Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Sanyo Xacti VPC-HD2

Introduksjon

Når undertegnede kom inn på kontoret første gang og så denne lille krabaten var førsteintrykket: "Artig!". Det må sies å kunne beskrive Sanyo Xacti VPC-HD2 ganske godt. Med en meget smal form, HD-format og en kvinnestemme som kommenterer alt du gjør med kameraet er nemlig HD2 et ganske artig kamera. Litt utenom det vanlige tør jeg påstå.

Vær obs på at det ikke er snakk om velkjent HDV her, men Sanyo sin egen lille MPEG-4 vri som lagres på et SD-kort. Vi kommer tilbake til dette på neste side.

Den medfølgende bundelen imponerer denne gangen. Esken er tettpakket med alt du kunne tenke deg å ha bruk for. I tillegg til et bredt spekter av kabler, finner vi dockingstasjon og beskyttelsesetui for kameraet. En bitteliten fjernkontroll og et par CD-er har også sneket seg inn.

Men et spennende utgangspunkt til tross, det skal mer til for å overbevise. Vi setter markedets minste og nest billigste(kun slått av HD1) HD-kamera på testbenken.

Design, ergonomi og funksjoner

Design og byggekvaltiet
Med sin lille størrelse er det klart at Sanyo har de litt mer estetisk bevisste i sin målgruppe. Og de har for så vidt ikke glemt det under designprosessen. For det ser ikke dårlig ut, men å kalle det en trendsetter innenfor kameradesign er å ta litt vel hardt i.

Det er plast som er gjennomgangstema her. Fargen på plasten er absolutt tiltalende og med lekre inspill av litt metalliske farger, ser det ganske flott ut. På toppen stikker blitsen ut av kroppen, det ser ikke så bra ut. På samme måte er knappene markante. Det er fint at fargen på knappene matcher resten av designet.

Den nevnte plasten setter sitt preg på byggekvaliteten. Visse steder, som på LCD-skjermen og batteridekselet, kan man føle en viss hulhet. Men bortsett fra det er kameraet så kompakt at alt virker å sitte tett og godt sammen.

Fjerner man batteriet og flipper ut LCD-skjermen kan man se hvor kompakt det faktisk er. Det er snakk om en veldig snau centimeter med plass til elektronikk i selve kroppen. I tillegg skal minnekortet inn der. Samtidig tar nok objektivet store deler av plassen i øvre del. Så det er et imponerende kompakt kamera vi har med å gjøre og jeg spør meg hva andre kameraer bruker all den ekstra plassen til.

LCD-skjermen henger godt fast til den tettpakkede kroppen og et avtagbart linsedeksel beskytter linsen når den ikke er i bruk.

Der mange andre sliter med ubeskyttede kontakter har Sanyo rett og slett fjernet alle sammen og nøyd seg med én multikontakt. Den er ikke beskyttet og får du et sandkorn inn her har du et problem grunnet den minimale størrelsen. Så en god idé kan fort bli skummel i dette tilfellet.

Dette er ikke et videokamera jeg ville slengt i bakken for moro skyld, men så er det sjelden jeg tyr til den type underholdning. Kompaktheten til HD2 gjør at det fremstår gjennomsnittelig solid og selv om designet sikkert kunne fremstått litt mer eksklusivt er det bra gjennomført på dette feltet av sanyo.

Ergonomi
Lommekameraer er vel kanskje ikke mest kjent for å være ergonomisk perfekte. La oss fjerne all tvil med en gang, det er heller ikke dagens testmodell. Men trass i en kompakt form er det mulig å gjøre kameraet enkelt i bruk.

Det er ingen tvil om hvordan designerne hos Sanyo har tenkt at du skal holde kameraet. Med stort sett alle knapper plassert bak i tommelhøyde er det lett å utføre sentrale funksjoner som opptak og zoom.

Selve grepet på HD2 er hardt og firkantet. Har du derimot store nok hender, som de fleste brukerne antakeligvis har vil du klare å holde rundt kameraet slik at du i hvert fall får et godt tak. Men det er ingen holdereim som sikrer deg. Så slipper du kameraet, da må du stole på byggekvaliteten.

Knappene er faktisk overraskende gode. Responsive og med god størrelse utfører de jobben sin uten problemer. Merk at dette ikke gjelder for de tre knappene som er gjemt bak LCD-skjermen. De er riktignok responisive, men sitter så klumsete plassert at de krasjer med skjermen. Det er også vrient å se hva det står - ergo hva de gjør - fra den vinkelen du vanligvis ser fra. Pluss for relativt god zoom-knapp. Minus for styrespaken som det er vanskelig å treffe riktig på.

En artig vri er at LCD-skjermen fungerer som strømbryter. Kameraet går i hvilemodus når du lukker igjen skjermen.

Menyene på HD2 er ikke mye å skryte av. Med litt trening klarer du nok å finne fram, men å kalle dem intuitive blir en overdrivelse. De er delt opp i flere deler og med en grafikk som gjør det vrient å forstå hvor du faktisk har "pekeren". Vi har sett langt bedre, og enklere, før.

Det er ikke store kameraet og ikke så alt for mye å si om det. HD2 har naturlig nok ingen veldig god ergonomi, men akkurat slik at det går an å bruke det. En holdereim og litt bedre menyer kunne hevet denne karakteren opp et hakk. Merk at vi har blitt litt strengere siden sist.

Funksjoner
Den oppmerksomme leser fikk med seg at dette kameraet ikke bruker tape, ei heller noen DVD-plate eller innebygget harddisk. I et kompakt kamera trengs det naturlig nok et kompakt lagringsmedium og dermed har valget falt på minnekort. Nærmere bestemt SD.

Dette er kort i størrelser foreløpig opp til 8GB, selv om 4GB er det største som finnes i butikkhyllende i skrivende stund. Med en pris på 800kr for 4GB snakker vi dyr video. Til sammenligning får du en mini-DV -tape på 13GB til 50 kroner. Men om Panasonic får til sine planer kan det være håp også for Sanyo HD2.

Fordelene med minnekort er absolutt tilstedeværende. På videokameraer hvor du har to lagringsmedier, et til video og et til stillbilde, må du ofte bytte mellom to modus avhengig av hva du vil gjøre. I HD2 sitt tilfelle kan du ta video og foto om hverandre, og samtidig. Samtidig tar det liten plass og du kan enkelt sette kortet i en kortleser og kopiere filene til PC-en. Hvor god støtte det er for MPEG-4 i ditt redigeringsprogram bør du nok derimot undersøke på forhånd. Premiere Pro 1.5 klarte det ikke.

Den medfølgende programvaren omfatter blant annet et program for brenning til DVD. Det virker ganske samkjørt med videokameraet og vil antakelig gjøre jobben for de fleste. Er du derimot litt mer kravstor og ønsker å redigere i et eget program bør du nok tenke deg om to ganger. Den medfølgende programvaren drar med seg en del ekstra tull alá "Free Kodak offer", som du kanskje ikke ønsker på PC-en din. Så overimponert over "PC-pakka" er jeg nå ikke.

De fleste videokameraer med HD i dag følger HDV-standarden. En løsning utviklet av JVC og Sony. Sony HC7 og Canon HV10 er eksempler på kameraer som bruker dette. Sanyo derimot har valgt å gjøre det litt annerledes. Oppløsningen er på 1280x720, i motsetning til 1440x1080(PAR: 1,33) hos HDV. Sanyo bruker også MPEG-4 koding, mens HDV bruker den noe eldre MPEG-2. Lyden er verdimessig nesten identisk(48Khz, 16bit), men forskjellen ligger i Sanyo sin bruk av AAC-komprimering, mens HDV benytter MPEG-1 layer 2.

Dette betyr at Sanyo rett og slett benytter bedre komprimering. Kombinert med lavere oppløsning enn HDV håper de vel å få plass til mer video på et lite SD-kort. Men som nevnt går dette utover kompatibiliteten med redigeringsprogramvare.

Sanyo HD2 fungerer også som webkamera.

Videre er kameraet også utstyr med en blits til stillbilder. Et fint tillegg, men spesielt kraftig er den ikke. En digital bildestabilisator er på plass, noe som for så vidt er bedre enn ingenting, men ikke forvent for mye av noe slikt.

Manuelle instillinger er noe undertegnede alltid jubler for. Og på denne modellen kan du justere både lukker og blender om du ønsker, samt hvitbalanse og fokus - ja til og med et ND-filter er inkludert. Det er forresten ingen nattmodus her, men en "high-sensitivity"-knapp. Den operer med treg lukker og høy følsomhet på bildebrikken, slik at det blir mye støy i bildet.

De mange tilkoblingsmulighetene fortjener ekstra oppmerksomhet. Med vanlig "rød-hvit-gul", komponent-kontakter og DVI skulle det ikke være noe problem å få bildet vist på TV-en. En mikrofonkontakt er også på plass. Og med en dockingstasjon i tillegg blir inntrykket godt.

Sanyo har gjort et ærlig forsøk, men lykkes bare sånn delvis. Gode tilkoblingsmuligheter, delvis fleksibelt minnekort og manuelle justeringer er noe vi setter pris på. Men begrensningene til det fleksible minnekortet, tungvint samarbeid med datamaskiner og det faktum at det ikke er så veldig mye fancy funksjoner her gjør at HD2 ikke når helt opp.

I bruk og bildekvalitet

I bruk
Vi setter pris på mulighet for både manuell fokus, eksponering og hvitbalanse. Dog er det like viktig at man enkelt kan sette alt i auto igjen. Jeg har enda ikke funnet ut hvordan jeg setter eksponeringen til auto igjen. Det er teit.

Måten man bruker blitsen på er derimot svært effektiv. Et trykk på blitsknappen og den popper opp. Videre trykking bytter mellom ulike blitsmodus. Enkelt og greit.

Gode resultater i oppstartstesten for Sanyo. Kun slått av Canon sitt MV960. Med tanke på at du kan ta video og bilder samtidig, legge på fargeeffekter og på flere andre måter behandle bilde i sanntid tyder det på at vi har en rask bildeprosessor her. Eller... Bestemmer du deg for å filme en god stund - vil du oppdage at det trenger tid til å lagre etterpå. I denne lagringstiden, som ofte kan bli på mange sekunder, er kameraet fullstendig inoperativt.

Lysstyrken på skjermen går ikke akkurat inn i noe "Hall of fame". Vær forberedt på å bruke hånden som hjelpemiddel når du skal se hva skjermen viser i sterkt solskinn. De felste andre kameraer undertegnede har testet har hatt bedre lyststyrke enn dette.

Vi er blitt litt bortskjemte i det siste med HC7 sine to timer på batteritesten. Dermed ble jeg litt overrasket når jeg kunne stoppe klokka på 86 minutter på VPC-HD2. Så sett i forhold til nevnte HC7 er det ikke spesielt bra, men som dere ser er det også flere kameraer under 86 minutter. Tatt størrelsen på kameraet i betraktning er det en grei tid.

For de av oss som liker forandring er det jo greit at kameraet kan startes på flere ulike måter. Enten du liker å ta ut LCD-skjermen, trykke på "Rec" eller bruke den dedikerte av/på-knappen, valget er ditt. Og når kameraet først er slått på vil en behagelig kvinnestemme kommentere alt du gjør. Om du ikke liker kvinner kan du selvsagt slå av dette.

Bildekvalitet
Med tanke på den minimale størrelsen er det spennende å se hvordan bildekvaliteten på et slikt kamera er. Ut i fra kameraets form er det tydelig at objektivet er av det om tar stor plass her. Men spesielt stor plass tar det ikke. Med andre ord et lite objektiv - noe som reflekteres i lysstyrken. Kan egentlig et såpass billig og lite kamera ha noe så stille opp med på bildefronten?

En ting jeg har merket meg er at du kameraet har ganske god makro. Med full vidvinkel kan du ta linsa nesten inntil motivet uten at fokusen svikter. Skulle du derimot ønske å zoome veldig nærme på et motiv er saken en litt annen.

Rutenettet viser oss tegn etter bøyninger i kanten av bildet. Dyre og store objektiver gjør det som regel bedre her og dagens tilfelle er intet unntak. Det er faktisk lenge siden vi har hatt inne et videokamera med så mye bøyning i kantene som VPC-HD2.

På hovedkortet kan vi se kameraets evne til å gjengi detaljer samt hvor godt det takler et så detaljert bilde. Forskjellen på SD og HD er så stor at de ikke kan sammelignes. Med tanke på Sanyo sitt kamera ikke operer med vanlig HD (1080x), men på 720x, stiller det i en litt egen klasse her. Likevel kan jeg ikke si annet enn at jeg ganske imponert over hvordan det presterer her. Resultatene er helt på linje med Sony HC7 som altså operer med høyere oppløsning.

Så lurer kanskje folk på om man merker forskjell på MPEG-4 komprimering kontra HDV sin MPEG-2. Da må jeg nesten skuffe å si at det er ikke noen klare elementer som peker på en bedre komprimering.

Når det kommer til fargegjengivelsen er jeg litt usikker denne gangen. Når vi ikke klarer å importere videoen til et redigeringsprogram er VLC redningen når det kommer til sammenligningsbilder. Derifra kan man eksportere snapshots fra klippet. Men jeg har en mistanke om at det ellers så samarbeidsvillige programmet har tuklet litt med fargene i output. Da det så overraskende mye bedre ut på still enn på video. Dette er alle problemer man sikkert kunne løst med bedre tid og mer innsats fra min side, men vi skylder på deadline denne gangen. Heng meg om dere vil.

Dog kan jeg si, på et generellt grunnlag etter den tiden jeg har brukt kameraet, at jeg er overrasket over det jeg har sett. For et år siden hadde jeg en del budsjettklasse-kameraer inne til test, og der kunne man se med det blotte øyet at det ikke var veldig mye å skryte av når det kom til fargene. I HD2 sitt tilfelle derimot er det bedre. Du kan ikke umiddelbart se at her er fargene dårlig eller umettet. Til og med litt kontrast har sneket seg inn. Så til en pris på ca. 5600kr er ikke denne fargekvaliteten å forrakte.

En mørketest må vi som vanlig gjennom. Jeg har begynt å utføre den samme testen med en annen lysmåler i tillegg til den gamle. Dette vil etterhvert gi oss mer nyanserte data i form av EV-verdier. Men enn så lenge holder vi oss til gamlemåten med Lux. Største blender på HD2 er f:3.5 og videokameraet imponerer ikke i denne testen. Ved 3 Lux var det ikke lenger mulig å se detaljer i bildet.

Dermed var også bildekvaliteten gjennomsett for denne gang. Alt i alt må jeg si meg ganske overbevist. På dette kameraet hadde jeg ikke blitt overrasket over en "billig" bildekvalitet, isteden ble jeg overrasket over en relativt god en. Objektivet strekker ikke helt til, men bildebrikken gjør jobben sin. Bare så det er sagt: Dette betyr ikke at du har funnet det nye kameraet til kortfilmene dine.

Konklusjon

Da er vi kommet til den siden hvor jeg skal gi HD2 en anbefaling eller ikke. I hvor stor grad har Sanyo Xacti VPC-HD2 imponert?

For å si det sånn: Jeg står fast ved førsteintrykket, "Artig!". Dette er et videokamera litt utenom det vanlige og dermed blir nok målgruppen også litt utenom den vanlige. Skulle min sønn konfirmert meg ville jeg nok holdt meg på den trygge siden og filmet begivenheten i et mer velkjent format. Skulle jeg derimot på nyttårsfeiring med gutta og ønsket å ha et enkelt kamera med meg, ville jeg ikke nølt med å velge HD2.

Dette er et videokamera som passer for alle de som ønsker å forevige mer eller mindre uviktige deler av livet. En fest, turen til hytta, eller julaften. Men straks du tenker å redigere dette eller på andre måter gjøre mer enn å filme småting ville jeg tenkt meg om to ganger.

Ålreit design og byggekvalitet, ikke den beste ergonomien, god bundle... Alt dette står forresten under. Sanyo HD2 får en tommel på snei fra meg.

annonse