Ja, vi digger Michael Caine!

Vegard Ottervig

27. september 2010, 13:12

Lagre artikkel

Harry Brown er en pensjonist i England som har en fortid i britiske spesialstyrker. Han bor alene ettersom kona ligger for døden på sykehuset og lever i en temmelig ensom og trist tilværelse – med unntak av sine sjakkspillende sosiale treff med kameraten Leonard på den lokale puben. Nabolaget hans er preget av stadig mer vold og kriminalitet blant ungdommer, og en dag trår de langt over streken. Harry har fått nok og finner frem den gamle elitesoldaten i seg. Nåde være de ufyselige ungdommene som står i hans vei!

Tittelrollen Harry Brown blir spilt av selveste Michael Caine – veteranen med roller som tøffing bak seg i klassikerne Get Carter og The Italian Job, og som i nyere tid kanskje er best kjent som butleren til Batman. Regissør Daniel Barber er et temmelig uskrevet blad i filmsammenheng, og foruten sin bakgrunn i fjernsyn og reklamefilmer ble hans kortfilm The Tonto Woman nominert til Oscar i 2008. Andre roller i filmen blir spilt av Emily Mortimer, Charlie Creed-Miles og David Bradley, vaktmesteren i Harry Potter-filmene.

Harry Brown er en hevnfortelling i samme gate som Death Wish og The Brave One, men er langt mer kompromissløs. Vi blir vitne til en brutal og sjokkerende start, noe som er toneangivende for resten av filmen. Sosialirealisme, skittent miljø, samt uggen og utrivelig atmosfære er viktige stikkord i denne sammenhengen. Blant det vi kan se er hjemmeporno, arrete junkier og utilslørt voldsbruk. Stilen blir likevel ikke overdrevet ut i det parodiske, ettersom det negative tross alt er presentert på en rimelig nedtonet måte. Vi sitter dermed igjen med en svært god levendegjøring av universet.

Michael Caine er et av de viktigste elementene for å holde historien nede på landejorda. Han får frem en troverdig karakter – det er ingen udødelig Rambo-skikkelse med i denne filmen. Balansen mellom restene av en iskald soldat og en skrøpelig, gammel mann gjør fortellingen mer dynamisk og spennende. I det ene øyeblikket kan Harry Brown skyte folk i hodet uten å blinke, for i det andre å falle om av lungesvikt. Michael Caine får frem mange nyanser i sin rollefigur på en glimrende måte som alltid virker ekte.

Filmen markerer og tematiserer sosiale problemer i samfunnet og lar dette være et slags bakteppe med standard hevndrama i fokus. Hevnfortellingen fungerer fordi karakterengasjementet er såpass dyktig gjennomført – vi får maksimal antipati for skurkene, og maks sympati for Harry. Skurkene er alltid uhøflige og barbariske, mens Harry har rettferdighetssans, er gammel, alene, og har mistet alle han er glad i. Man kan muligens påstå at fremstillingen av godt/ondt blir for ensidig i Harry Brown, som at skurkene er overdrevent onde og så videre, men i en klassisk og økonomisk historiefortelling er det nødvendig å foreta slike valg. Filmen får deg til å bli sint, og det er bra ettersom man dermed ikke stiller seg likegyldig til den.

Politietterforskerne Alice og Terry er et sidespor som på et ålreit vis bringer hovedfortellingen til en avslutning, men til tross for dette føles denne bifortellingen og gateopptøyene litt ufullstendig. Filmen tilbyr ingen direkte, realistisk løsning på de sosiale problemene den presenterer, annet enn å kjøre en nulltoleranse mot kriminalitet. På den måten kan politifolkene fungere som en kommentar i og med at Alice ser at systemet ikke fungerer slik det fremstår i dag. Selv om ikke alle elementer i Harry Brown kommer sammen like godt for en avslutning, er filmen fremdeles uforglemmelig med tanke på sin uvanlige brutalitet og bekmørke syn på samfunnet.

Harry Brown gjør inntrykk. Den er på den ene siden et konvensjonelt hevndrama med alle de vanlige ingrediensene og kunne raskt ha gått i glemmeboka sånn sett. Det som virkelig redder filmen er Michael Caines fantastiske tolkning av sin rollefigur og de mange skrekkelige handlingene vi blir vitne til. Dette er lite hyggelig og gir oss alle rom til ettertanke om hvordan virkeligheten kan fremstå for mange mennesker.

Harry Brown blir presentert i AVC-enkodet 1080p med sideforhold 16x9 2.35:1. Bildet er gjennomgående veldig skarpt og tydelig, noe som vitner om en meget godt utført overføring fra originalmaterialet. Detaljer på hud, hus og cannabisplanter kommer frem uten problemer og virker naturlig. Det som ikke virker like naturlig er det som ser ut som CGI-blod ved flere tilfeller i filmen, og dette er ekstra tydelig i Blu-ray-formatets HD-kvalitet.

Noen få innstillinger er kornete, men det virker som dette er rimelig tilfeldig utvalgt fra de teknisk ansvarlige bak filmen. Mørke innstillinger blir ellers gjengitt på en temmelig krystallklar måte – svarttoner blir presentert som mørkegrønne eller -blå, og beholder dermed illusjonen om natt og mørke. Bildet i Harry Brown er med andre ord fabelaktig!

Lyden i Harry Brown kommer i DTS-HD Master Audio 5.1. I det store og hele får vi en godt balansert miks mellom ulike auditive elementer. Musikken blir aldri for høy i forhold til dialog og så videre. Noen ganger kan likevel dialogen være litt vanskelig å høre, men det kan også skyldes slurvete britiske aksenter.

Harry Brown er ingen auditiv akrobat når det gjelder bruk av surround, men visse eksempler finnes likevel. Vi kan blant annet høre flotte stereoeffekter med banking på dør utenfor bildet når den ene mistenkte i drapet på Leonard skal bli hentet inn til avhør. Slaglyder og annet blir også gitt en flott fylde, og lyden gjør med andre ord jobben sin på en fortreffelig måte.

Harry Brown inneholder i praksis ikke noe ekstramateriale. Før vi kommer til språkmenyen får vi et trailershow i HD. Først Kick-Ass (02:24) i en separat fil, før vi deretter ser trailere til Solomon Kane, From Paris with Love, An Education og til slutt Nowhere Boy i samme fil (08:46). Deretter får vi valget mellom norsk, dansk, finsk og svensk på det som ser ut til å være utgivelsens hovedmeny, som deretter leder rett til filmen. Under filmen kan man få opp en pop-up-meny med valg mellom DTS-HD Master Audio 5.1 eller Dolby Digital 5.1. Ellers eksisterer det ikke noen egen meny for kapittelvalg.

Harry Brown på Blu-ray har fått glimrende lyd og bilde, mens ekstramateriale og brukervennlig menynavigering står det verre til med. De som er mest interessert i å få en gnistrende god gjengivelse av denne veldig gode filmen kan trygt gå til anskaffelse av utgivelsen, mens de som er på jakt etter ekstramateriale vil antakelig bli en smule skuffet.