Årets mest prigunstige Xperia-telefon

Xperia L1 koster godt under 2 000 kroner.

Torstein Norum Bugge

Lagre artikkel

Sony har helt siden de lansert X-serien tilbake i i 2017 hatt en litt trøblete fremferd på mobilmarkedet. Først var ikke Xperia X helt den store suksessen de håpet på, og Xperia XA viste seg å være et heller tregt og irriterende bekjentskap.

Først med Xperia X Performance fikk de en god modell på markedet, men den var også dyr. Det var derimot ikke Xperia E5, som kom inn like etterpå til en pris på godt under 2000 kroner og ble en ny billigfavoritt. Nå har den også fått en slags åndelig oppfølger – hils på Xperia L1.

L1 bærer samme designspråk som toppmodellen i serien, Xperia XZs, hvilket betyr avrundede flater som glir over i hverandre. Dette gjelder både baksiden, lokkene og hele kroppen i seg selv.

• Også en mellomklasse-Xperia har samme designspråk: Les vår test av den lekre Xperia XA1 her »

Den store forskjellen ligger selvfølgelig i at vi her snakker om en kropp gjort i plast, heller enn aluminium. Det har sitt å si for kvalitetsfølelsen – men påvirker ikke mobilens bruk som sådan. Så, er egentlig Xperia L1 noe tess?

Vil du ha det lange og gode svaret på spørsmålet over, kan du gå til side to med én gang. Men dersom du heller vil vite det i korte trekk: Xperia L1 er en relativt god telefon til prisen, all den tid den koster mindre enn det meste annet markedsferske der ute.

For eksempel, så er kameraet oppgradert fra fjorårets Sony-plastmodell, Xperia E5, og leverer svært kapable bilder i de fleste situasjoner.

Oppløsningen er også tilstrekkelig, og det dynamiske omfanget godt. Frontkameraet kunne vært bedre, men duger. Sonys kameragrensesnitt er dessuten rent og godt, selv om enkelte innstillinger er mer bortgjemte enn de strengt tatt burde vært.

En annen ting vi liker med Xperia L1 er at den, tross den litt svake prosessoren, er ganske rask i vendingene. Dette kan nok tilskrives noe til de 2 GB-ene med minne vi finner på innsiden, men også av programvaren. Dette ligger nemlig svært nærme standard Android, til tross for at Sony også har satt sitt eget preg på grensesnittet.

Vi liker også designet, og ikke minst bruken av matt og ru plast. Dette både føles godt ut, nærmest eliminerer fingermerker og riper og fører som en ren bonus til at telefonen ligger stødig og godt i håndflaten.

At skjermen har fått smale rammer langs sidene og spesielt i bunnen er også gledelig, all den tid du må ut med under 1 800 kroner for telefonen.

Men så er det heller ikke bare fryd og gammen her. For selve skjermpanelet er telefonens største problem.

Der man med en fem tommer stor skjerm i det minste kan argumentere for at det er nokså vanskelig å skille mellom 720p-oppløsning og høyere oppløsninger ved vanlig bruk, blir det bare altfor tydelig når samme mengde piksler spres utover en 5,5 tommer stor flate. Skjermen har også litt dårlig innsynsvinkel og dynamikk, sett opp mot en del konkurrenter.

Lyden er heller ikke Xperia L1s sterkeste kort. Både hodetelefonutgangen og bunnhøyttaleren sliter med noe lav lyd, og sistnevnte spiller dessuten udetaljert og litt boksete.

Ytelse er naturligvis heller ikke det raffeste punktet for Sonys store billigmodell. Her snakker vi rett og slett om ytelse under gjennomsnittet, og en grafikkbrikke som burde vært byttet ut med noe bedre. I tyngre spill merker man det faktisk godt, og også ellers kan man enkelte ganger se at opptegningen ikke helt er på par med det man forventer i 2017.

Og fingeravtrykksleser skulle vi gjerne sett her – da hadde L1 hatt et slags ess i ermet.

Å være telefonanmelder er alltid en risikosport. For det første er det ikke alltid man har samme krav som de tusener av brukere der ute, og for det andre er og blir en test en i hovedsak subjektiv affære. Det som imidlertid ikke er subjektivt i Xperia L1s tilfelle, er den lave prisen.

• Sony har også telefoner med svært høy pris: Xperia XZ Premium er knallgod, og har et utrolig fotogent design »

Kort og godt er dette en telefon du kjøper først og fremst fordi den koster så lite – ikke fordi den gir deg så fryktelig mye spennende. Totalpakken er absolutt til å leve med, og du får en ganske så rask og trivelig telefon med stor skjerm, et ålreit kamera og pent og robust design. Den nye USB Type-C-pluggen og hurtiglading får du også (selv om hurtiglader ikke medfølger).

Om du da er klar over at du må klare deg uten den beste skjermen, fingeravtrykksleser og de mest eksklusive byggematerialene, så tror vi du kan bli fornøyd med Xperia L1.

En viktig faktor midt oppe i det hele er imidlertid at prisen høyst sannsynlig vil synke over tid. Ganske mye også, i alle fall om vi tar Xperia E5 som utgangspunkt. Sony priset også denne til omtrent 1 800 kroner ved lansering i fjor, men nå koster den knapt 1 200 kroner i billigste butikk. Da snakker vi faktisk om enormt mye mobil for pengene – mer enn det Xperia L1 er.

Uansett har Sony sterkere kort på hånden med disse to billigmodellene enn de har med mellomklassemodellen Xperia XA1 – og vi mener L1 er et reelt alternativ for deg som ønsker noe billig, nytt og greit. Men ta gjerne også en titt på modellene under før du tømmer kontoen:

Billig Moto-modell med supert kamera

Motorola Moto G5

Moto G5 er fantastisk god i bruk, og har både fingeravtrykksleser og et godt kamera. Billig er den også – og har metall i designet..

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

Enda billigere Sony

Sony Xperia E5

For litt over en tusenlapp får du nå den svært gode Xperia E5, som har alt Xperia L1 har og litt til. Batteritiden er bedre, og skjermen har høyere pikseltetthet – og menysystemet er stadig raskt og godt.

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

Kinesisk billigmobil med fint design

UMI Plus

UMi Plus har også et ganske svært batteri og upåklagelig ytelse. Lav pris, metallkropp og pent design teller også opp – også får du fingeravtrykksleser.

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

7.5

Bra

Sony Xperia L1

Sammenlign

annonse

Xperia L1 er et godt kjøp for deg med stramt budsjett – men sjekk også konkurrentene!

Fordeler

• +
  Ålreit kamera
• +
  Fin opplevd ytelse, nok minne
• +
  Gode menyer og økosystem
• +
  Billig telefon med ny programvare
• +
  Pent og minimalistisk design
• +
  USB Type-C og hurtiglading

Ting å tenke på

• —
  Design utelukkende i plast
• —
  Svak prosessor
• —
  Bare 16 GB lagring
• —
  Ikke fingeravtrykksleser!
• —
  Hurtiglader må kjøpes separat
• —
  Lavoppløst skjerm med dårlig innsynsvinkel
• —
  Lav lyd i hodetelefonutgang og høyttaler

Xperia L1 ble lansert for et par måneder siden, og er Sonys foreløpig billigste 2017-modell med en utsalgspris på mindre enn 1800 kroner. Det betyr selvfølgelig at du gir avkall på en del ting, men ikke mer enn at det burde være levelig.

Det er først og fremst to ting Sony har kuttet i her: skjermen og maskinvaren. Førstnevnte er riktig nok på velvoksne 5,5 tommer, men oppløsningen er ikke høyere enn 1280 x 720 piksler. Det betyr at pikslene må strekke seg ganske tynt etter dagens standard for å dekke hele skjermen.

Videre er prosessoren på innsiden den aller svakeste MediaTek-varianten som er å oppdrive med 4G-støtte – hvilket naturligvis ikke gjør oss veldig optimistiske på L1s vegne.

Fingeravtrykksleser får du heller ikke, men til tross for at dette blir vanligere og vanligere rundt omkring, er det heller ikke noe man strengt tatt må ha. For et par år siden gikk de aller fleste av oss rundt uten slikt, og i så billige telefoner som dette er det stadig heller regelen enn unntaket at biometrisk innlogging ikke er integrert.

Xperia XA1 hadde et langt større forklaringsproblem på dette området. Her unnskyldte man seg imidlertid med at de tynne rammene ikke tillot den sedvanlige sidestilte leseren Sony pleide å bruke.

Samme argument kunne kanskje vært brukt for Xperia L1. Rammene langs sidene er overraskende minimale, og i tillegg er leppen på undersiden av skjermen mye tynnere enn vi er vant med. Den eneste «normale» rammen er i toppen.

Dette gjør L1 mer kompakt enn man skulle tro, og designet mer elegant enn ellers. Spesielt fra fremsiden er dette en telefon som tar seg overraskende godt ut – til tross for mangelen på 2,5D-glass.

Baksiden er gjort utelukkende i plast, i likhet med lillebror Xperia E5 og den opprinnelige Xperia L fra 2013. I motsetning til sistnevnte har imidlertid Sony her gått for en matt og ru plastvariant – og dette har sine fordeler. For det første ser det mer lekkert og minimalistisk ut.

Men for det andre, og viktigere, så er det betydelig mer holdtbart over tid. Fingermerker nærmest preller av og fordufter, telefonen ligger godt og trygt i hånden og riper vil det ta lang tid før du ser. Kort sagt er dette en mer robust utforming som du etter litt tid nok vil sette pris på – og som vi kan skrive under på at vil holde seg bedre enn den blanke plasten i Xperia E5.

Sony skal også ha kudos for at de har fått på plass USB Type-C i bunnen, og også beholdt minijack-inngangen. Ellers er det lite oppsiktsvekkende her: Det er strøm- og volumknapper på høyre side, en SIM-kortluke på venstre side og et svakt uthevet kamera øverst i venstre hjørne bak. Kameraet trengte trolig neppe utheving; dette er nok for å trekke linjer til Xperia XZs.

Totalt sett er Xperia L1 både den kanskje kjedeligste og den kanskje mest befriende lite pretensiøse telefonen vi har sett på en stund – en sterk kontrast til den prangende Xperia XZ Premium vi testet for litt siden.

MediaTek MT6737T-brikken på innsiden av Xperia L1 er som nevnt den aller, aller billigste prosessoren fra MediaTek med støtte for 4G/LTE og VoLTE. Det er en direkte oppdatering av brikken vi finner i Xperia E5, og vi snakker altså om den potensielt svakeste brikken som kan aksepteres på det norske (og mange andre) markeder – så at vi er litt skeptiske er ikke uten rot i virkeligheten.

Prosessoren begrenser også telefonen på andre måter, som for eksempel at maksimal kvalitet på videoopptak er 1920 x 1080 piksler med 30 bilder per sekund.

Den medfølgende grafikkløsningen er heller ikke direkte, eh, brennkjapp, men alt sammen hjelpes ettertrykkelig av at det er dugelige mengder minne på plass. 2 GB RAM er gledelig å se i dette sjiktet, der både 1 og 1,5 GB er relativt vanlig.

Allikevel er det ikke direkte oppløftende tall de syntetiske testene våre leverer, selv de tross alt er et hakk over fjorårets modell og telefoner med tilsvarende brikker. Dette kan imidlertid også ha med programvare å gjøre (se bort fra Slingshot-resultatet):

• Forklaring: Snapdragon 835 – lilla, Snapdragon 821 Pro – brun, Snapdragon 820 – grønn, andre – lyseblå

Den opplevde ytelsen er ikke så ille. Joda, det hakker og river når du sveiper innimellom, og det merkes at prosessoren trenger litt ekstra tid for å starte apper. Men stort sett er det mykere navigasjon enn man skulle tro, og både veksling mellom kjørende apper og sveiping i menysystemet går stort sett raskt og greit.

Direkte «snappy» er det dog ikke. Enkelte ganger opplevde vi også at skjermen frøs, men navigasjonsknappene fungerte fortsatt fint og tok oss enkelt og greit ut.

Det er til spill og grafikkintensive oppgaver vi merker best at Xperia L1 sliter. Her flyter det rett og slett ikke så godt som man kanskje skulle ønske, og testvideoene i 3DMark og AnTuTu er mer bildefremvisninger med et par sekunders ventetid mellom hvert bilde enn faktisk video.

Grensesnittet i Sonys telefoner har de siste årene nærmet seg standard Android i stadig større grad, men nå later man til å ha nådd en slags konsensus som har endret seg lite det siste året. Det betyr i praksis at noen få ikoner er endret, at hjemskjermene har et subtilt, eget uttrykk og at appmenyen fortsatt finnes og er organisert etter Sonys egen designfilosofi.

Sony benytter flere gjennomsiktige flater enn Google, og færre harde og ensfargede flater. De beveger seg rett og slett litt vekk fra Googles Material Design-filosofi – men ikke alle steder.

Nedtrekksmenyen og varslene er nemlig bortimot så standard som du får det, og hurtiginnstillingene likedan. Innstillingsmenyen er også svært nærme Googles eget grensesnitt, med små drypp av Sony rundt omkring. Alle ikonene er for eksempel Sonys egne, og innad i valgene er det også krydret med små mer eller mindre nyttige valg.

Blant disse valgene finner vi noe Sony etterhvert har blitt veldig flinke på – nemlig hjelpesider og tips til ting du burde gjøre. Dette ligger spredt rundt om i menyene, og også som en egen modul på forsiden av hjemskjermen første gang du aktiverer telefonen.

Eksempelvis har Sony en egen side for å «rydde» i telefonen – altså administrere lagring, minne, batterihelse og annet smått. En egen diagnoseside finnes også, og samme sted får du også tilgang til direkte support fra Sonys medarbeidere med informasjon om åpningstider. Her finner du dessuten telefonens garantitid og -bevis.

Dette er det nok imidlertid de mest kravstore brukerne som vil sette størst pris på. Det langt flere nok vil ha stor glede av å fordype seg i, er Sonys lyd- og batteristyring. Her har japanerne i flere år gjort mye riktig, med både ClearAudio+, egne profiler for spesifikke hodesett og STAMINA-modusen.

Vi liker også at du kan bruke strømknappen som hurtigtilgang til kameraet – men så er heller ikke dette unikt for Sony:

At Sonys grensesnitt skiller seg fra Android synes som nevnt best på at man i visse områder har gått bort fra harde, heldekkende fargeflater i lag – til fordel for duse, halvgjennomsiktige grensesnitt. Dette synes godt i appmenyen, skjerminnstillingene og på innloggingsskjermen:

Menyene er dessuten befriende tomme for skrot. Her finner du kun det nødvendigste, og stort sett er dette fra Google selv. Det som er fra Sony, er stort sett nyttig eller avinstallérbart.

Dette har Sony blitt stadig flinkere på gjennom flere år, og vi må si at grensesnittet til Sony absolutt når opp blant de beste på markedet. Spesielt om du liker minimalisme og en nær-standard Android-opplevelse.

I Sonys mobilpakker fra nyere tid finner man fint lite utenom selve telefonen, brukerhåndbøker og lader – særlig i pakkene til de billigere modellene. Xperia L1 er likedan – her får du bare en telefon og en lader. Uheldigvis er ikke dette en hurtiglader, til tross for at telefonen i seg selv støtter dette.

For å få det med du ut med enda et par hundrelapper for Sonys egen hurtiglader, som følger med som standard hos en del dyrere modeller. Vanlige Qualcomm QuickCharge-ladere vil ikke fungere med Pump Express 2.0-standarden til MediaTek.

Litt dumt, all den tid batteritiden også kunne vært bedre. Til tross for langt større kropp enn fjorårets Xperia E5 er batteriet betydelig mindre – hvilket kombinert med større og mer lyssterk skjerm gjør sitt for batteritiden. Allikevel er det ikke katastrofalt – men dette er en telefonmodell der du må være litt bevisst rundt batteribruken.

For øvrig har Sony også implementert sin egen Qnovo Adaptive Charging-løsning her, som skal gi batteriet bedre levetid ved å lade «smart». Om du vil merke så fryktelig mye til dette i hverdagen er imidlertid høyst usikkert.

Den uten tvil viktigste delen av en moderne smarttelefon er skjermen. Her samhandler du med telefonen, tar bilder, ser på video og lar deg underholde. Skjønt, alt dette blir vanskeligere av en dårlig skjerm.

Ikke det at skjermen i Xperia L1 er direkte dårlig – den er faktisk mer lyssterk enn varianten vi finner i Xperia E5, og dessuten større. Dessverre er den også lavere oppløst, og der såkalt 720p-oppløsning ikke er så lett å skille fra 1080p-oppløsning på en fem tommer stor skjerm, blir det dessverre veldig mye lettere når førstnevnte mengde piksler spres ut på 5,5 tommer.

Med en pikseltetthet på skarve 267 piksler per tomme, er Xperia L1 den kanskje mest lavoppløste, ferske modellen på det norske markedet så langt i år. Det synes dessverre godt i bruk, selv uten å se nøye.

Spesielt synlig blir det under bildeknipsing, der forhåndsvisningen rett og slett ser litt grumsete ut. Også video lider av mangelen på oppløsning, der du reelt sett ikke drar nytte av full oppløsning i omtrent noen videoer fra noen strømmetjenester.

Skjermen har heller ikke verdens beste innsynsvinkel, og fargene endrer seg noe når man ser panelet i vinkel. Dynamisk mangler det også en del sammenlignet med en del dyrere modeller – og spesielt billige Kina-modeller som UMi Plus og den nylig testede Ulefone Power 2 har et enormt overtak med samme skjermstørrelse og tilsvarende pris.

Fargene er imidlertid greie, og panelet som helhet fungerer til sitt bruk. Berøringsfunksjonen henger også godt med. Det er rett og slett bare litt underspesifisert nå som vi befinner oss i 2017.

Lydmessig er heller ikke dette noen veldig stor vinner. Sonys ClearAudio+ hjelper på litt, men allikevel sliter japanerne med at hodetelefonutgangene deres generelt sett ikke leverer like mye trykk som for eksempel Apple, Samsung eller HTC. Det er imidlertid nok for de fleste formål – og med et bluetooth-hodesett slipper du sådan unna hele problemstillingen.

Verre er det med den eksterne lyden, som ikke er god. Bunnhøyttaleren spiller ikke spesielt bra, og låter både boksete og pinglete. Ikke spiller den veldig høyt heller, og sliter med lite dynamikk.

Samtalehøyttaleren er på sin side helt standard, og benytter mikrofoner for å dempe støyen. Det kan imidlertid bli litt skarpt noen ganger, så det merkes at det ikke er den dyreste varen Sony har hentet ned fra lagerhylla her.

Totalt sett er ikke dette en telefon du kjøper for lyden.

Vi syntes allerede at kameraet i forgjengeren, Xperia E5, var nokså bra, prisen tatt i betraktning. Siden den gang har flere flyttet grensene for hva man kan forvente av et kamera i denne prisklassen – deriblant Motorola med Moto G5 og G5 Plus.

Dermed er det blitt langt vanskeligere å imponere på svært kort tid, og kameraet i E5 er ikke lenger så imponerende for prisen. Totalt sett er det imidlertid ikke tvil om at Xperia L1 har en oppgradert kamerapakke ombords – og vi må si at vi er positivt overrasket.

På selve telefonen ser ikke bildene spesielt bra ut – mest takket være den lave oppløsningen. Med én gang vi fikk dem over til datamaskinen ble det imidlertid umiddelbart bedre, og da kom både detaljnivået og dynamikken til sin rett. Under har vi satt sammen et sammenligningsbilde av de tre nyeste billig-Xperiaene, der det beste bildet av en serie på fem ble valgt ut fra hvert kamera. Alt er skutt med auto-innstillinger:

Xperia XA1 har naturligvis et langt bedre kamera – men så er også dette hentet fra toppmodellene.

Xperia L1 har generelt mye bedre kontroll på motlys og dynamikken generelt enn E5, og forsåvidt også mange andre billigmodeller vi vet om. Også innendørs og i svakt lys yter den bedre enn vi hadde trodd, selv om Sonys gamle støy-spøkelse titter frem fra kulissene innimellom. Det synes eksempelvis godt på den blå kula under:

I bilder med lengre fokusavstand blir det også tydelig at optikken ikke er den beste på å eliminere forvrengning. Her har Sony tydelig prioritert vidvinkel over naturlig gjengivelse, og ser man godt på rette linjer som for eksempel heisekranene og T-banestolpen under:

Oppløsningen på 13 megapiksler har vi absolutt ingenting å si på, og totalt sett er ikke dette et dårlig kamera – slett ikke. Du vil høyst sannsynlig bli godt fornøyd med denne løsningen, selv dersom du kommer fra en tidligere toppmodell. HDR-funksjonen fungerer også godt, og Sony har forbedret den dynamiske sporingsfokusen sin. Nå følger den stort sett det du peker på, heller enn å vandre vilt rundt fra sted til sted slik den noen ganger gjorde før.

Frontkameraet kunne på sin side hatt høyere oppløsning. 5 megapiksler er ikke så veldig mye, og når kameraet heller ikke er spesielt avansert eller lyssterkt blir det fort en del grums.

Men til sitt bruk duger det jo, tross alt – det blir bare ikke veldig imponerende, hele tiden. Ikke er frontkameraet like kjapt i vendingene som hovedkameraet heller.

• PS: Vil du se enda flere bilder, kan du ta turen til bildekarusellen helt nederst!

7.5

Bra

Sony Xperia L1

Sammenlign

annonse

Xperia L1 er et godt kjøp for deg med stramt budsjett – men sjekk også konkurrentene!

Fordeler

• +
  Ålreit kamera
• +
  Fin opplevd ytelse, nok minne
• +
  Gode menyer og økosystem
• +
  Billig telefon med ny programvare
• +
  Pent og minimalistisk design
• +
  USB Type-C og hurtiglading

Ting å tenke på

• —
  Design utelukkende i plast
• —
  Svak prosessor
• —
  Bare 16 GB lagring
• —
  Ikke fingeravtrykksleser!
• —
  Hurtiglader må kjøpes separat
• —
  Lavoppløst skjerm med dårlig innsynsvinkel
• —
  Lav lyd i hodetelefonutgang og høyttaler