Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestNikon 1 V1

Nikon tenker nytt med V1

Kan Nikons første speilløse systemkamera ta igjen konkurrentenes forsprang?

Fysisk

Nikon V1 er den mest avansert modellen i det nye Nikon 1-systemet. Selv om det er mye avansert elektronikk under panseret, ser Nikon ut til å satse primært på hobbybrukere med et veldig enkelt design der ergonomi har kommet et godt stykke ned på prioritetslisten. Også utvalget av knapper og ratt viser at V1 ikke er rettet mot entusiastbrukere, som gjerne ønsker seg et mindre alternativ til sin speilrefleks. Byggekvaliteteb er det imidlertid ikke noe å si på. V1 er laget vesentlig i metall og virker godt skrudd sammen. V1 selges i sort og hvit versjon med matchende objektiv.

Forsiden er ganske minimalistisk utformet med hjelpelys for autofokus og stereomikrofoner over objektivet, et mikroskopisk "grep" under ettallet og en knapp for å løsne objektet på den andre siden. Under V1 er det en mottaker for infrarød fjernkontroll.

Baksiden domineres av skjermen og den elektroniske søkeren er midt over. Øverst på venstre side er en luke for en spesialkontakt hvor blant annet blits og GPS kan kobles til.

Zoombryteren øverst til høyre brukes for å zoome i bildevisningsmodus, men også for å velge blender og lukkertid i henholdsvis blenderprioritert og lukkertidsprioritert automodus. Hjulet rundt fireveiskontrolleren gjør at både tid og blender kan justeres enkelt i manuell modus, men det er ganske slarkete og lett å vri på ved et uhell.

Et trykk på OK-knappen gir mulighet for å velge fokuspunkt, både raskt og enkelt om ikke direkte intuitivt. Under fireveiskontrolleren sitter det en IR-mottaker, så fjernutløser fungerer både forfra og bakfra på V1. Fjernutløser er ekstrautstyr, men har du en Nikon fjernutløser liggende kan det godt hende den virker også på V1. Min seks år gamle fjernutløser som fulgte med Nikon 8800 fungerte utmerket.

Et av de store mysteriene med V1 er hva Nikons designere tenkte på da de lot halve modusrattet være tomt i stedet for å gi direkte tilgang til valg av P/A/S/M. Funksjonene finnes, men må velges i menyen.

Belegg med god friksjon der tommelen plasseres er positivt, men vi savnet tilsvarende på forsiden, som her helt glatt bortsett fra en liten forhøyning. V1 er imidlertid såpass tykt at det ikke er så verst å holde, til tross for manglende grep. Grep er ekstrautstyr.

På undersiden finner vi luken for batteri og minnekort samt stativfeste. V1 bruker SD/SDHC/SDXC minnekort.

V1 har inngang for ekstern mikrofon og utganger for HDMI og A/V. A/V er kombinert med USB-kontakt og alt er samlet under et plastdeksel på venstre side.

På toppen av kameraet er det fra venstre luke for spesialkontakt, elektronisk søker, høytaler, av/på-knapp, utløser og videoutløser. Søkeren har mulighet for diopterjustering. Videoutløseren har litt forskjellig funksjon avhengig av hvilken modus kameraet er i, men det kommer vi tilbake til senere i testen. Symbolet helt ute til venstre er markering av bildebrikkeplanet, så avstand fra fatning til bildebrikke er mye kortere enn tykkelsen av kameraet kan tyde på. Nikon har dermed mye å gå på dersom de vil lage tynnere kamerahus.

Selv om Nikon har valgt den nest minste bildebrikken vi finner i noe systemkamera er ikke V1 spesielt lite og lett. I tabellen under viser vi vekt med batteri og objektiv for V1 og noen av konkurrentene. Canon G12 og Panasonic FZ150 er kompaktkameraer med mindre bildebrikker og fast optikk, mens Panasonic G3, Samsung NX10 og Sony NEX-5n er systemkameraer som er veid med henholdsvis 14-42 og 18-55 (Samsung og Sony) normalzoomer. G3 har imidlertid nesten dobbelt så stor bildebrikke som V1 og de to siste har over tre ganger så stor bildebrikke. V1 er veid med Nikons 10-30mm standardzoom. Vi sammenlignet også V1 en del i testperioden med Olympus E-PL2, som veide 514 gram med Olympus 14-42mm og uten søker.

Optikk

Nikon 1-systemet har fått en helt ny fatning som Nikon kaller 1-fatningen. Hvis vi ser bort fra det håpløse navnet, er det en typisk moderne objektivfatning med digital kobling mellom kamerahus og objektiv. Det er også kort avstand mellom bildebrikke og yttersiden av fatningen, siden det ikke trenger å være plass til et speil i mellom.

Bildebrikken er 13.2x8.8 mm og det gir en omregningsfaktor på 2.7 i forhold til fullformat.

Det er ikke hver dag Nikon lanserer en ny objektivfatning. F-fatningen kom i 1959 og er fortsatt i bruk, selv om det har kommet mange forbedringer underveis. Nikon lover at Nikon 1 skal kunne bruke AF-S- og AF-I-optikk og gi autofokus ved hjelp av et adapter. Det er positivt å se at Nikon fortsetter å satse på relativt god kompatibilitet, selv om litt større optikk med F-fatning vil virke veldig stort på V1 eller J1. Vi har ikke hatt adapteret tilgjengelig for test.

Nikon lanserte to kamerahus og fire objektiver som skal være tilgjengelige ganske raskt. Vi testet V1 med 10-30 mm VR normalzoom som har 27-81 mm ekvivalent fullformatbrennvidde.

De andre objektivene er 10 mm F2.8 (uten stabilisator), en 30-110 mm VR telezoom og en 10-100 mm VR superzoom. 10-100 mm VR er forøvrig ustyrt med motorisert zoom som kan være en fordel ved videobruk. Nikon lover en rekke nye objektiv i tiden fremover.

Den lille bildebrikken bør gi mulighet for å lage kompakt optikk. Standardzoomen er da også litt mindre enn Olympus sitt tilsvarende objektiv. Men Panasonics nye X 14-42 mm objektiv er enda kortere enn det, så i øyeblikket er det lite å spare på Nikon 1 hvis lav vekt og liten størrelse er målet.

Nikkor 10-30 mm slås sammen når det ikke er i bruk på samme måte som 14-42mm fra Olympus. Olympusobjektivet kan åpnes uten å bruke låse-knappen, mens Nikkor 10-30 mm krever at knappen trykkes inn både for å åpne og lukke objektivet, og det koster fort et sekund eller to ekstra. Det er kun zoomring på objektivet. Manuell fokus er mulig med et kontrollhjul på kamerahuset.

V1 har en tretommers LCD-skjerm med 920000 punkter og det er omtrent så bra oppløsning som er tilgjengelig i dag. Den har 3:2-format. Skjermen kan ikke vris eller vippes og det synes vi er et merkelig valg for et kamera i V1s prisklasse. Flere av de nærmeste konkurrenten har denne muligheten.

Søkeren er elektronisk og har 1.4 milloner punkter. Vi sammenlignet den med Olympus VF-2, som er en søker som kan monteres på Pen-modellene. Begge var veldig like, og det er et godt tegn, for Olympus-søkeren er en av de beste på markedet. Nikon-søkeren har (som Olympus sin) 4:3-format. Siden bildebrikken til Nikon har 3:2-format, utnyttes ikke hele søkeren og det er et område under søkerbildet som viser informasjon om eksponering og så videre. Nikon oppgir cirka 100 prosent søkerdekning.

Vi sammenlignet dessuten V1-søkeren med den som sittet i Panasonics superzoommodell, FZ150, og forskjellen er enorm. V1-søkeren er mye større og bedre, og det er mye lettere å vurdere fokus.

Til venstre for søkeren sitter det en sensor som merker om man ser i søkeren og flytter da søkerbildet fra skjermen til søkeren. Den fungerte stort sett bra og bedre enn på en del andre modeller, men vi skulle likevel gjerne sett mulighet for manuell overstyring.

Nikon oppgir at V1 kan ta 400 bilder på en ladning av batteriet og det er ganske typisk for speilløse systemkameraer. Det er en del lavere enn de fleste speilreflekser. Batterikapasiteten er målt med CIPAs målemetode og for kameraer med innebygd blits inkluderer det bruk av blits på annethvert bilde. Her slipper V1 litt lett unna, siden det ikke har blits. Nikon oppgir imidlertid CIPA-tall på 350 ved bruk av den eksterne blitsen, SB-N5 (ekstrautstyr), som tar strøm fra kamerabatteriet. Nikon oppgir også at en ladning skal gi rundt 120 minutter video med 1080/60i. Det følger med ett batteri og ekstern lader.

Karakteren på bare 3.5 stjerner skyldes at vi sammenligner alle systemkameraer og foreløpig er speilreflekser overlegne på batterikapasitet.