En SSD med fokus på kvalitet

Men selv om den har MLC-minne og seks års garanti synes vi ikke prisen står i stil.

Vegar Jansen

Publisert 10. november 2017

Vi har fått kvernet noen få SSD-er gjennom testbenken i år, og samtlige har benyttet seg av SATA-grensesnittet – noe som betyr at det ikke har vært de aller raskeste modellene som har fått kjøre seg.

Likevel har det vært fremskritt å spore. Sist ut var Western Digital med sine to merker, WD og SanDisk, der vi nå finner modeller med 3D-flashminne som gir mer konkurranse i markedet.

3D-minne er for øvrig på vei inn i produktene til flere produsenter, og ett slikt produkt er Adata XPG SX950. Noen vil kanskje stusse litt over Adata-navnet, men dette taiwanske selskapet er ikke noen direkte nykommer i bransjen.

Vi har tidligere testet både RAM, minnepinner og en ekstern SSD fra denne gjengen.

Men nå er det altså en intern SSD som skal til pers, og ved å legge den under sin gamingfokuserte XPG-merking er det klart at de sikter seg inn mot spillere med denne modellen.

Adata kaller faktisk XPG SX950 for en «gaming-SSD», men den kan selvfølgelig brukes av absolutt alle som har plass til en vanlig 2,5-tommers SSD i sin PC – være det seg stasjonær eller bærbar.

At disken benytter seg av SATA-grensesnittet betyr at også eldre datamaskiner uten problemer kan ta den i bruk.

Denne SSD-en kommer også med det lille ekstra som gjør den godt egnet for deg som ønsker å bytte ut en eksisterende HDD eller SSD med en raskere/og eller romsligere modell.

I esken følger det med skruer, en ramme for å øke tykkelsen fra 7 til 9,5 millimeter og en aluminiumsbrakett for å feste SSD-en i en brønn ment for 3,5-tommers harddisker.

Foruten dette får du altså disken selv, som kobles til PC-en som 2,5-tommere gjerne gjør, altså via en SATA-kabel.

Disken er å få i fire forskjellge kapasiteter, og har noe forskjellige egenskaper avhengig av dette. Adata opplyser om følgende:

Som vi ser er det noen små forskjeller, der utgaven på 480 GB gjør den beste figuren totalt sett. TBW-grensa, som sier noe om hvor mye som kan skrives til SSD-en før den tar kvelden, er svært romslig.

Dette er tall vi ellers bare ser på noen modeller med MLC-minne. 1600 TB for versjonen på knappe 2 TB – som vi dog ikke har funnet i butikkene – er til og med bedre enn verstingen Samsung 960 Pro.

Når vi går SX950 nærmere i sømmene, forstår vi også hvorfor Adata opererer med såpass høye tall – denne SSD-en benytter seg også av nevnte MLC-minne, som dessuten er stablet i høyden. Hvis dette ikke sier deg noe som helst, bør du ta en kikk på neste side, der vi forklarer dette litt nærmere.

Poenget er i hvert fall at denne SSD-en har minnetypen MLC, som skal tåle flere overskrivninger enn det som er vanlig i de fleste rimelige SSD-er – der TLC-minne er mest vanlig.

Dette har også ført til at Adata opererer med en garantitid på hele seks år på denne modellen.

Nå har ikke dette nødvendigvis så veldig mye å si i praksis. Du skal nemlig skrive ganske mye data hver dag i mange år før du er i nærheten av grensene selv på de aller rimeligste SSD-ene, og vanligvis regner vi med en reklamasjonsfrist på fem år her i Norge.

Men så høye TBW-tall, seks års garanti og en MTTF (mean time to failure) på to millioner timer sier jo en del om hva Adata selv mener om kvaliteten.

Vårt tilsendte testeksemplar er ikke helt uventet utgaven på 480 GB. Noe av det første som slår oss er at prisen på denne, som i skrivende stund ligger på rundt 2400 kroner, er uforskammet høy sett mot konkurrentene – du får eksempelvis en WD Blue PC SSD med 500 GB kapasitet til 1500 kroner.

Utgaven på 240 GB er noe mer i tråd med hva andre SSD-produsenter opererer med, men vi snakker fremdeles om en dyr disk.

Som SSD-produsenter flest har også Adata snekret sammen sin egen programvare som skal holde et øye med disken. Denne kalles enkelt og greit SSD Toolbox og kan lastes ned fra produkthjemmesidene. På samme sted finner du Acronis True Image HD, som kan brukes til å klone innholdet fra en eksisterende disk over på den nye SSD-en.

SSD Toolbox er muligens den mest fargerike SSD-programvaren vi har brukt – her får du omtrent hele regnbuen – selv om den ikke alltid er like elegant. Men det er ting å like her, som at applikasjonen ikke kun virker med Adatas egne SSD-er, men også gjenkjenner disker fra andre produsenter.

Diskinformasjon og andre funksjoner fungerer riktignok ikke alltid som det skal på alle andres SSD-er, men det er jo forståelig.

Ved siden av å se status på SSD-en, lar SSD Toolbox lar deg stort sett gjøre det vanlige. Det vil si slikt som å se etter fastvareoppgraderinger og kjøre sikker sletting eller Trim-kommandoen.

Vedrørende ytelse vil du finne grafer og detaljerte resultater på neste side av denne testen. Kortversjonen er at Adata XPG SX950 gjør en grei jobb, men ettersom SSD-en er basert på SATA-standarden har den naturligvis sine begrensninger.

Når vi setter den opp mot de skarpeste konkurrentene, klarer den heller ikke å hevde seg spesielt – men her er det små marginer det er snakk om. Den gjør dog en ekstra god jobb med intensive skrivejobber, men rent ytelsesmessig ser vi ingen spesiell grunn til å velge denne Adata-disken over flere andre alternativer.

Men ytelse er ikke alt, og i mange tilfeller er den uansett den praktiske forskjellen under normal bruk så å si umerkelig. Salgsplakaten til SX950 blir derfor dens kvalitetsmessige fortrinn – der MLC-minne sørger for at den tåler ekstra mye skriving og har lang garantitid.

Adata XPG SX950 minner oss en del om HyperX Savage, som toppet fjorårets samletest. Den er ikke klassens kjappeste, men tar det igjen med et robust og holdbart indre.

Av to grunner blir vi dog ikke like imponerte denne gangen. For det første har konkurransen blitt hardere i løpet av året som har gått, så det er flere gode konkurrenter som kjemper om en plass i lyset. Det andre og mest utslagsgivende er nok likevel prisen. Adata XPG SX950 – i hvert fall utgaven på 480 GB – koster flesk.

Den er like dyr som Samsung 850 Pro med omtrent samme kapasitet. Denne Samsungen har også MLC-minne og enda bedre garantitid – hele 10 år.

Eller hvorfor ikke spare en bunke hundrelapper ved å gå for enda litt kjappere modeller som Samsung 850 Evo eller WD Blue med 3D NAND? Eller hva med den nevnte HyperX Savage? Med norsk forbrukerkjøpslov er du relativt godt sikra uansett.

En annen mulighet er å gå noe opp i pris og plukke opp et alternativ med dobbel kapasitet. En SSD i terabyte-klassen koster ned mot tre tusen kroner, og gir deg sånn sett langt mer for pengene.

Adatas SSD er også betraktelig dyrere enn visse raskere NVMe-disker – eksempelvis Intel SSD 600p Series. Men så er det slett ikke alle PC-er som takler disse moderne SSD-ene i «tyggegummipakke»-størrelse, så slike vil ikke alltid kunne være en gyldig erstatning for en SATA-SSD.

Uansett ser vi ikke Adata XPG SX950 som et spesielt attraktivt alternativ inntil den får en mer fornuftig prislapp.

7

Bra

ADATA XPG SX950 SSD 480GB

7

Bra

Fin SSD med fokus på kvalitet og utholdenhet, men prisen er i drøyeste laget.

Fordeler

• +
  Robust MLC-minne
• +
  Anstendig ytelse
• +
  Brakett, ramme og skruer følger med
• +
  Lang garantitid

Ting å tenke på

• —
  Høy pris

Det er viktig å ikke se seg blind på kun én type testresultater. Vi har derfor testet SSD-en med både vanlige SSD-testprogrammer – som ofte presser SSD-ene unormalt hardt og gir overdrevne forskjeller, samt PCMark 8 Storage Test. Sistnevnte prøver å simulere SSD-ytelsen under «vanlig» bruk.

Som sammenligningsgrunnlag har vi tatt med de beste SSD-ene fra forrige vinters samletest, samt WD Blue – som både finnes i vanlig utgave og en noe bedre versjon med 3D-NAND. Vi har også med resultatene fra hva som sammen med dagens testobjekt ser ut til å være markedets dyreste SATA-SSD for vanlige forbrukere: Samsung 850 Pro.

Sistnevnte begynner riktignok å dra litt på åra, men er fremdeles å regne som Samsungs toppmodell i dette segmentet.

Vi har tidligere fått kjørt ytelsestester av denne i terabytekapasitet, ettersom vi brukte den som SATA-referanse under vår første store test av tre M.2 PCIe-SSD-er.

Foruten disse tar vi med et par kandidater fra PCIe-leiren. Representanter herfra blir den kjappe Samsung 960 Pro og den relativt rimelige Intel SSD 600p Series.

Testingen ble gjennomført på en PC bestående av en Intel Core i7-6700, 2 x 4 GB DDR4-minne i form av Corsair Vengeance LPX @ 2133 MHz og hovedkortet Asus ROG Maximus IX Formula.

For å oppsummere har vi listet alle disse aktørene i tabellen under, og da i de kapasitetene vi faktisk har testet dem:

For dere som ikke er helt vant til alle begrepene i tabellen over, har vi altså ved siden av dette med «3D» – vertikal stabling av minneceller – dette med TLC- og MLC-minne.

SLC (single level cell) er den reneste formen for denne typen flashminne, der hver minnecelle enten kan være på eller av, altså fungerer som en enkelt bit.

SLC-minne tåler mange overskrivninger, men er kostbart – og er derfor nesten bare å finne i SSD-er ment for servere. For privatmarkedet har vi derfor fått MLC og TLC. Førstnevnte (multi level cell) har to bit i en celle, noe som betyr at det er rimeligere å produsere høyere kapasiteter, men på bekostning av forventet levetid.

TLC (triple level cell) har logisk nok tre bit per minnecelle. Disse gir igjen enda rimeligere minne, men levetiden kan raskere bli et problem dersom det skrives mye til disken. TLC blir noen ganger omtalt som «3-bit MLC», noe som bare er forvirrende.

Teknologien har blitt forbedret over årene, så nyere SSD-er med TLC kan by på langt bedre levetid enn de tidlige modellene.

Den forventede levetiden til en slik SSD er oppgitt som en garantid i år og TBW (total bytes written) – hva enn som kommer først. Altså, skal du skrive spesielt mye til SSD-en, vil denne begrensningen trolig slå inn før fem eller ti år er omme.

Men da snakker vi om svært mye data. For eksempel vil 100 TB over fem år bety at du skal kunne skrive nesten 55 GB til disken hver bidige dag – og det er langt mer enn det en SSD vil oppleve under vanlig, normal bruk.

Selve garantitiden er heller ikke så veldig nøye, da vi ifølge forbrukerkjøpsloven i praksis vil ha fem års reklamasjonsfrist på disse SSD-ene.

MTTF (mean time to failure) er et annet tall som sier noe om produsentens forventninger til kvalitet. Her trenger du heller ikke å være spesielt engstelig, med tanke på at ett år ikke har mer enn 8760 timer.

Vi begynner med testprogrammet ATTO, hvor vi får en god pekepinn på maksimal overføringsytelse under de mest optimale forhold. Her ble vi litt overrasket, for våre målinger sier at Adata XPG SX950 faktisk har litt lavere skriveytelse enn avertert. 530 MB/s skulle vi visstnok minst ha fått.

Men lesehastigheten stemmer i det minste.

I denne og neste graf har vi for øvrig ikke tatt med Samsung 960 Pro, ettersom den er i en helt annen klasse. I ATTO får vi 3422 MB/s ved lesing og 2146 MB/s ved skriving med denne disken.

Men vi tok med SSD-en fra Intel, som altså benytter seg av PCIe-grensesnittet i stedet for SATA. Den har som vi kan se langt bedre leseytelse.

Anvil's Storage Utilities gjør flere målinger og serverer en totalsum basert på lesing og skriving av forskjellige typer og størrelser data. Blant SATA-diskene er det ikke de største forskjellene, men igjen skiller PCIe-modellen Intel 600p seg ut i positiv retning.

Adata XPG SX950 tar på sin side en jumboplass, både når det gjelder lesing og skriving.

Ønsker du å se de nøyaktige resultatene med IOPS og responstider finner du disse her.

PCMark 8s Storage Test følger et lese- og skrivemønster som er typisk for kjøring av et par spill, kontorprogrammer fra Microsoft og kreative programmer fra Adobe. Således kan vi også få et inntrykk av hva slags forskjeller vi kan forvente under kjøring av «vanlige» applikasjoner.

Resultatene er oppgitt i sekunder, og lavere resultat er bedre. Altså, jo kjappere SSD, jo fortere blir den ferdig med jobben. Som du kan se må vi kjøre ganske tunge jobber over lang tid for å kunne snakke om merkbare forskjeller.

Her er det den langt dyrere PCIe-modellen Samsung 960 Pro som gjør det aller best. Intel 600P legger seg typisk andreplass, men blander seg også med SATA-modellene. Uansett er det svært lite som skiller i det bakerste feltet.

Mer om PCMark 8 og Storage-testen finner du via FutureMarks hjemmesider.

Den totale poengsummen er beregnet ut av resultatet av de enkelte testene. Det gjenspeiles altså at det er ganske liten forskjell mellom disse SATA-SSD-ene under vanlig, praktisk PC-bruk. Adata XPG SX950 legger seg foran den vanlige WD Blue og HyperX Savage.

PCMark 8 Storage Test kalkulerer også båndbredden, og her ser vi større forskjeller – for ikke å snakke om at den brutale Samsung 960 Pro nærmest sprenger skalaen.

Båndbreddetallet blir kalkulert ut av hvor mange byte som blir lest og skrevet delt på hvor mye tid kontrolleren har minst én oppgave i køen. Med andre ord vil båndbredderesultatet bli høyere når disken er mer effektiv med å få unna lese-/skriveoppgaver som køer seg opp.

Her får vi den samme rekkefølgen som i foregående test, men med mer tydelige forskjeller.

I denne forholdsvis primitive testen lager vi en kopi av en mappe med ti ISO-filer på til sammen 30,9 GB. Dette skjer internt på disken som testes, og vil si disse 30,9 gigabytene skal leses fra og skrives til testobjektet samtidig. Her får vi 50/50 prosent lesing og skriving.

Denne operasjonen vil vi naturligvis ha unna så fort som mulig, og her ser vi klare forskjeller – igjen med Samsung 960 Pro i en klasse for seg selv.

Av SATA-diskene er det Samsung 850 Pro som gjør det aller best, men Adata-disken holder også formen her.

Vi avslutter med å forklare noen aktuelle forkortelser.

SATA: Serial ATA er både en teknologisk grensesnittstandard og en fysisk standard med egen kontakt og strømplugg. De siste femten årene har harddisker og optiske drev til vanlige PC-er i hovedsak benyttet seg av SATA til å kommunisere med hovedkortet.

SATA-hastigheten økte frem til omtrent 2010, og har stått stille siden. Gjeldende standard er SATA 6 Gbit/s eller SATA III.

PCIe: PCI Express (PCIe) er den samme databusstandarden som brukes mellom grafikkortet ditt og hovedkortet. Moderne PCIe har langt mer båndbredde å gå på enn SATA 6 Gbit/s, og er en av grunnene til at dette grensesnittet har overtatt for de raskere SSD-ene.

M.2: En fysisk standard for interne tilleggskort. Standarden tillater kort med forskjellig størrelse, både i lengde, bredde og til dels høyde. SSD-er i M.2-formatet er normalt sett i størrelsen 2280 eller 2260, som betyr en bredde på 22 millimeter og en lengde på henholdsvis 80 og 60 millimeter – men de kan også være kortere eller lengre.

Uansett er det utvilsomt 2280 som er aller mest populært, og det betyr at disse «SSD-pinnene» ikke er mye større enn en pakke tyggegummi. Og da snakker vi om en veldig tynn pakke.

En M.2-SSD kan benytte seg av enten PCIe- eller SATA-grensesnittet.

NVMe: Mye av eksisterende diskteknologi med drivere og spesifikasjoner kommer fra «gamle dager», da snurredisker og SATA var normen. NVMe eller NVM Express (bokstavene NVM kommer fra Non-Volatile Memory) er enkelt og greit en diskspesifikasjon lagd spesielt for SSD-er koblet til over PCI Express.

Det er verdt å merke seg at NVMe må støttes av datamaskinens BIOS/UEFI dersom den skal starte opp fra en slik disk. De fleste nyere PC-er har dette, men det finnes også eldre hovedkort som mangler slik støtte. Da må SSD-en normalt sett brukes som sekundærdisk.

7

Bra

ADATA XPG SX950 SSD 480GB

7

Bra

Fin SSD med fokus på kvalitet og utholdenhet, men prisen er i drøyeste laget.

Fordeler

• +
  Robust MLC-minne
• +
  Anstendig ytelse
• +
  Brakett, ramme og skruer følger med
• +
  Lang garantitid

Ting å tenke på

• —
  Høy pris

Les også

Nye harddisker gir 12 TB til PC-en din

SanDisk Ultra 3D og WD Blue 3D NAND SSD

WD My Passport SSD

Western Digital har begynt å stable minneceller i høyden