Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Avanserte kompakter

Overblikk

Introduksjon

I denne testen ser vi på markedets mest avanserte kompaktkameraer hvor bildekvalitet, byggekvalitet og brukergrensesnitt er prioritert foran minimal størrelse eller størst mulig zoomområde. Samtidig gjør bruk av en relativt liten 10MP sensor at det er plass til en "normalzoom" som kan trekkes inn i kamerahuset når det er skrudd av. Alle disse modellene har riktignok en liten utvekst på fronten der objektivet sitter, men de er likevel mye mer kompakte enn de minste systemkameraene med en normalzoom montert.

Vi kunne ikke få med alle kameraer i denne klassen, men har valgt ut Canon PowerShot G12, Nikon Coolpix P7000, Panasonic Lumix LX5 og Samsung EX1 for denne testen. Andre aktuelle modeller er Canon S95 og Ricoh GXR med 24-72mm modul. Ricoh har tradisjonelt vært sterke i denne klassen med modeller som GR Digital-serien og GX100/GX200, men disse har ikke vært oppdatert på en stund selv om de muligens finnes i noen butikker fortsatt. GXR-systemet er interessant, men er mer et systemkamera enn modellene vi tester her. Canon S95 er et skritt i motsatt retning i forhold til testkameraene, det er mindre og lettere, men mangler blitssko og mulighet for forsatslinser.

Canon G12 er en ganske beskjeden oppgradering av fjorårsmodellen G11, men siden G11 var et av de beste kompaktkameraene på markedet i fjor er ikke det noe dårlig utgangspunkt.
Nyheter i år er oppgradert sensor, kontrollhjul på forsiden, 720p video og en del forbedringer/nye funksjoner.

Stikkord er 28-140mm zoom, 10MP, blitssko, RAW-format, optisk søker, vridbar skjerm og 720p video.

Nikon P7000: Nikon P7000 erstatter det to år gamle P6000, men er i praksis er P7000 en helt ny modell og det ligner mye mer på Canons G-serie enn P6000.

Stikkord er 28-200mm zoom, 10MP, blitssko, RAW-format, optisk søker, fast skjerm og 720p video.

Panasonic LX5 erstatter den to år gamle modellen LX3. Kameraene er ganske like, men LX5 har fått utvidet zoomområde, oppgradert sensor og annen elektronikk.

Stikkord er 24-90mm zoom, 10MP multiformat sensor, blitssko, RAW-format, fast skjerm og 720p video. Søker mangler, men både elektronisk og optisk søker finnes som ekstrautstyr.

Samsungs EX1 EX1 er Samsungs første forsøk i denne klassen og har som konkurrentene full pakke av elektroniske funksjoner og mekanisk kvalitet.

Stikkord er 24-72mm zoom, 10MP, blitssko, RAW-format, vridbar AMOLED skjerm og (kun) VGA video. EX1 har ikke søker.

I avsnittene under er det en oppsummering mens selve testen starter på neste side.

Fysisk

Felles er bra byggekvalitet. Produsentene har imidlertid prioritert forskjellig når det gjelder størrelse. G12 og P7000 er større og tyngre enn LX5. Det gjør dem mindre lommevennlige, men gir litt bedre ergonomi og plass til større knapper. EX1 ligger mellom LX5 og G12/P7000 i størrelse.

Også på optikken er det forskjeller. Panasonic og Samsung satser på lysstyrke og vidvinkel, Canon og Nikon på større zoomområde og mer tele.

EX1 har best skjerm som i tillegg er vridbar, men ingen mulighet for søker. Canon har bra og vridbar skjerm og innebygd søker. Nikon har også innebygd søker. LCD-skjermen er bra, men den er ikke vridbar. LX5 har en grei skjerm, ikke vridbar. Elektronisk søker finnes som ekstrautstyr fra Panasonic.

Batterikapasiteten er bra på G12, P7000 og LX5. Samsung oppgir en del dårligere batterikapasitet, men den er ikke målt med CIPA-standard.

I bruk

Dette er fire kameraer som hever seg over typiske lommekameraer med bedre ergonomi, blitssko, mulighet for full manuell kontroll og RAW-støtte. Alt av automatikk er selvsagt også på plass.

Hurtighet og respons er generelt bra for kompaktkameraer. P7000 utmerker seg med raskest autofokus, G12 og LX5 håndterer RAW-best mens EX1 blir vel treg i RAW-modus.

Bildekvalitet

Bildekvalitet er viktig for denne type kameraer. LX5 og EX har objektiv med bedre lysstyrke og et ekstra blendertrinn i forhold til G12 og P7000 er en opplagt fordel i lite lys. EX1 taper dessverre mye av forspranget på dårligere sensor/prosessering på høy Iso. G12, P7000 og LX5 håndterer høy Iso på omtrent samme nivå, men G12 virket marginalt bedre.

G12 er eneste modell med feilbrytningsproblemer i JPG-bilder. De tre andre korrigerer dette i JPG-genereringen. Problemet er ikke stort på G12, men synlig ved store forstørrelser og det påvirker også hjørneskarpheten til en viss grad. Canon korrigerer ikke fortegning. Det gjør LX5 og EX1 og på P7000 er det en opsjon.

Som forventet var alle objektivene best i/nær senter av bildet med tap av oppløsning ut mot hjørnene. Diffraksjon er ikke noe stort problem med den relativt moderate pikseltettheten på disse kameraene, men alle taper litt oppløsning ved F5.6 og ennå mer ved F8.0.

Eksponering, farger og hvitbalanse var bra og noe annet ville overrasket på et kamera i denne klassen. Selvsagt kan enkelte motiv lure både eksponering og hvitbalanse, men det er unntaket. Største problem med bildekvaliteten på avanserte kompaktkameraer i forhold til systemkameraer med større sensor er (fortsatt) egenskaper i lite lys og motiver med høy kontrast.

Konklusjon

Canon G12

Nikon P7000

Panasonic LX5

Samsung EX1

Fysisk

Bildet under viser de fire testkameraene side ved side. Bildet er en montasje av enkeltbilder og som er manuelt skalert for å gjenspeile størrelsesforholdet mellom kameraene. Det er vanskelig å få dette helt perfekt, men det er ikke langt unna og P7000 er virkelig marginalt høyere og bredere enn G12.

Canon G12 er en relativt liten oppgardering av G11 som kom for et år siden. På forsiden er det først og fremst et nytt kontrollhjul som er forskjellen mens formen på kamerahuset og plasseringa av blits, søker, objektiv og hjelpelys for fokusering er så og si uendret. Knappen til høyre for objektivet løsner en ring som må fjernes før ekstrautstyr som telekonverter og filteradapter kan monteres. Canons G-serie er kjent for bra byggekvalitet og den er like overbevisende på G12.

På baksiden er det heller ikke de store endringene. Plassering av knapper er uendret, men det har kommet et felt der tommelen plasseres som skal gi et bedre grep.

Mens kontrollhjulene på toppen virker veldig solide og presise er ikke fireveiskontrolleren og hjulet rundt på samme nivå selv om den er mye bedre enn på Canons ultrazoomer og kompaktkameraer.

En fordel med et såpass stort kamera som G12 er det er plass til rimelig store knapper og hvit skrift og symboler er ganske godt synlig selv i dårlig lys.

På toppen av kameraet har G12 som tidligere modeller solide kontrollhjul med klikkstopp og eneste nyhet er at Iso kan justeres i 1/3 steg, mot kun hele på G11.

Stativfestet er ikke i den optiske aksen og så nærme batteriluken at den sperres når kameraet er på stativ. Kortplassen for minnekort sitter under samme luke og G12 kan nå bruke de nye SDXC-kortene i tillegg til SD/SDHC. På høyre side er det en luke for HDMI, USB og A/V ut.

S95 er en mindre modell fra Canon som godt kunne vært med i denne testen, men vi valgte å begrense oss til ett kamera fra hver produsent. S95 er mindre enn alle testkameraene, mangler blitssko og grep, men har samme sensor og elektronikk som G12. Bildet under viser S95 og G12 side ved side og S95 kan være et bra alternativ for den som vil ha et virkelig lommevennlig kamera som gir bra bildekvalitet.

Nikon P7000 ligner på mange måter Canon G12. Det er selvsagt forskjeller, men det er tydelig at Nikon har latt seg inspirere av Canons suksess med G-serien. Som bildet under viser Har også Nikon en ring rundt objektivet som kan fjernes for montering av ekstrautstyr. Nikon har en vidvinkelkonverter som gir 21mm vidvinkel. Plasseringen av Fn-knappen er litt merkelig foran og nesten under objektivet. Den innebygde blitsen sitter bak Nikon-merket og er nedfelt i kameraet når den ikke er i bruk.

Layouten på baksiden er som forventet med LCD-skjermen til venstre og de fleste knappene samlet på høyre side. Som på G12 er det to kontrollhjul, men Nikon har begge på baksiden mens Canon hadde plassert det ene på forsiden. Begge løsninger fungerer greit nok.

Nikon P7000 har som Canon G12 tre kontrollhjul på toppen av kameraet. Spesielt for P7000 er hjulet helt til venstre som ikke gir direkte kontroll over noen enkeltfunksjon, men derimot ganske rask tilgang til seks funksjoner, inklusiv justering av Iso, bildekvalitet og hvitbalanse - typisk funksjoner som andre kameraer har på en egen hurtigmenyknapp.

Panasonic LX5 erstatter den to år gamle modellen LX3 (bildet til høyre). Utseendemessig er det mye felles, men Panasonic har fått plass til større zoomområde og en del nye finesser mens kameraet fortsatt er lite nok til å gå i en litt romslig lomme. LX5 er det klarte minste av de fire testkameraene.

På baksiden av LX5 er det en del nytt i forhold til LX3. Joysticken er erstattet med et kontrollhjul. Vi likte joysticken som ga mulighet for bevegelse i flere retninger enn et hjul, men samtidig er hjulet litt større og enklere å bruke.

Nytt er også at bryteren for valg mellom opptak og bildevisning er erstattet med en knapp som gjør det raskere å komme tilbake til opptaksmodus (det er bare å trykke på utløseren). Kontakten mellom blitsskoen og skjermen er for ekstern søker. En ulempe med LX5 i forhold til både G12 og P7000 er mindre knapper, og symbolene på fireveiskontrolleren er håpløst vanskelige å se i svakt lys.

LX5 har fått en egen videoutløser på toppen av kameraet der hvor Fokus-knappen satt på LX3 (den er på baksiden av LX5). På toppen av objektivet er det en bryter for å bytte format og på venstre side er det en hvor type fokus kan velges. LX3 mangler imidlertid eget ratt for eksponeringskompensasjon (som G12 og P7000 har).

Ingen av testkameraene har stativfeste sentrert i forhold til den optisk aksen, men Panasonic er verst og har plassert det langt ut mot venstre side av kameraet.

EX1 er en helt ny satsing fra Samsung med fokus på både mekanisk kvalitet, god lysstyrke og godt brukergrensesnitt. I dette avnittet ser vi på kamerahuset og EX1 er solid bygget i metall. Størrelsesmessig ligger det mellom LX5 og G12/P7000, men er på mange måter mest "beslektet" med LX5 med hensyn til egenskaper som zoomområde og ingen innebygd søker. Forsiden av EX1 dominere av F1.8-objektivet og et grep på høyre side. EX1 har som G12 et kontrollhjul på forsiden, men plasseringen til Canon fungerte bedre i praksis selv om det til en viss grad er en tilvenningssak.

På baksiden er det ikke plass til så mye annet skjermen. Den tre tommer diagonalt og hengsling i siden bidrar også til at den tar stor plass. Fireveiskontrolleren er kombinert med et hjul og er i minste laget. Den er litt mer knotete i bruk enn tilsvarende på G12 og P7000, men hvite symboler på mørk bakgrunn er mye lettere å se enn Panasonics sølv på sølv. Fn-knappen som sitter helt nede i høyre hjørne er kronglete å nå uten å bytte grep på kameraet (mens man tar bilder).

G12 og P7000 har tre hjul på toppen, LX5 har bare modusrattet og EX1 ligger midt mellom med to hjul. EX1 har (som P7000 og LX5) blits som må slås opp før bruk og blitssko er på plass på alle disse kameraene.

Disse fire kameraene er mye enklere å operere enn knøttsmå lommekameraer og ergonomien er ganske bra på alle. Større kamera gir mer å holde i og slik sett er G12 og P7000 et hakk bedre enn EX1 og LX5, men i praksis var forskjellene små og større og tyngre kameraer er selvsagt en ulempe i andre sammenhenger. Det er for eksempel mye enklere å ha med LX5 i en lomme enn G12 eller P7000.

Til tross for alle likhetene til disse kameraene er det også en del viktige forskjeller og alle har prioritert litt forskjellig når det gjelder spesifikasjonene til objektivet.

Panasonic og Samsung har valgt å satse på vidvinkel og begge starter på 24 mm (ekvivalent) brennvidde. Panasonic gir mest tele av de to - 90mm, mens Samsung stopper på 72mm.

Til gjengjeld starter EX1 på F1.8 mens LX5 har F2.0 som største blender på 24mm. Objektivet til LX5 dekker forøvrig stor nok bildesirkel til at LX5 (kombinert med en "multiformat sensor") beholder diagonal bildevinkel også med 3:2 og 16:9 format (4:3 er "standard" for alle kameraene).

I praksis betyr det at LX5 tar bilder av et bredere område med 3:2 og 16:9 mens G12, P7000 og EX1 bare beskjærer 4:3-bilder i høyden for å få 3:2 og 16:9.

Canon og Nikon har prioritert tele fremfor vidvinkel og både G12 og P7000 starter på 28mm. Det er også er en anstendig vidvinkel, men forskjellen fra 24mm til 28mm er ganske merkbart i situasjoner hvor det ikke er mulig å gå lenger unna motivet. G12 har en zoom som går til 140mm mens Nikon har mest tele i denne gruppen med 200mm.

Hverken G12 eller P7000 har objektiv som kan konkurrere med LX5 og EX1 på lysstyrke. F2.8 er største blender på 28mm og G12 ender på F4.5 på 140mm. P7000 har F5.6 på 200mm, men gjennom den felles delen av brennviddeområdet var de ganske jevne selv om G12 hadde marginalt bedre lysstyrke på en del brennvidder.

Objektivene til G12 og P7000 trekkes helt inn i kamerahuset når de skrus av og beskyttes av lameller. LX5 og EX1 har objektivdeksel som kan festes med en snor til kameraet, men lameller er unektelig mer praktisk. Mekanisk virker alle ganske bra, men i løpet av noen ukers bruk ser vi ikke om det kan være slitasjeproblemer.

Bildet under viser forskjellen på 24mm og 28mm vidvinkel. Bildet er tatt med LX5 mens den røde rammen viser omtrent det G12 fikk med.

Det andre bildet viser forskjellen på 24mm i 4:3 og 16:9 format. LX5 er eneste kamera som gir større horisontal bildevinkel i 16:9 (og 3:2) format, de andre beskjærer bare 4:3-bildet.

LX5, 24mm, 4:3-format med ramme for 28mm LX5, 24mm, 16:9-format

Tabellen under gir en oversikt over objektivene, vi har tatt med Canon S95 også selv om det ikke er med i testen, og LX3 som er forgjengeren til LX5. Objektivet til Canon G11 hadde samme spesifikasjoner som G12, men stabilisatoren i G12 er oppdatert.

Modell35 mm ekvivalent brennviddeReell brennviddeStørste blenderMulighet for konverterFilter (via adapter)
Canon G1228-1406.1-30.5F2.8-F4.51.4xKrysse av
Canon S9528-1056.0-22.5F2.0-F4.9-Bytt
Nikon P700028-2006.0-42.6F2.8-F5.60,75xBytt
Panasonic LX324-605.1-12.8F2.0-F2.80,75xKrysse av
Panasonic LX524-905.1-19.2F2.0-F3.30,75xKrysse av
Samsung EX124-725.2-15.6F1.8-F2.40,75xBytt

Karakteren i dette avsnittet går på spesifikasjoner og design, bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

Canon G12 har en 2.8 tommer skjerm med 460000 punkter. Canon-skjermens store fordel er at den kan vris i nesten alle retninger mens oppløsningen er bare middels. G12 har optisk søker som kan være til stor hjelp under veldig vanskelige lysforhold. Søkeren er imidlertid en nødløsning siden den kutter søkerbildet kraftig og ikke viser noe info, ikke engang fokuspunkt.

Nikon P7000: Skjermen til P7000 er tre tommer og har 921000 punkter og det er topp spesifikasjoner i dag. Skjermen er ikke vridbar. P7000 har optisk søker og den er omtrent like begrenset som den på G12. Nikon oppgir 80% dekning både horisontalt og vertikalt.

Panasonic LX5 har en tretommers skjerm med 460000 punkter. Skjermen har 3:2-format så det blir en ubrukt stripe på begge sider i 4:3-format.

Panasonic legger imidlertid stor vekt på sin multiformat-funkjson og da virker 3:2-skjerm som et fornuftig kompromiss mellom 4:3 og 16:9. Skjermen er ikke vridbar. LX5 har ikke søker, men optisk og elektronisk søker kan kjøpes som ekstrautstyr. Akam hadde de elektroniske tilgjengelig og den monteres i blitsskoen og kobles til via en kontakt som sitter rett under blitsskoen. Søkeren er liten og har relativ lav oppløsning (ca 200000 punkter), men fungerer utmerket for å komponere bilder. Som bildet under viser gjør søkeren LX5 mye mer klumpete det er også en viss fare for å miste søkeren hvis man lar den sitte på kameraet. Vi oppfatter søkeren som mye bedre enn ingenting, men ikke særlig praktisk.

Samsung EX1 har en tretommers vridbar skjerm. Oppløsningen oppgir Samsung som VGA som burde bety vel 920000 punkter, men på NX10 gjorde de det samme og der var reell oppløsning 614000 punkter, men en spesiell layout av punktene skulle kompensere for forskjellen.

Samsung bruker AMOLED-teknologi i EX1-skjermen og den er uansett den beste skjermen blant testkameraene. Farger, kontrast og detaljer er bra og skjermen påvirkes i mindre grad enn hos konkurrentene av innsynsvinkelen. Det EX1 mangler i forhold til konkurrentene er innebygd eller mulighet for ekstern søker.

Totalt sett vurderer vi Canons løsning som den beste og ikke minst mest fleksible med en kombinasjon av vridbar skjerm og innebygd optisk søker. Ser vi kun på skjermen er EX1 best, LX5 er eneste kamera med mulighet for elektronisk søker, mens Nikon P7000 har bra skjerm med høy oppløsning kombinert med optisk søker så her gjelder det å vurdere egenskapene opp mot egne prioriteringer.

Alle testkameraene bruker Li-Ion batterier. Samsung lader batteriet i kameraet mens de andre har eksterne ladere. En spesiell USB-kabel brukes ved ladning, noe som betyr at EX1 også kan lades fra en PC. Vi ser likevel ladning i kameraet som en ulempe siden et ekstra batteri ikke kan lades mens kameraet er i bruk. Det finnes ekstern lader til EX1 som ekstrautstyr.

En annen særegenhet med Samsung er at de ikke oppgir batterikapasitet målt med batteriteststandarden til CIPA så det er ikke gitt at tallet i diagrammet under er direkte sammenlignbart med de andre modellene. I testperioden hadde vi imidlertid ikke noe problem med at EX1 hadde spesielt dårlig batterikapasitet.

Alle testresultat er med bruk av LCD-skjermen. Canon oppgir et mye høyere tall (1000) for G12 ved bruk av kun optisk søker.

I bruk

De fire testkameraene er toppmodellene blant kompaktkameraene til de respektive produsentene og alle har muligheter som vanligvis ikke finnes på kompaktkameraer.

Blitssko og mulighet for ekstern blits er en slik funksjon. Bildet til høyre viser P7000 med en Nikon blits, men Canon har også et bra utvalg i dedikerte blitser som fungerer med G12.

Hverken Panasonic eller Samsung har like bra utvalg i blitser som Canon og Nikon, men de har noen modeller og LX5 bruker blitser beregnet for FT/mFT-kameraer mens Samsungs blitser for NX-systemet passer på EX1.

Vi fikk ikke med ekstern blits til noen av testkameraene, men prøvde en Metz-blits (for Canon) på G12 og det ga et fantastisk løft til blitsbilder. Selv på G12 som er det tyngste av testkameraene gir imidlertid en av de større blitsene en ganske topptung kombinasjon så en av de mindre blitsene er å foretrekke selv om det begrenser mulighetene til å bruke indirekte blits.

Mulighet for forsatslinser er en annen egenskap som er sjelden på kompaktkameraer. Canon tilbyr en telekonverter mens Nikon, Panasonic og Samsung har vidvinkelkonvertere.

Ser vi på elektronikken er forskjellene til enklere modeller ikke så store, men RAW-støtte er på plass og G12 og P7000 har fått innebygd vater og det er en funksjon som akkurat har begynt å bli tilgjengelig på kompaktkameraer.

I denne klassen er mulighet for full manuell eksponeringskontroll obligatorisk og G12, P7000 og EX1 har to kontrollhjul for direkte styring av både tid og blender i manuell modus. LX5-brukere må klare seg med ett, men til gjengjeld holder det å trykke inn hjulet (som også fungerer som knapp) for å bytte mellom tid og blenderstyring.

Alle har justeringsmuligheter for kontrast, oppskarping og fargemetning mens det er bare LX5 og til en viss grad P7000 som gir kontroll over støyreduksjon som brukes på JPG-bilder. JPG-komprimeringen er justerbar i minst to nivåer, men Canon har en relativt kraftig komprimering selv med beste kvalitet.

Canon G12 er nok det kameraet som har det mest komplette settet av originalt tilleggsutstyr. Canon lager for eksempel undervannshus tilpasset G12 og blitser fra Eos-systemet kan brukes. Det gjelder også enhet (ST-E2) for trådløs styring av blitser og ringblitsene som kan monteres ved hjelp av et adapter. Samme adapter brukes for en 1.4x telekonverter og Canon lager et annet adapter for bruk av filter og en elektronisk trådutløser finnes også.

G12 har fått et HDR motivprogram som automatisk tar og setter sammen tre eksponeringer til et bilde. Kameraet må stå på stativ. G12 har også flere alternativ for kontrastoptimalisering med en enkelt eksponering. Nytt for G12 er Iso-innstilling i 1/3 trinn og G12 er tilpasset bruk av Eye-Fi trådløse SDHC-kort.

Nikon P7000 har ikke like mye tilleggsutstyr tilgjengelig som G12, men en rekke blitser og fjernstyringsenhet for blitser, vidvinkelkonverter og fjernkontroll er tilgjengelig. P7000 er også eneste av testkameraene som har inngang for ekstern mikrofon.

P7000 har beholdt en gammel Nikon-spesialitet som Best Shot Selector (BSS). Dette er en funksjon som tar flere bilder mens utløseren holdes nede, men lagrer kun det skarpeste. En annen finesse som skiller P7000 fra mengden er innbygd intervalltimer.

Nikon har utstyrt P7000 med en funksjon som korrigerer fortegning. Den er default av, men kan skrus på og da fjernes fortegning (i stor grad) for JPG-bilder. Vi kommer tilbake med mer om fortegning på sidene om bildekvalitet.

Canons G-serie har lenge vært eneste kompaktkamera med innebygd ND-filter, men nå er dette også på plass i et Nikon-kamera. Både P7000 og G12 har ND-filter som reduserer lysstyrken med 3 EV.

Panasonic LX5 er også utbyggbart og er det eneste av testkameraene som kan utstyres med ekstern elektronisk søker. Panasonic lager dessuten vidvinkelkonverter, blitser og diverse filter som kan monteres via et adapter.

Panasonic er kanskje den produsenten som har kommet lengst med full auto funksjonalitet hvor kameraet analyserer motivet for å velge best mulig innstillinger. Selv om det ikke er den viktigste funksjonen for de som kjøper et av markedets mest avanserte kompaktkameraer kan den være nyttig nok når kameraet lånes bort.

Den største forskjellen på LX5 og konkurrentene er muligens multiformat sensoren som gir større horisontal bildevinkel ved 16:9 og 3:2 format enn med 4:3, men det har vi vist et eksempel på i avsnittet om optikk på forrige side.

Samsung EX1 har som konkurrentene full pakke av automatiske og manuelle funksjoner, men egentlig ikke noen finesse som skiller det fra konkurrentene. Utvalget av ekstrautstyr er begrenset, men vidvinkelkonverter, en liten trådløs fjernkontroll og blitser er tilgjengelig.

Tabellen under gir en oversikt over en del viktige egenskaper.

KameraCanon G12Nikon P7000Panasonic LX5Samsung EX1
Sensor1/1.7 tommer CCD1/1.7 tommer CCD1/1.63 tommer CCD1/1.7 tommer CCD
Oppløsning (4:3)10MP10MP10MP10MP
Piksler (4:3)3648 x 27363648 x 27363648 x 27363648 x 2736
Sensorformat4:34:34:3/3:2/16:94:3
Iso80-3200100-320080-320080-3200
Lukkertider1/4000-15s1/4000-60s1/4000-60s1/1500-16s
Bracketing±2 EV±3 EV±3 EV±3 EV
FargeromsRGBsRGBsRGBsRGB
RAWKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Skjermstørrelse2.8 tommer3 tommer3 tommer3 tommer
Skjermoppløsning461K921K460KVGA
Skjermformat4:34:33:24:3
SøkerOptiskOptiskEkstrautst.Bytt
Videoformat720p720p720pVGA
LydMonoMonoMonoMono
MikrofoninngangByttKrysse avByttBytt
SDXC-støtteKrysse avKrysse avKrysse avBytt

Makro

Akam tester makrofunksjonen ved å ta bilde av et standardmotiv som er tilnærmet helt flatt. Kameraene flyttes nærmere og nærmere til de ikke vil fokusere og vi måler korteste avstand hvor de gir fokusbekreftelse. Dette er ofte litt mindre enn produsentene oppgir, og vi bruker så bildet tatt på korteste avstand til å måle hvor lite område kameraene klarer å ta bilde av.

G12 fokuserte til 6mm og med 28mm brennvidde. Det ga et minste område på 22 x 31mm. På full tele var nærgrensen knappe 30cm og uten makro varierte den fra 4cm til 30cm. Som bildet til høyre viser er det en god del fortegning med 28mm. Hjørnene var ikke verst, men heller ikke helt skarpe og objektivet har såpass stor diameter at det lett blir skygger på korteste avstand.

P7000 fokuserte til 1.5 cm og det ga et område på 27 x 37mm, ikke fullt så bra forstørrelse som G12, men det var litt mindre fortegning og hjørnene var vel så skarpe. Nikon har en litt pussig makrofunksjon og zoomes kameraet mot tele endrer makrosymbolet seg fra grønt til hvitt for å markere at det går ut av makroområdet. Det skjer ved 41mm brennvidde og der er nærgrensen omtrent 5.5 cm, forstørrelsen mye dårligere (44 x 60mm) og fortegningen mye mindre. På full tele fokuserte P7000 til 36cm, og uten makro varierte næregrensen fra 14 til 72cm.

LX5 ga best forstørrelse med 26mm brennvidde og området var da 22 x 30mm og avstanden til motivet 8mm. LX5 ga også en del fortegning og hjørnene var softe. Med 90mm var nærgrensen knappe 25cm, og uten makro var den 14cm med vidvinkel og 38cm med tele.

EX1 hadde den klart dårligste makrofunksjonen. Nærgrensen med 24mm brennvidde var ca 5cm i makromodus og det ga et minste område på ca 65 x 86mm. Med 72mm brennvidde var minste fokusavstand 43cm, og uten makro varierte den fra 44 til 64cm.

Makrokonklusjon: Ingen av disse kameraene er perfekte for makro. Kort arbeidsavstand, fortegning og redusert skarphet i hjørnene er fellestrekk. Mange bilder trenger imidlertid ikke sylskarpe hjørner og perfekt geometri og da kan G12, P7000 og LX5 gi bra forstørrelse. LX3 og P7000 har litt mindre fortegning mens G12 har vridbar skjerm som ofte er nyttig for makrobruk.

Video

G12, P7000 og LX5 gir 720p video. P7000 utmerker seg med mikrofoninngang mens Samsung EX1 henger etter på videofronten. Det er begrenset til VGA video og det er svakt i 2010.

Det er mulig å velge mellom automatisk valg av fokuspunkt, et enkelt fokuspunkt og ansiktsgjenkjenning på alle kameraene. Det er også mulig å justere andre fokusparametre og fokus bracketing er tilgjengelig på G12. Følgefokus er en annen funksjon og den virker kun på motiv som beveger seg sakte. Kontinuerlig fokus er også tilgjengelig og går ut over batteriet, men gir litt raskere fokus i mange situasjoner. Vi bruker fokuspunkt i midten når vi sammenligner autofokushastigheten.

Canon G12: G12 er ikke av de aller raskeste på autofokus, men med fokustider på vel et halvt sekund gjennom hele zoomområdet på et statisk motiv er fokushastighet sjelden er noe problem. I godt lys ute er hastigheten bedre, men noe actionkamera blir det aldri og på motiv som beveger seg raskt må prefokusering til.

Nøyaktigheten var upåklagelig og G12 fokuserte greit under de fleste forhold, men det er selvsagt en grense for hvor lite lys og kontrast autofokusen klarer.

Nikon P7000: Som tester (og faktisk eier) av Nikon kompaktkameraer trodde jeg aldri jeg skulle få oppleve virkelig rask autofokus i denne klassen fra Nikon. Nå har det skjedd og P7000 er i praksis klasseleder på autofokushastighet. Jeg testet med Akams standardoppsett og selv på 200mm brukte P7000 knappe 0.4 sekunder på å fokusere og på kortere brennvidder var det ennå raskere.

Dessverre var ikke alt perfekt for det var en del variasjon i fokus på Akams testtavler. Avviket var ikke stort nok til å si at bildet var ute av fokus, men på testbilder med mye små detaljer var det mulig å se forskjeller. På testbilder ute (og lengre avstand) så vi ikke tilsvarende forskjeller, men derimot noen veldig få fullstendige misser. Kanskje ville resultatet vært ennå bedre hvis autofokusen hadde tatt seg litt mer tid, men vi oppfatter uansett ikke dette som noen stor sak.

P7000 har et eget valg som stiller fokus til uendelig, og det merkelig at bare Nikon gir den muligheten.
Panasonic LX5: LX5 lå mellom G12 og P7000 i fokushastighet med knappe 0.5 sekunder med både vidvinkel og tele. Nøyaktigheten var bra, og LX5 var et av de beste til å finne fokus under vanskelige forhold.

Samsung EX1: EX1 og LX5 var ganske jevne på fokushastighet. Som på P7000 hadde EX1 imidlertid litt variasjon i fokus på testplansjene og var ikke fullt så konsistent som G12 og LX5. Det dreier seg imidlertid om ganske små variasjoner og på testbildene ute så vi ikke slike forskjeller.

Manuell fokus er mulig på alle disse, enklest på G12 og mest kronglete på LX5. Felles er at søkerbildet forstørres under fokusering, men ikke nok til å fokusere veldig nøyaktig. Små sensorer og stor dybdeskarphet gjør imidlertid at manuell fokus blir nøyaktig nok på litt større avstander.

Det er vanskelig å gi noen klar rangering av autofokusen for alle har sine fordeler og ulemper. P7000 var veldig rask, men ikke fullt så konsistent som LX5 og G12. Totalt sett valgte vi å gi P7000 en halv stjerne ekstra for best hastighet til tross for størst zoomområde.

Ingen av testkameraene er lynkjappe i oppstart, men LX5 og EX1 er OK med rundt to sekunder.

Utløserforsinkelsen med blits ligger ofte på rundt 0.3 sekunder for kompaktkameraer så G12, P7000 og EX1 gjør det rimelig bra mens LX5 er en anelse tregere.

Alle hastighetstester som avhenger av lagring til minnekortet er utført med et Sandisk SDHC-kort med skrivehastighet oppgitt til 30MB/sekund.

Bilder på ti sekunder med blits begrenses stort sett av ladetiden for blitsen, men siden det er enkeltbilder på virker fokushastighet også litt. Resultatet var ganske jevnt med tre kameraer som greide fire bilder mens P7000 klarte fem.

Seriebildefunksjonen testes med beste JPG-kvalitet og vi teller antall bilder som tas i løpet av 10 sekunder mens utløseren holdes nede. LX5 skiller seg ut ved å bruke et buffer med plass til bare tre bilder og så stopper det opp - etter knapt et sekund.

De tre andre bruker ikke buffer, men lagrer rett til kortet. Det gir litt lavere hastighet, men serier som kun begrenses av plass på kortet. G12 var raskest med rundt to bilder i sekundet mens EX1 og P7000 brukte rundt 0.7 til 0.8 sekunder per bilde. Alle låser fokus før første eksponering, men G12 har også seriebilde med fokusering, da sank hastigheten til et bilde hvert 1.25 sekund. I praksis vil den variere med hvor lang tid kameraet bruker påfokuseringen.

EX1 gir ikke seriebilde med RAW-format mens LX5 har like stort (eller lite) buffer for RAW og stopper opp etter tre bilder. I denne testen imponerte G12 som gir serier med litt lavere frekvens enn med JPG, men fortsatt mulighet for uendelig lange serier med litt over et bilde i sekundet. Selv i RAW+JPG-modus klarte G12 elleve bilder på ti sekunder.

P7000 er nest best, men bruker i likhet med LX5 et buffer for RAW-serier. P7000 har plass til fem bilder før det stopper opp. Frekvensen er høyere enn på G12 med knappe 0.6 sekunder per bilde og 2.3-2.4 sekunder på hele serien.

RAW i enkeltbildemodus

Kanskje like interessant som seriebilder i RAW-format er hvordan kameraene fungerer med RAW i enkeltbildemodus. Her blir bildet litt annerledes, for både fokustid og om kameraet reager på nytt trykk på utløseren mens det jobber påvirker resultatene.

G12 gjør det fortsatt bra (for et kompaktkamera) med rundt 2.5 sekunder mellom hvert bilde, og hastigheten er konstant så lenge det er plass på kortet. G12 har også den gode egenskapen at det reagerer på nytt tasttrykk selv om det jobber med lagring av forrige bilde.

P7000 er heller ikke verst med en ventetid på rundt 2.8 sekunder. Merk at resultatene for P7000 er målt med siste versjon (1.1, i desember 2010) av firmware og oppgraderingen hadde en ganske stor effekt med bruk av RAW, ventetiden mellom to bilder sank fra 4.8 sekunder med gammel firmware til vel 2.8 med ny.

LX5 som bare gir 3 bilder i en serie med RAW klarer seg best av alle i enkeltbildetesten hvis vi bare ser på hastighet. Dessverre reagerer ikke LX5 på nytt trykk på utløseren en kort (og varierende) stund etter at et bilde er tatt så det er fort gjort å trykke for tidlig og da skjer det ingenting. Trykker man derimot på utløseren optimalt klarer LX5 rundt et bilde hvert 1.5 sekund. Litt raskere noen ganger og litt tregere andre, sannsynligvis avhengig av hvor full bufferen er.

EX1 stabiliserer seg på rundt 5 sekunder mellom hvert bilde mens det er litt kortere ventetid mellom 2-3 første bildene. EX1 har også en periode hvor det ikke reagerer etter at et bilde er tatt og noen ganger dukker det opp en "Processing" melding for å markere at kameraet er låst.

For den som bare tar et RAW-bilde sporadisk er alle kameraene OK, men liker du å ta to-tre versjoner av hvert bilde og kanskje ennå flere med litt forskjellige innstillinger blir EX1 ulidelig treg i RAW-modus. De tre andre fungerer rimelig greit selv om P7000 med opp mot tre sekunders ventetid også er i lengste laget. Merk at alle tidene her er med autofokus inkludert så både LX5 og G12 er i praksis klar til nytt bilde på under to sekunder.

Det er mye bra å si om alle disse modellene, og mest av alt om G12 som vi oppfatter som best på betjening og brukevennlighet.

G12 er Canons foreløpig siste modell i G-serien som har blitt oppdatert årlig (med unntak av et lengre opphold mellom G6 og G7) siden G1 kom ut for vel 10 år siden. Den eneste store designendringen kom fra G6 til G7, ellers har Canon finpusset på kameraet fra år til år og stadig lagt på nye finesser (og noen ganger tatt dem bort igjen). Uansett, G12 bærer preg av å være en gjennomprøvd modell i alt fra ergonomi til knapper, kontrollhjul og menyer. Nytt på G12 er et ekstra kontrollhjul på fronten som gjør at tid og blender kan justeres med hvert sitt hjul.

G12 føles som et av de raskeste kompaktkameraene i bruk selv om både bilde til bilde hastighet og autofokus er like rask eller raskere på enkelte andre modeller. G12 scorer imidlertid jevnt bra på hastighet og reagerer alltid på nytt trykk på utløseren mens nesten alle konkurrenter låser seg helt rett etter at et bilde er tatt. Mekaniske kontrollhjul for Iso og eksponeringskompensasjon gjør at disse kan endres selv under oppstart eller når kameraet er av.

G12 er selvsagt ikke perfekt og den kombinerte fireveiskontrolleren og kontrollhjul på baksiden er bra i forhold til på andre Canon kompaktkameraer, men ikke på nivå med resten av G12 rent mekanisk. Den optiske søkeren gjør jobben i nødsfall, men har dårlig dekning og nesten ingen informasjon vises i søkeren.

Panasonic LX5 er på mange måter kameraet som kommer nærmest G12, og LX5 er også et kamera som designmessig bare har noen mindre justeringer siden forrige generasjon. Panasonic har imidlertid prioritert liten størrelse hvor Canon har valgt større og flere kontrollhjul og knapper og det går til en viss grad ut over brukervennligheten. Alt bortsett fra LCD-skjermen er mindre og spesielt noen av knappene på baksiden er håpløse, små og med symboler som er fullstendig uleselige i dårlig lys.

Gitt begrensingene i størrelse har Panasonic gjort en god jobb og LX5 er på ingen måte et dårlig alternativ. Menyene er typisk for Panasonic og det betyr ganske ryddige og raske i bruk. LX5 er også raskt på både fokusering og bilde til bilde hastighet, har muligheter for lagring av egne oppsett (det har G12 og P7000 også) og skjermen er ganske god. Mangel av søker er et savn i en del situasjoner, men den elektroniske fungerer bra hvis man kjøper den.

Nikon P7000 er et helt nytt kamera fra Nikon og ser ut som en kopi av et Canon G-serie ved første øyekast. Det har da også mange av de gode egenskapene til G12 som stort og solid hus, brukbart grep, relativt store knapper og doble kontrollhjul. Autofokusen er dessuten raskere, kontrollhjulet rundt fireveiskontrolleren er vel så bra og LCD-skjermen har høyere oppløsing enn den på G12, men er ikke vridbar.

I bruk er P7000 dessverre ikke helt på G12-nivå. Ventetid mellom to bilder er lengre, Iso er ikke direkte tilgjengelig og menyene er mye dårligere. Strukturmessig er det mange likeheter i menyene, men av en eller annen grunn kreves det ofte et eller to ekstra tasttrykk på P7000 for å endre en innstilling. For eksempel holder det ikke å velge 2 sekunder selvutløserforsinkelse på P7000 og så trykke på utløseren for da tas bildet umiddelbart. På P7000 må valget først bekreftes med OK-knappen mens for mange andre innstillinger (for eksempel valg av Iso) virker utløseren som bekreftelse på valget.

Dette er ikke alvorlige feil og til en viss grad en tilvenningssak, men slike småting trekker ned totalinntrykket og gjør definitivt kameraet tregere å jobbe med enn G12 og LX5. P7000 har en optisk søker og den er nyttig under vanskelige lysforhold, men er omtrent like begrenset som G12-søkeren.

Samsung EX1 ligger mellom LX5 og G12/P7000 i størrelse. Som LX5 mangler det innebygd søker, men Samsung har kostet på to kontrollhjul og EX1 er sammen med G12 eneste kamera med vridbar skjerm. EX1 har dessuten den beste skjermen med veldig bra kontrast og innsynsvinkel.

Brukergrensesnittet er ikke helt i G12-klasse, knappene er til dels vel små (men mye bedre merket en på LX5) og EX1 har en halvgjennomskinnelig "infolinje" nederst på skjermen som er alt for lite transparent og den må skrus av for å få sett hele søkerbildet. Det er mulig, men da forsvinner også informasjonen som står der. Illustrasjonen til høyre er fra brukermanualen.

Responsen varierer en del fra funksjon til funksjon. Autofokus er ganske rask, mens bilde til bilde hastighet er dårligst i gruppen i RAW-modus. Litt treg lagring gjør at EX1 føles generelt tregest og det er ikke mulig å endre andre innstillinger heller mens man venter.

Totalt sett er det lett å dele kameraene i to grupper med G12 og LX5 på topp og P7000 og EX1 på bunnen, men forskjellen mellom topp og bunn er ikke veldig stor. Vi oppfatter heller ikke at forskjellene her er så store at det bør avgjøre valg av kamera hvis ikke en helt spesiell egenskap er veldig viktig.

Karakteren for Betjening/brukervennlighet blir nødvendigvis ikke helt objektiv, men vi valgte til slutt å gi G12 en halv stjerne ekstra fordi vi oppfatter det som best. LX5 er best av de tre siste, men forskjellene er så små at karakterene blir like.

Bildekvalitet del 1

Bildekvalitet del en

Se bilder i full størrelse i galleriene til Canon G12, Nikon P7000, Panasonic LX3 og Samsung EX1.

Det som skiller testkameraene fra flertallet et av dagens kompaktkameraer er en kombinasjon av mer forseggjort optikk og litt større sensor med færre piksler enn det som er vanlig i dag.

Panasonic bruker den største sensoren, men det er en multiformat sensor så LX5 bruker aldri hele sensoren på en gang. Størst del av sensoren utnyttes med 4:3-format hvor LX5 gir bilder med 10MP. Sensoren til Canon G12, Nikon P7000 og Samsung EX1 har nesten identiske spesifikasjoner når det gjelder størrelse og antall piksler, men sensoren i EX1 er sannsynligvis en litt eldre versjon siden G12 og P7000 gir 720p video mens EX1 kun gir VGA video, noe som er samme begrensning som var på Canons fjorårsmodeller G11 og S90.

Alle fire testkameraer er altså utstyrt med nesten like store CCD-sensorer og alle har 10MP som høyeste oppløsning. Pikseltettheten på LX5-sensoren er marginalt større enn hos de tre andre, men i praksis bør det ha minimal påvrikning på bildekvaliteten. Panasonics sensor kan selvsagt skille seg ut på andre måter og optikk og prosessering er andre faktorer som påvirker sluttresultatet.

Oppløsning

Vi starter som vanlig med utsnitt i 100% fra oppløsningstavlen. Alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet og Iso 100. I tillegg til testkameraene har vi tatt med bilder fra to av de mest avanserte superzoomene, Fujifilm HS10 og Panasonic FZ100. G12 og EX1 ga de beste resultatene. P7000 har litt fargemoire og LX5 har også litt artefakter og ganske kraftige haloer rundt de sorte linjene.

Neste tabell viser effekten av å øke Iso til 1600, G12 og LX5 er best her mens EX1 er dårligst (av testkameraene).

Oppløsningsevne Imatest

Diagrammet under viser Imatests måling av oppløsningsevne. Dette er basert på målinger vel Iso 100 for alle kameraer. Søylene i diagrammet representerer hjørne, kant, senter og høyeste måling for hvert kamera. EX1 får beste måling, men er bare gjennomsnittelig på et større område i senter av bildet. I hjørnene er EX1 best igjen. G12 gjør det bra i senter av bildet, men taper seg ut mot hjørnene, sannsynligvis skyldes det litt feilbrytning som trekker ned resultatet.

Hovedkort

I neste tabell ser vi mer på detaljgjengivelse, og det er to nye utsnitt fra samme bilde som oppløsningstavlen. Disse er hentet fra hovedkortdelene av testtavlen hvor det er mye detaljer, men også farger og områder med litt skygge.

Det er brukt Iso 100, beste JPG-kvalitet og F4.0 (eller så nærme som kameraet lot seg stille inn). I midten er resultatene ganske jevne med EX1 hårfint bak. EX1 bruker en del  støyfjerning selv på laveste Iso og det kan gå ut over detaljene. I hjørnet er imidlertid EX1 av de beste og det stemmer bra med resultatene fra Imatest.

RAW-format

Alle kameraene støtter RAW og ytelsen med RAW eller RAW+JPG er rimelig bra for både LX5 og G12. P7000 er også ganske brukbar mens EX1 er vel treg.

Det følger med (forskjellige) program for RAW-konverting. Disse har vi ikke prøvd, men siste versjon av Adobe Lightroom og Photoshop støtter alle disse kameraene. Panasonics kameraer får alltid samme linsekorreksjoner som brukes på JPG-filene fra kameraet av Adobes RAW-konverteringsprogram, men G12, P7000 og EX1 har nå egne linsekorreksjonsprofiler i Adobes programvare og de kan skrus på hvis man ønsker.

Det er et eksempel på konvertering av et bilde fra G12 med feilbrytning nederst på siden.

Rådhuset

Testbildene av Rådhuset er tatt med alle fire kameraer samtidig, men det var ikke mulig å ta bildene fra normalt sted så de kan ikke brukes for sammenligning med andre Rådhusbilder.

Canon G12 / Nikon P7000 / Panasonic LX5 / Samsung EX1

I tabellen under viser vi to utsnitt fra bildene over. G12 og P7000 ble zoomet til full (28mm) vidvinkel mens LX5 og EX1 ble justert for å få så likt utsnitt som mulig. Dessverre ble det ganske store variasjoner i bildevinkel så sammenligning mellom kameraer blir vanskelig, med unntak av G12 og P7000.

Standardbilde - Akershus

Bildene av Akershus er tatt med samme kameraer som Rådhusbildet, men her er brennvidden så nærme 72mm som kameraene lot seg stille inn. 72mm er full tele for EX1 og alle bilder er tatt med F4.0 eller så nærme som kameraene lot seg stille inn. F4.0 er valgt siden det var største blender for P7000 på denne brennvidden. Største blender på G12 var F3.5, F2.4 for EX1 og F3.1 for LX5. Det er brukt Iso 100 og beste JPG-kvalitet, matrisemåling og ellers standardinnstillinger for bildeparametre.

Canon G12 / Nikon P7000 / Panasonic LX5 / Samsung EX1

Da bildene ble tatt skinte solen gjennom litt dis. Slike forhold gir aldri helt stabilt lys så områdene på utsnittene under som er i direkte sollys er ikke helt sammenlignbare. I skyggområdene var imidlertid lyset rimelig stabilt. G12-bildet har litt feilbrytning og tap av kontrast og detaljer ut mot hjørnene (utsnittet til venstre) mens skarphet og detaljnivå er best av alle i senter. De andre er ikke fullt så detaljrike i senter, men taper seg mindre ut mot kantene.

Feilbrytning

Bildene av Stortinget er tatt med vel 30mm ekvivalent brennvidde og lyktestolpen til venstre i bilde er brukt i utsnittene lenger nede på siden. Bildene er tatt med blenderprioritet (F2.8) og matrisemåling. Det er ikke direkte sollys i bildet og ingen av kameraene har problemer med utbrente høylys i snøen, men hvitbalansen er litt variabel.

Canon G12 / Nikon P7000 / Panasonic LX5 / Samsung EX1

Canon G12 skiller seg ut med noe feilbrytningsproblemer og det burde ikke være nødvendig i denne klassen. De andre håndterer dette bra, enten med bedre korrigert optikk eller (sannsynligvis) kombinert med å fjerne eventuelle feil i prosesseringen av bildet i kameraet.

Tabellen under viser hvordan G12-bildet kunne sett ut, her konvertert fra RAW med automatisk linsekorreksjon i Adobes konverteringsrpogram. Perfekt er det ikke, men vesentlig forbedret i forhold til JPG-versjonen.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet del 2

Bildekvalitet del to

Bildekvalitet ved høy ISO

Bildene under er utsnitt fra hovedkortet ved forskjellige Iso-verdier. Vi viser Iso 400 til 1600, men de fire testkameraene tillater alle Iso 3200 med full oppløsning. Bedre enn dette blir det ikke på kompaktkameraer med små sensorer. De forskjellige kameraene har tydeligvis litt forskjellige støyfjerningsalgoritmer med ulike sterke og svake sider, men vi bedømmer G12 til å være et hakk bedre enn LX5 og P7000. EX1 er klart dårligst av testkameraene. Fujifilm HS10 gjør det også ganske bra på Iso 1600.

Imatest og støynivå

Støynivået er målt med Imatest og diagrammene under viser de fire testkameraene samt de to mest avanserte superzoomene på markedet. Testene er gjort med JPG-kvalitet og standardinnstillinger.

Kurvene er som forventet med stigende støynivåer med stigende Iso-verdier. Når en kurve går litt ned igjen betyr det på at kameraet øker støyreduksjonen kraftig fra en Iso verdi til den neste. EX1 ligger sjeldent lavt hele veien og det tyder på at Samsung bruker kraftigere støyreduksjon en de andre produsentene gjennom hele Iso-området.

Canon G12 / Nikon P7000 / Panasonic LX5
Samsung EX1 / Fujifilm HS10 / Panasonic FZ100

Eksponering og dynamisk omfang

Dynamikkomfang er målt på JPG-bilder og standardinnstillinger med Imatest. LX5 gjør det bra, spesielt på målingene med høye kvalitetskrav. Støyreduksjonen kan påvirke disse målingene fordi de ikke tar hensyn til hvor mye detaljer som forsvinner så resultatene må sees i sammenheng med bildekvalitet på andre områder. I praksis så vi ikke at noen av disse kameraene håndterte motiver med høy kontrast vesentlig bedre enn andre.

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest med automatisk hvitbalanse og henholdsvis dagslyslamper og en blanding av daglyslamper og andre lyskilder. Firkantene i diagrammet representerer et perfekt resultat mens sirklene er målte verdier for kameraet. Vi finner alltid en del avvik i disse testene, til dels fordi kameraene kan bomme på hvitbalansen eller sensoren ikke gjengir fargene helt korrekt, men også fordi kameraene er kalibrert for å gi litt mer (eller mindre) farger enn idealet. Ved å sammenligne med plansjen litt lenger ned på siden kan du se hva de forskjellige fargene representerer.

Hvitbalanse dagslyslamper G12 / Hvitbalanse blandet lys G12
Hvitbalanse dagslyslamper P7000 / Hvitbalanse blandet lys P7000
Hvitbalanse dagslyslamper LX5 / Hvitbalanse blandet lys LX5
Hvitbalanse dagslyslamper EX1 / Hvitbalanse blandet lys EX1

Plansjen under viser de forskjellige fargene hvor nummer på fargekartet matcher nummeret på diagrammet over.

Konklusjon

Oppsummering og Konklusjon

Bra byggekvalitet og ergonomi. G12 og P7000 er litt bedre på ergonomi og har større knapper og kontrollhjul.

Det er vanskelig å velge mellom lysstyrke, zoomområde, vidvinkel og tele. Vi gir LX5 best karakter for bra balanse mellom disse egenskapene.

G12 vinner på vridbar skjerm og innebygd søker. P7000 har fast skjerm og innebygd søker, EX1 har den beste skjermen som også er vridbar. Hadde Panasonic levert med elektronisk søker til LX5 i stedet for å selge den som ekstrautstyr ville LX5 fått fire stjerner.

G12, P7000 og LX5 har OK batterikapasitet. EX1 får trekk for at batteriet må lades i kameraet og dårligere kapasitet.

Dette er toppmodeller blant kompaktkameraer som har alt som er forventet av funksjoner i 2010 pluss litt til som blitssko og støtte for RAW-format. EX1 får trekk for dårligere makro og kun VGA video.

Ganske jevnt på fokustesten, men P7000 får en halv stjerne ekstra for litt raskere foksuering. Både P7000 og EX1 bommet noen ganger litt på fokus på Akams testtavler, men vi så ikke slike problemer på vanlige motiv.

Kameraene har litt forskjellige styrker og svakheter i hurtighetstestene. Totalt sett vurderer vi G12 og LX5 som et hakk bedre enn P7000, mens EX1 sliter spesielt i RAW-modus.

Igjen er det litt forskjellige fordeler og ulemper. G12 skiller seg ut som jevnt veldig bra. LX5 er nest best, men ikke så mye bedre enn P7000 og EX1 at vi skiller på karakter.

Ingen er perfekte, alle er bra og gir bedre bildekvalitet enn de fleste andre kompaktkameraer. Vi vurderte å øke karakteren til fire stjerner for G12, P7000 og LX5 som ligger på grensen til å få en bedre karakter. Det ville også markert forskjellen til EX1 for Samsung er ikke helt på høyden når det gjelder støyfjerning og høy Iso. EX1 har imidlertid også en del sterke sider og vi valgte til slutt samme karakter for alle.

Konklusjon

I denne artikkelen har vi testet fire avanserte kompaktkameraer: Canon G12, Nikon P7000, Panasonic LX5 og Samsung EX1. Dette alle meget bra kameraer som er beregnet på entusiaster som ønsker et best mulig kompaktkamera. Bildet under er satt sammen av produktbilder fra de respektive produsenter skalert i forhold til størrelsen.

Det er helt umulig å kåre et av disse som best fordi produsentene har prioritert ulike egenskaper. LX5 og EX1 har mest lyssterkt objektiv og mest vidvinkel. G12 og P7000 er større med litt bedre ergonomi, dårligere vidvinkel og mer tele. EX1 og G12 har vridbar skjerm, G12 og P7000 har innebygde optiske søkere og LX5 har elektronisk søker som ekstrautstyr. Alle kameraene kan bruke ekstern blits, alle støtter RAW-format, G12 har telekonverter som ekstrautstyr, de tre andre har vidvinkelkonvertere.

Har du systemkamera og blits fra en av disse produsentene fra før kan det være lurt å velge samme merke, men det viktigste kriteriet er nok å finne ut hvilket zoomområde som passer best. Skal du bruke mye RAW eller prioriterer video er EX1 et dårlig valg.

Det var fristende å gi en Akam anbefaler utmerkelse til alle fire testkameraer, men vi valgte til slutt å gi anbefalingen til tre av dem og det er følgende modeller:

  • Canon G12
  • Nikon P7000
  • Panasonic LX5

Samsung EX1 er også bra og best på enkelte punkter, men gir ikke et like bra totalinntrykk som konkurrentene.

Les også
Ser lyset bedre enn de fleste
annonse