Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestNikon 1 V1

Nikon tenker nytt med V1

Kan Nikons første speilløse systemkamera ta igjen konkurrentenes forsprang?

Bildekvalitet del 1

Bildekvalitet del en

Dette er Akams første test av et kamera med den nye CX-format-bildebrikken som brukes i Nikon 1-systemet. Bildebrikken har 3:2-format, er 13.2 x 8.8 millimeter og ligger dermed mellom mFT-bildebrikker og kompaktkamerabrikker i størrelse. Størrelsen er rundt halvparten av mFT og en tredjedel av det bildebrikker med APS-C-størrelse er. På den annen side er den nesten tre ganger så stor som brikken i avanserte kompaktkameraer som Canon G12 og Nikon P7100, og nesten fem ganger så stor som bildebrikkene i superzoomkameraer og små, lommevennlige kompaktkameraer som for eksempel Canon Ixus.

Årsaken til at vi kommenterer brikkestørrelsen er at større bildebrikke normalt gir bedre bildekvalitet, spesielt på høy Iso – gitt at bildebrikketeknologien ellers er den samme. Samtidig krever større bildebrikke større optikk og det er naturlig nok også lettere å lage små kamerahus med en liten bildebrikke.

Alle er ikke på jakt etter minst mulig kameraer, men mange ønsker kompakte modeller uten at det går (for mye) ut over bildekvaliteten. CX-brikken er Nikons forsøk på å finne et godt kompromiss mellom størrelse og bildekvalitet.

Med et nytt format midt mellom de eksisterende er det ikke helt enkelt å plukke ut sammenligningskameraer. CX-brikken har ti megapiksler og så vidt vi vet er det ingen andre kameraer med 3:2-format og samme antall piksler på markedet i dag (selv om Canons utgåtte modell 1000D fortsatt selges i noen butikker høsten 2011). Ser vi derimot på kamerastørrelse er den relativt lik de minste mFT-modellene, Sony NEX-3c og Nex-5n. Tar vi også med objektivstørrelse i betraktningen er det egentlig bare mFT som er ganske nær av systemkameraene. På kompaktkamerasiden er Fujifilms nye X10 et opplagt alternativ, og det er også Canon G12, Nikon P7100 og andre modeller i den klassen. I tillegg har de mest avanserte superzoomkameraene også manuelle muligheter og RAW-støtte, så Fujifilm HS20 og Panasonic FZ150 kan være alternativ for den som prioriterer mye zoom.

I denne testen konsentrerer vi oss vesentlig om JPG-format. Til dels er dette på grunn av profilen Nikon har valgt med J1 og V1, som helt klart prioriterer brukere som er på jakt etter et helautomatisk kamera med pek og klikk funksjonalitet. Til dels er det også litt fordi vi foreløpig kun har testet med en standardzoom, og litt fordi Adobe lanserte ny versjon av sitt RAW-konverteringsprogram uten V1-støtte mens testen pågikk. Det betyr antagelig at Adobe ikke kommer til å støtte V1 på flere måneder, og så lenge kan vi ikke vente med testen.

Oppløsning

Vi sammenligner V1 med litt forskjellige kameraer. Panasonic G3 (16 megapiksler, 4:3-format) er sammen med NEX-7 (som vi ikke har testet ennå) et av de minste systemkameraene med innebygd søker. Canon G12 (10 megapiksler, 4:3-format) er et av de beste kompaktkameraene og Panasonic FZ150 (12 megapiksler, 4:3-format) et av de beste superzoomkameraene. Vi tok også med Olympus E-PL1 (12 megapiksler, 4:3-format) og Samsung NX10 (14 megapiksler, 3:2-format). Alle kameraer er testet på laveste Iso og systemkameraer med standardzoomen. Bildet til høyre viser utsnittet for en 16 megapiksler bildebrikke (hvor ingen av tallene er synlige).

Oppløsningskartet slår litt uheldig ut for kameraer med 3:2-format, siden de har relativt flere piksler i bredden enn høyden. Sammenlignet med Canon G12, som har en ti megapikslers bildebrikke i 4:3-format, har Nikon V1 færre piksler vertikalt – 2736 vertikale piksler versus 2592. På bilder hvor det er bredden som bestemmer utsnittet vil 3:2-formatet ha en tilsvarende fordel (gitt samme antall piksler totalt).

Uansett, det er ingen tvil om at på ren oppløsning og laveste Iso taper V1 i forhold til de nærmeste konkurrentene. Det er også en del fargemoire på V1-bildet som trekker ned inntrykket litt. På vanlige bilder er imidlertid moire sjelden noe problem.

Tabellen under viser Imatest-målingene for V1 og en del konkurrenter, alle med laveste Iso, beste JPG-kvalitet og standardzoom. V1 gir et helt greit resultat med tanke på at det har bare ti megapiksler. Resultatet for V1 er med cirka 50 mm ekvivalent brennvidde og F4.5. Full vidvinkel og F4.0 til F5.0 ga litt bedre resultat, mens F8.0 og F11 ga dårligere resultat på alle brennvidder.

Neste tabell viser effekten av å øke Iso til 1600. Utsnittene er fra JPGer med standardoppsett. Igjen gir V1 et greit resultat: støyfjerningen har tatt en del detaljer, men det er også mindre artefakter.

Hovedkort

Neste serie bilder er av hovedkortet, som er et utsnitt fra senter og hjørne fra samme bilde som oppløsningskartet (hele bildet er vist til høyre).

Det er vanskelig å sammenligne hjørnene når kameraene har forskjellig format. Problemet ligger at 3:2-kameraene får med mer i bredden enn 4:3-modellene når høyden er den samme. Vi har i denne testen valgt å vise en tabell der utsnittene er hentet fra «4:3-hjørnet», det vil si at 3:2-utsnittene ikke er helt ute i hjørnene. Først viser vi imidlertid et utsnitt fra 3:2-bildene som viser hva som kuttes vekk fra hjørneutsnittene.

V1 har som utsnittene viser en del færre piksler, men klarer seg bra med lite fortegning selv helt ute mot hjørnet.

Neste utsnitt er fra senter og hjørnet av hovedkortet, V1 gir som forventet litt mindre detaljer enn kameraer med 12, 14 eller 16 megapiksler, men i praksis vil man ikke ha glede av mer enn ti megapiksler før man skal lage store kopier eller bruke små utsnitt av bildene.

RAW

V1 har støtte for RAW-format. Akam bruker normalt Adobes RAW-konverteringsprogram for å sammenligne RAW-bilder, men dette kan foreløpig ikke konvertere formatet til V1. Det følger programvare for RAW-konvertering (Nikon ViewNX2) med kameraet og eksemplet under er konvertert med standardinnstillinger.

ViewNX2 gir et litt bedre resultat med mindre artefakter enn JPG-konverteringen i kameraet.

Neste utsnitt ser også lit bedre ut fra ViewNX2 selv om forskjellene er små.

Standardbilde - Rådhuset

Vi hadde med Olympus E-PL2 med 14-42mm som sammenligningskamera for testbildene ute. Dette er ikke siste generasjon fra Olympus, men Olympus bruker en variant av samme bildebrikke også på nye modeller, så dette oppfatter vi som et ganske relevant kamera å sammenligne med. E-PL2 var dessuten fortsatt tilgjengelig i mange butikker høsten 2011. Det andre kameraet vi sammenligner med er Panasonic FZ150. Det er kanskje ingen direkte konkurrent, men det er et av superzoomkameraene med best bildekvalitet. Både FZ150 og E-PL2 har 12 megapiksler og 4:3-format, og her har vi valgt å justere utsnitt slik at alle får så lik som mulig horisontal bildevinkel. Det betyr at antall piksler horisontalt ikke er så forskjellig: 4032 for E-Pl2, 4000 for FZ150 og 3772 for V1. I høyden får imidlertid de to 4:3-kameraene med en del ekstra.

Bildene er tatt med laveste Iso, blenderprioritet og matrisemåling. I lite format er det umulig å se forskjeller på detaljnivå, men eksponeringen varierer litt og EPL2-bildet virker vel mørkt. Vi har tatt med to bilder fra hver, et på største blender og et på F5.6. Både V1 og E-PL1 har noe mer vignettering på største blender, men ikke plagsomt mye for denne type bilder.

Nikon V1, 10-30mm, F3.8 / Nikon V1, 10-30mm, F5.6
Olympus E-PL2, 14-42mm, F3.6 / Olympus E-PL2, 14-42mm, F5.6
Panasonic FZ150, F3.0 / Panasonic FZ150, F5.0

Utsnittene i 100 prosent viser at det er en del forskjeller. Til tross for litt færre piksler gir V1 vel så bra detaljnivå som FZ150. Kanskje ikke så overraskende med et enklere objektiv og mye større bildebrikke. Sammenlignet med E-PL2 er V1 også bedre, bortsett fra utsnittet med blomster fra helt til venstre i bildet, der Olympus-objektivet virker et hakk bedre. På de andre utsnittene er Nikon best. Forskjellene er uansett små og er bare synlige med stor forstørrelse.

Nedblendet er det ingen store endringer, 10-30mm er ørlite bedre enn med F3.8 helt ut mot kanten og er på nivå med Olympusen eller et hakk bedre på de andre utsnittene.

Standardbilde - Akershus

Bildene av Akershus er tatt med samme kameraer og objektiv. Igjen er brennviddene justert for å gi så lik som mulig horisontal bildevinkel. Dette er tatt på full tele med V1, nesten full tele med E-PL2, mens rundt 80 mm ekvivalent brennvidde er langt under halvveis til full tele for FZ150, som går til 600mm.

Nikon V1, F5.6 / Olympus E-PL2, F5.6 / Panasonic FZ150, F4.0

Utsnittene viser at 10-30 mm ikke er like god på full tele som den var på vidvinkel relativt til E-PL2s 14-42 og FZ150. Igjen er ikke forskjellene store, men E-PL2 er best fulgt av FZ150 og V1. I skyggeområder med jevne flater som på den første og nest siste raden i tabellen er det antydning til støy selv med Iso 100 for V1 (og i ennå større grad for FZ150).

Vi tok samme bildet med F8.0 også og da begynner diffraksjonen å gjøre seg gjeldende for V1 så det er ikke mye å hente ved nedblending på full tele selv om hjørneskarpheten er en anelse bedre.

Feilbrytning
Bildene av Stortinget er tatt med omtrent 35 mm ekvivalent brennvidde og lyktestolpene på begge sider av bilde er brukt i utsnittene lenger nede på siden. Bildene er tatt med blenderprioritet og matrisemåling. Det var kraftig motlys, men ikke sollys direkte inn i objektivet.

Nikon V1, F4.0 / Olympus E-PL2, F4.0 / Panasonic FZ150, F4.0

Ingen av kameraene er uten feilbrytning når vi ser på bildene i 100 prosent størrelse. V1 har en ganske skarp lillafarget stripe i overgangen mellom himmel og mørke områder, mens E-PL2 og FZ150 har en litt mer diffus overgang. Dette er likevel relativt bra resultater og ikke noe som vil være plagsomt på små og middels store kopier og vi så ikke mye til feilbrytningsproblemer på andre V1-bilder med mer normal kontrast.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.