HTC Wildfire

Finn Jarle Kvalheim

Lagre artikkel

Billige Android-telefoner er i vinden om dagen. Huawei slapp nylig U8230 Social som er en av de første til å presse prisene under 2000 kroner med stor berøringsfølsom skjerm og Android-menyer.

HTC Wildfire er nærmeste konkurrent, og i praksis er den oppfølgeren til aldrende HTC Tattoo. Prisen ligger såvidt høyere, men også her er det snakk om en svært billig telefon sammenliknet med verstingene Desire og Galaxy S.

Fordi Huawei U8230 og HTC Wildfire ligger så tett prismessig blir det naturlig å sammenlikne noen av de viktigste egenskapene til de to underveis. En fullstendig test av U8230 Social finner du her.

På designsiden er Wildfire absolutt ikke ueffen. Her finner vi innslag av metall, og det meste virker svært godt sammenskrudd.

Utseendet er som kjent en smakssak, men med avrundede kanter og farger i mørkebrune nyanser synes vi Wildfire er en penere telefon å se til enn alternativet fra Huawei.

På forsiden av telefonen finner vi en skjerm på 3,2 tommer, med oppløsning på 320 x 240 piksler. Dette er en ganske lav oppløsning for en såpass stor skjerm.

Det er godt synlig at skjermen er svakere enn den vi finner på storebror Desire. Vi synes godt den kunne vært noe større, slik som på Huaweis billige alternativ, men til prisen har vi ingen store innvendinger her.

HTC har som de fleste andre av dagens mobilprodusenter et eget grensesnitt. Sense har vi sett i alle HTCs Android-telefoner fra og med Hero.

Kledt i HTCs drakt blir utvilsomt Android-menyene noe mer fargerike og intuitive. Så godt som Android fungerer på egen hånd i andre telefoner i dag, synes vi likevel ikke forskjellen er oppsiktsvekkende.

Grunnleggende sett dreier det seg fortsatt om et antall hjemmeskjermer til småprogrammer og en hovedmeny med et større utvalg applikasjoner i.

Det vi reagerer mest på ved Wildfire er at den tidvis oppleves som svært treg, langt tregere enn erkekonkurrenten Huawei som også lugget litt i blant.

Dette synes vi er svært merkelig, ettersom det er så å si samme prosessor som sitter i disse telefonene og Wildfire burde strengt tatt oppleves raskere fordi skjermen har lavere oppløsning.

Tregheten er såpass merkbar at vi synes den går i veien for brukervennligheten. Ved en anledning rotet vi rundt i menyene, og fordi ting stoppet opp underveis hadde vi plutselig ringt opp noen i anropsloggen da telefonen tok oss igjen.

Da vi forsøkte å stoppe telefonen reagerte den ikke, så flere trykk på "legg på" betød at telefonen ringte opp neste nummer i anropslisten da den igjen hadde rukket å tenke seg om.

I Android 2.1 lar ikke HTCs grensesnitt Sense seg skru av på en enkel måte. Vi mistenker at dette ville gjort telefonen betydelig raskere - og fordi den oppleves som unødvendig, og tidvis plagsomt treg, ønsker vi oss en slik mulighet.

Et annet sterkt irritasjonsmoment er de berøringsfølsomme knappene under skjermen. Fordi skjermen er såpass liten må vi trykke nært kanten av den for å få opp applikasjonsmenyen.

I stedet opplever vi til stadighet å trykke på hjemtasten, som enten tar deg ut av menyen du er i, eller til en oversiktsmeny over de forskjellige skrivebordene. Fantastisk plagsomt.

Lydkvaliteten under samtale er god nok, og volumet er godt nok til at det er lett å høre samtalepartneren også i litt støyete omgivelser.

I Wildfire finner vi dog ingen aktiv støydemping av noe slag, så den egner seg ikke i omgivelser med svært mye støy. Da vil både du og samtalepartneren din få problemer med å høre hva som foregår.

Tekstmeldinger er også enkle å skrive, selv om knappene på fulltastaturet blir blir små på en 3,2 tommers skjerm.

Det vi imidlertid merker er at treghetsproblemene til Wildfire dukker opp litt for ofte når man bruker ringefunksjonen. Med Wildfire jager vi også ladekontakten langt hyppigere enn vi gjorde med konkurrenten fra Huawei.

Så er da også batteriet mindre med sine 1300 mAh, mot Huaweis 1500 mAh. Likevel burde en mindre skjerm sørge for at tapet i batterilevetid ikke var så betydelig som det virker å være her.

• HTC Wildfire
• Batteri (1300 mAh)
• Lader
• Micro-USB-kabel

På teknologisiden møter vi omlag den utrustningen vi forventer å finne på dagens Android-telefoner. Wildfire har trådløst nettverk og super-3G for raskeste nettilkobling der man måtte befinne seg.

Her finner vi også elektronisk kompass og GPS som hjelpes av mobilnettet, i tilfelle du ikke vet hvor du er, eller skal.

Bluetooth og Micro-USB er løsningen for lokal overføring av filer, og man kan putte i minnekort av typen Micro-SD på inntil 32 GB.

Det er enkelt å velge hva slags modus telefonen skal settes i når vi kobler til med USB-kabel. Ved tilkobling dukker det opp en beskjed på informasjonslinjen øverst på skjermen.

Her kan vi velge mellom såkalt masselagringsmodus, kun lading og HTC Sync som er PC-programvaren som støttes av Wildfire.

Masselagringsmodus er den man bruker om man bare vil flytte filer til og fra minnekortet på enkleste vis, ettersom telefonen da opptrer som en hvilken som helst annen lagringsdings på PC-en.

HTC Sync ble akkurat sluppet i ny utgave, og skal blant annet ha forbedret støtte for håndtering av medier, men vi får rett og slett ikke til å laste den ned. Tilsynelatende for å forsikre seg om at du ikke synkroniserer Nokiaen din med HTCs programvare, må du legge inn serienummer for å få lastet den ned fra HTCs hjemmesider.

Da vi tastet inn serienummeret på vårt eksemplar var den hjelpsomme beskjeden vi fikk fra nettsidene "Beklager, denne programvarenedlastingen passer ikke til din enhet." - dette til tross for at nedlastingen var den som ble foreslått fra HTCs Wildfire-side.

Dette er for dårlig, og hvor enn vanskelige mange andre produsenter velger å være oppleves dette som verst i klassen.

HTC har gjort oss oppmerksomme på at nedlasting av PC-programvare ikke fungerte fordi testproduktet ikke er registrert som kommersielt produkt, men testprodukt i deres systemer. Dermed burde nedlasting fungere mot en butikkjøpt Wildfire.

Nettleseren er rask og god å bruke. Faktisk er den et av de stedene på telefonen vi ikke merker så mye til treghetene som ellers plager den.

Opptegning av sider går forholdsvis fort, så fremst man har tilgang på en god datatilkobling, enten det er super-3G eller trådløst nett. Sidene ser også noenlunde ut slik de skal på skjermen.

Skjermen er likevel ankepunktet her. HTCs billigmodell har en forholdsvis lavoppløst skjerm. 320 x 240 piksler er i dag en oppløsning vi oftest ser på tastaturmobiler med små skjermer.

Mange større aviser har lagt det opp slik at det er den Iphone-tilpassede utgaven av nettsiden som dukker opp i Androids nettleser. Dette fungerer som regel greit nok.

På HTC Wildfire blir imidlertid VG Nett nærmest uleselig, fordi oppløsningen ikke er god nok. Det er ikke størrelsen på bokstavene det står på, men rett og slett antallet bildepunkter på skjermen. Fordi den ikke har nok punkter er det tidvis kliss umulig å skille bokstaver fra hverandre før man zoomer inn.

Heldigvis har Wildfire støtte for tofinger-zoom, men det føles likevel en smule unødvendig å måtte zoome inn og panorere på en mobiltilpasset nettside.

Wildfire er forholdsvis god på e-post. Den mangler likevel enkelte av de smarte funksjonene vi likte på Huawei U8230. Blant annet kan vi ikke velge når på døgnet den skal sjekke e-posten. Vi får heller ikke satt arbeidstid med hyppigere sjekk enn ellers.

Når det er sagt vises HTML-formatert e-post på en god måte, og oppsett av kontoer foregår ganske enkelt. Varsling av e-post får vi som vanlig på informasjonslinjen øverst på skjermen.

Dokumenter i Adobes PDF-format og Microsofts Office-format støttes for fremvisning. Som vanlig må man kjøpe programvare for å kunne redigere disse.

Vi forsøkte også å laste ned et vedlegg i Zip-format gjennom e-postleseren. Denne kunne ikke telefonen i utgangspunktet åpne, så valget ble å lagre den på minnekortet vi puttet i telefonen.

Fordi Wildfire ikke har noen medfølgende filutforsker finner vi ikke filen igjen før vi svinger innom Android Market for å hente ned en slik.

HTC oppgir stadig at de ønsker å forbedre Android, og at dette er årsaken til at Sense brukes som grensesnitt på deres telefoner.

Flere andre telefoner har i dag filutforsker inkludert, deriblant Samsung Galaxy S og Huawei U8230. Android har ikke i versjon 2.1 noen egen filutforsker.

Vi oppfatter det slik at det ikke er så fryktelig mange punkter igjen som virkelig trenger forbedring i Android, så vi stusser litt over at ikke HTC har sett behovet for tilgang på telefonens filsystem.

Som den relativt rimelige Android-telefonen den er, forventer vi ikke enorme prestasjoner av Wildfire på underholdningssiden.

Blant de største irritasjonsmomentene vi fant ved forrige billig-Android ut, Huawei U8230, var mangelen på minijack-tilkobling. Dette mangler ikke Wildfire.

Ikke bare er det enkelt å koble til vanlige hodetelefoner, men lyden er også forholdsvis god - selv i store øreklokker. Dette er absolutt positivt.

Musikkspilleren er lett å bruke, og den er oversiktlig nok. Det som likevel gjorde at vi som regel hoppet over Wildfire som musikkspiller i testperioden - godlyd til tross, er tregheten.

Wildfires basisfunksjoner og musikkavspiller er kanskje de to stedene som preges aller mest av disse treghetene.

Vi opplever å rave rundt i menysystemet, hoppe utilsiktet mellom låter og mellom skrivebordsprogrammet og hovedprogrammet for musikkavspilling fordi telefonen nekter å reagere i nærheten av raskt.

Vi forsøkte også å bruke telefonen til nettmusikk med Spotifys applikasjon for Android. Dette fungerte forholdsvis dårlig. Det meste går så tregt at man ønsker seg tilbake til tiden med bærbare CD-spillere.

Det følger ikke med noen spill, men Android Market er aldri langt unna. Her finner man et stort utvalg spill, og telefonen fungerer greit til å spille på.

Det er likevel åpenbart i enkelte av spillene at telefonen ikke alltid henger med, og fra tid til annen må man justere ned detaljnivået eller skru av enkelte grafiske funksjoner i spill for å få dem til å kjøre skikkelig.

På grunn av den lave oppløsningen er ikke skjermen veldig godt egnet til å spille høykvalitets film på. Vi merker også at telefonen hakker betydelig på flere av testfilene vi forsøker å kjøre på den.

Dermed er slett ikke videovisning noen paradegren for HTC Wildfire. Når det gjelder videoopptak er ikke tilstanden stort bedre.

Maksimal oppløsning på videoopptak er på 352 x 288 piksler. Som forventet er ikke videokvaliteten voldsom i denne prisklassen, og Youtube-video i lav kvalitet er blant de få nyttige bruksområdene vi ser for videofunksjonen i HTC Wildfire.

HTC Wildfire imponerer heller ikke på stillbildene. Fargegjengivelsen blir ofte helt feil, og telefonen overoppskarper ekstremt mye. I bildeserien under ser man blant annet på bildet av vindmøllene tykke hvite streker rundt kontrastlinjene i bildet.

På et av bildene ser vi rust på en hvitmalt murvegg. I stedet for å være brunlig, som rust vanligvis er, fremstiller Wildfire ruststripene som rosa.

Iphone 4 er en telefon i en helt annen prisklasse, men kameraoppløsningen er den samme, så vi tok med en kjapp sammenlikning for å vise hva et bedre mobilkamera kan gjøre ut av samme oppløsning.

Iphone gjengir ruststripene i korrekt brunt, i tillegg til at detaljnivået ligger skyhøyt over det Wildfire presterer.

Som om ikke det var nok at telefonen generelt har trøbbel med å håndtere kontraster og farger, kommer også en kraftig andel komprimeringsstøy i tillegg.

Nærmeste konkurrent, Huawei U8230, har heller ikke et spesielt bra kamera. Her er oppløsningen lavere, men som kjent er ikke oppløsning alt, og Huawei gir omtrent den samme detaljgjengivelsen som Wildfire. På bildene fra Huawei-telefonen slipper vi også unna komprimeringsstøyen som vi får på toppen av det hele hos HTC Wildfire.

Bildene fra Wildfire kan egne seg til små utskrifter og internettbruk, men vi ville absolutt tatt med oss noe annet på ferie.

Det blir fler og fler av de billige Android-telefonene om dagen. HTC har allerede hatt modellen Tattoo på markedet en stund, og følger nå opp med Wildfire som siste billigmodell.

Det er ikke lenge siden kinesiske Huawei imponerte oss ved å vise hvor mye kan kan få for pengene. Dessverre er HTC Wildfire både dyrere og dårligere.

Vi forventer oss ikke noen toppskjerm på en mobil til rundt 2300 kroner. Likevel skuffer Wildfire betydelig når det kommer til nettopp skjermen. Oppløsningen er så lav at skriften på mobilutgaven av nettsteder blir vanskelig å lese uten at man zoomer inn.

Bilder og video tar seg slett ikke så godt ut som vi skulle ønske, til tross for at fargegjengivelse og innsynsvinkel er kurant.

Til tross for at telefonen har vesentlig lavere oppløst skjerm enn billigalternativet fra Huawei, er det som foregår på skjermen også betydelig tregere. Dette viser seg ved at telefonen sliter med å spille av også forholdsvis lavoppløst film, men selv enkle basisfunksjoner lider under problemet.

Det oppstår forholdsvis ofte store forsinkelser i ringemenyen, og det kan ta sekunder før telefonen tar igjen fingrene til brukeren. Forsøker man å korrigere feilvalg ved å trykke mens telefonen ikke reagerer, ender man ofte opp med å gjøre problemet verre.

Lydkvaliteten under samtale er på det jevne. Tekstmeldinger fungerer berøringsskjermen greit til, men tastene blir litt små på skjermen som er 3,2 tommer stor.

HTC Wildfires byggekvalitet og materialvalg er bedre enn hos billigkonkurrenten fra Huawei, og her finner vi også skikkelig minijack til å koble til hodetelefoner.

Lydkvaliteten i denne minijacken er god og den kan drive store hodetelefoner. Musikkspilleren lider under de samme treghetene som resten av telefonen, og det er en frustrerende opplevelse å navigere selv forholdsvis små musikksamlinger.

Kameraet som er på fem megapiksler tar dårlige bilder. Fargegjengivelsen henger ikke på greip og detaljgjengivelsen er ikke stort bedre. Vi forventer ikke underverker sett i forhold til prislappen, men her for vi også store mengder komprimeringsstøy på høyeste kvalitet. Dette burde være helt unødvendig.

For proffbrukere er Wildfires e-poststøtte grei nok, og om det ikke var for den lavoppløste skjermen hadde nettleseren også vært grei nok. Vi savner dessuten en forhåndsinstallert filutforsker, slik at vi kunne funnet igjen vedleggene telefonen ikke har støtte for å åpne.

Alt i alt har ikke Wildfire noen paradegren, og på det meste unntatt byggekvalitet og materialvalg er det altfor tydelig at dette dreier seg om en telefon i det billige hjørnet. Heldigvis fins det alternativer.

I denne testen har vi sammenliknet endel med Huawei U8230 Social. På grunn av den svært lave prisen på Huaweis alternativ regner vi den som sterkeste alternativ dersom man kan leve med å kjøpe overgang fra mikrojack til minijack. U8230 koster fra rundt 1900 kroner.

Såvidt dyrere er Sony Ericssons X10 Mini. Den er knøttliten og gjør det meste riktig der Wildfire tråkker i salaten. Samsungs Galaxy Spica ble oppgradert til Android 2.1 for ikke lenge siden, og er nok også et bedre alternativ.

Les også

HTC Desire HD

16. sep. 2010

Her er de ti mest populære mobilene

6. sep. 2010

Huawei U8230 Social

15. juli 2010

HTC Desire

4. mai 2010

HTC Legend

25. mars 2010