– Herregud, så kjedelig design...

Men K8 har andre kvaliteter som trekker opp.

Torstein Norum Bugge

Publisert 31. juli 2017

LGs billige modeller er for tiden på tur innom testbenken vår, og i forrige uke kunne vi publisere testen av toppvarianten i K-serien: LG K10 (2017). Her hadde LG tatt vinneroppskriften fra i fjor, og vel, strengt tatt ikke gjort så mye med den – noe som selvsagt straffet seg.

Kanskje kan lillebror LG K8 (2017) – heretter kalt LG K8 – gjøre det bedre? Det er denne det skal handle om i dag, og som navnet antyder er den en ren oppgradering av fjorårsmodellen med samme navn og til dels samme design.

Vi testet aldri den forrige, men spesifikasjonsmessig er det ingen veldig store forandringer. Det som er mest annerledes er nok designet, som i likhet med årets K10 har fått en større overhaling. Og det er også her hunden ligger begravet...

For designmessig har man gått for en nedgradering kan det virke som. LG K8 bærer med god margin det kjedeligste designet som har landet i undertegnedes hender på en god stund, med en bakside i riflet, matt og grå plast. Det både er billig og føles billig, og heldigvis er da også telefonen billig priset.

Når man først har akseptert at K8 ikke er noen designbombe, kan man begynne å ta inn over seg noen av de positive sidene. Først og fremst sørger riflene i baksiden og det matte materialvalget for at telefonen knapt tar til seg fingermerker. Det er helt klart positivt, og selv etter godt over en uke i lomma på undertegnede er telefonen relativt pen og ren.

For øvrig mest på baksiden – glasset på fremsiden tar selvsagt til seg fingeravtrykk like villig som alle andre skjermer der ute. I likhet med veldig mange andre skjermglass der ute er den også buet langs kantene – det som ofte refereres til som 2,5D-glass.

Dette var det store trekkplasteret i fjor, men i år er det altså ikke like imponerende fordi konkurrentene også har det. I år var det derimot fingeravtrykksleser som skulle dra skuta i havn...

...men det skulle vise seg å ikke stemme. Den fingeravtrykksleseren har vi nemlig ikke sett snurten av, ettersom LG bestemte seg for å økse funksjonen fra modellvariantene de sendte til det nordiske markedet. Hvorfor er vi usikre på – og tatt i betraktning at pengesterke nordmenn gladelig betaler litt ekstra for bedre produkter skulle man tro en fingeravtrykksleser til et par tikroninger ikke ville være for mye å be om. Men akk, nei.

Fra negativt til positivt: K8 har et ganske ålreit kamera bak. Rent fysisk virker det å være snakk om samme optikk og bildebrikke som i K10, men med bedre programvare i bakkant. Her får du nemlig HDR både foran og bak – automatisk, som sådan.

Dette er faktisk ganske uvanlig, selv om det burde vært standard overalt etter undertegnedes mening. HDR er stort sett en udelt god ting, og kan redde ellers håpløse bilder fra både over- og undereksponering – men det fordrer stort sett at du skrur den på manuelt. At den i K8 slår inn av seg selv basert på hvor store kontrastene i bildet er er derfor helt supert – og noe du sannsynligvis vil nyte godt av over tid.

En annen ting som faktisk er litt positivt med K8, er at skjermen er blitt mindre. For mens arealet har skrumpet, har antallet piksler holdt seg likt – og 1 280 x 720 piksler tar seg uten tvil bedre ut på en 5 tommers skjerm enn på større saker. K8 har dermed en skjerms om ser nogenlunde skarp ut, og som ellers ser ut til å være omtrent på samme nivå med K10 sin.

Det vil si akseptabel lysstyrke, som er helt i grenseland for hva vi vil betegne som ålreit lesbart utendørs – og litt labre farger og dynamikk.

Alt i alt må LG K8 sies å være en helt ålreit telefon å bruke, men den er heller ikke det raffeste du får til prisen. Med et design som heller ikke kan brukes salgsfremmende er det svært nærliggende å anbefale eksempelvis Motorola Moto G4 Plus over denne.

Samtidig er det slik at K8 kan appellere til andre kundegrupper enn en del andre telefoner, størrelsen tatt i betraktning. Om du også er glad i å kunne skifte batteriet enkelt selv, vil det også være gull.

Kameraet var dessuten en positiv overraskelse, all den tid HDR-funksjonen aktiveres automatisk og bildene jevnt over blir gode nok til at vi ikke ville reagert på det i hverdagen. Foruten i mørke omgivelser, selvsagt, der den i likhet med veldig mye annet til rundt 1 500 kroner kommer til kort.

Ytelsesmessig er ikke K8 det helt store, hverken opplevd eller målt. Det er flust med telefoner der ute som gir mer lynende raske grensesnitt enn det K8 presterer, også i tilnærmet lik prisklasse. Både Huawei P10 Lite og Motorola Moto G5 er sterke konkurrenter, men begge koster også over 2 000 kroner.

Dermed har K8 et stort fortrinn ved å legge seg godt under dette. Det betyr ikke at det ikke finnes konkurrenter, og eksempelvis Xperia L1, Xperia E5 og Lenovo C2 Power er sterke kandidater om det først og fremst er pris som driver mobilvalget ditt.

Spesielt sistnevnte er svært gunstig, både prismessig og sett opp mot hva den gir deg. Den kommer nemlig med både hurtiglader og et gedigent batteri, i samme kompakte format som K8. Og prisen? Den er faktisk enda lavere.

Vi vil ikke direkte fraråde noen å kjøpe K8, og hadde den hatt fingeravtrykksleser og hurtiglading ville vi sannsynligvis sågar anbefalt den. Slik det er nå, ber vi deg i alle fall ta en titt på modellene under før du bestemmer deg.

LG K8 (2017)

Burde hatt fingeravtrykksleser og hurtiglading – men prisen er så lav at det kan passere.

Fordeler

• +
  Avtagbar bakside, utbyttbart batteri
• +
  Android 7.0 Nougat
• +
  2,5D-glass ser pent ut
• +
  Kompakt størrelse
• +
  Automatisk HDR både foran og bak!
• +
  Ålreit kamera

Ting å tenke på

• —
  Utrolig kjedelig design i grå plast
• —
  IKKE fingeravtrykksleser i det norske markedet
• —
  Dårlig innsynsvinkel, mye rammer
• —
  Dårlig bakhøyttaler
• —
  Micro-USB, mangler hurtiglading
• —
  Få muligheter i kameraappen

LG K8 er altså lillebroren til den større K10 i LGs billige K-serie, over den enda billigere K4 som også selges her til lands. Alle disse er nå i 2017-utgaver, etter å ha blitt lansert i fjor som 2016-modeller. Det betyr oppgradert innmat og til dels, eh, oppgradert design.

Skjønt, de lærde strides om designet på LG K8 (2017) er en oppgradering over fjorårsmodellen. I fjor hadde både K8 og K10 en gummiert plastbakside og et generelt mer særegent (og elegant) design enn nå.

K8 som ligger foran undertegnede på kontorpulten i skrivende stund er derimot en ganske kjedelig plastsak som nærmest skriker «billig!» mot deg om du snur den med baksiden opp.

For hele baksiden av K8 består av grå, matt og riflete plast. En drøm for alle som hater fettete telefonbaksider, men også et mareritt for enhver med noen grad av estetisk sans. Det er rett og slett så kjedelig at vi nesten anbefaler å skaffe et deksel – bare for å skjule vederstyggeligheten.

Beskyttelse er nemlig denne telefonen i mindre grad avhengig av, sammenlignet med de aller fleste andre modeller der ute. Som nevnt skal det en god del til før baksiden blir skitten, men fordi den også er avtagbar (hurra!) er den lett å skifte ut om uhellet skulle være ute og telefonen deiser i bakken.

Ettersom baksiden er avtagbar er det selvsagt også mulig å bytte batteriet selv, uten større inngrep. LG har lenge tviholdt på utskiftbare batterier i sine modeller, og frem til og med i fjor hadde selv de dyreste modellene i sortimentet denne egenskapen.

• Tradisjonen røk med LG G6: Til gjengjeld har den en utrolig skjerm og er vanntett »

Nå er de nesten alene om å lage telefoner med avtagbar bakside i det hele tatt, ved siden av en og annen modell fra Motorola. I en tid der nesten alle produsenter låser all elektronikk inne i en pannekake av glass og metall er det nesten litt forfriskende.

På fremsiden er K8 sågar litt pen. Det svakt buede 2,5D-glasset som dekker den fem tommer store skjermen er like lekkert nå som det var i fjor, og er selve K-seriens varemerke. Litt mindre lekkert er de store skjermrammene, i en tid der telefoner som Galaxy S8 og Xiaomi Mi Mix regjerer toppsjiktet.

Glasset glir over i en plastramme, men utførelsen her er ikke akkurat like lekker som den vi fant på K10. Plastrammen her er nemlig like matt, grå og kjedelig som på baksiden, i alle fall i topp og bunn. Langs langsidene har man på ganske merkelig vis gått for innfelt, blank emaljering, som stopper brått i buede kanter i topp og bunn og heller ikke strekker seg helt til baksiden.

Resultatet er, eh, utradisjonelt, og vi er litt usikre på om det trekker opp eller ned. På den ene siden ville det utvilsomt vært positivt dersom hele rammen var i denne blanke utførelsen. På den andre siden er den jo ikke det – og måten man har valgt å integrere de to delene på gjør at det hele fremstår litt rotete.

Strømknappen befinner seg på tradisjonelt LG-vis midt på baksiden, i form av en rund nedklikkbar tast. Det er også her vi hadde funnet en fingeravtrykksleser, om ikke LG hadde valgt å sende modellen uten denne funksjonaliteten til Norge – mer om dette på side 1.

Rett over knappen sitter kameraet, som har en blank plastring rundt linsa. Dette i motsetning til strømknappen, som er helt matt rund baut. Igjen er vi litt usikre på helheten i designet, men det kommer kanskje an på øyet som ser. K8 er uansett ikke den lekreste modellen i LGs sortiment.

Én av hovedinnvendingene våre mot den nylig testede K10 var at den ikke alltid var like responsiv eller stabil i opplevd ytelse som vi gjerne skulle ønske. Uten å sitte på et fasitsvar mistenker vi sterkt at dette hadde med den litt slappe MediaTek-prosessoren på innsiden å gjøre. MediaTek har et litt lurvete rykte hva angår nettopp ytelse og stabilitet, noe vi opplevde i eksempelvis denne saken.

I K8 har man funnet plass til en Qualcomm-brikke fra 400-serien – nærmere bestemt Snapdragon 425. Dette betyr fire Cortex-A53-kjerner klokket til halvslappe 1,4 GHz, samt en Adreno 306-grafikkbrikke. Sammen gir de oss tallene du kan se under i våre syntetiske målinger:

Fargeoversikt: Lilla telefoner rundt 1500 kroner, mørkegrønt: Snapdragon 835, grått: Snapdragon 821 Pro, oransje: Snapdragon 821, lysegrønt: telefoner mellom 2000 og 3000 kroner, lyseblått: telefoner med produsentutviklede mobilprosessorer (Apple Ax, Samsung Exynos, Huawei/HiSilikon Kirin etc.)

Som vi ser er det ikke akkurat noe «powerhouse» vi snakker om her, men det er heller ikke spesielt langt unna K10. Og enda viktigere: i opplevd ytelse er det snakk om en helt annen opplevelse.

Ikke bare har vi knapt sett snurten av rykk og napp i menyene, men K8 har sågar vært såre fri for merkelige nykker og bugs. I K10 kunne bunnknappene eksempelvis finne på å låse seg og bli uresponsive – noe vi ikke har opplevd med K8 i testperioden.

Den opplevde ytelsen er dermed jevnt over grei, og det oppleves relativt «snappy» prisen tatt i betraktning. Skjønt, opp til dyrere og kraftigere modeller er det stadig en vei å gå, og direkte silkemyk kan ikke menynavigasjonen på K8 sies å være. I denne prisklassen er det uansett viktigere at telefonen er stabil og – eksempelvis – hopper ut og inn av menyer og apper uten større ventetid. Her er K8 godt innenfor parametrene.

I lengden er vi kanskje litt bekymret for at det ikke er mer enn 1,5 GB minne (RAM) her. Dette kan fort bli lite ettersom utviklingen skrider fremover, men i dag er det i alle fall tilstrekkelig.

Det er også verdt å nevne at det kun er 16 GB intern lagring her, og at hurtiglading mangler. Ladeinngangen er også av Micro-USB-varianten, så her er det klart ikke det nyeste som er installert.

En del av den relativt gode opplevde ytelsen skyldes nok også at vi finner splitter ny Android 7 Nougat surrende på innsiden. Det finnes riktig nok nyere versjonsnavn, men det er oppdatert nok for formålet.

LG har imidlertid puttet sine egne menyer på toppen, hvilket betyr at grensesnittet vi blir servert ligger langt fra standard oppsett. Sammen med eksempelvis Huawei og Samsung er LG en av produsentene som stadig endrer mest på Android før de mater det ut til forbrukerne, og det kan ha litt varierende resultater.

Ofte kan det gjøre menyene mer tungrodde, og det er heller ikke uten grunn at samtlige av billigmodellene med raffest opplevd ytelse på markedet kjører tilnærmet kliss ren Android.

Dermed er det ingen overraskelse at menynavigering i K8 ofte er bittelitt mindre responsivt og lynraskt enn i enkelte andre modeller. Det er imidlertid ikke et direkte problem, all den tid det er ganske stabilt.

Derimot er vi litt usikre på grensesnittet. Joda, det er pent, men på typisk LG-vis er fargepaletten i pastellens tegn og temaene du kan velge i ganske knæsje og påtrengende; «dempet» er ikke et ord som passer her. Grensesnittet på hjemskjermene er ingen stor overraskelse, og greit nok å navigere seg rundt i. LG har imidlertid begynt å fjerne appskuffen som standard, og selv om den er mulig å hente tilbake igjen har det et par ulemper.

Først og fremst at det også endrer en del på grensesnittet andre steder, og fullstendig omrokerer på alle appene du har på hjemskjermene dine. Du vil dermed miste oppsettet du eventuelt allerede har laget, for på nytt å måtte konfigurere dette etter at appskuffen er hentet inn igjen.

En annen ting vi ikke helt kommer overens med er innstillingsmenyen, som er firedelt i seksjoner. Hva som ligger i de individuelle seksjonene er ikke alltid helt innlysende, og vi foretrekker nok den mer kompakte og oversiktlige rullemenyen standard Android leverer. Dette er for øvrig et design flere andre har tilnærmet seg over tid – både Samsung og Huawei hadde før oppdelte menyer, de også.

Når du starter opp telefonen første gang, er det en liten haug med apper som ligger spredt rundt på hjemskjermene. Det er også fire mapper med apper, som samler opp litt ymse forhåndsinstallert. Utvalget er nøyaktig likt det vi fant i LG K10, så vi henviser dit om du vil lese mer om dette og hvilke som er unødvendige. Det er uansett ikke veldig mye.

Det meste er LGs eget eller standard fra Google, og foruten at noe av det ligger dobbelt opp er det ikke så mye å plukke på her. LGs tjenester er stort sett gode og oversiktlige, foruten den litt rotete kalenderen. Ellers finner du både en påminnelsestjeneste, en notatapp, en backup-app, kalkulator, filbehandler, opptager og flere andre nyttige småting rundt omkring.

Også standardappene som telefon, meldinger og kontakter er pent og ryddig lagt opp, i LGs egne farger og menystil.

Om du ikke liker standardløsningene er det selvsagt mye annet å velge i der ute, og en del av Googles tjenester er dessuten både svært gode og forhåndsinstallerte. Gmail og Foto vil begge uten større problemer kunne sies å være bedre enn LGs egne varianter over samme lest, men om du liker et uniformt grensesnitt er det ingen større problemer med sistnevnte heller.

Skjermen er den kanskje klart viktigste delen av en moderne smarttelefon. Det er her stort sett all samhandling foregår, og at den er responsiv, fin å se på og brukbar i de fleste situasjoner er dermed essensielt for at du skal bli fornøyd med brukeropplevelsen.

K8 har en fem tommers IPS LCD-variant med 1 280 x 720 piksler, det som også kalles «HD». I dag er dette en ganske lav oppløsning på en skjerm, men i fem tommer stort format nærmer pikseltettheten seg 300 piksler per tomme. Dermed er det innenfor hva vi vil betegne som brukbart og oppløst nok til at skjermen i de aller fleste tilfeller ser forsvarlig skarp ut.

Sammenlignet med storebror K10 er dessuten pikseltettheten høyere, ettersom skjermen har krympet, mens oppløsningen er lik. Når resten av skjermen ellers virker å ha de samme egenskapene drister vi oss til å si at den billigere K8 faktisk har en bedre skjerm enn storebroren. Fargene er ikke de beste på markedet, og heller ikke dynamikk eller innsynsvinkel kan konkurrere med eksempelvis Moto G5 eller Huawei P10 Lite.

Lysstyrken er heller ikke den beste, men det duger tross alt til utendørsbruk med litt godvilje. Og det er langt fra like ille som i eksempelvis Xperia XA1 og HTC Desire 530.

Lyden fra den bakovervendte høyttaleren er – hold deg fast – ganske dårlig. Ingen stor overraskelse der, altså. Til menylyder, klikk og litt bakgrunnslyd fra spill kan det duge, men hverken til musikk eller filmtitting er dette noe å anbefale. Skjønt, om du har tilbøyeligheter til selvpining for egen nytelse skal vi selvsagt ikke stoppe deg. Til alle andre: bruk et hodesett eller en ekstern høyttaler.

Lyden i hodetelefoninngangen er imidlertid god, akkurat som i den større K10 – og Bluetooth er selvsagt alltid et alternativ. Hva angår grafikkytelse er ikke Adreno-brikken på innsiden noe høydepunkt, all den tid den ikke er spesielt kraftig.

Til tyngre spill kan man merke at den ikke driver alt rundt riktig så mykt som man kanskje håper på, men du vil heller ikke støte på mye K8 overhodet ikke vil greie å dra rundt. Det er tross alt en relativt ny prosessorløsning vi snakker om her. Spørsmålet i denne klassen er ofte mer hvordan landet kommer til å ligge et par år frem i tid, når spillene er blitt tyngre og telefonen eldre.

Samtalelyden er for øvrig helt grei, og har en viss form for støykansellering. Samtidig er det klart at dyrere modeller gir både fyldigere og bedre lyd her.

Kameramessig er K8 utstyrt med en 13 megapikslers bildebrikke og en blenderåpning på litt fattige f/2.2. Uten andre fiffige løsninger – som fasedeteksjon eller laserfokus – vorder dette dårlig for ytelsen i mørke omgivelser. Det viste seg da også i praksis, og telefonen er mer eller mindre ubrukelig til bildeknipsing uten kunstig lys etter klokka 10 på kvelden.

Dette er en egenskap den deler med storebroren, som virker å ha det nøyaktig samme kameraet på papiret. I praktisk bruk er det også svært vanskelig å skille de to fra hverandre, utenom at K8 tidvis har noe hardere komprimering med noe høyere grad av støy.

Dette merkes først og fremst i dunklere omgivelser, og det er som nevnt uansett ikke telefonens glansområde.

K8 har imidlertid ett område den er god på: bilder med store kontraster. Du vet, bilder der denne magiske funksjonen kalt «HDR» ofte kan gi deg balanserte bilder tilbake fra motiver der sola står rett inn i øvre halvdel av linsa og knallharde skygger lurer i andre halvdel. Forskjellen på K8 og andre mobiler i samme sjikt er at HDR-funksjonen her aktiveres automatisk – både i frontkameraet og det bakre kameraet.

Vanligvis må den både skrus av og på manuelt, noe du da også får muligheten til i K8. Men tatt i betraktning at dette ligger to klikk ned i menyene er det mye mer praktisk å la telefonen selv styre om den digitale magien skal slå til.

Nå skal det sies at det finnes en del andre mobiler der ute med automatisk HDR-funksjonalitet, men disse er gjerne langt dyrere priset. I K8 sin prisklasse – rundt 1 500 kroner – er det en del telefoner som ikke har HDR overhodet, og hvert fall ikke i frontkameraet – for ikke å snakke om automatisk aktivering.

Bildene som spyttes ut kan du se haugevis av eksempler på i karusellen i bunnen av saken, og jevnt over de ganske gode. Dette skyldes naturligvis at HDR-en slår til der det trengs, der vi ellers kanskje ville glemt å aktivere det. Både skarphet, farger og dynamisk omfang får ståkarakter, foruten i mørke omgivelser. Her kommer som nevnt både støy og uskarphet raskt til syne:

I mer «normalt» lys blir det mer sving på sakene, både ved makrofotografering og oversiktsbilder. Enkelte ganger drar kameraet imidlertid fargene i litt feil retning i ren desperasjon, eller undereksponerer bildene, noe som kan være litt irriterende.

Dette kan som regel rettes enkelt ved å velge et annet lysmålingspunkt i bildet, men om du glemmer det kan bildene fort bli mindre minneverdige enn ellers.

Frontkameraet har ikke den samme vidvinkelløsningen som storebroren, og har også litt mer støy. Det er imidlertid bedre enn vi fryktet, og spesielt HDR-funksjonen sørger for at du får mye mer ut av selv bilder i direkte motlys enn fra nesten alle andre telefoner i samme prisklasse. Også langt dyrere telefoner vil ha problemer i situasjoner K8 vil takle på strak arm av seg selv.

Til slutt kan vi nevne at grensesnittet i kameraet ikke er det beste. Det er noe tungrodd, og heller ikke det mest funksjonelle. Se GIF-en øverst i avsnittet for eksempel.

LG K8 (2017)

Burde hatt fingeravtrykksleser og hurtiglading – men prisen er så lav at det kan passere.

Fordeler

• +
  Avtagbar bakside, utbyttbart batteri
• +
  Android 7.0 Nougat
• +
  2,5D-glass ser pent ut
• +
  Kompakt størrelse
• +
  Automatisk HDR både foran og bak!
• +
  Ålreit kamera

Ting å tenke på

• —
  Utrolig kjedelig design i grå plast
• —
  IKKE fingeravtrykksleser i det norske markedet
• —
  Dårlig innsynsvinkel, mye rammer
• —
  Dårlig bakhøyttaler
• —
  Micro-USB, mangler hurtiglading
• —
  Få muligheter i kameraappen