Vannkjøling etter Ikea-prinsippet

Corsair relanserer sine alt-i-ett vannkjølingssett for hvermannsen.

Varg Aamo

Publisert 24. november 2012

Det begynner å bli en stund siden vannkjøling var en kostbar, hasardiøs affære kun for spesielt interesserte. Dette kan vi blant annet takke Corsair for. Deres Hydro-serie med prosessorkjølere er en av flere som plutselig kom på markedet for noen år siden, og besto av komplette sett som hvem som helst skulle kunne montere uten så mye besvær.

Nå har de lansert flere Hydro-kjølere i oppdatert versjon, og akkurat dagens testmodell heter Corsair Hydro H55. Kjølesystemet er rettet mer mot hvermannsen enn mot superbrukeren, og Corsair påstår at hvis du bare er i stand til å komme til bakpå hovedkortet ditt, da er monteringen en kjempesmal sak – så sant du har en skrutrekker.

Dette bør tolkes som gode nyheter av hvermannsen, siden vannkjøling har flere fordeler over tradisjonelle luftkjølere.

For det første er vann som oftest mye mer effektivt enn de luftbaserte kjølerne som følger med prosessoren. For det andre lager de nærmest ikke lyd sammenliknet med mer spinnville prosessorvifter. For det tredje blir innsiden av maskinen litt enklere å holde ren, siden du ikke får en masse kjølefinner inne i dypet som støv kan sette seg fast på.

Prinsippet bak dette kjølesystemet er enkelt: Datamaskinen blir varm, varmen ledes inn i en kjøleblokk og til vannet som sirkulerer gjennom denne. Deretter går det varme vannet inn i radiatoren, som kjøles ned av en egen vifte, og så sirkuleres det nå avkjølte vannet inn i kjøleblokken igjen for en ny runde.

H55 er dessuten et lukket system, så du trenger ikke være redd for å søle rundt med vann inni datamaskinen din. Hele opplegget kommer nemlig ferdig pakket og klart fra fabrikk, og kan slås rett på når det er ferdig montert.

Vår oppgave blir da å finne ut om H55 klarer å gi noe særlig til kjøling – og ikke minst å finne ut om den er så lett å montere som produsenten påstår.

Bli med på neste side, så starter vi med å se på hva du får i pakken.

Takk til Corsair som sendte kjøleren til test.

• Dimensjoner, kjøleblokk: 65 mm diameter, 27 mm høy
• Dimensjoner, radiator: 120 x 152 x 27 mm
• Sokler: LGA 1155, LGA 1156, LGA 1366, LGA 2011, AM2, AM3, FM1
• Materiale: Aluminium/kobber
• Vifte: 120 x 120 x 25 mm
• Vekt, kjøleblokk: 180 g
• Vekt, radiator med vifte: 490 g
• Vannslanger: 8 mm diameter, gummi

Hydro H55 er en av de minste modellene i sin familie, men den tar fortsatt godt med plass. Selve kjøleren består av en kombinert prosessorblokk og pumpe, en radiator og en enkelt 120-millimeters vifte som skal festes på denne.

Komponentene fremstår som solide nok. Slangene er relativt fleksible, men virker på overflaten kraftige nok til å holde i mange år. Selve kjøleblokken viser seg å være overraskende lett, spesielt siden den skal bestå av både varmeledende metall og et pumpemaskineri. Radiatoren veier til gjengjeld nærmere et halvt kilo, men de medfølgende skruene bør ikke ha noen problemer med dette.

Corsair påstår at så lenge kabinettet ditt har en åpning for en 120 millimeters vifte i nærheten av prosessoren vil kjøleren sannsynligvis på plass. Det er likevel verdt å merke seg at radiatoren tar opp en større flate enn viften alene, og sammen stikker disse to delene mer enn fem centimeter inn i kabinettet. Sliter du med plassmangel kan det dermed være lurt å måle litt før du vurderer denne løsningen.

Festebrakettene til prosessorkjøleren består av en rekke forskjellige deler, og nøyaktig hvilke du skal benytte avhenger av hvilken sokkel du har. Hvordan de fungerer i praksis skal vi komme tilbake til litt senere, når vi tester monteringsløsningen.

Corsair Hydro H55 kommer i en liten, kraftig pappeske, og delene er lagt ut i en fasongtilpasset pappform. Alle smådeler ligger adskilt i en rekke små plastposer, som dessverre ikke er merket på noe vis – men monteringsanvisningen inneholder en slags innholdsfortegnelse på alle bitene i beste Ikea-stil.

• Kombinert pumpe og kjøleblokk festet til radiator
• 120 mm vifte
• Monteringsbraketter, skruer og tilbehør
• Monteringsanvisning

Bli med over til neste side, så går vi gjennom monteringsprosessen.

Som nevnt innledningsvis er Corsair Hydro H55 et kjølesystem som skal være lett å installere. Har du et lite minimum av kyndighet med PC-skruing hevder produsenten at monteringen skal være en smal sak.

Undertegnede journalist har en del fartstid med kjølere, og er vel oppe i et tresifret antall suksessfullt montert. Dette omfatter alt fra prosessorleverandørenes standardkjølere, via gullbelagte monstrositeter med vifte, til gjør-det-selv væskesystemer – komplett med akvariumspumpe og moped-radiator. Dette skulle kanskje tilsi at monteringen av H55 burde være lett som en lek.

I virkeligheten viste det seg at denne kjøleren, hva montering angår, har mer til felles med en kommode fra Ikea enn en ordinær prosessorkjøler.

Vi skrev tidligere at ingen av smådelene i pakken er merket, bortsett fra på en oversikt i monteringsanvisningen. Denne inneholder ingen skala, så det er ingen måte å vite hvor stor den delen du leter etter til akkurat din sokkel faktisk er.

I tillegg er mange av smådelene ved første øyekast veldig like, ikke minst de kraftige metallskruene som enten passer til Intel sin LGA 2011-sokkel – eller til en hvilken som helst av de andre. De fleste andre deler er laget av tynn plastikk, som både virker veldig skjøre, og som etter å ha blitt festet på en skrue kun kan fjernes igjen med den største omhu.

Videre får du kun nøyaktig så mange deler som du trenger. Dersom en av de små plastikk-dingsene går i stykker må du altså bestille en ny direkte fra Corsair.

Monteringsringen som skal festes på baksiden av hovedkortet er også avhengig av to dobbeltsidige teip-biter, så dersom du tenker å bytte hovedkort er det ikke bare-bare å ta med seg kjøleren videre.

Det aller første du må gjøre er å demontere innmaten i datamaskinen. Hovedkortet må ut av maskinen, og det er ingen vits i å gjøre noe annet før dette er ordnet. Fjern skjermkort og annet tilbehør, demonter den gamle kjøleren, og klikk ut alle kabler – så er det bare noen skruer som holder hovedkortet på plass.

Når hovedkortet ligger løst foran deg, og du har vasket gammel kjølepasta av prosessoren med et passende rensemiddel, begynner puslespillet på alvor. Du bør allerede ha funnet ut hvilken sokkel du har for å vite om den er kompatibel med kjøleren, og da er det bare å gå gjennom smådelene i tett konsultasjon med monteringsanvisningen. Denne har, til sitt forsvar, i alle fall markert de sokkelspesifikke delene for deg.

Vår testbenk benytter Intel-sokkelen LGA 1156, og vi måtte derfor benytte tynne skruer og et rundt bakstykke med firkantet hull. De solide skruene måtte festes til den fremre festeringen med noen små plastbiter, og det er som sagt viktig at man bruker riktig bit på riktig skrue – og i riktig rekkefølge.

Monteringen av bakstykket var egentlig det vanskeligste. Det følger med noen bittesmå metallplugger som skal festes på riktig måte i bakstykket før disse i tur tres inn på hovedkortet. Dette fremgikk dog ikke av bruksanvisningen, og hvilke hull som skulle benyttes for hvilken sokkel var ren prøving og feiling.

Etter en god stund fant vi ut at det var stemplet inn sokkelnavn på de forskjellige hullene på bakstykket. Disse stemplingene var dog så små og anonyme at de ikke bare var vanskelige å oppdage – etter at vi hadde funnet dem var det kun mulig å tyde hva som sto på et par av dem med forstørrelsesglass.

En annen utfordring var at ringen buttet imot flere koblingspunkter på baksiden av hovedkortet vårt, selv når vi hadde klart å presse de små metallbitene inn i riktig kombinasjon, og etter å ha skviset på selve bakstykket slik at det hadde helt riktig form for sokkelfestene.

Løsningen på dette ble å feste den dobbeltsidige teipen, når vi nå omsider hadde klart å finne riktig bit-hull-feste-kombinasjon. Teipen er tykk nok til å fungere som en pute mellom bakstykket og hovedkortet på begge sider, men bakstykket endte likevel med å stå bittelitt skjevt montert. Vær dog obs; dersom du monterer teipen først, som bruksanvisningen ber deg om, er det fullt mulig den blir sittende fast uten at du har truffet riktig på hullene.

At vårt bakstykke ble stående skjevt ga i alle fall en ny utfordring i neste trinn. Den fremre festeringen skulle nå monteres i de fire metallbitene som sto fast i bakstykket. I bruksanvisningen fikk vi beskjed om å feste ringen med en halv omdreining på skruene – noe som ble umulig å få til å sitte fast, ettersom det skjeve bakstykket gjorde at bitene stakk ut med forskjellig lengde.

Vi endte til slutt med å skru festeringen helt inn i bakstykke-bitene, før vi monterte hele sulamitten i kabinettet. Resten av monteringen var heldigvis mye mindre smertefull.

Etter å ha fått hovedkortet inn i maskinen monterte vi viften – som skal blåse luft utover – og radiatoren i bakveggen av kabinettet. Til dette får du med fire lange skruer som først skal gjennom kabinettveggen, så gjennom viften, og til sist inn i radiatoren.

På dette tidspunktet gjensto kun selve kjøleblokken, som skulle tres ned i festeringen og vris om. På baksiden av bruksanvisningen finner du en liten liste med spørsmål og svar, hvor det fremgår at Corsair anbefaler at slangen som forbinder denne med radiatoren bør vende nedover i kabinettet. Siden vi først monterte slangen pekende oppover var dette noe vi måtte gå inn og rette på før vi kunne gå i gang med testingen.

Ettersom festeringen var skrudd helt inn måtte det likevel litt krongling til før kjøleelementet passet. Når dette omsider kom på plass, skrudde vi festeringen inn igjen, et par omdreininger på annenhver skrue av gangen.

Med kjøleløsningen endelig på plass var det fort gjort å montere alle øvrige komponenter som skulle til. Når datamaskinen til slutt sto ferdig så vi på klokken, og fra vi fikk ut hovedkortet og til alt var klart til bruk igjen hadde det tatt en drøy time. Dette er tidsbruk som ville gitt mening ved montering av et sammensatt kjøleanlegg for både skjermkort og prosessor, men som rimer dårlig med idéen om et enkelt og lettvint gjør-det-selv-sett.

Tidvis kan det være direkte gøy å sette seg ned med en komplisert kjøleløsning, og å prøve å finne ut hvilke deler som hører hjemme med hvilke andre. Det blir litt som Lego for voksne, men med mye mer avanserte deler. Med Hydro H55 var det dog bare frustrerende.

Med møblementet ferdig montert i kabinettet er uansett det store spørsmålet hvor godt det egentlig fungerer – noe vi undersøker på neste side.

Vi tester vannbaserte kjølesystemer med en testrigg identisk med den som vi bruker til testing av skjermkort, men montert i et eget kabinett for akkurat dette formålet. I denne maskinen står det en Intel Core i7 2600K-prosessor som vi tyner så hardt vi kan med programmet Prime95.

Støynivået var det dessverre ikke mulig å måle nøyaktig denne gangen, på grunn av problemer med måleprogrammet.

Under hele testperioden holdt vi romtemperaturen på 24°C. Radiatorviften mates med 12 volt i testene uten oppgitt RPM.

Vår første måling tas etter at prosessoren har fått kjøre på maks belastning i en halv time. Selv med den medfølgende viften durende for full maskin holdt temperaturen seg da på 48,3°C . Dette er riktignok langt bedre enn hva en rekke luftbaserte kjølere kan håpe på å få til, men ikke overdrevent imponerende sammenliknet med andre vannkjølere.

Temperaturen etter at prosessoren har fått hvile er derimot veldig god – helt på linje med de øvrige kjølesettene vi har testet med denne metoden. Hviletemperaturen ligger på 27°C, altså like over romtemperatur. Den svært kompakte kjøleblokken får altså dyttet varmtvann unna raskere enn man kanskje skulle tro.

Neste trinn består i å gjenta de samme testene, men etter å ha senket hastigheten på radiatorviften fra 1650 til 1000 omdreininger i minuttet. På den ene side betyr dette mindre bråk fra et allerede ganske stillegående system – men på den annen side, som grafen ovenfor viser, gir det også betydelig utslag i temperaturen.

Når prosessoren går på tomgang er temperaturen i denne runde akkurat like trivelig som da viften kjørte på fullt turtall. Lar vi prosessoren arbeide for fullt igjen skjer det dog ting, og temperaturen nesten dobles, til rundt 54°C. Dette er en relativ økning ved å skru ned viftefarten på 5,6°C, den høyeste vi har sett etter at vi endret våre testrutiner.

Av kjølerne vi har testet med disse rutinene er det kun Corsair H60 som opplever en økning i samme størrelsesorden. Både H60 og dagens testobjekt benytter en enkelt vifte på en liten radiator, som viser hvor viktig viften er for disse mindre systemene når temperaturen på sokkelen stiger.

Selv om vi ikke kan sammenligne desibelnivået nøyaktig i dagens test på grunn av tekniske utfordringer er det fullt mulig å lytte. Ved hjelp av «gammelmetoden» mener vi bestemt at Corsair Hydro H55 legger seg tett inntil nivået på Corsair H60, som hadde et meget lavt og behagelig lydnivå – godt under det vi hørte fra kjølesettene med to vifter.

Det vil si H55 rett ut av esken lager omtrent like mye lyd som de aller mest stillegående luftkjølerne vi har testet. Når vi skrur ned hastigheten på viften synker lydnivået merkbart, og montert i kabinett blir det vanskelig å skille den fra bakgrunnsstøy. Etter all sannsynlighet vil viften på skjermkortet ditt bråke mer under de fleste omstendigheter.

Ved første oppstart buldret også pumpen litt, og under drift kom det også noen knatrelyder fra pumpehuset – men dette var veldig lite. Uten å lytte aktivt er dette støy som neppe vil være merkbart.

Bli med over til siste side, så oppsummerer vi det vi har sett »

Corsair Hydro H55 er et svært kompakt sett sammenliknet med mange andre vannkjølingsystemer. Det blir holdt frem som en konkurrent først og fremst til standardkjølerne som følger med prosessoren, og det retter seg mer mot de som vil ha lav temperatur uten å ta fullstendig av med modifisering.

Temperaturene det klarer å levere er i så måte høyst respektable. Selv med viften kjørende i langt roligere tempo enn standard holder prosessoren bare såvidt over romtemperatur – en bragd ekstremt få kjølere uten sirkulerende væske får til.

Selv om temperaturen i «støysparingmodus» passerer femti grader ved maks belastning er dette langt fra et dårlig resultat. Luftkjølerne som H55 prøver å danke ut kan fort komme opp i temperaturer godt over 60°C under samme forhold, og det er uten å engang forsøke å være stille.

Monteringen er mer problematisk, spesielt siden Corsair hevder det er plankekjøring å sette kjøleren inn i datamaskinen.

Spesielt uerstatteligheten og den opplevde skjørheten av de små plastikkbitene trekker ned. Vi ser ikke for oss at det kan være kjempegøy å ha demontert hele datamaskinen sin, for så å måtte sitte der med en vannkjøler man ikke får festet forsvarlig før det kommer reservedeler fra Corsair. Selv om hoveddelene er solide, og enkle nok å ha med å gjøre, ble monteringen av festemekanismen for vår del et salig strev å få i orden.

Hvis du kjøper en Hydro H55 uten å ha montert et tilsvarende opplegg tidligere vil det nok være fornuftig å gå svært rolig frem. Ha gjerne våre erfaringer åpne på en annen maskin eller mobiltelefon/nettbrett underveis i monteringen, for å dra lærdom av våre utfordringer. Det kan spare deg mye frustrasjon – frustrasjon vi vet er unødvendig, fordi Corsair har levert mye bedre i kategorien lettmontert tidligere.

At monteringen var slitsom er veldig synd, fordi Corsair Hydro H55 er en god kjøler når den først er i gang. Tatt i betraktning at den er så liten, arbeider den svært godt, og med sin ene 120 mm-vifte kan man nesten ikke høre den. Mer entusiastiske brukere kan kanskje innvende at du ikke kan ettermontere en større vifte uten litt kreativ modifisering, men da befinner vi oss langt utenfor hva som er H55 sin misjon. For både daglig bruk og til hardere jobber gir nemlig standardsettet kjøleytelse nok for de fleste.

Prismessig ligger Hydro H55 rundt 650 kroner i dag. Det er omtrent det samme du må ut med for luftkjølere av høy kvalitet – som kanskje kjøler omtrent like godt, men som gjerne høres ut som jetfly i sammenlikning. Den er med andre ord ikke særlig dyr, og så lenge du er forberedt på monteringen kan du nok komme til å trives med H55. Bare for all del ikke kjøp den til bestemor, med mindre hun er svært godt vant med å krype inn bak hovedkortet.

+ Tar lite plass
+ Svært stillegående
+ Gode kjøleegenskaper

- Unødvendig slitsom å montere
- Ingen reservedeler

Les også

Vifteløs monsterkjøler skal takle Intel-flaggskip

Slipper heftigere vannkjøling for spillere

Kjøler Intels topprosessor – uten lyd