Tek.no

Test

Bang & Olufsen Serenata

8 Okt 2007 18:36

Design, skjerm og menyer

Bang & Olufsen lanserer nå sin andre mobiltelefon, Serenata. Også denne gangen har danskene gått i samarbeid med Samsung, som blant annet bruker komponenter fra Bang & Olufsen i musikkmobilene sine.

Forgjengeren Serene var en kamskjellstelefon med vanlige mobiltaster. Serenata er derimot ingen kamskjellstelefon, og alle vanlige tastene er fjernet til fordel for et hjul som du kan snurre eller trykke på.

Stor og tung

Det første vi bet oss merke til med Serenata, er at den er stor og tung - faktisk både større og tyngre enn Nokias første klump av en 3G-telefon 6630. Den passer rett og slett ikke godt i lomma. Til gjengjeld føles den solid.

Telefonen er pakket inn i børstet metall, noe som får telefonen til å kjennes solid ut og bidrar til den høye vekten.

Der du ikke finner metall, finner du et sort gummiaktig ytre som ikke senker kvalitetsfølelsen.

Hjul for navigering

Seranata er en ganske sær telefon i forhold til hva vi er vant med fra andre produsenter. Bang & Olufsen har nemlig snudd hele telefonen på hodet, og lagt skjermen nederst og navigasjonshjulet ovenfor.

Vi forstår ikke helt hvorfor Bang & Olufsen har valgt et så sært konsept. Dette gjør at hånden ofte kommer i veien når du bruker skjermen, og du må holde hånden på en skrå, unaturlig måte for å se hele skjermen mens du blar.

Navigasjonshjulet fungerer veldig greit. Det er responsivt, og en liten klikkelyd bekrefter hvert hakk du blar i menyene.

Serenata har ingen snarveistaster.

Skjermen er forøvrig berøringsfølsom, men den bruker du ikke så ofte. Det meste av navigeringen skjer nemlig ved hjelp navigeringshjulet.

Egen høyttaler

Det ligger en høyttaler under telefonen som kan skyves opp når du skal høre på musikk eller bruke mobilen som konferansetelefon.

På baksiden av telefonen er det en slags stativ eller støtte i metall som gjør at telefonen kan stå av seg selv. Dette er praktisk når du skal høre på musikk, og det får lyden til å spre seg bedre ut i rommet enn når telefonen ligger på bordet.

Både skyvemekanismen og stativet kjennes solid ut.

I motsetning til vanlige telefoner, som pleier å ha en skjerm som er høyere enn den er bred.

Ifølge Bang & Olufsen skyldes denne utradisjonelle formen at et bilde av albumcoveret skal dekke skjermen hele skjermen.

Oppløsningen er også helt kvadratisk: 240 x 240 piksler. Kvaliteten på skjermbildet er bra, og skjermen innfrir innfrir absolutt våre krav for en vanlig telefon uten smartfunksjoner.

Kjedelige menyer

Hovedmenyen finner du ved å trykke på bekreftelsestasten, som er midt i navigasjonshjulet. Her finner du en meny som minner mye om Samsungs vanlige mobilmenyer. Menyene er imidlertid av det helt enkle slaget. Det er ingen ikoner, bare en liste med hvit tekst på sort bakgrunn.

Du har heller ikke noen mulighet til å endre på utseendet - og ikke engang fargene. Dette gjør menyene litt kjedelige.

Det eneste som setter litt farge på menyene, er at når du trykker på den berøringsfølsomme skjermen på "mer" eller "musikk", skyves et skjermbilde til sides på animert vis.

Enkel

Menyene til Serenata fungerer bra. I hvilemodus kan du velge musikk eller valget "mer" ved hjelp av den berøringsfølsomme skjermen. Velger du musikk går du til musikkspilleren, mens "mer" fører deg til en snarveisliste.

Trykker du midt på skjermen får du opp skjermbildet som lar deg taste inn telefonnumre. Ruller du på hjulet får du automatisk opp kontaktlisten. Trykker du til venstre på rullehjulet (ringeknapp) får du opp samtaleloggen.

Du aktiverer tastelåsen enkelt ved å holde inne tilbaketasten, som befinner seg nederst på navigasjonshjulet.

Tekstmeldinger

Det er ingen hemmelighet at Serenata er tungvint å skrive tekstmeldinger på. I stedet for å trykke på taster, ruller du hjulet til den gruppen som har den rette bokstaven i seg, og trykker rett antall ganger på navigasjonshjulet.

Dette gjør at det tar lengre tid å skrive meldinger. Etter litt tilvenning følte vi det gikk ganske smertefritt, men det er ingen tvil om at det er mindre anstrengede og nærmere dobbelt så raskt å skrive med et vanlig mobiltastatur. Det er også frustrerende at du hele tiden er nødt til å følge med på skjermen mens du skriver.

Dette fikk oss til å føle oss helt funksjonshemmet. Du må stoppe med alt du holder på med, sette deg ned på en stol og stirre på skjermen for å kunne klare å rulle og taste frem en tekstmelding på telefonen.

Dum som et brød

Serenata er ikke noen smarttelefon, og du kan ikke installere egne programmer eller kjøre flere oppgaver samtidig. Vanlige ikke-smarte telefoner støtter Java, som åpner for at du kan installere enkle programmer. Men Serenata støtter ikke engang det.

Det eneste som stammer fra smarttelefoner i Serenata, er at du kan la musikken spille samtidig som du gjør andre ting. Denne applikasjonen kan nemlig ligge helt usynlig i bakgrunnen.