Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

HTC Desire

Design og brukervennlighet

For noen måneder siden testet vi Google-telefonen Nexus One. Den ble produsert av HTC mens Google står bak programvaren og salgsapparatet. Nå har HTCs egen versjon av denne telefonen kommet inn i norske butikkhyller og ikke minst på vår testbenk. Hils på HTC Desire.

Rullehjulet er erstattet av en optisk løsning. (Alle foto: Einar Eriksen)
Desire har fire vaskeekte knapper.
HTCs "Nexus One" er forholdsvis tynn.

Noen forskjeller

HTC Desire er veldig lik Nexus One, men det er noen forskjeller å finne.

Nexus One hadde fire berøringsfølsomme taster under skjermen. Desire har i stedet fått fire fysiske taster, men med de samme funksjonene; hjem, meny, tilbake og søk. Rullehjulet har blitt erstattet av en knøttliten optisk sak, og ellers er det noen få forskjeller i utseendet. Blant annet ser høyttaleren litt annerledes ut, og HTC har tatt vare på den velkjente underleppa fra HTC Hero men gjort den veldig mye mer diskré enn tidligere.

Vi synes det er litt befriende å gå over fra de berøringsfølsomme tastene i Nexus One til fysiske taster i desire, selv om de berøringsfølsomme tastene fungerte helt greit. Det er nok mest sannsynlig en vanesak, men vi liker rett og slett at de tastene som har en fast plassering sier klikk når vi trykker på dem. Tastene er laget av metall, noe som gir et godt inntrykk.

Vi er veldig glad i rullehjulet som vi kjenner fra Google Nexus One og HTC Hero. Dette fungerer svært godt, men ser ut til å ha tatt mer plass enn HTC likte. Derfor har de byttet det ut med en knøttliten optisk styreflate. Dette fungerer overraskende bra, og er helt på høyde med rullehjulet.

Skjermen er sylskarp.

Knallgod skjerm

Skjermen i Desire utnytter nesten hele fremsiden av telefonen og måler 3,7 tommer. Det gjør det svært enkelt å skrive tekst på skjermtastaturet, selv når du velger fulltastatur i landskapsmodus. Likevel er ikke skjermen så stor at du må bytte grep for å flytte tommelen fra en ende til en annen.

Skjermen er av typen AMOLED, noe som gjør at hvert punkt lyser i stedet for at skjermen er bakgrunnsbelyst. Det gjør at skjermen bruker mindre strøm, og hårfine mørke kontraster gjengis korrekt. I tillegg viser slike skjermer klarere farger. Oppløsningen er 480 x 800 piksler.

Resultatet er en skjerm som virker sylskarp og krystallklar. Likevel er ikke skjermen helt på høyde med Super-AMOLED, som du finner i for eksempel Samsung Wave og Samsung Galaxy S. Sistnevnte teknologi gjør at skjermen skal bruke enda mindre energi, er litt mer lyssterk og reflekterer 80 prosent mindre sollys.

Skjermen er selvsagt kapasitiv, noe som betyr at skjermoverflaten er hard og reagerer på berøring av fingeren. Slike skjermer er etter vår mening bedre i bruk enn de resistive skjermene, der en elastisk overflate trykkes ned for at skjermen skal reagere. Kapasitive skjermer er mer responsive, og den harde overflaten gjør at skjermen er mer motstandsdyktig mot riper.

Fordelene ved resistive skjermer er at de er mer presise og du kan bruke pekepenn, noe som altså ikke omfatter Desire. På grunn av store ikoner og taster på den store skjermen ser vi ingen behov for å bruke pekepenn.

Vi synes også skjermen er presis nok i daglig bruk. På bildet til høyre ser vi at linjene er litt bølgete der vi prøvde å tegne rette linjer med fingeren. Vanlige ujevnheter viser bare fingerens upresisjon, men de gjentagende bølgene skyldes at skjermen ikke vet nøyaktig hvor fingeren befinner seg til enhver tid. De jevne bølgene er ikke noe verre enn i de fleste andre telefoner, men for eksempel Iphone er noe mer presis med flere følsomhetspunkter.

I kantene ser vi at skjermen sliter enda mer, noe kapasitive skjermer har en tendens til å gjøre. Den er likevel presis nok til at vi alltid treffer riktig tast i kantene på skjermtastaturet, og denne upresisheten er ikke noe vi har merket i vanlig bruk.

HTC Sense

Nexus One kjører Android 2.1 som operativsystem. Det gjør også HTC Desire, men med en liten vri. På toppen av Android har HTC lagt inn HTC Sense, slik at brukeropplevelsen er noe annerledes. Her får du syv forskjellige skrivebordsområder du kan sette opp som du selv vil, i stedet for de fem du har i Android 2.1 opprinnelig. Linjen nederst ser også annerledes ut, og gir deg en snarvei til telefonfunksjonen og å legge til enheter på skrivebordet.

I tillegg er det flere såkalte widgets i Sense. Dette er småprogrammer som ligger på skrivebordet og viser deg klokkeslettet, værmeldingen, de siste e-postmeldingene, de siste Facebook- og Twitter-hendelser og så videre. Du finner slike i Android-telefoner uten Sense også, men utvalget er mindre.

Som vanlig i Android er det bare å holde fingeren på et ledig sted på skrivebordet noen øyeblikk, og du kan velge hvilken widget eller snarvei du vil plassere på en av de syv skjermene. Det er også enkelt å flytte widgets og ikoner ved å holde fingeren over de et øyeblikk og dra de dit du vil ha de. Drar du til kanten av skjermen blar du til neste skrivebordsområde.

Android 2.1

Operativsystemet i bunnen er som nevnt Android 2.1. Så snart du åpner hovedmenyen kjenner du deg igjen fra andre Android-telefoner. Menyen er et rutenett med fire ikoner i bredden, og du blar nedover for å se resten av programmene dine. Holder du fingeren på et ikon i overkant av et sekund dukker skrivebordet opp, og du kan plassere en snarvei der.

Videre inn i menyen er det tydelig at det har skjedd litt oppussing siden tidligere versjoner. Det er generelt større og penere ikoner det går i, og det har dukket opp noen nye valg. En rekke av programmene har også fått gjennomgå, noe vi kommer tilbake til.

I Nexus One er det et ikon som heter Car Home, som skal gi deg alt du trenger bak rattet. Det inkluderer stemmesøk, vanlig adressesøk, kontaktliste og navigasjon. I Desire er det ikke noe slikt ikon. Forklaringen er enkelt og greit at såkalt turn-by-turn-navigasjon ikke er gjort tilgjengelig i Norge av Google ennå, og stemmesøket fungerer bare på engelsk foreløpig. Skal du navigere med telefonen må du altså laste ned et tredjepartsprogram.

Inn-data

Telefonen stiller med qwerty-tastatur som du kan bruke uansett hvilken vei du holder telefonen og et kompakt qwerty-tastatur med to bokstaver på hver tast som kan brukes når du holder telefonen vertikalt. I tillegg finner du et vanlig mobiltastatur som kan brukes i verikal modus.

Qwerty-tastaturet har ikke de særnorske bokstavene æ, ø og å. For å finne disse bokstavene må du enten bruke ordboken når du skriver eller tvinge frem æ og å ved å holde inne a og deretter velge rett bokstav, eller ø ved å holde inne o.

Vil du ha særnorske bokstaver på fulltastaturet må du laste ned programmet som heter "Scandinavian Keyboard", signert av Trygve Aaberge, fra Android Marked.

Snapdragon under panseret

Prosessoren i Desire er av typen Qualcomm QSD 8250 som kjører på Snapdragon-plattformen. Denne kjenner vi fra for eksempel Googles Nexus One og HTC HD2. Av hurtigminne er det 576 MB i Desire.

Desire er en lynrask telefon som vi sjelden ser maken til. Ingen programmer og funksjoner henger, og telefonen reagerer umiddelbart på alt du gjør. Dette gjør det blant annet befriende å surfe med mobilen, og vi legger også merke til at skjermen roterer lynraskt når vi snur telefonen.

Android kan kjøre flere oppgaver samtidig, men i stedet for å bruke maskinvare på å kjøre hvert program lagrer hvert program sin posisjon når du legger det i bakgrunnen. Det betyr at du ikke bruker en haug med ressurser på å kjøre programmer.

For de som lager programmer går det likevel an å legge inn en kode som tvinger programvaren til å kjøre selv om du ikke ser programmet, blant annet for at for eksempel musikkprogrammer skal spille musikk selv om du surfer på nett. I det siste har denne funksjonen blitt brukt stadig mer, og det kan bli nødvendig å laste ned en oppgavebehandler for å drepe programmer som dette dersom programmet skulle fryse.

Det skal heldigvis ha blitt vanskeligere å tvinge programmer til å kjøre i bakgrunnen i Android 2.1 enn i tidligere versjoner, men det er fortsatt fullt mulig.

Imponerende støydemping

I samtaler imponerer Desire. Den har ikke samme støykansellering som Nexus One, men selv med høy musikk på stereoanlegget kunne motparten fint høre oss.

Lydkvaliteten ellers er også helt upåklagelig, og volumet er over gjennomsnittet høyt. Det er også enkelt å ta frem skjermtastaturet, og en lyssensor gjør at skjermen deaktiveres når du setter mobilen mot øret og aktiveres igjen når du holder den foran deg.

Håndfrifunksjonen fungerer også bra nok til at du uten problemer kan føre en samtale med telefonen liggende på bordet foran deg.

I pakken:

  • Telefon
  • Brukerveiledning
  • USB-kabel
  • Lader (som tilkobles ved hjelp av USB-kabel)
  • Øreplugger med fjernkontroll og mikrofon for håndfri

Teknologi og funksjoner

Minnekortplassen er under bakdekselet.

Desire er utvilsomt en high end-modell, og spesifikasjonslisten innfrir.

Telefonen har selvsagt super-3G og Edge som sørger for raske hastigheter i mobilnettet. Av super-3G-teknologier støtter Desire både HSDPA (7,2 Mbps) og HSUPA (2 Mbps). Du kan også koble deg på trådløse nettverk med Wi-Fi IEEE 802.11 b/g, som betyr at du får raske hastigheter også i hjemmenettverket.

Når du først slår på telefonen kan du velge om du vil la telefonen synkronsisere værvarsel, Twitter, Facebook, e-post og annet over mobilnettet eller om den bare skal gjøre det når du er tilkoblet et trådløst nettverk. Dette gjør at du kan føle deg sikker på at telefonen ikke blakker deg når du ikke bruker den aktivt på internett.

God nettleser

De gode internetthastighetene er godt utnyttet av en svært god nettleser. Denne er lynrask på å sette opp nettsidene på skjermen, og du surfer like kjapt på denne som med Apples berømte surfetelefon Iphone.

I tillegg til at den er kjapp er den svært brukervennlig. Du kommer først til et oversiktsbilde som viser hele bredden av nettsiden, og deretter kan du zoome inn ved å dobbeltklikke på et punkt eller føre to fingre fra hverandre på skjermen. Når du zoomer inn tilpasses kolonnebredden seg slik at du ikke trenger å bla horisontalt når du leser.

Alt i alt er Webkit definitivt en av de beste nettleserne på markedet.

Android har fortsatt litt småproblemer med noen av internetteknologiene. Når vi er tilkoblet via Wi-Fi får vi ikke ikke lastet ned programmer fra Android Market, og du må med andre ord bruke mobilnettet for nedlasting. Dette er et ganske stort problem for de som har dyr datatrafikk på abonnementet sitt.

Oppdatert: Det viser seg at det bare er problemer med nedlastinger via Android Market på enkelte Wi-Fi-nettverk, og mange forumbrukere opplever at dette fungerer.

På svak Edge-dekning blir Desire uvanlig varm nederst på baksiden og telefon bruker mye strøm. Nøyaktig hva det skuldes vet vi ikke, men det kan skyldes dårlig tilpasning av Linux-kjerna til maskinvaren for Edge. Dersom det er problemet, kan dette forbedres i en programvareoppdatering. Dersom du har dårlig dekning på strømløse hytter eller liker å overnatte i telt langt utenfor allfarvei bør du enten unngå å surfe i størst mulig grad eller ha med deg ekstra batteri eller en ladeløsning.

I tettbygde strøk med god super-3G-dekning blir ikke telefonen unormalt varm og telefonen bruker ikke spesielt mye strøm.

Bluetooth 2.1 med EDR sørger for gode hastigheter ved overføring av filer mellom for eksempel telefonen og PC-en. I den nye Android-versjonen har det også kommet støtte for å sende filer direkte til en annen Bluetooth-enhet uten å sette de opp mot hverandre for fildeling først. USB-kabel følger også med for raskere overføringshastighet mot PC-er.

Med USB-kabelen fungerer telefonen som masselagringsenhet ved tilkobling til maskiner med for eksempel GNU/Linux eller Mac OS. Du kan også velge å bruke USB-tilkoblingen kun til lading av telefonen.

GPS-mottaker er også på plass, slik at du kan navigere med Desire i tillegg til å laste ned programmer og spill som bruker GPS-mottakeren på forskjellige måter.

Android 2.1 er i utgangspunktet ment å inneholde en turn-by-turn-navigasjonsløsning for bruk i bilen. Dette er det dessverre ikke støtte for i norge ennå, og Google Maps er derfor langt fra optimalt for navigasjon bak rattet. Dermed må du laste ned en egen løsning for bilnavigasjon, som det heldigvis finnes et OK utvalg for til Android.

Sensorer i alle ender

Desire stiller også med digitalt kompass, akselerometer, avstandsmåler og lyssensor. Alt dette skal være åpent for å bruke av tredjepartsutviklere, slik at du kan laste ned for eksempel såkalte "utvidet virkelighet"-programmer - kanskje mer kjent som "augmented reality".

Utvidet virkelighet

Laster du ned Google Goggles kan du for eksempel peke telefonen rundt deg, og den bruker kameraet for å vise deg virkeligheten og kompasset og GPS-en for å vise deg hvor forskjellige restauranter, butikker og lignende er. Du kan trykke på for eksempel restauranten og finne for eksempel telefonnummeret og anmeldelser av stedet som ligger ute på nett. Enkelte steder kan du også se hvilke tilbud en butikk har akkurat nå.

Google Goggles lar deg også ta bilder av produkter, logoer og lignende, og den finner lignende bilder eller informasjon om produktet eller produsent, eller filminformasjon fra IMDB dersom det er et filmomslag du knipser bilde av.

En annen tjeneste som imponerer er Googles gatevisning, som er forhåndsinstallert i telefonen. Her kan du se gatebildene overalt der Googles velkjente Street View-biler har vært. Du trykker på piler for å gå videre bortover en gate, panorerer rundt deg med fingeren og dobbeltklikker på skjermen for å zoome inn på et punkt.

Ikke proff-e-post

Når det kommer til proffunksjoner som e-post, klarer de aller fleste seg fint med e-postleseren i Android 2.1, mens proffbrukere som er vant med for eksempel Windows Mobile kanskje rynker litt på nesen.

Som vanlig i Android finner du én e-postleser for Gmail og én for andre e-postkontoer. I Android 2.1 inkluderer dette Exchange, i motsetning til Android 1.5 som du blant annet finner i Samsung Galaxy. Gmail-leseren har også støtte for push-e-post som gjør at e-postmeldingene "dyttes" inn i telefonen din som tekstmeldinger.

Oversikten er også god. Det er lett å se hva som er lest og ulest, og det er enkelt å bytte visning mellom de forskjellige mappene du har. E-post i HTML-format vises direkte i e-postleseren.

To viktige funksjoner mangler imidlertid. I Desire kan du ikke søke etter e-post ved hjelp av egne søkeord, og du kan ikke sette en fast signatur i e-postmeldinger du sender. Gmail-leseren har imidlertid støtte for dette.

Office-støtte er på plass for å vise dokumenter du mottar på e-post, men av en eller annen grunn er det ingen Office-applikasjon i menyen og du kan ikke uten videre vise Office-filer du har liggende på telefonen - du må motta de på e-post. Det går selvsagt an å laste ned andre Office-programmer via Android Marked.

Heftig synkronisering

Desire synkroniserer ved hjelp av Exchange, Google-tjenester som Gcal (kalender) og Gmail (e-post). Men det er selvsagt ikke nok for en Android-telefon i disse dager.

Facebook-synkroniseringen gjør at du får opp hele vennelista fra Facebook på telefonlisten din, med bilde, e-postadresse og annen informasjon vedkommende har lagt ut på Facebook-profilen sin, så vel som at du ved å bla i telefonlisten får se siste statusoppdatering.

Nyttefunksjoner

Kalenderen er oversiktlig og god, og rommer det meste av informasjon du måtte ønske å legge inn. Å kunne dele kalenderen med andre hadde imidlertid vært kjekt å ha. Videre stiller Desire med nyttefunksjoner som stoppeklokke, nedtelling, kalkulator og taleopptaker.

Batterilevetiden er ikke bedre enn den bør være.

Kortvarig batteri

Desire har et batteri med 1400 mAh kapasitet. Dette skulle i teorien holde med en skjerm med lav apetitt på strøm, men likevel - med forholdsvis mye bruk måtte vi lade telefonen bortimot en gang i døgnet. Det inkluderer synkronisering, spill, musikk og litt GPS-bruk, så vel som tekstmeldinger og telefonsamtaler.

Lader du den fullt opp og bruker den noe mindre kan du nok klare et par dager, men du skal bruke telefonen veldig lite for å starte det tredje døgnet uten å finne fram laderen.

Multimedia

Desire blomstrer på multimedia.
Fjernkontrollen på ledningen er praktisk.

Desire stiller med en 3,5 millimeters hodesettutgang, og gjennom denne leverer telefonen imponerende kraftig og god lyd. Lydmaskinvaren er nøyaktig den samme som i Nexus One. De dypeste basstonene kommer godt frem i lydbildet, og lydbildet er bredt og luftig nok til at dette ikke overdøver noen deler av mellomtonen.

Alle instrumenter er naturtro og detaljrike, og selv i krevende høylytt musikk synes vi alt kommer godt frem i lydbildet. Det kunne likevel vært litt mer luft mellom instrumentene, og det virker som symbalene sliter litt med å få med seg klangen gjennom hele lydbildet.

Desire er absolutt en god musikkspiller som klinger godt. Grensesnittet i musikkspiller lar deg sortere etter artist, album, sanger og du kan lage egne spillelister.

I tillegg åpner Android for å installere Wimp eller Spotify som lar deg spille et stort utvalg av musikk over internett.

Den store og gode skjermen i Desire gjør den svært god til å vise video. Av videoformater kan Desire spille av 3GP, 3G2, MP4 og WMV. Rykter sier at Divx også skal komme i fremtiden, men det får tiden vise.

I tillegg stiller Desire med en innebygget Youtube-applikasjon som du kan slå ihjel mye tid med.

God spilltelefon

Det eneste spillet du finner forhåndsinstallert i Desire er Teeter; en form for labyrint der du styrer en kule fra start til mål ved å vippe på telefonen, og hull fungerer som hindringer i veien.

På Android Market finner du som vanlig enorme mengder underholdende spill. Den store skjermen i Desire gjør at du kan få god innlevelse i spillene.

Les våre spilltester »

Kameraet distanserer seg heller ikke fra Googles Nexus One, og kameraet yter ganske likt andre kontortelefoner. Detaljer glir litt ut, og detaljgjengivelsen er derfor lav. Bildene blir uklare, spesielt mot kantene av bildet, når de vises i full oppløsning. I tillegg sliter Desire litt med hvitbalansen, og gjør ofte utendørsbilder tatt i overskyet vær veldig blå.

I tillegg er de fleste bildene litt fargeløse. Alt blir litt grått og trist, noe vi håper HTC forbedrer i en programvareoppdatering.

Greie mobilbilder kan du likevel få så lenge du nedskalerer bildene godt. I noen lysforhold bør du også endre på hvitbalanseinnstillingen, siden automatisk hvitbalanse fungerer dårlig til tider.

Desire har automatisk fokus på ansikter; en funksjon som fungerer helt utmerket. Det gjør det lett å ta skarpe bilder av venner og kjente. I tillegg kan du trykke på skjermen for å velge fokuspunkt eller trykke inn en volumtast for å fokusere på midten.

Kameraet gir samme kvalitet som i Nexus One, men med bedre løsninger for fokusering scorer Desire hakket bedre.

Les også guiden: Slik tar du bedre mobilbilder »

Bilder tatt med Desire:

Videoopptak er også på plass med oppløsning på 720 x 480 piksler med 20 bilder i sekundet eller høyere, avhengig av lysforholdene. Videosnuttene har god kvalitet, men i mørke områder eller med mye bevegelser blir bildet kornete.

Med et helt greit kamera, god musikkspiller og gode muligheter til å laste ned spill og underholdningsprogrammer gjør Desire det godt i multimediakategorien.

Konklusjon

HTC står bak produksjonen av Googles velkjente Nexus One med operativsystemet Android 2.1. Ut ifra det har selskapet også laget sin egen versjon, Desire. Denne er svært lik Nexus One, med noen endringer i utseendet og forbedringer i programvaren.

Knallbra skjerm

Skjermen i Desire er veldig stor med sine 3,7 tommer, og AMOLED-teknologien gjør at skjermen bruker lite strøm samtidig som den viser et krystallklart og lyssterkt bilde. Det er i sollys slike skjermer sliter mest, og det er litt vanskelig å lese av skjermen utendørs i sterkt sollys.

Siden skjermen utnytter hele bredden samtidig som telefonen er tynn, er ikke Desire noe større enn den trenger å være. Den glir godt ned i bukselomma og utmerker seg ikke størrelsesmessig.

Snapdragon i bunnen

Prosessoren i Desire er den samme som vi finner i Google Nexus One og HTC HD2. Vi snakker om en Snapdragon-prosessor med 1 GHz klokkehastighet som er kjent for å drive raske smarttelefoner.

Som et resultat av dette, samt mye arbeidsminne, er Desire en svært rask telefon. Her er det ingen ventetid å snakke om, og programmer starter opp på et øyeblikk.

Telefonen er også rask på nett. Alle de raske internetteknologiene, som super-3G og Wi-Fi, er på plass. Nettleseren er også lynrask, og så lenge du har god dekning går nettsurfing lett som en lek.

Dersom du bare har Edge-dekning blir imidlertid telefonen varm når du surfer og den bruker mye strøm. Muligens trengs det en programvareoppdatering for å rette problemet, men inntil det eventuelt kommer bør du belage deg på å ha laderen tilgjengelig om du skal surfe på Edge-nettet.

Bluetooth-tilkoblingen tillater deg å sende Bluetooth-filer, noe du ikke hadde muligheten til i tidligere Android-versjoner.

God musikktelefon

Med en brukervennlig musikkspiller og mulighet til å installere tjenester som Wimp eller Spotify er det ingen tvil om at Desire er en allsidig musikktelefon. I tillegg er lydkvaliteten helt topp.

Med innebygget Youtube-applikasjon og gode muligheter for å laste ned et utall spill er underholdningsverdien i Desire svært god. Det vi savner er støtte for flere videoformater.

Det er kameraet som er Desires største svakhet, med blass og uskarpt resultat som må nedskaleres en god del for å gi inntrykk av grei kvalitet. Kalenderen og e-postleseren er brukervennlig og funksjonsrike nok for folk flest, men kunne vært mer avansert for å tilfredsstille proffbrukere.

Batterilevetiden er i utgangspunktet ganske god, men om du utnytter telefonen fullt ut bør du likevel ha laderen parat. Vi kunne bruke Desire forholdsvis mye på internett, SMS-skriving og i samtaler i ett og et halvt døgn mens telefonen samtidig synkroniserte e-post, Facebook, Twitter og værvarselet.

Desire er ikke helt feilfri og perfekt. Men med en prislapp på 3900 er dette svært mye mobiltelefon for pengene.

Trenger du flere og bedre proffunksjoner bør du ta en nærmere titt på Windows-telefonen HTC HD2 som koster fra femhundrelappen mer enn Desire. Trenger du bedre kamera kan Android-telefonen Sony Ericsson Xperia X10 gjøre jobben.

annonse