Vi bygger HTPC - del 3

Øivind Dahle

1. februar 2005, 15:32

Lagre artikkel

Innledning

Vi er kommet frem til del 3 av vår artikkelserie "Vi bygger HTPC". I del 1 så vi på ulike begreper omkring HTPC og tok for oss hva en HTPC er, mens vi i del 2 tok for oss det mer praktiske - inkludert selve byggingen av HTPC-en.

I denne delen av artikkelserien tar vi for oss bilde og lyd. Dette er to helt essensielle områder som må vektlegges, om man er ute etter en god opplevelse med sin HTPC i stua.

Vi begynner med å ta for oss bilde-begrepet.

Bilde er ikke overraskende det du ser med øynene dine. Dette er trolig den viktigste faktoren for å få den gode opplevelsen i stua. Noen er svært kresne når det kommer til bilde, mens andre har ikke helt de samme preferansene. Men alle er enige om at et godt bilde gjerne er ensbetydende med en god opplevelse.

Når du har bestemt deg for å sette opp et virkelig bra hjemmekinoanlegg i stua, er det utrolig viktig at du velger riktig utstyr. Vi kan i den anledning anbefale at du tar en titt på avforum.no, for å møte de virkelige store kunnskapskildene her til lands for råd og tips.

Det er gjerne slik at man får hva man betaler for, men som alltid vil man gjerne ha mest for pengene. Vårt valg i denne artikkelserien er etter vår mening noe som gir mye for pengene, samtidig som det gir et usedvanlig godt bilde.

Det er viktig at man har den grunnleggende bildeforståelsen når man leser denne artikkelen. For å få en bedre forståelse av bilde, kan vi også anbefale en titt på vår HDTV-guide. Vi tar nå en gjennomgang av ulike vesentlige elementer knyttet til bilde.

Oppløsning
Et skjermbilde måles i antall piksler, eller punkter (f.eks. 1280x1024). En piksel er et lite lyspunkt på skjermen, nærmere bestemt en firkant som er i stand til å endre farge.

Et skjermbilde er bygget opp av mange slike firkanter. Det første tallet angir antall piksler i bredden. Det andre tallet angir antall piksler i høyden.

Du kan selv stille inn hvilken oppløsning du vil bruke, men du kan ikke bruke en høyere oppløsning enn det som skjermen eller projektoren er spesifisert for. Du kan heller ikke bruke høyere oppløsning enn hva skjermkortet i HTPC-en din dimensjonert for.

Jo større oppløsning du bruker, jo mer plass får du til programvinduer, ikoner etc. Samtidig vil elementene på skjermen bli mindre etter hvert som du øker oppløsningen.

For å forklare oppløsning billedlig kan vi bruke skrivebordet i Windows som eksempel:

Vi ser at med oppløsningen 1280x1024 har man langt bedre plass på skrivebordet i Windows, enn f.eks. i 800x600. Jo høyere oppløsning, jo bedre plass til flere detaljer. Derfor er det ønskelig med en så høy oppløsning som mulig.

Vi tar også med et bilde for å illustrere dette med oppløsning:

Bildet over har som vi ser en oppløsning på 337x249 piksler. Om man zoomer inn på bildet vil det bli "kornete", siden pikslene da blir større og mer synlige. Jo høyere oppløsning bildet har, jo lenger inn på bildet kan man zoome før det blir kornete.

Når det er snakk om TV-bilder, omtaler man ikke oppløsning på denne måten - da er det nemlig snakk om linjer. Les mer om hvordan TV-bildet er bygget opp i HDTV-guiden.

Kontrast
Kontrastnivået er forholdet mellom skjermens lyseste og mørkeste bildekapasitet, og oppgis i et forholdstall, f.eks. 450:1. Jo høyere det er, desto bedre skiller skjermen mellom skygger.

I bunn og grunn kan vi si at jo høyere kontrastnivå, desto sterkere vil fargene se ut slik at du vil få bedre detaljer. Dette er spesielt viktig ved visning av bilder som er mørke og dystre, slik du tydelig kan se alle detaljer.

Et lavt kontrastnivå fører til at bildet bare flyter sammen i en mørk masse. Inn under her vil man også høre ordet sortnivå, som kort og godt kun angir hvor bra skjermen er til å gjengi sort.

Kontrast og lysutbytte
Kontrastnivå slik det opereres med i dag, er i bunn og grunn mer en måleenhet for absolutt sortnivå enn noe annet. Kontrastnivå kan også til en viss grad sees i sammenheng med dynamikken i bildet, men bør da sees i sammenheng med enten lysutbytte, eller din mulighet for å mørklegge rommet projektoren/TV-en benyttes i.

Høyt kontrastnivå og lavt lysutbytte (typisk CRT-baserte projektorer), krever stor grad av mørklegging for å utnytte kontrastnivået, mens f.eks. projektorer med type 3-chips DLP med 2000 AL (lysutbytte) og 3000:1 lysstyrke ikke er avhengig av samme grad av mørklegging for høy dynamikk. Når det er sagt, er øyet langt mer følsomt når det er totalt mørkt, og de fleste foretrekker derfor høyt kontrastnivå kombinert med lavt lysutbytte.

Videre kan du faktisk regne ut det absolutte sortnivået i lux ved å dele lysubyttet på kontrastnivået. En projektor med f.eks. 3000:1 kontrast @ 500 AL gir ca. 500 / 3000 = 0,17 AL.

Det absolutte sortnivå er definert som det minste mulige utslipp av lys gjennom linsen, selv om kilden tilsier total mørke. Det perfekte nivå er dermed 0 AL, som er tilfelle på de kostbare og store 3-rørs CRT-projektorene. Disse er imidlertid både kostbare og store, og dermed søker en på digitale projektorer etter lavest mulig nivå, da selvsagt de digitale sammenlignet med CRT-projektoren representerer fordelen med tanke på støynivå, oppsett, skarphet osv.

Grunnen til at vi oppgir nettopp 3000:1 og 500 AL, er at det er på dette nivået vi mener ting begynner å fungere optimalt. En x1 med 2000:1 @ 850 AL gir f.eks. ca. 850 / 2000 = 0,425 lux som det laveste nivået projektoren klarer hindre lys fra pæren å treffe ditt lerret.

Dette nivået er etter vår mening ikke tilstrekkelig optimalt for å nærmest slutte å tenke på sortnivå som et "problem", men her er det mye smak og behag, og ikke alle er like følsomme for dette. Imidlertid er det et kjent fenomen at "videophile" er glad i høy kontrast, så jo høyere jo bedre vil nå vi si!

Lysstyrke
Lysstyrken forteller oss hvor sterkt lyset som kommer fra skjermen er. Den måles i "candelas per kvadratmeter" - også kalt "nits".

Det er viktig at en skjerm har god lysstyrke for deg som benytter skjermen eller projektoren mye i dagslys eller sterkt opplyste rom. Dette fordi lyset i rommet ikke må påvirke skjermbildet.

Lysstyrken på skjermen bør justeres etter lysforholdene i rommet, og da spesielt når man benytter en skjerm til vanlig kontorarbeid. Da jobber man ofte med hvite bakgrunner og svart tekst.

Hvitt er den fargen som sliter hardest på øynene dine, fordi dette er den fargen som reflekter lys mest. Så for deg som sitter sene nattetimer og jobber, husk å justere skjermen etter forholdene. Denne funksjonen er også viktig ved andre applikasjoner, som film og foto.

I projektorverdenen snakker man om ansi lumen. Desto høyere ansi lumen en projektor har, desto bedre vil i utgangspunktet bildet være når det er annet lys i rommet.

Her er det viktig å understreke at bildet ikke nødvendigvis blir bedre av en høyere ansi lumen-verdi, men at høyere ansi lumen gir deg muligheten til å benytte mer lys i rommet uten av bildet blir blast. Det beste resultatet får en uansett ved å blende skikkelig.

De fleste projektorer i de noe høyere prisklasser har et variabelt lysutbytte-oppsett, med en såkalt "eco-mode", "standard-mode", og i visse tilfeller også "boost". Denne muligheten kan det være lurt å se etter om en skal vurdere innkjøp av en projektor som skal benyttes i et rom der lyskontrollen er varierende. Da setter en altså projektoren på "eco-mode" når en ser på film i kveldingen og "boost" på dagtid.

Kalibrering av bilde

Det er viktig at man kalibrerer bildet slik at man senker lysstyrken/øker kontrasten, eller motsatt. Dette går rett og slett på smak og behag.

De aller fleste velger å kjøre på standard innstillinger, noe som ofte fungerer utmerket. De virkelig kresne kalibrerer gjerne på sin side bildet i noen minutter, før de setter seg godt til rette.

Her kan vi henvise til Digital Video Essentials, som er et svært godt verktøy for kalibrering av bilde (og lyd) i hjemmekinooppsett. Et alternativ er AVIA, men Digital Video Essentials (DVE) er etter vår mening en hel del bedre, og ikke minst enklere å benytte seg av.

Ved kalibrering av bilde er det viktig at innstillingene blir korrekte på følgende områder:

• Lysstyrke
• Bilde
• Fargebalanse

Disse tingene stilles inn relativt enkelt med DVE og kan gi svært overbevisende resultat. Spesielt gjelder det for projektorer fra BenQ, som i utgangspunktet kommer relativt dårlig satt opp fra fabrikken (i motsetning til f.eks. InFocus, Projectiondesign og Optoma, som kommer meget godt stilt inn fra fabrikken).

For en bedre forståelse av kalibrering av skjermer kan du lese gjennom denne siden om kalibrering i vår artikkel "Den store LCD-testen: Del 2".

Hva skal man velge?
Hvordan skal man gå frem for å velge det rette mediet for fremvisning av bilde? Skal man gå for TV eller projektor?

De aller fleste vurderer en LCD-/plasma-TV eller projektor. Da undertegnede har en topp TV for øyeblikket, ble valget i denne omgang projektor, da dette gir størst bilde for pengene. I alle tilfeller bør man velge noe som støtter bilder i 16:9-formatet.

Hva du velger er til syvende og sist opp til deg, men vi påpeker at det er utrolig behagelig å ha stort bilde når du ser favorittfilmen. Før du velger akkurat din løsning, bør du se på følgende:

Hvordan er rommet der du skal plassere ditt valg bygget opp? Vi tenker da på avstand fra projektor til vegg/lerret, lysforhold i rommet, om du har mulighet til å justere lysmengden osv?

Husk at man kan justere bildet noe med projektorer, men det er viktig å tenke avstand. En avstand til veggen på 3 meter er et greit utgangspunkt for standard projektorer.

Et helt mørkt rom er å foretrekke. Da får du virkelig den gode kinofølelsen. Projektorer blir gjerne svært dårlige når det er lys til stede, faktisk så ille at du nesten ikke ser hva som skjer på lerretet. Så har du mye sollys som slipper inn, se om du kan holde det ute. Du har sikkert planer om å bruke projektoren på sommeren også.

Husk å holde rent der du har utstyret. Matos, røyk og mye støv er ikke bra. Hvis man lager mat og projektoren er i samme rom som kjøkkenet, slå den av. LCD- og DLP-projektorer utvikler mye varme og tåler ikke all verdens av fett og støv.

Vi har valgt å bruke store deler av budsjettet for vårt HTPC-oppsett på projektoren, da dette sammen med lerretet er det aller viktigste for å få et godt bilde. Undertegnede har snakket med flere innen faget, lest ulike dagblader, samt deltatt i ulike diskusjonsforum, slik at jeg det optimale valget kunne gjøres.

Vi anbefaler også at de interesserte blar gjennom denne guiden, hos Hjemmekino.no og denne guiden hos AVnett.no.

Vårt valgt skulle raskt vise seg å bli å en DLP-projektor, da disse gjengir bilde på en svært overbevisende måte.

Ingenting å si på kinofølelsen med en projektor...

En projektor er dessuten ofte en rimelig løsning kontra LCD- og Plasma-TV. Du får også muligheten til å kjøre et stort bilde på veggen (100" her i huset).

Valget falt omsider på BenQ PE7800. Denne projektoren er tilpasset PAL-systemet med oppløsning på 1024 x 576, og ble kåret til testvinner i bladet DVD & Hjemmekino.

Grunnen til at valget falt på denne projektoren er følgende:

1. Jeg har liten kompetanse på projektorer. Det vil si jeg ikke direkte amatør, men heller ingen proff. Jeg måtte derfor støtte meg til andres erfaringer, og siden dette er en testvinner fra flere tester, stoler jeg på de som har enda mer erfaring enn det jeg har.
   
2. Jeg hadde lyst på en DLP-projektor, da dette gir et bedre bildekvalitet i dynamiske bilder (film) enn LCD-projektorer. Drømmen er jo selvfølgelig en CRT-projektor, men slike er svært dyre og har dertil utrolig lav WAF - Wife Acceptance Factor. Dessuten krever CRT-projektorer at man har litt mer enn basiskunnskap på området.
   
3. Denne modellen har DVI-inngang, og for meg betyr dette at jeg kan kjøre optimalt digitalt direkte fra kilde til bilde.
   
4. BenQ fremstår som produsent som enten treffer innertier eller bommer stort når det gjelder bilde, og denne gangen har de etter min mening truffet blink.
   
5. Projektoren har et estetisk pent utseende, samt at den er relativt stillegående. Den har med andre ord meget stor WAF.
   

Problem: For svak oppløsning
Etter en lang og grundig test av BenQ PE7800, valgte undertegnede til slutt allikevel ikke å gå for denne. Grunnen er hovedsakelig for svak oppløsning.

Projektoren har nemlig en oppløsning på 1024 x 576, som er litt ukurant. Det er nemlig få skjermkort som støtter denne oppløsningen.

Dette er også en aktuel problemstilling for dere som ser etter en HTPC til eventuelle plasma- eller LCD-skjermer. For å få kjørt korrekt signal med den optimale oppløsningen fra kilden, må tredjeparts programvare til. Dette vil vi komme tilbake til i del 4 av denne artikkelserien.

Oppsummering av BenQ PE7800
PE7800 fra BenQ er en bra projektor for deg som kjører vanlig DVD-spiller og kun bruker denne til TV og film. Skal du bruke den til litt data og mer moro, samt koble den opp mot en HTPC, er dermimot ikke dette projektoren for deg.

Det er utrolig vanskelig å sette seg inn i en verden der det finnes et utall av projektorer å velge mellom. Dette erfarte vi ikke minst da vi først valgte ut mdoellen PE7800 fra BenQ, som altså senere ble forkastet.

En interessant modell som nå skilte seg litt ut, var BenQ PE8700, som støtter 720p-oppløsning. Som lillebroren PE7800 har den et usedvanlig bra bilde.

Problemet er at den ikke støtter den oppløsningen den er oppgitt med i spesifikasjonene. Den gjør sikkert det når kilden er en DVD-spiller, men fra en HTPC som har et ferdigbehandlet bilde i 720p, vil den ikke ta i mot signalet. Dette, samt at vi synes den støyet for mye, gjorde at vi måtte ut på jakt igjen.

Etter en ny runde med leting etter den perfekte projekteren, en lengre samtale med lederen for avforum og en rekke andre kontakter, fant jeg etter hvert ut at Sony VPL-HS50 var projektoren for meg.

Sony VPL-HS50

Dette er en LCD-projektor, men den holder utvilsomt hva den lover. Her kan man kjøre 720p direkte fra HTPC, samt at den er mer stillegående enn de andre projektorene vi sjekket ut tidligere.

Projektorjakten avsluttes
Det er utrolig vanskelig å skulle gå til anskaffelse av en projektor. Mest av alt vil du som bruker ikke gjøre et dårlig kjøp. For deg som er opptatt av god bildekvalitet og en flott filmopplevelse, bør du kikke litt rundt før du bestemmer deg. Det finnes mange ulike løsninger der ute, og teknologien har rakettfart fremover - samtidig som prisene synker.

Dette gjør at projektorer i likhet med PC-er ikke blir noe investeringsobjekt, da disse mildt sagt neppe vil stige i verdi. Men nå er det en gang slik at vi av og til unner oss litt ekstra, og de som har denne hobbyen har mange gode opplevelser i stua.

Når man allikevel sitter foran TV-en kan man like gjerne unne seg en god opplevelse. Og tro meg når jeg sier at favorittfilmen din blir enda bedre når du sitter med et skikkelig hjemmekinoanlegg som du har brukt tid og omhu på å få perfekt for deg og dine.

Skal du allikevel la andre ta valget for deg, så forsøk å unngå å gå til første og beste el-kjede på hjørnet. Du kan være heldig å møte en som har peiling, men sjansene er kanskje større for at du møter en som har mindre peiling enn deg selv. Det anbefales derfor at du tar kontakt med butikker som er spesialiserte innenfor området. Aller billigst blir det allikevel trolig om du tar dette over nettet.

Det gjelder å finne frem til din prisklasse. Noen velger å leve på havregrøt i et par år for å få råd til noe som man synes er mektig bra. Men du bør altså ikke løpe ut å kjøpe en projektor uten at du setter deg litt inn i hva du egentlig har behov for.

Artikkelforfatter under en av sine økter med knallhard testing...

Lerret er et område mange velger å overse når de kjøper seg projektor. Men faktum er at dette er noe av det viktigste du velger når du skal ha en troverdig filmopplevelse i stua. Her er det en rekke elementer som spiller inn, som lysforhold, projektortype og annet.

Dog kan man av økonomiske grunner stå over å kjøpe lerret i første omgang, så lenge man har en hvit vegg. Selv har jeg kjørt min projektor direkte på en vegg som er belagt med duk og malt hvit, med svært godt resultat. Når man får mer og mer innsikt, samtidig som dette blir mer og mer interessant, kan man vurdere å investere i et godt lerret. Naturligvis er også det økonomiske aspektet noe de fleste må ta hensyn til.

Alle inntrykk blir forsterket med et stort bilde...

Denne guiden kan anbefales som nyttig lesestoff om lerreter.

Vi har valgt å gå for et ScreenLine rammespent lerret i vårt HTPC-oppsett. Dette fordi:

• Vi er ikke millionærer og har ikke råd til å kjøpe den virkelige kongen på haugen: Stewart.
  
• ScreenLine-lerretet er av meget bra kvalitet.
  
• Når du bruker rammespent lerret, vil du få en perfekt flate som gjengir bildet på en best mulig måte.

Har du ikke mulighet til å kjøpe et lerret umiddelbart, kan du bruke projektoren rett på veggen, hvis du har en hvit vegg som er sparklet rett, og har duk. Dog vil du alltid få en bedre opplevelse med et skikkelig lerret, og vi anbefaler at dette skaffes så fort som mulig.

Her kan det nevnes at lerreter finnes i grånyansert og matt hvit utførelse, og da i en rekke kombinasjoner av disse. Grånyanserte duker gir kort og godt bedret sortnivå, som oppnås ved å kutte i den lavere del av gammaskalaen. Dette uten å påvirke den øvre delen av skalaen like vesentlig, da øyet er mer følsomt i de nedre deler av gammaskalen enn i de øvre.

Hvitt matt lerret gir noe bedre "punch" i bildet, samt en noe mer korrekt fargegjengivelse. Imidlertid ser fargene ofte meget bra ut også på grånyanserte lerret, som er den prefererte nyanseringen for de fleste "videophile" som benytter digitale projektorer. For CRT-projektorer er det hvitt lerret som gjelder.

Plassering av projektor og lerret
Plasseringen av projektor og lerret er også vesentlig for at du skal få en så god opplevelse av film og bilde som overhodet mulig.

En tommelfingerregel er at senter av lerretet skal være i samme høyde som øyne dine der du sitter. Dette kan justeres slik du ønsker, men ikke plasser lerretet så høyt at du føler som om du sitter på første rad på en kino. En slik plassering vil ikke gi deg ikke den helt store gleden.

Hvilken avstand man bør ha til projektoren kommer også an på størrelse på lerret, type projektor etc. Uansett finner man dette ofte ut lett selv, ved å prøve seg frem. Hvis ikke, anbefaler vi at man benytter seg av ulike diskusjonsforum for råd og tips.

Konklusjon projektor og lerret
Vi har satt opp vår projektor ca 4,5 m fra lerretet, som gir oss et 100 tommer stort bilde (med våre innstillinger). Bildekvaliteten er etter vår mening utrolig bra.

Dog finnes det utvilsomt projektorer med bedre bildekvalitet der ute, men det til en høyere kostnad enn det vi var villige til å bruke.

Skulle undertegnede ha noe å utsette på projektoren, er det at den krever et meget mørkt rom. Har du den minste lyskilde i rommet faller kvaliteten på bildet meget fort. I vinterhalvåret er det ikke noe problem med lysforholdene, men i sommerhalvåret kan dette definitivt by på problemer.

Dette problemet kan derimot løses ved bruk av tape og sorte søppelsekker. Dessuten ser de fleste langt mer TV og film på vinteren enn om sommeren.

100 tommer i stua!

Sony VPL-HS50 er dessuten meget enkel å bruke. Og det er ikke grenser for hvordan du kan montere den. Videre er støynivået svært bra, noe som betyr at man ikke legger merke til viften når man ser film. Designmessig er den også akseptabel, som betyr at den ikke stikker seg negativt ut i stuen.

Teknologien og utviklingen innen lyd og bilde går meget fort, og en projektorer av denne typen vil neste være foreldet om 3-4 år. Da byttes den trolig ut i en projektor som har langt høyere oppløsning og et mye bedre bilde. Som vi har vært inne på blir spesifikasjonene til projektorer stadig bedre, samtidig som prisene faller.

Det er verdt å merke seg at vi her ikke har som hensikt å sette opp et system som skal takle fremtidens TV- og bildeteknologi. HDTV er riktignok på trappene, men det er foreløpig usikker på tanke på lanseringstidspunkt (NRK har nevnt 2006 som mulig årstall for oppstart av prøvesendinger). Det heller ikke avklart hva slags oppfølgere til DVD-formatet som blir standarden i fremtiden.

Alt i alt har vi valgt å bygge et system for dagens behov, altså for den teknologien vi har tilgang på per i dag. Så får man heller foreta de nødvendige oppgraderinger når f.eks. HDTV blir mer aktuelt. Skulle vårt HTPC-oppsett vært tilrettelagt for alle tenkelige fremtidige behov og teknologier, hadde det kostet så alt for mye.

Vi håper dere som lesere nå har fått en idé om hva dere selv ønsker på bildefronten. Selv er vi svært fornøyde med resultatet så langt. Utstyret som her er satt sammen, er noe av det bedre man kan skaffe i dagens marked - til en nogelunde fornuftig pris.

Vi har i tillegg valgt å kople HTPC-en opp mot en monitor, så vel som projektor. Dette fordi undertegnede også er interessert i musikk, og ønsker å ha tilgang til musikkfilene uten å måtte slå på projektoren. Kravet var en god skjerm som tar seg pent ut, samtidig som den er av bra kvalitet.

Denne skjermen er ikke beregnet med i budsjettet, da de fleste har en monitor liggende, eller kan skaffe seg en hvis behovet er der.

Valg falt her på NEC 1760NX. Dette er en solid LCD-skjerm, og da NEC nylig har lansert en arvtager for denne utgående modellen, kom vi over et meget godt tilbud.

NEC-skjermen er mer enn bra nok til sitt bruk, da den kun skal brukes til å navigere rundt i musikksamlingen, litt enkelt kontorarbeide og surfing.

Skjermen egner seg bedre til mitt formål enn en projektor når det gjelder annet bruk enn film. Så om du har mulighet, er det ofte greit å utstyre HTPC-en med en egen LCD-skjerm i tillegg.

Bilde er ikke alltid likt fra stue til stue, skjerm til skjerm og projektor til projektor. Selv om samme modellnummeret står på fremviseren kan det være produksjonsforskjeller. Ikke alle er like godt innstillt og det er aldri lett å stille inn slikt utstyr bare ved hjelp av øynene. En del viktige aspekter er plassering av lamper, baklys osv, men når alt er falt på plass, gjenstår kun innstilling av utstyret.

Mange velger å stille inn utstyret med metoden "vri på konstrasten - ja, nå ser det bra ut!". Vel, ikke alltid er det slik at det gir det beste bildet og det kan i verste fall, ved veldig feil innstilling over en lengre periode forårsake skade på utstyret, kortere levetid på projektor-lamper osv.

Derfor anbefaler vi å låne, kjøpe eller leie en av de nevnte DVD-er "Digital Video Essentials" eller "AVIA - Guide to home theatre". Dette er DVD-er som vil hjelpe deg med å "tune" hjemmekinoanlegget.

Her får du all hjelp du trenger til å stille inn kontraster og fargestyrker, du får avansert hjelp til å stille inn svartnivå, gråtoner og skarphet. Du får testbilder og testmønster for best å kunne stille inn utstyret ditt, innstillinger så korrekte at du blir sittende med en "wow"-følelse etterpå.

Spesielt i sammenheng med større TV-apparater og prosjektorer vil disse DVD-ene være utrolig nyttige, men også til en hvilken som helst TV vil de kunne forbedre opplevelsen.

Innen AV-verdenen kan man vel trygt si at lyden er det mest kontroversielle området. Det finnes utallige meninger om lyd og lydproduksjon. Derfor advares det om at undertegnede tilhører den "vitenskapelige" siden. Jeg har liten tro på effekter som ikke er målbart eller kan bekreftes ved hjelp av ordentlige blindtester.

Når det er sagt vil jeg komme med noen enkle råd som forhåpentligvis vil hjelpe, men husk også at lyd er subjektivt i større grad enn mye annet. Derfor er det viktig å undersøke og høre på utstyret selv.

Det som i mine øyne har mest å si for lyden til et musikkanlegg er høyttalerne og rommet du sitter i, med forsterkeren som en god nummer tre. Jeg prøver ikke å si at kilden eller andre ting er uviktige, men forskjellene er mindre så lenge du oppfyller visse minimumskrav.

Husk også at dette gjør at et anlegg kan høres ganske annerledes ut i en butikk enn i ditt eget hjem. De som driver butikkene er ikke dumme, og konstruerer lytterom på en fornuftig måte i sin butikk.

Har du mulighet til å velge rom, lønner det seg ofte å unngå rom med store rette flater, og rom der lengde høyde eller bredde er et multiplum av hverandre (f.eks. 2,4 meter høyt og 4,8 meter langt).

Rommet anlegget blir plassert i, er dessverre noe de færreste av oss kan gjøre noe med, men vi kan ofte gjøre noe med plasseringen av høyttalerene. Her følger noen små tips man kan ta med seg.

Plassering av høyttalere
For det første, det lønner seg sjelden å plassere høyttalere eller deg selv helt inntil en vegg, da dette vil føre til mer interferens. Dvs. at noen frekvenser blir veldig sterke og andre blir veldig lave (i lydstyrke). Dette kan selvsagt være noe du kan utnytte om du vil imponere vennene dine med hvor bra bass det er i minianlegget ditt, men ikke noe å satse på om du vil ha jevn frekvensrespons.

Poenget er rett og slett at refleksjoner er mye vanskeligere å kontrollere enn lyden fra en høyttaler, og for mye refleksjoner fører til mer kaos.

Noe lignende kan man tenke på når man plasserer subwooferen. Bass kan man si stråler omrent like sterkt i alle retninger, som ikke er tilfelle med høyere frekvenser. Dermed står man ganske fritt angående plasseringen. Et godt gammelt ninjatriks er å plassere subwooferen der du har tenkt til å sitte. Gå rundt til du finner et sted lyden høres bra ut og plasser subwooferen der.

Bruk av såkalte "spikes" på høyttalerene eller høyttalerstativene kan også gi seg utslag i en lyd som oppfattes som strammere og bedre.

Eksempel på spikes

Hvis du virkelig vil slå på stortrommen, kan absorbenter på veggene være noe å undersøke. Bare husk at det er vanskeligere å dempe lave frekvenser. Et "fattigmannalternativ" kan være å flytte på møbler, skaffe deg ett teppe, tyngre gardiner og liknende.

Husk også at om du hører mye på musikk i stereo, så er det viktig at du sitter noenlunde midt mellom høyttalerene for den gode stereoeffekten. Det skal ikke så veldig store forskjeller i avstand mellom høyttalerene til før hjernen vår oppfatter det som to separate kilder.

Når det gjelder lydkortet i datamaskinen, vil vi definitivt si at det enkleste er å kjøre digital overføring fra lydkortet, og la forsterkeren ta seg av DA-konverteringen (det vil si konverteringen fra digitalt til analogt signal).

Hva slags lydkort du da ønsker vil være litt avhengig av hva slags funksjoner du er ute etter, men skikkelig surroundstøtte er definitivt å foretrekke. For eksempel kan man kjøpe et enkelt kort av typen M-Audio Revolution 5.1 eller noe liknende. Det viktigste er at kortet har en skikkelig digitalutgang (RCA/phono eller optisk), noe f.eks. billige lydkort fra Creative typisk mangler.

M-Audio er en produsent som tradisjonelt har et godt rykte på seg når det gjelder lydkvalitet. Produkter fra denne produsenten kan derfor definitivt være noe å vurdere. Men merk at dette er kort som støtter få av finessene som trengs for å få den virkelig gode 3D-lyden i spill.

Antall kanaler
En annen ting man må tenke på er hvorvidt man bør velge 5.1- eller 7.1-oppsett. 5.1-oppsett har et reelt problem når det gjelder antall høyttalere, og får ofte dårligere effekt bak enn man helst skulle ha ønsket seg. Når det er sagt er det ikke alltid like lett å finne kilder som har mer enn 5.1-kanals lyd, og du må også betale for ekstra høyttalere i form av plass og penger.

Igjen blir dette en smakssak. På lydkort-fronten er det svært lite skille i pris mellom løsninger som støtter 5.1 og 7.1, så her kan man like godt slå på stortromma. Men på forsterker- og høyttalerfronten må man rett og slett vurdere om man synes det er verd kostnaden. Husk også som nevnt at langt fra alle filmer har 7.1-lyd.

Et 5.1-oppsett

Et 7.1-oppsett

Når det gjelder hva slags komponenter du bør ha i resten av anlegget, så er dette sterkt avhengig av smak, romstørrelse og budsjett. Vi anbefaler rett og slett å ta en tur innom en butikk som har spesialisert seg på lyd, og få demonstrert anlegg i ulike prisklasser.

Det blir fort en del kabler i et HTPC-oppsett...

Vi har nå tatt for oss en hel del aspekter omkring lyd og bilde. Når det gjelder bilde, er dette kanskje den dyreste investeringen du gjør. Det er mange ulike løsninger der ute. Noen velger LCD- eller plasma-TV, andre velger projektor.

Fokuset har vært størst på projektorer i denne artikkelen. Undertegnede synes projektorer gir et meget bra og ikke minst stort bilde. At løsningen samtidig blir akseptert av samboeren teller jo også inn. Drømmen er jo selvfølgelig en Barco Cine9-projektor, men man må se realiteten i øynene - både pris og plassbehov blir da i overkant drøyt.

Vi påpeker nok en gang at at projektorer med oppløsning på 1024 x 576 er for lite til HTPC-bruk. Styr unna disse og se etter projektorer med høyere oppløsning.

Som vi har nevnt, har de fleste ofte et musikkanlegg fra før, som de kan bruke sammen med HTPC-en. Det er viktig å bruke det utstyret man har tilgang til - de færreste har råd til å oppgradere alt på en gang.

Selv kjører jeg min lyd via en Denon AVC-2800, som kanskje får smilebåndet til å bevege seg litt hos de litt mer audiofile. I tråd med det vi har nevnt i avsnittet over, er planen at denne skal oppgraderes når økonomien tillater det.

For deg som er på jakt etter en god lyd- og bildeopplevelse finnes det en rekke hjelpemidler der ute, som kan hjelpe deg med å gjøre det virkelig gode valget. Vi fremhever først og fremst diskusjonsforumet avforum.no samt vårt eget lyd- og bildeforum her på Hardware.no.

Som nevnt anbefaler vi også at man selv besøker også ulike spesialiserte lyd- og bildebutikker, for å se og høre produktene "live". Enkelte av butikkene tilbyr også hjemlån, hvis det skulle være et ønske.

I fjerde og siste del av denne artikkelserien vil vi se nærmere på programvare relatert til HTPC.

Undertegnede ønsker å takke avforum.no, netshop.no, Andreas Haugen, Jon-Eivind Lygren, Dag Thygesen og Kristian Rolf for all support og veiledning. En takk går også til en rekke av brukerne på forumet her på Hardware.no, som har bidratt med råd og tips.

Les også

Vi bygger HTPC - del 2

16. jan. 2005

Vi bygger HTPC - del 1

9. jan. 2005