På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Nå er det ingen tvil: Sony er kongen av støydemping
WH-1000X går fra noenlunde jevnbyrdige til klart bedre enn Bose QC35 II.
Innhold
Sony har alltid vært kjent for god lyd, og selv om Bose i mange år dominerte i markedet for støykansellering var faktisk Sony tidlig ute med teknologien også. De siste årene har de virkelig fått vind i seilene, og 1000X-serien har tatt opp kampen også med stormakter som Bose.
Tredje generasjon er akkurat lansert på IFA-messen her i Berlin, og vi har fått et eksemplar til test. For å være helt presis heter modellen WH-1000XM3.
De nye hodetelefonene har fått en synlig designoverhaling, og kan kjøpes i svart eller sølv. Allerede ved første møte med vårt sølvfargede eksemplar er det synlig at Sony har tatt tak i én av våre få innsigelser mot hodetelefonene i serien så langt; de flate og litt knotete knappene er byttet ut med varianter som stikker tydelig ut fra hodetelefonene.
Obs: Testen er forsiktig oppdatert med inntrykk også fra flykabinen. Det ga ikke grunnlag for endring i hverken konklusjon eller karakter.
Dermed er det betydelig enklere å betjene knappene på hodetelefonene når de sitter på knollen enn det pleide å være med de to forrige.
Skinnimitasjonen er borte
En annen synlig endring er at Sony har kuttet ut skinnimitasjonen utenpå klokkene. I stedet er det matt plast som dekker dem. Undertegnede liker nok best den svarte utgaven, der mikrofonportene på utsiden står i kontrast med en liten kobber-lakkert ramme. Kontrasten er ikke like synlig mot de gullfargede mikrofonportene som sølvfargede variantene har, og den beige plasten ser litt billig ut.
Både bankkortet ditt og ørene dine vil antakeligvis fortelle deg at disse hodetelefonene er alt annet enn billige - de koster rundt 3700 kroner.
Selv om skinnimitasjonen utenpå klokkene er borte, er det stadig mykt og deilig skinn som polstrer klokkene inn mot ørene og ned mot hodebunnen.
Mine standardhodetelefoner til turbruk er Bose QC35, Sony WH-1000XM2 og B&O H9. Etter snart ett år med forgjengeren på hodet store deler av tiden er det egentlig ganske overraskende å konstatere at nyeste versjon av Sonys flaggskip har klart å bli enda mer behagelig å ha på hodet.
Passerer Bose på komfort ...
For mine velvoksne ører har Bose pleid å lede på komfort med et nesehår eller tre. Den ledelsen er nå helt utradert. Forskjellen har ikke vært stor, men for å illustrere; på enkelte tolv timer lange flyturer har Bosene gjerne sittet på hodet under hele reisen, mens Sonyene har måttet av ørene et par ganger på slutten.
Jeg har ingen tolv timers flytur til rådighet, men fra mitt første møte med disse klokkene satt de på hodet i seks timer sammenhengende - uten den minste antydning til «slitasje» på ørene.
Hodetelefonene har dessuten blitt 20 gram lettere siden forrige utgave, og totalsummen av alt dette er et sett hodetelefoner du knapt merker at du har på deg, selv over lange perioder. De blir «borte», men musikken blir værende.
... og jogger forbi Bose på støydemping også
En annen ting som blir borte er støy. Og her er disse hodetelefonene særdeles effektive. De er minst like kapable på støy i de dype frekvensområdene som forrige modell. Men disse skal også være vesentlig flinkere til å ta mer høyfrekvente lyder.
Forbedringen er merkbar.
Hvis du ikke spiller musikk slipper fortsatt litt støy gjennom. Men støydempende hodetelefoner fungerer best i kombinasjon med litt lyd på spilleren. Støydempingen tar mye, mens lyden ikke trenger noe voldsomt volum for å maskere resten.
Det betyr at selv på lavt til moderat volum sperrer WH-1000XM3 ute alt fra stemmer til bråket fra en nærliggende jernbanestasjon. Dette gjør ikke forrige generasjon like godt, og hodetelefonene fra Bose er for all sin dyktighet på flystøy og liknende relativt dårlige på å luke bort mer høyfrekvent støy.
Det Sony viser frem her er støykansellering i absolutt toppklasse, og hvis det finnes en hodetelefon med bedre dempeegenskaper vet i hvert fall ikke vi om den. Det burde kanskje ikke være overraskende - de slapp tross alt sitt første støykansellerende sett øreplugger i 1995.
Oppdatert: Vi hadde som nevnt ikke en flytur til rådighet under testingen av disse. Men ut fra bruk i flere andre sammenhenger antok vi at demping også på fly i hvert fall ikke ville være dårligere enn i forgjengeren.
Vi har nå rukket å teste WH-1000XM3 også på fly, og vi ble på ingen måte overrasket. Dempingen er minst like god her som for forgjengeren, og testen er dermed fullverdig også på dette området uten endringer i karakter eller konklusjon.
Knallbra lyd
At disse nye hodetelefonene spiller godt burde heller ikke overraske noen som har brukt lydutstyr fra Sony. Japanerne kan sin godlyd, og har blant annet bidratt til Googles Android-prosjekt med sin nær, men ikke helt, tapsfrie lydkoding LDAC. Dermed finner vi nå støtten i alle mulige produkter, så som Samsungs nye Galaxy Note 9, i tillegg til Sonys egne telefoner som har hatt støtten en god stund.
Velger du maksimal kvalitet her skal du ha gode ører for å klare å skille lyden fra den du får i et godt sett hodetelefoner med kabel.
Selve spillestilen kan nok best beskrives som en anelse bassig og «boppete». Mat disse hodetelefonene med rytmisk musikk og hodetelefonene trekker frem en ekstra dose engasjement. Før du vet ordet av det tramper foten takten, mens fingrene trommer på bordet.
Litt bassig spillestil
Men spillestilen her er i utgangspunktet ikke for absolutt alle. Hvis du foretrekker en mest mulig nøytral lyd er ikke det grunninnstillingen. Hvis du stiller ned lydkvaliteten fra absolutt maks kan du også justere ned bassen ganske enkelt ved å trekke i Clear Bass-spaken i appen som hører til. Et par knepp under standardinnstillingen, og hodetelefonene spiller nøytralt og fint. En full equaliser er også med, for deg som vil ha kontroll på alle deler av frekvenskurven.
I mange tilfeller vil du uansett ha equaliser i både telefon og i avspillingsapp i tillegg, så avhengig av tjenesten du bruker, og telefonen du kjører den på, kan du kanskje justere på dette også uten å gå ned fra øverste tilgjengelige lydkvalitet.
I normalmodusen kan mellomtonen låte litt inneklemt, slik den har hatt en tendens til også i de tidligere variantene. Men med litt dempet bass kommer også den meget pent frem her.
Diskanten er det uansett ingenting å si på. Hodetelefonene spiller presist og uanstrengt. Det blir aldri skarpt eller skjærende. Tvert om - diskanten er hjertelig til stede og pent balansert opp mot resten av lydbildet.
WH-1000X M3 med et utvalg testlåter
Stereoperspektivet her kan også bli ganske voldsomt. Det demonstreres pent av noe så sært som Nik Kershaws gamle miljøtrall, Roses - jepp, den er fra platen med den der andre låta. Her innledes låten av ulike kubjeller som slås på helt forskjellige steder i stereofeltet. Og det er ikke helt hverdags at det faktisk låter til forveksling som om disse bjellene vekselvis kommer fra ti meter unna ørene dine til de plutselig er midt over hodet ditt og bak deg.
Låten er mikset for å høres slik ut, men i QC35 låter kubjellene mer som innpåslitne mygg som surrer omkring helt inntil ørene.
Men det virkelig store her er først og fremst den engasjerende spillestilen. Den er der også selv om du skrur ned bassen litt. I en låt som Uncle Sam Goddamn av Brother Ali ruller det slentrende hiphop-sporet uanstrengt avgårde på en uimotståelig måte. Og hvis ikke hiphop er din greie, gjør disse hodetelefonene en helt fantastisk figur på låter som Bondurant Women av The Texas Gentlemen. Nok en gang bidrar det flotte stereoperspektivet. Et par bongotrommer jobber på et sted i det fjerne til venstre, mens høyre flanke ivaretas av et sett maracas. Resten av rockesporet befinner seg noenlunde sentrert.
Det er enkelt og greit ingenting som ikke låter bra på disse hodetelefonene. Men rytmisk musikk får en ekstra boost, og der miksen leker litt med stereoperspektivet i utgangspunktet blir det Sonyene trykker ut litt ekstra interessant. De elsker en god produksjon, men klarer seg også godt uten.
På sitt «verste» er de antakeligvis med roligere musikkspor som i tillegg har svak eller litt kjedelig produksjon. Men det låter aldri verre enn jeg er vant til å høre disse sporene. Fabelaktige L'aérograme de Los Angeles av Woodkid låter egentlig ikke så mye bedre enn forventet, mens Richard Buckners Lean-To leker litt mer med perspektivet og låter bedre. Flere av Agnes Obels låter, som Familiar og Aventine, grenser mot det helt spektakulære i disse hodetelefonene.
Men også jazz som Go Go Penguin glir godt inn i ørene fra disse klokkene. Går det i mer dansbare saker som Burak Yeter, eller den Switch-produserte Chaka Khan-låten Like Sugar kan ikke disse hodetelefonene gjøre feil.
Lang historie kort; WH-1000XM3 leverer aldri under forventningene. Som regel leverer de langt over, med et engasjement og stereoperspektiv som Bose bare må se langt etter. Du aner muligens et mønster her.
Det er verdt å nevne at forgjengerne laget en svak hvit støy i bakgrunnen hvis du kun brukte støydempingen i helt stille omgivelser. Den er fortsatt såvidt til stede i disse, men er kuttet såpass mye i at det skal mye til før du legger merke til den.
Sonys ene gjenværende irritasjonsmoment
Hodetelefonene styres av appen Headphones Connect. Denne appen har vært brukt til tidligere utgaver også, men ble oppdatert i forbindelse med 1000X M3-lanseringen. Irriterende nok har Sony beholdt den plagsomme lyden som signaliserer automatisk bytte mellom lydmoduser.
Appen kan selv finne ut om du er på offentlig transport, om du labber rundt på fortauet eller sitter i ro. Resultatet er ganske ofte at hvis du har sittet en liten stund blir musikken avbrutt av et øyeblikks stillhet, før gong-gong-lyden som signaliserer modusbytte spilles av. Et lite øyeblikk etter kommer musikken tilbake.
Vi skal medgi at det kanskje kan være greit i noen situasjoner, men i situasjoner flest ønsker i hvert fall jeg at automatikk virker i bakgrunnen. Uten at jeg aktivt trenger å forholde meg til den. At godlåten min avbrytes av meningsløse ulyder bare fordi jeg reiser meg opp passer ikke egentlig inn i den ellers svært gjennomtenkte pakken som er WH-1000XM3. Det burde i det minste være mulig å skru av lyden.
Ellers skal det sies at appen fungerer noenlunde bra og bytter modus stort sett når jeg forventer at den skal det.
Mangler én «Bose-funksjon»
Den høyre klokken er forøvrig fortsatt berøringsfølsom. Det betyr at du kan legge hånden over for å dempe musikk og støykansellering, for eksempel når kabinpersonalet på et fly snakker til deg, eller hvis du trenger å lytte etter trafikk på gaten.
Sveip opp og ned regulerer som vanlig volumet, mens bak og frem spoler. Dobbeltapp på utsiden av klokken starter eller stopper musikken. Dette fungerer greit nok, men kan være irriterende om du sliter med å finne soveposisjon med klokkene på. Da er det ugunstig om dempefunksjonen utløses bare fordi hånden er i nærheten.
Det eneste jeg egentlig savner her fra QC35 er muligheten til å koble til flere samtidige Bluetooth-kilder. Hvis du for eksempel vil bruke en mobil og en PC som kilde samtidig går ikke det med disse hodetelefonene. Da må du rett og slett koble dem opp manuelt hver gang. Det er mindre praktisk enn med Bosene som kan være tilkoblet i musikkmodus til to samtidige dingser.
Konklusjon
WH-1000XM3 er den så langt beste kombinasjonen av lydkvalitet og støydemping vi har hørt, og sistnevnte funksjon er den uansett aller best på.
Lydkvaliteten blir fortsatt noen små knepp kvassere hvis du ser til B&O og deres fabelaktige H9i-hodetelefoner. Men disse er ikke like gode på støydempingen.
Og der Bose pleide å vinne sammenlikningen på komfort og fabelaktig støydemping er det nå svært få ting igjen å savne om du går fra Bose til Sony. Japanerne er rett og slett bedre - og tydelig så.
Hver gang jeg byttet tilbake til QC35 fra WH-1000XM3 kom lengselen tilbake til Sony raskt over meg. Frem til nå har jeg brukt QC35 og WH-1000XM2 litt om hverandre, avhengig av situasjon - og strengt tatt også litt av hvilket som har vært oppladet. Så jevnt har det vært.
Så jevnt er det ikke lenger. Her kan vi ikke annet enn å bøye oss i hatten for Sony. Og det er dessverre mulig jeg akkurat overtalte også meg selv til å kjøpe et par nye hodetelefoner.
Alternativene
Dyrt men deilig
Bang & Olufsen Beoplay H9i
Danskene i B&O kan definitivt sin lyd, og leverer litt bedre lyd i toppmodellene sine enn det Sonyene klarer. Men selv om støydempingen ble bedre i H9i er den fortsatt litt som en ettertanke her, der lyden åpenbart har veid tyngst. Dette er altså hodetelefonene du kjøper om lyden er viktigst, samtidig som du av og til vil ha støyen litt på avstand. For deg som oppholder deg mye på fly er det antakeligvis et bedre valg å forsake ørlite grann lydkvalitet for en kjempeboost i støydemping med Sony. Totalt sett er disse to hodetelefonene jevngode, men altså med litt ulike styrker.
Så var det disse Bosene, da ...
Bose QuietComfort 35 II
Bose QC35 skårer fortsatt særdeles høyt både på komfort og støydemping. At lyden nå er å betrakte som noenlunde middels mot markedets to beste vil neppe gjøre Bosene upopulære med det første. At Bose for tiden oppdaterer hyppig, og stadig legger til nye funksjoner er en fordel. Og det er praktisk å slippe å koble til og fra de ulike enhetene om du har flere du vil ha lyd fra på en smidig måte. QC35 II blir altså ikke et dårlig valg, og for deg som bruker flere samtidige lydkilder kan de være et helt riktig valg. Selv om lyden og støydempingen ikke er fullt så god som i Sonys flaggskip.
Forgjengerne fra Sony
Sony WH-1000XM2
At generasjon nummer tre er ute gjør automatisk forrige generasjon billigere, men ikke dårligere. Og såpass like som disse to hodetelefonene tross alt er, får du svært mye for pengene hvis du går for fjorårsmodellen. Hvis du ikke må ha det aller ypperste, men likevel ser etter kvalitet som går utenpå det meste er altså WH-1000XM2 et supert valg. Spørsmålet er hvor lenge de vil være i salg. Husk forresten på at her lader du med micro-USB, og må ta med deg to kabler på tur hvis telefonen din har USB-C. Det slipper du med 1000XM3 - for noen kan det alene være verdt prisforskjellen.
Den beste kombinasjonen av lydkvalitet og støydemping du kan kjøpe.
Fordeler
- +Støydemping som tar høyfrekvent lyd
- +Svært lav vekt
- +Behagelige puter og hodebøyle
- +Bedre knapper enn forgjengeren
- +Svært engasjerene spillestil
- +Bredt stereoperspektiv
- +App med flere gode tilleggsfunksjoner
- +Lang batteritid
- +Hurtiglading over USB-C
- +Nær tapsfri Bluetooth-lyd
- +Forseggjort bæreveske
Ting å tenke på
- —Berøringsfølsomme kontroller kan irritere
- —Appen lager lyd hver gang den bytter modus
- —Litt bassig lyd uten bruk av equaliser
- —Kan ikke kobles til to kilder samtidig
