TestXiaomi Mi 11 Ultra

En mobiltelefon med «alt»

Og Xiaomis Mi 11 Ultra vinner VM i kamerahump.

Kamerahumpen på baksiden er rett og slett enorm - spesielt når den sammenliknes med betydelig mer moderat utstyr fra for eksempel Apple - her en vanlig iPhone 12.

«Litt anonym», kalte vi Xiaomis Mi 11 da den dukket opp til test tidligere i år. Ultraversjonen er alt annet enn anonym. Den har noe i nærheten av en murstein på baksiden. En massiv 2–3 millimeter tykk kamerahump som strekker seg over mesteparten av telefonens bredde, og en femtedel av høyden på baksiden.

Det ser saktens både litt imponerende og avskrekkende ut. Men er det godt for noe?

Xiaomi mener i hvert fall det, og har strødd utover med alt man kan tenke seg av kameragodsaker - vesentlig oppgradert fra grunnmodellen over hele fjøla. I tillegg til alt du forventer å finne i kameraforhøyningen på en dyr toppmodell, finner du også en liten skjerm (!).

I forside og menyer er det ikke mye som skiller en vanlig Xiaomi Mi 11 fra Ultra-modellen. De har like stor skjerm, og nokså like spesifikasjoner. Men det er noen ting også i de mer generelle egenskapene som gjør forskjell. Totalen er uansett langt mindre anonym enn den enklere modellen.

Xiaomi Mi 11 Ultra (12GB RAM) 256GB
8.5
Meget bra
Anbefalt

Xiaomi Mi 11 Ultra (12GB RAM) 256GB

sitat"En unik toppmodellpakke med gimmicker som faktisk er nyttige."

Fordeler

  • Krysse av
    Meget godt kamera
  • Krysse av
    Skjermen på baksiden er faktisk nyttig
  • Krysse av
    Lader fort
  • Krysse av
    Deksel følger med
  • Krysse av
    Vanntett
  • Krysse av
    Solide kameraegenskaper
  • Krysse av
    Gir grei bildekvalitet inntil 30x zoom
  • Krysse av
    Svært rask trådløslading er støttet
  • Krysse av
    Gimmicker som gir mening

Ting å tenke på

  • Bytt
    Kamerahumpen er enorm
  • Bytt
    Generelt diger telefon
  • Bytt
    120x zoom er gimmick
  • Bytt
    Middels fingerleser

Én vesentlig fordel

Blant de store, men usynlige, forskjellene på en vanlig Mi 11 og på Ultra-modellen er vanntettheten. Ultra-modellen kan du ubekymret bruke ute i uværet, med IP68-sertifisering på plass. Den vanlige modellen bør ikke utsettes for fuktighet, selv om de fleste telefoner i dag skal tåle noen dråper regn.

Skjermen er en ganske voksen 6,81-tommers AMOLED-variant med rask oppdatering, som er behagelig og god å bruke. Det er nesten samme skjermen som i Mi 11, og her som der er den beskyttet av Gorilla Glass Victus. I «nesten» ligger det at Mi 11 Ultra har en del høyere lysstyrke over korte perioder, og kan gå helt til 1700 nits, der lillebror gir seg på 1500, som også er et ganske voldsomt tall.

Under vanlig bruk har begge imidlertid 900 nits som maks. Siden oppløsning, størrelse, hastighet (120 hertz) og fargerom ellers er likt kan det fort være den samme skjermen som kjøres litt hardere i Ultra-modellen - det er kanskje noe man kan tillate seg med en større telefon med mer plass til kjøling på innsiden.

Den lille forskjellen i lysstyrke er imidlertid sannsynligvis ikke praktisk merkbar uten å ha begge telefonene side om side og med akkurat den samme HDR-scenen i en film du kjenner godt.

Én irriterende ulempe

En forskjell jeg ikke riktig kan forklare mellom Mi 11 og Ultra-modellen er at fingerleseren i skjermen oppfører seg noe dårligere her. Den leser oftere feil, og den er mer avhengig av at jeg plasserer fingeren varsomt og på akkurat riktig sted for å låse opp enn sin bror.

Siden telefonene, skjerm inkludert, ellers er så like, mistenker jeg at det kan være jeg som har en litt uheldig innlesing av fingeravtrykk - selv om jeg har flere fingre innlest og alle til en viss grad fungerer slik. Det kan også være programvare som skaper seg litt - eller rett og slett en litt annen fingersensor, selv om det meste annet er likt.

Uansett er det en smal sak å lese inn et ansikt også, og da vil telefonen være åpen ni av ti ganger når du titter ned på den helt uten at du behøver å foreta deg noe. Fingerleseren er imidlertid aktuell for ting som krever høyere sikkerhet, så som betaling og liknende - så fra tid til annen risikerer du å støte på et «computer says no» fra Mi 11 Ultra.

Kjapp og god skjerm som aldri stopper opp er en av de fine tingene med denne telefonen. Men fingerleseren kunne vært bedre.

Heftige ladetall

I vanlig bruk er telefonen akkurat som en vanlig Mi 11. Det betyr rask og fin i fisken, uten store forsinkelser og med helt ok batteritid. Det er litt større batteri i Ultra-modellen, men forskjellen er ikke så stor; opp fra 4600 til 5000 mAh. Du får også enda raskere lading - både kablet og trådløst, men det er opp fra det som er relative drømmehastigheter for andre telefoner.

Mi 11 Ultra kan lade kablet og trådløst med inntil 67 watt, som er 12 watt bedre enn Mi 11 kan kablet, og 17 watt sterkere enn den mindre modellen får til trådløst.

Masse lagringsplass er standard på Mi 11 Ultra, som starter med 256 gigabyte inkludert og går til 512, der lillebror er enten 128 eller 256. Med minimum 12 gigabyte RAM er telefonen også sikret å kunne kjøre hva som helst av apper i overskuelig fremtid.

En ting å være obs på med Mi 11-serien er at den i løpet av sommeren skal oppdateres til å støtte 4G-tale og dermed også HD-voice. Så samtalekvaliteten er helt ok foreløpig, til tross for den mangelen, men den vil bli bedre i løpet av kort tid, etter det vi får vite fra produsenten.

Kraftige stereohøyttalere rundt skjermen gir forøvrig en meget god lydopplevelse til spilling og kortere videotitting. En mildt irriterende ting med Mi 11 Ultra, og i og for seg også lillebror, er lydforbedringsfunksjonene som er konstante og umulige å slå helt av.

Med hodetelefoner tilkoblet dukker det opp en utgrået, men påskrudd, bryter for lydforbedring fra Harman. Slikt er irriterende - får jeg den lyden jeg skal ha? Det er vanskelig å vite med denne telefonen. I kombinasjon med Sonys nye ørepropper låt det bedre på iPhone og på andre Androider selv om Xiaomien støtter den beste overføringskvaliteten (LDAC). Dette er imidlertid flisespikk.

Den sprø baksiden

Den digre kamerahumpen er «stjernen» i denne pakken. Den har tre store og spesielle kamera, og en skjerm. Skjermen fungerer som klokke og varslingssenter når telefonen ligger med hovedskjermen ned. Til det er den faktisk veldig nyttig - et slags særdeles utvidet varslingslys. Her viser også telefonen nummeret til den som ringer når du mottar anrop.

Hvis du lytter til musikk eller podcaster med skjermen liggende ned mot bordet vises også musikkontrollene på baksiden, og jeg ble litt overrasket da jeg fant ut at det faktisk er fungerende touchkontroll på denne tommestore skjermen. Dermed kan jeg enkelt spole frem og tilbake i musikken min selv om jeg ikke har hovedskjermen opp. Det går definitivt i «kjekt å ha»-kategorien, selv om det ikke løser noen større problemer.

Til sist er skjermen også nyttig som sekundær søker mens du tar bilder. Det kan være for å vise den du fotograferer hvordan bildet blir seende ut, eller - noe mer aktuelt; å ta selfier med hovedkameraet.

Skjermen er nemlig så liten at jeg som regel har måttet peke på den for å forsikre meg om at folk jeg tar bilder av ser at den er der mens jeg fotograferer. På litt avstand blir det også veldig vanskelig å sjelne detaljer i den lille visningen. På en armlengdes avstand eller mindre er det derimot helt greit, og gir deg god fleksibilitet når du bruker hovedkameraene.

Alt i alt er skjermen et kurant tillegg i Mi 11 Ultra, og Xiaomi har forsøkt å lesse så mange ekstra trivselsfunksjoner på den som mulig. De lykkes langt på vei - dette er en funksjon jeg kommer til å savne i andre telefoner.

Et solid batteri av «verktøy» på baksiden av Mi 11 Ultra skiller den fra mengden.

Tre heftige kamera

Lillebror Mi 11 skryter av sine 108 megapiksler, som er et helt ok antall megapiksler når man skal jobbe seg ned til et lavere antall ved å slå sammen bildepunkter. Har man greit lys fra før kan det gi veldig skarpe bilder gjennom en teknikk som kalles (piksel-)binning. Kort fortalt tar man typisk fire og fire piksler, og bruker statistikkfilter til å avgjøre hvilke, om noen, av de fire pikslene som er den som ikke hører hjemme - den som skiller seg ut så mye at den sannsynligvis er bildestøy.

Men for at det skal lykkes må det ikke være for mye støy i det totale signalet - altså må enten bildebrikken være stor eller lyset være godt. Større brikke er så godt som alltid bedre enn flere megapiksler - iallefall innenfor samme generasjon brikker og uten andre vesentlige forskjeller involvert.

Mi 11 Ultra mer enn halverer antall piksler ned til 50 for hovedkameraet. Men så har den også nesten tommestor bildebrikke. Den tar riktig så gode bilder både på dagtid og når mørket kommer. Det er generelt lite støy her.

Den sviktes litt av en nattmodus som ikke egentlig leverer så godt som den burde. Med dette utgangspunktet er det rom for riktig spektakulære bilder med vanvittig dynamikk, men i stedet leverer den en slags «best of» av tradisjonelt utseende nattbilder, der det er kjempemørkt på stedene andre kameraer vil gi mørke områder.

Forskjellen nattmodusen gjør er at det er lite støy i de områdene, men telefonen lyser ikke opp disse områdene i helt samme grad som for eksempel en Huawei kan. Rett nok ser ikke det alltid «riktig» ut, men å ha valget hadde vært spennende.

Hvor vanskelig kan man gjøre det for kameraene i Mi 11 Ultra? Selvportrett med motlys i soloppgang, med forsøksvis fokus både på forgrunn og bakgrunn. Det gikk sånn moderat bra, og fokuset glapp - men det understreker noen av telefonens utfordringer. Samtidig; dette er omtrent det verste man kan utsette en telefon for, og totalen ble helt ok.

Som mange telefoner overoppskarper Mi 11 Ultra litt, og bildene bærer noen ganger litt preg av taggete kontrastlinjer. Når HDR-funksjonen sparker inn på vanskelig dynamikk med mye lyst og mørkt i samme bilde kan resultatet også bli litt snodig.

Legg for eksempel merke til hovedkamera-selfien i galleriet under, med soloppgang i bakgrunnen. For det første har jeg en overoppskarpingsglorie rundt hodet som ser litt ut som en spak som er trukket for hardt i Photoshop, og for det andre er fargetonene i soloppgangen bak nokså merkelige. Telefonen prøver å lyse opp alt på en gang, og strekker ikke riktig til.

Men stort vanskeligere kan heller ikke et foto bli for en telefon - det er nært hold og langt hold samtidig, det er umulig dynamikk og det er lite lys med et bevegelig objekt foran linsa. Resultatet blir helt greit, men det viser likevel noen av kameraets smertepunkter.

Heeeeele veien over det store vannet står det en låve. Og ved den låven står det en gaffeltruck, tydeligvis. Den var knapt synlig med egne øyne.

Forøvrig merker jeg meg at 120 ganger zoom til en viss grad faktisk virker. Du kan sjelne objekter ganske godt på bildene på himla lang avstand, for eksempel på bildet av gaffeltrucken, som er tatt hele veien over et stort vann og likevel såvidt kan vise detaljer så som dørhåndtak.

Pent blir det ikke, men jeg kan ikke avvise helt at dette kan være nyttig for noen. Pent slutter det å være en plass mellom 20 og 30 ganger zoom, som fortsatt gir deg mer tumleplass å zoome i enn nesten noen annen telefon, foruten toppmodeller fra Samsung og Huawei.

En rimelig god ultravidvinkel er det siste kameraet på baksiden. Det er til vidvinkler å være snakk om en relativt stor bildebrikke på en halv tomme. Resultatene blir gode under de fleste forhold - også når det er litt mørkere.

Trådløs reverslading, eller vennelading, har blitt standard på de heftigste Android-toppmodellene - så også på denne. Det er praktisk for eksempel til ørepropper.

Til slutt

Xiaomi Mi 11 Ultra er det kineserne kaller en «superphone», altså en mobiltelefon med alt. Og det er en passende beskrivelse. Den har alle de vanlige toppmodellgreiene, i tillegg til noen gimmicks som Xiaomi har syntes det var artig å legge til. Og det er på sin plass med en aldri så liten applaus - for de har faktisk lykkes godt.

Selv om den lille skjermen på bak siden ved første øyekast er en gimmick, har den i en litt lengre testperiode blitt en av tingene jeg setter mest pris på med denne telefonen. Og selv om jeg personlig hadde foretrukket en kvassere nattmodus har jeg ikke ellers savnet egenskaper fra de aller heftigste telefonene, så som Galaxy S21 Ultra eller iPhone 12 Pro Max. Den har klart seg forbausende godt, og hatt fin batteritid og ytelse i så godt som alt.

Mi 11 Ultra er en knallbra telefon med høy pris og noen «formfaktorutfordringer». Hvis du vil ha en toppmodell uten reelle svakheter som ingen andre har bør du løpe og kjøpe.

Formfaktoren har irritert meg litt, med den høye vekten og tre millimeter høye kamerahumpen. Den er litt murstein - selv sammenliknet med andre store telefoner på markedet. Samtidig får jeg jo uttelling for det som bor inni den humpen, så så veldig irritert blir man liksom ikke av det.

Den lunefulle fingerleseren har også irritert litt, men med ansiktslåsen skrudd på forsvinner fingerleseren uansett litt i bakgrunnen.

Med rask lading, god batteritid, flott skjerm og virkelig gode kamera er det lite som mangler her. HD-voice kommer i løpet av sommeren, og da er dette en komplett sak. Den kan knapt kalles billig til omtrent 13.000 kroner, men absolutte toppmodeller fra Samsung og Apple koster en tusing eller to mer.

Man kan argumentere for at det lille kneppet opp i kameraytelse hos de to konkurrentene er verdt den prisen - men skjermen på baksiden, og det at du har noe nokså unikt i Mi 11 Ultra veier langt på vei opp for det.

Dette er rett og slett toppmodellen for deg som vil skille deg ut.

For deg som skal filme

Apple iPhone 12 Pro Max 128GB

fra 10590:-

Det sist lille kneppet opp i kamerakvalitet, spesielt med fokus på video får du i en iPhone. Men du mister en hel del også. For eksempel mister du den enorme zoomkapasiteten fra Mi 11 Ultra, og skjermen med behagelig 120 hertz oppdateringsfrekvens får du heller ikke. Den lille infoskjermen som viser deg hvem som ringer på baksiden av telefonen blir naturligvis også borte. Samtidig er dette en av de heiteste kandidatene for folk som vil ha en tradisjonell telefon med alt inkludert. Et helt spesielt hovedkamera der en diger bildesensor sitter fast i en bevegelig plattform hører også til - her er selve kameraet stabilisert i stedet for optikken rundt det. Apples plattform er ellers kjent for å være langt mer lukket og med mindre valgfrihet enn Android, men den fungerer også svært godt og gir til dels større apputvalg i bytte.

Rimeligere og gjennomført

OnePlus 9 Pro

fra 8699:-

Hvis vidvinkel er viktigere enn zoom er OnePlus 9 Pro en skikkelig heit kandidat. Ikke bare har den et lekkert og stilrent design, men den har lynende rask 50 watt trådløs lading. Den har meget bra skjerm og den har to virkelig solide kamera i form av hovedkamera og vidvinkel der begge har bra brikker og god optikk. Programvaren støtter dem fint, og gir dermed gode resultater. Den har også et lite zoom-kamera, men i sammenlikning med det beste fra Samsung og Xiaomi snakker vi om leketøy på akkurat denne fronten. Dette er OnePlus' eneste telefon som er vanntett. En tvers gjennom knallbra telefon, som er mulig å kjøpe rett under 10.000 kroner. Bruk noen av de sparte pengene på en lynrask trådløslader attåt, så kan du sette den fra deg mens du sjekker posten, og ta den med deg med nok strøm til resten av dagen etterpå.

Alternativet for folk flest

Samsung Galaxy S21 Ultra 5G SM-G998B 256GB

fra 11399:-

Det tryggeste valget kommer fra Samsung. Det er i grunnen bare fraværet av skjerm på baksiden og litt svakere batteritid som er forskjellene fra denne til Xiaomien - i tillegg til noen knepp svakere opplevd ytelse. Men du får langvarige, garanterte oppdateringer fra Samsung, du får antakeligvis markedets beste mobilskjerm og du får en design som er langt lettere å putte nedi lomma, selv om heller ikke dette er noen kompakt telefon. En mengde av markedets beste mobilkamera er å finne på baksiden og du har trådløs lading og vennelading her, som i Xiaomien - om enn med vesentlig lavere tempo. Og forresten - både Samsung og Apple tvinger deg til å kjøpe ladere utenom til toppmodellene sine nå.

annonse