Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestNikon 1 V1

Nikon tenker nytt med V1

Kan Nikons første speilløse systemkamera ta igjen konkurrentenes forsprang?

I bruk

Spenningen var selvsagt stor før lanseringen av Nikon 1-systemet. Nikon er jo en av de aller største produsentene av systemkameraer og et nytt speilløst system fra Nikon blir tatt alvorlig både av konkurrenter og kunder.

Mange ble overrasket over at Nikon lanserte et system som helt klart henvender seg først og fremst mot brukere som ønsker pek og klikk-funksjonalitet. Alt vi forventer av mer avanserte funksjoner er der, men godt gjemt i menyer. Samtidig mangler V1 for eksempel innebygd blits, som finnes i så å si alle kompaktkameraer (og i V1-broren, J1). Det virker rett og slett som om Nikon ikke er helt enig med seg selv om det er kompaktkamerabrukere de ønsker å rekruttere over til Nikon 1-systemet.

I menysystemet finner vi imidlertid det meste av funksjoner vi forventer i et systemkamera. Lukkertidsprioritert-, blenderprioritert- og programstyrt eksponeringsautomatikk er på plass og full manuell eksponeringskontroll er også mulig. Eksponeringskompensasjon og fokus-/eksponeringslås finnes forøvrig på egen knapper.

V1 har støtte for Adobe RGB-fargerom i tillegg til sRGB, og det er tre nivåer av JPG-komprimeringen å velge mellom. RAW-format er støttet og RAW+JPG er også mulig. RAW-formatet har 12-bits per kanal. Iso går fra 100 til 6400 og lukkertidene går fra 30 sekunder og helt til 1/16000 sekund (ved bruk av elektronisk lukker).

V1 har som sagt ikke innebygd blits, men et deksel til venstre for søkeren kan tas bort for å komme til en spesialkontakt. Bildet til høyre viser V1 med dekslet fjernet og der kan det monteres diverse ekstrautstyr. En GPS-enhet og en blits er allerede lansert. Ekstra plastdeksel kan sikkert også bli en inntekstkilde for Nikon etter hvert som det som følger med forsvinner.

Denne kontakten (som ikke finnes på J1) er ikke kompatibel med en vanlig blitssko, så dessverre kan ingen av Nikons eldre blitser brukes.

Spesialblitsen for V1 (ekstrautstyr) heter SB-N5 og er en søt liten sak. Den har ikke eget batteri (strøm tas altså fra kamerabatteriet) og den kan derfor gjøres liten og lett. Den har likevel mulighet for å vri blitshodet både vertikalt og horisontalt.

Ledetall på 8.5 ved Iso 100 begrenser mulighet for bruke indirekte blits ganske kraftig, men med Iso 400 klarte den å lyse opp en person på et par meters avstand med blitsen kjørt i taket.

Raskeste lukkertid med blits er 1/250 sekund med mekanisk lukker og 1/60 sekund med elektronisk lukker.

Lysmåleren til V1 er satt til matrisemåling som standard med sentrumsprioritert og spot som alternativer.

Modusrattet er enkelt, med bare fire valg. Det grønne symbolet er vanlig fotomodus med mulighet for P/A/S/M valg via menyen. På default gir dette valget full auto hvor kameraet analyserer motivet for å finne det motivprogrammet som er best egnet.

Filmkamerasymbolet indikerer som forventet at V1 er i videomodus, mens symbolet med et kamera med et plusstegn over er noe Nikon kaller Smart Photo Selector. Her begynner kameraet å ta bilder når utløseren trykkes halvveis ned og slutter når utløserne slippes. Så velges de fire beste bildene ut automatisk, det vil si de bildene kameraet tror er best basert på en analyse av bildene.

Siste (og øverste) valget på modusrattet er noe Nikon kaller «Motion snapshot», som tar opp ett sekund video pluss et bilde (i 16:9-format). Når bildet vises på kameraet spilles videoen av i slow motion før bildet vises. SB-N5 har en lysdiode som kan brukes ved Motion snapshot, men den gir maksimalt seks sekunder med lys og kan ikke brukes for video.

Makro og nærbilder

Det er ikke lansert noe eget makroobjektiv for Nikon 1 ennå, men 10-30 mm VR fokuserer ned til omtrent 10 cm fra frontlinsen (30 mm brennvidde). Det gir et minste område på 55x36 mm, som er ganske bra for en standardzoom til et systemkamera.

Stabilisator

Nikon har brukt stabilisator i objektivene på sine speilreflekser (og mange av kompaktkameraene) og det er ingen overraskelse at de satser videre på det i Nikon 1. Av objektivene som er lansert så langt har alle zoomene stabilisator (VR,) mens 10 mm vidvinkel mangler dette.

Video

Nikon var først ute med video på et systemkamera (D90), men har ikke prioritert video like høyt som Canon, Panasonic og Sony. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, både på speilreflekser og ikke minst på det nye Nikon 1-systemet. V1 har 1080i med 60Hz som beste kvalitet, alternativ er 1080p med 30Hz og 720p med 60Hz. Opptak med 24 bilder i sekundet finnes imidlertid ikke.

V1 har i tillegg til standard videomodi også mulighet for slow motion med opp til 400 bilder i sekundet med 640x240 piksler og 1200 bilder i sekundet 320x120-oppløsning.

Video tas opp med H.264/MPEG-4-format og AAC-lyd. V1 har innebygd stereo mikrofoner på fronten og kontakt for ekstern mikrofon. Opptak med full HD er begrenset til 20 minutter og 720p gir opptak på makimalt 29 minutter (Nikons spesifikasjoner).

Stillbilder kan tas under videoopptak uten å avbryte videoen og da brukes elektronisk lukker slik at lydsporet ikke påvirkes. Det blir kun tatt JPG-bilder, selv om kameraet er innstilt på RAW eller RAW+JPG og formatet er 16:9.

Default er V1 satt opp til å bruke automatisk valg av motivprogram i videomodus, og da er Iso låst til Auto.

For mer kontroll over videoopptak må P/A/S/M-modus brukes og da kan Iso også settes manuelt.

Det er et objektiv som Nikon oppgir er optimalisert for video og det er superzoomen 10-100 mm VR, som har motorisert zoom som skal gi helt jevn zooming under videoopptak.

Autofokussystemet til V1 (og J1) er unikt blant systemkameraene fordi Nikon har integrerte, fasebaserte autofokussensorer på selve bildebrikken. Fujifilm har riktignok gjort noe tilsvarende på et par kompaktkameraer, men Nikon er først med dette på et systemkamera. Fordelen med denne typen sensorer er at de ved en måling kan finne ut hvor mye ute av fokus objektivet er og om fokus er foran eller bak motivet. Dette gir svært rask autofokus og har vært brukt på speilreflekser i mange år.

Alternativet til fasebasert autofokus er kontrastbasert autofokus, hvor videosignalet fra bildebrikken analyseres. Ved å flytte fokus på objektivet vil videosignalet få høyere eller lavere kontrast. Høyere kontrast betyr bedre fokus og ved å prøve ulike innstillinger av fokus finner kameraet maksimal kontrast (og dermed fokus). Dette vil alltid kreve mer enn en måling, men systemet fungerer likevel bra bare målingene og korreksjonene gjøres raskt nok. Kontrastbasert fokus er nesten enerådende for kompaktkameraer og andre speilløse systemkameraer.

Årsaken til at fasebasert autofokus ikke har vært brukt på speilløse kameraer er at det har vært implementert med egne AF-moduler og det er ikke noe sted å plassere disse på et speilløst kamera uten å «skygge for» bildesensoren, som er avhengig av lys hele tiden for å generere søkerbildet. Unntaket er Sonys SLT-modeller, som har et halvgjennomsiktig speil plassert foran sensoren for å gi lys til AF-sensorene. Sonys løsning tar imidlertid en del lys fra bildesensoren og et speil i den optiske banen er heller ikke ideelt.

Nikons løsning gir ingen slike ulemper og kan i teorien gi like bra autofokusytelse som et speilreflekskamera i et speilløst kamera. V1 har 73 slike AF-sensorer og det er flere enn Nikons mest avanserte speilreflekskameraer. Hvor stor plass hvert punkt tar og om de fungerer som vanlig sensorpunkter i tillegg har vi ikke funnet noe offisiell informasjon om, men sannsynligvis må bildedata for punktene hvor AF-sensorene ligger interpoleres fra de nærmeste bildesensorpunktene, noe som er en liten ulempe.

I tillegg til fasebasert autofokus har V1 også kontrastbasert autofokus. Kontrastbasert autofokus analyserer opp til 135 punkter og V1 velger mellom fasebasert og kontrastbasert autofokus ut fra en ikke-spesifisert metode.

Smarte tekniske løsninger er vel og bra, men hvordan fungerer dette i praksis? Vi gjorde noen tester på ulike brennvidder og V1 ga noen av de raskeste autofokustidene (ned i 0.2 sekunder) vi har sett, men det var også større variasjoner enn vi har sett på andre kameraer. I praktisk bruk virket autofokusen rask og presis, men den var ikke så eksepsjonell at vi kan si at V1 er raskere enn for eksempel Panasonic G3 eller Olympus E-P3 med standardzoom uten å teste de side ved side, og det har vi ikke hatt mulighet for.

En av fordelene med fasebasert fokus er mulighet for god følgefokus og videoopptak hvor autofokusen aldri må lete etter fokus. Her har vi store forhåpninger til V1, men med såpass liten bildebrikke og en standardzoom med F5.6 som største blender på full tele, er dybdeskarpheten så stor at autofokusen egentlig ikke blir satt på de helt store prøvene.

Det vi kan si så langt er at V1s autofokus fungerer meget bra med standardzoomen, men om den er så revolusjonerende som Nikon mener må vi komme tilbake til når et Nikon 1-kamera kan testes med mer «krevende» optikk.

Nikon har forøvrig allerede lansert et adapter som skal gi autofokus med Nikon AF-S- og AF-I-optikk. Akam har ikke hatt dette tilgjengelig for test.

Oppstartstiden er målt med 10-30 mm standardzoom . Drøyt et sekund er ganske typisk for speilløse systemkameraer, noe som er bra i forhold til kompaktkameraer og ganske tregt i forhold til speilreflekser. Sistnevnte starter ofte på under 1/3 sekund.

Utløserforsinkelsen med blits var ganske typisk, med rundt 0.2 sekunder. Blitsen er ikke innebygd i V1 og må kjøpes som ekstrautstyr. Blitsen tar imidlertid strøm fra kameraets batteri, så vi har tatt med testen likevel.

Hastighetstester som avhenger av lagring til minnekortet er utført med et 16GB Sandisk klasse 10 SDHC-kort.

Som nevnt over er V1-blitsen ekstern og ekstrautstyr.

V1 har mange forskjellige seriebildemuligheter og mulighetene varierer med hvilken lukker som er i bruk. V1 har nemlig både elektronisk og mekanisk lukker. Mekanisk lukker gir ifølge spesifikasjonene maks fem bilder i sekundet. Mulighet for en lavere frekvens som to eller tre bilder i sekundet hadde gjort seg.

Elektronisk lukker gir også maks fem bilder per sekund i normal modus, men har også en HI-modus, hvor bildefrekvensen kan stilles inn på 10, 30 eller 50 bilder i sekundet. I HI-modus låses mange av kameraet innstillinger, blant annet settes det til auto-Iso og P/A/S/M-valgene forsvinner. Bildeserien stopper dessuten når bufferen er full mens med fem bilder i sekundet fortsetter kameraet å ta bilder med redusert frekvens når bufferen er full.

Resultatene vi bruker her er med mekanisk lukker, men elektronisk lukker i standardmodus ga så å si eksakt samme resultater. V1 klarte 48 bilder på ti sekunder, ganske nærme de spesifiserte fem bildene i sekundet og det er meget bra snitt over en så lang periode. De aller fleste kameraer får full buffer lenge før ti sekunder er gått, mens V1 klarte 56 før hastigheten sank. Til gjengjeld ble kameraet da ganske tregt, med omtrent 1.5 sekunder mellom hvert bilde. Uansett er det et meget bra resultat.

Med RAW-format scoret V1 ennå bedre i forhold til konkurrentene og greide 43 bilder før buffern gikk full, pluss et til i løpet av ti sekunder. Med full buffer sank hastigheten og det tok rundt 2.2 sekunder mellom hvert bilde.

I enkeltbildemodus var V1 også rimelig raskt, og det var mulig å ta et bilde rundt hvert sekund både med JPG og RAW-format.

Vi forstår virkelig ikke hva Nikon tenkte på da de designet V1 og vi synes de har bommet på flere områder. For å starte med ergonomien så er V1 større enn de minste Sony NEX-modellene, som har over tre ganger så stor sensor. Og mens Sony har laget NEX-5 ganske tynn med et grep på siden, har Nikon valgt å lage et tykkere og nesten helt rektangulært kamerahus uten grep. Tykt nok til at det ikke sitter så verst i hånden, men tynnere hus og innebygd grep ville gitt V1 mye bedre ergonomi.

Nikon ser tydeligvis «problemet» selv også, siden de lager grep som ekstrautstyr, men det gjør jo et allerede stort (sammenlignet med de nærmeste konkurrentene) kamera enda større og dyrere. Vi må si dette er skuffende, spesielt med tanke på at kameraer som P5000 og P6000 har vist at Nikon kan få til virkelig bra ergonomi også på relativt små modeller.

V1 er en merkelig blanding av avanserte funksjoner som vil appellere til entusiastbrukere og et brukergrensesnittet som skjuler nettopp disse funksjonene i et litt uoversiktlig og tungvint menysystem.

Vi har stor forståelse for at mange ønsker et kamera som bare tar bra bilder uten mer dill, men de fleste som har håndtert et kamera før vet at et grønt symbol betyr at kameraet fikser alt selv og noen ekstra valg på modusrattet er ment for mer avansert bruk. På V1 kan grønt symbol også være full auto, men bare hvis det er valgt i menyen. Det kan like gjerne være helmanuell eksponering hvis det var siste modus som ble valgt.

En annen morsom feature er videoutløseren på toppen, som naturlig nok starter videoopptak, men du får bare de valgte videoinnstillingene hvis modusrattet står i videomodus. Står det på grønt starter også videoopptak, men da med 3:2 format (1072x720 piksler).

Vi har et eget avsnitt om autofokus, men V1 kan fokuseres manuelt også. Nikon 1-optikk har ikke fokusring, så fokusering styres fra baksiden av kameraet og det er mer omstendig. Med manuell fokus kan søkerbildet forstørres og forstørrelsen velges med zoombryteren øverst. Både skjerm og søker har god oppløsning og det bidrar til at manuell fokus kan bli rimelig nøyaktig. Selve fokuseringen gjøres med ringen rundt fireveiskontrolleren. Byggekvaliteten forøvrig er meget bra, men ringen er liten og virker slarkete - noe som gjør manuell fokusering vanskeligere enn nødvendig.

Menysystemet gir mulighet for norsk som menyspråk. Vi hadde en tidlig versjon av V1 til test og det fulgte ikke med brukerveiledning. Det vil det selvsagt gjøre (i Pdf-format) i kameraer som kjøpes i butikken. Vi fikk en kopi av en Pdf-manual som virket litt tynn, men som muligens ikke var endelig versjon.

Det følger også med programvare, ViewNX2 og Short Movie Creator. Vi har ikke testet disse utover å konvertere noen få RAW-filer med ViewNX2.