hakket dyrere. I NEX-6 får du også bedre videokvalitet og noe bedre og raskere betjening.

Olympus har utstyrt E-PL5 med merkelappen «verdens raskeste autofokussystem», noe det har gått inflasjon i om dagen. Likevel er det ingen tvil om at E-PL5s autofokus er svært rask og pålitelig, så lenge du ikke bytter over til følgefokusen.

Kompakte kameraer har ofte ikke veldig godt grep og E-PL5 er forsåvidt ikke noe unntak. Likevel er kameraet akkurat stort nok til at du får et grep som er godt nok til å holde det stabilt og godt en stund – men ikke forvent at det skal være behagelig å holde i over en lengre periode.

Skjermen til E-PL5 er dessverre ikke noe vi kan gå god for og det er først og fremst oppløsningen på skjermen vi er misfornøyd med. Siden kameraet mangler søker syns vi det er desto viktigere at skjermen er høyoppløselig og gjør det lett å skille skarpt fra uskarpt. Det er ikke så lett å gjøre når skjermen kun har 461.000 bildepunkter. Til sammenligning har konkurrenten Canon EOS M en skjerm med oppløsning på over én million bildepunkter. Vi syns Olympus burde siktet høyere enn det de endte opp med å gjøre.

Vi har noen områder vi pirker veldig mye i. Så lenge disse områdene ikke betyr mye for deg, ville vi ikke nølt med å kjøpe E-PL5. Det er et godt kamera, med svært god bildekvalitet størrelsen tatt i betraktning. Kameraet er kjapt, responsivt og brukervennlig. Du har dessuten nærmest uendelige muligheter når det gjelder objektiver, enten det er dedikerte mFT-objektiver eller bruk av annet glass via adaptere. Her er det lite som slår mFT-formatet.

1/4000, f/4,0, ISO 200.

Er det fremdeles rom for microFourThirds-formatet? Absolutt. Olympus og Panasonic har utviklet formatet til et svært høyt nivå og det lever i beste velgående. Det er ikke uten grunn at Panasonic GH-2, og seinere GH-3, har blitt svært ettertraktede kameraer til å filme med, av mange foretrukket foran Canons 5D Mark III. Det er heller ikke til å stikke under stol at du får en veldig god bildekvalitet fra flere av mFT-kameraene, E-PL5 inkludert.

Små objektiver og kompakte kameraer er tiltalende stikkord og microFourThirds-kameraer er derfor svært gode turkamerater. Klart, det er vanskeligere å oppnå samme lave dybdeskarphet som med kameraer som har større bildebrikke, men det er i grunnen bare en detalj. Den største utfordringen for Olympus og Panasonic er at stadig flere fotoprodusenter har begynt å produsere like kompakte kameraer, men med større bildebrikker.

Vi er derfor spent på hvordan utviklingen vil bli videre, men enn så lenge kan vi bare konkludere med at E-PL5 holder følge og vel så det, med de store gutta.

Passer for:

  • Brukere som trenger kombinasjonen liten størrelse og god bildekvalitet
  • Brukere som foretrekker å ta bilder med skjerm
  • Brukere som liker å ha et godt utvalg av objektiver
  • Brukere som ønsker et raskt kamera.

Passer ikke for:

  • Brukere som trenger god oppløsning på skjermen
  • Brukere som er avhengig av god videokvalitet
  • Brukere som jobber best med søker
  • Brukere som ønsker god følgefokus

Alternativer

De aller fleste fotoprodusentene har nå minst ett bein inne på markedet for speilløse systemkameraer. Nedenfor har vi listet opp noen av konkurrentene.

  • Nikon 1 V2: Et kamera som er hakket raskere enn E-PL5, men som har en mindre bildebrikke. Bildekvaliteten skal være noe dårligere. Har lavere oppløsning enn E-PL5 og er litt dyrere.
  • Samsung NX210: Lik oppløsning som E-PL5 og Wi-Fi-støtte, uten at det nødvendigvis er et stort pluss. Større bildebrikke enn E-PL5. Tar over for velrenommerte Samsung NX200.
  • Sony NEX-5R: Et av de kameraene som ligner mest på E-PL5. Har berøringsskjerm, lik oppløsning, men litt bedre dynamikkomfang. Cirka identiske støyegenskaper, men 5R er en tusenlapp billigere.
  • Sony NEX-6: Storebroren til Sony NEX-5R har ikke berøringsskjerm, men har søker og veldig god betjening. NEX-6 har dessuten veldig god bildekvalitet og er et av de beste speilløse systemkameraene du kan kjøpe. Er dog rundt tusenlappen dyrere enn E-PL5.
  • Canon 650D: Speilrefleksversjonen av Canon EOS M. Samme bildekvalitet som Canon EOS M, men langt flere knapper for en lettere og mer tradisjonell betjening av kameraet. Dessuten et mye mer fingervennlig grep. Er omtrent en tusenlapp billigere enn E-PL5
  • Panasonic DMC-G5: Er av de speilløse systemkameraene med best grep. Er samtidig også en del større enn E-PL5. Er en del av MicroFourThirds-systemet i likhet med E-PL5, noe som betyr veldig god tilgang på objektiver og endeløse muligheter via adaptere.
  • Panasonic DMC-GF5: Den kompakte versjonen av G5 er noe mindre enn E-PL5. Er av de rimeligste alternativene til E-PL5.
  • Olympus E-P3: Olympus sin modell har veldig god fargegjengivelse, innebygget bildestabilisator og god tilgang på objektiver via mFT-systemet. Har også mulighet for søker. Er billigere enn E-PL5.

Lurer du på hvordan du skal få mest for pengene dine? Les vår guide til hvordan du gjør smarte fotokjøp »

annonse