Endelig en skikkelig kjapp AMD Ryzen med integrert grafikk

Vegar Jansen

Lagre artikkel

De siste årene har AMD og Intel hatt det ganske travelt med å konkurrere om å ha de beste x86-prosessorene. Men selv om AMD må sies ha tatt igjen rivalen med sin Ryzen-linje – som i fjor høst kom i sin fjerde generasjon – er det stadig slik at kun Intel byr på muligheter for integrert grafikk i sine toppmodeller.

Med en god AMD-prosessor for stasjonære PC-er trenger du i de fleste tilfeller et dedikert grafikkort i tillegg.

Så for databrukere som kanskje ikke har noen spesiell interesse av dataspill eller andre ting som krever grafikkmuskler, kan det være smart å velge en prosessor fra Intel fremfor å måtte både kjøpe en AMD-prosessor og et grafikkort – spesielt i «tider som disse» med generell mangel og høye priser på sistnevnte.

Det betyr likevel ikke at AMD ikke skjønner dette med integrert grafikk, for det er nærmere tre og et halvt år siden vi kikket nærmere på de første «G-prosessorene» for stasjonære datamaskiner. Disse har Radeon Vega-grafikk innebygd.

Men grafikkegenskapene kom da på bekostning av vanlige prosessorkjerner, så kundene måtte velge – enten ekstra god generell prosessorytelse eller middels ytelse med integrert grafikk som en del av pakka.

Selv om første generasjon G-prosessor kunne være et interessant valg for folk som kanskje trengte en PC til nettsurfing, medieavspilling og kontorprogrammer, fridde ikke prosessorene til entusiastene. Det gjorde heller ikke andre generasjon, der toppmodellen Ryzen 5 3400G i likhet med første generasjon også kun hadde fire prosessorkjerner.

Med siste generasjon har det dog blitt andre boller. Toppmodellen Ryzen 7 5700G har åtte kjerner og kan jobbe med to prosesstråder på hver kjerne, mens Ryzen 5 5600G følger opp som et sekskjernet alternativ.

I tillegg har AMD økt klokkefrekvensen på grafikkdelen sammenlignet med de eldre generasjonene.

8

Meget bra

AMD Ryzen 7 5700G

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

2619 hos Elkjøp

2998 hos Power

8

Meget bra

En åttekjernet Ryzen med ganske så god integrert grafikk. Men «X-faktoren» mangler.

Fordeler

• +
  Meget god applikasjonsytelse, både med én og flere kjerner
• +
  Meget god spillytelse i tandem med et godt grafikkort
• +
  Integrert GPU-del – trenger ikke grafikkort i tillegg
• +
  Ikke skremmende høyt strømforbruk
• +
  Kjølevifte inkludert

Ting å tenke på

• —
  Krever et nyere AM4-hovedkort
• —
  Ofte et lite hakk bak «5000X»-modellene i ytelse
• —
  Kun PCIe 3.0 (hva slags SSD har du?)

La oss først begynne med å nevne at de nye prosessorene ikke er helt nye – faktisk kom de allerede på vårparten, men da var de kun tilgjengelige for diverse PC-produsenter (OEM). Men nå på sensommeren skal altså Ryzen 7 5700G og Ryzen 5 5600G være tilgjengelige i butikkene for vanlige folk.

Disse to har også en lillebror i form av Ryzen 3 5300G og noen andre søsken som kun er tilgjengelige på OEM-markedet.

I tabellen under har vi også listet opp Ryzen 7 5800X og Ryzen 5 5600X, som vil være naturlige alternativer for de som ikke trenger integrert grafikk.

Uansett er de to G-prosessorene i likhet med sine X-merkede slektninger i 5000-serien bygd på AMDs nyeste prosessorplattform Zen 3. Det vil si at de har AM4-sokkel og 7 nanometers teknologi. Men samtidig er de også litt forskjellige. I praksis kan du tenke på dem som laptop-prosessorer på steroider – de er nemlig bygd på samme lest (kodenavn Cezanne) som selskapets CPU-er for bærbare datamaskiner.

Sånn sett skiller også disse prosessorene seg fra sine slektninger ved å ha mindre cache og lavere strømforbruk – TDP på 65 watt er oppgitt. I tillegg benytter de seg av databusstandarden PCIe 3.0, mens 5000X-linja har PCIe 4.0, noe som betyr dobbel båndbredde.

De to prosessorene kan også overklokkes, men vi vet at AMD stort sett gjør en god jobb med å «autooverklokke» via sine turbomodi. Vi tipper også at overklokkingsentusiastene snarere går for de rene X-modellene, så vi har ikke gått nærmere inn på dette i denne testen.

Merk ellers at Ryzen 5700G og 5600G krever et nyere hovedkort med brikkesett i 500-serien. Noen hovedkort i 400-serien er også støttet, men dette ser ut til å være opp til hovedkortprodusenten. Husk også at hovedkortet må ha videoutganger dersom planen er å bruke prosessoren uten et dedikert grafikkort.

Grafikkløsningen AMD har dyttet inn i sine prosessorer har hovedsak den samme teknologien som sitter i selskapets vanlige Radeon Vega-grafikkort.

Det betyr dette ikke er noen halvveis løsninger – det er i «grafikkmuskelmassen» AMD har spart på kruttet. Av funksjonalitet er altså det meste på stell, med slikt som HDR- og FreeSync-støtte på plass, samt maskinvarestøttet dekoding av de mest brukte videoformatene, inkludert VP9, H.264 og HEVC.

I tillegg kan vi nevne flere Radeon-spesifikke teknologier som Anti-Lag, Boost, Chill og Image Sharpening – samt FidelityFX Super Resolution (FSR), som er en konkurrent til Nvidias DLSS-teknologi for oppskalering av spill.

Av Ryzen 5700G og 5600G er det ikke overraskende førstnevnte som har fått den sterkere grafikkløsningen, med én ekstra «Compute Unit» og litt raskere klokkefrekvens.

Det er kun toppmodellen R7 5700G vi har inne til test denne gangen. Det betyr at vi får noen hull i resultatene, ikke bare med tanke på lillebror R5 5600G, men vi har heller ikke testet den nærmeste forgjengeren R5 3400G.

I tillegg skulle vi gjerne hatt kloa i et eksemplar av konkurrenten Intels 11. generasjon Core-prosessorer, som tross alt har selskapets nye UHD Graphics 750, men til tross for flere forsøk har vi ikke evnet å få tak noe fra den kanten.

Heldigvis er ikke alle like vanskelige å spørre. ASRock kunne låne oss et eksemplar av hovedkortet ASRock X570 PG Velocita, for vi ønsket oss selvsagt et hovedkort basert på X570-brikkesettet med gode videoutganger.

På dette punktet leverer også X570 PG Velocita varene. Det er utstyrt med både HDMI 2.1-port med støtte for opptil 4K @ 60Hz, samt DisplayPort 1.4 med opp til 5120x2880-oppløsning kjørende på 120Hz.

Men da trenger man altså en AMD-prosessor med Vega-grafikk innabords.

I tillegg kan vi legge til at hovedkortet har et behagelig ytre, og er dessuten utstyrt med 2,5 Gbit LAN, Wi-Fi 6 og en semipassiv vifte for brikkesettet. Spesielt praktisk for oss var likevel funksjonen «BIOS Flashback» som gjør det mulig å oppdatere hovedkortets fastvare uten å starte det opp – man trenger ikke engang en fungerende prosessor.

Med siste beta-BIOS (1.75) inne – samt 2 x 8 GB DDR4-minne fra G.Skill kjørende på de offisielle 3200 MHz – var vi klare for å se hva AMDs prosessor var god for.

Tidligere G-merkede prosessorer fra AMD har som nevnt ikke tilhørt toppsjiktet – de har hatt færre kjerner og dårligere ytelse enn selskapets mer poplulære «X»-merkede tungvektere. Men med åtte kjerner og bedre arkitektur er dagens testeksemplar et helt annet dyr.

5700G er likevel ikke like ubehøvlet som slektningene med tanke på strømforbruk. Med programmet AIDA64 målte vi 5700G til å trekke rundt 80 watt på maksimal last.

Sånn sett er den langt snillere med strømmen enn 5000X-modellene (med unntak av 5600X), og derfor følger også en Wraith Stealth-kjøler med i retail-esken.

Som nevnt er G-prosessorene basert på AMDs gode Zen 3-arkitektur, men likevel skiller de seg fra X-modellene i 5000-serien på noen områder, deriblant at de har fått PCIe 3.0 i stedet for PCIe 4.0.

PCIe-databussen kan beskrives som datamaskinens interne «motorvei» for data, og den nyere standarden PCIe 4.0 dobler båndbredden mot forgjengeren.

Dette kan påvirke ytelsen på noen få måter, men stort sett byr ikke PCIe 3.0 på noen spesielle flaskehalser. Mangelen på PCIe 4.0 vil kanskje merkes mest av folk med spesielt raske SSD-er.

Eksempler på dette kan vi hente fra vår test av ti SSD-er i M.2-formatet, der seks av SSD-ene benytter seg av PCIe 4.0-teknologi. Dette dobler den teoretiske maksimale overføringshastigheten for SSD-er fra 3938 MB/s til 7877 MB/s. Men da må PCIe 4.0 også støttes av både hovedkortet og prosessoren.

Siden dette mangler hos Ryzen 5700G og 5600G, får ikke datamaskinen utnyttet all farten som ligger i en kjapp PCIe 4.0-SSD.

Dette trenger ikke være noen krise. Vi kjørte noen litt uformelle runder med testvinneren, altså WD Black SN850, hvor vi sammenlignet SSD-ytelsen med Ryzen 7 5700G kontra Ryzen 5 5600X på samme oppsett.

Våre tester viste drøye ti prosents ytelsesnedgang i PCMark 10, mens totalsummen i benchmarkprogrammet Anvil’s Storage Utilities sank med omtrent tjue prosent.

For «dårligere» PCIe 4.0-disker vil naturligvis forskjellen være mindre, og ærlig talt er disse SSD-ene så raske at vi tviler på at noen faktisk vil kunne merke forskjellen under vanlig bruk.

Men uansett hvordan vi strør sukker på saken, er det slik at en prosessor med PCIe 3.0 kun vil gi halve båndbredden og således sperre for de aller høyeste lese- og skrivehastighetene. I vårt tilfelle med WD Black SN850 snakker vi for eksempel om en nær halvering av maksimal sekvensiell lesehastighet.

Nå kommer vi så til selve prosessorens ytelse, og her følger naturlig nok en liten haug med diagrammer. Dersom du ikke helt er av typen som liker å kikke på slikt, er det helt greit å hoppe over noen av dem. Likevel burde du få med deg de tre første, som peker på prosessorens klare styrker og svakheter.

Merk at du kan holde muspekeren over søylene for å se tall for de andre prosessorene. Husk også at de fleste diagrammene har flere faner med data, eksempelvis for forskjellige oppløsninger.

Vårt første diagram har for øvrig tre faner, men dette er for å få plass til de faktiske resultatene under kjøring av tre forskjellige programmer. Her måler vi tiden det tar å gjøre visse oppgaver, og en bedre eller raskere prosessor blir også fortere ferdig.

Her ser vi helt klart at Ryzen 7 5700G har Zen 3-gener. Ved siden av å typisk havne bak prosessorer med ti eller tolv kjerner, er det kun R7 5800X av de åttekjernede CPU-ene som legger seg foran.

Merk samtidig at sekskjernede Ryzen 5 5600X ikke nødvendigvis er så langt nede på lista heller.

Her hadde vi også resultater fra den aldrende Ryzen 5 2400G, altså første generasjon Ryzen med integrert grafikk. I dette selskapet holder den seg helt sist, og bruker strengt tatt rundt dobbelt så lang tid på oppgavene som 5700G.

Betyr det nødvendigvis at 5700G også har dobbelt så god grafikkytelse som første generasjon Ryzen med Vega innabords? Vel, vi har litt begrenset med data her, men det korte svaret er nei.

Ryzen 5 2400Gs grafikkløsning har faktisk elleve «Compute Units», mot åtte stykker på 5700G. Men sistnevnte har raskere klokkefrekvens, så den får totalt sett mer krefter. Den største forskjellen er likevel at selve CPU-delen av prosessoren er langt bedre. Derfor ser vi også at utslagene mellom generasjonene er størst i Full HD-oppløsning (FHD), der en sterkere CPU har mer å si.

Når oppløsningen øker og grafikkdelen i større grad tar over, minker også forskjellen. Dette forklarer også hvorfor Intel Core i7-6770HQ gjør en såpass grei figur i Full HD-oppløsning i Far Cry 2: Den har en relativt sterk CPU-del, men også en grafikkdel som ikke kan måle seg med AMDs.

Her må vi få legge til at denne Intel-prosessoren virkelig begynner å dra på åra, men det er likevel det den beste integrerte løsningen vi har fått testet fra AMDs konkurrent.

For å fortsette litt på dette med integrert grafikk – folk med Intel-prosessorer har jo hatt dette på plass det siste tiåret omtrent, så vi tar med diagrammet over også.

Her er et par diagrammer med mer fokus på prosessorytelse. Den øverste viser hvor Ryzen 7 5700G plasserer seg i testprogrammene Cinebench R20 og GeekBench 5 – begge appene tester både med alt prosessoren har av krefter og med kun én enkelttrådet CPU-kjerne i drift.

Diagrammet under viser hvor godt prosessoren gjør det når den må «tenke» i spillet Civilization VI.

Begge eksempler viser at 5700G holder koken, men at den ikke helt klarer å matche sine X-merkede slektninger i 5000-serien – i hvert fall ikke kjerne for kjerne. Det eneste unntaket er lett AI-virksomhet i Civilization VI, men forskjellen er såpass liten at den kan tilskrives tilfeldigheter eller senere optimaliseringer fra spillutvikleren.

En fordel med dagens testobjekt er at den også fungerer sammen med et dedikert skjermkort. Med forgjengerne R5 2400G og 3400G kom da fort prosessorens svakheter til syne, men stort sett er ikke det noe problem med Ryzen 7 5700G – den har kreftene som skal til.

Her har vi paret 5700G med et Nvidia GeForce RTX 2080 Ti.

Jo, de andre prosessorene i 5000-serien har typisk stadig et lite overtak i Full HD-oppløsning, men jevnt over hadde vi ikke hatt noen betenkeligheter med å bruke 5700G i en hvilken som helst gaming-PC.

Likevel kom vi også over slikt som vi ser i Far Cry 5, hvor der er en viss klasseforskjell mellom G-prosessoren og de X-merkede slektningene – også i 1440p. Du er altså ikke garantert den beste ytelsen med denne prosessoren, men vi tør likevel påstå at den vil være god nok.

Hvis planen er å bruke 5700G til nyere spill eller til noe som helst annet enn Full HD-oppløsning, ville vi alltid gått for et dedikert grafikkort. Titlene over er ikke spillbare på den integrerte Vega-løsningen slik vi vanligvis tester.

For å få det levelig må vi i så fall skru ned detaljnivået, minimum til «low». Med dette og Full HD-oppløsning kunne vi notere 34 FPS for Tomb Raider og 33 FPS for Far Cry 5 – i teorien spillbart, men neppe den beste opplevelsen.

Med stor fare for å bli beskyldt for å blande epler og peanøtter, vi må legge til at det finnes en prosessor (eller SoC – System on a Chip) som har bedre grafikkytelse enn Ryzen 7 5700G. Den heter Apple M1. Ikke bare gjør den en bedre jobb med spill og grafikk, men den bruker også adskillig mindre strøm under belastning – ned mot en fjerdedel eller enda mindre.

Samtidig må vi nevne noen problemer med M1: Du får ikke kjøpt den løst (men du kan selvfølgelig kjøpe en Mac med en slik inni), den kan bare kjøre MacOS (som kan være kresen på spill) og den er umulig å kombinere med et dedikert grafikkort.

Så nei, Apple M1 kan egentlig ikke sammenlignes direkte med AMD Ryzen 7 5700G. Men den fortjener så avgjort å bli nevnt.

AMD Ryzen 7 5700G demonstrerer tydelig at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre. For denne CPU-en byr på den sterkeste integrerte grafikkløsningen vi har vært borti på en «vanlig» PC-prosessor, mens den ellers stort sett oppfører seg som det den er: En åttekjernet Ryzen 7 med Zen 3-arkitektur.

Når det gjelder ren prosessorytelse – være det seg for tung tallknusing, dagligdagse oppgaver eller paret med et skikkelig grafikkort – har R7 5700G godt med muskler, og holder stort sett fint følge med sine X-merkede slektninger i 5000-serien.

I tillegg får vi altså denne fordelen med at vi egentlig ikke trenger å utstyre vår datamaskin med et eget grafikkort, noe som gjør det langt enklere å bruke prosessoren i for eksempel mindre PC-er som passer inn på kontoret eller i stua.

Med TDP på 65 watt er det heller ikke noe i veien for å bruke prosessoren i visse PC-bygg med passiv kjøling. Dette kan også gjøre den egnet i en «stue-PC» til medieavspilling, men for slikt hadde vi neppe trengt alle kreftene – og tenker at lillebror Ryzen 5 5600G ville vært et mer økonomisk fornuftig alternativ for akkurat det.

Kombinasjonen av mange raske prosessorkjerner og integrert grafikk gjør altså Ryzen 7 5700G til et ganske fleksibelt alternativ. Du kan fint bruke den i en heftig gamingmaskin i dag, og så la den ta jobben i en liten hjemmekontor-PC når oppgraderingslysten blir for stor. Sånn sett vil den være midt i blinken for visse kunder. Samtidig vil den være vanskelig å velge for mange andre.

For selv om grafikkdelen er ganske god til integrert grafikk å være, kan den løsningen på ingen måte konkurrere med et skikkelig grafikkort. Jo da, noen vil klare seg fint med Vega-løsningen i denne prosessoren – men da snakker vi typisk om spilling i Full HD eller lavere oppløsninger, samt sterkt begrenset detaljnivå.

Det kan også fungere greit dersom du i hovedsak har sansen for litt eldre eller lettere spill, alternativt titler som brukes i en del e-sport. Gamere flest vil nok likevel foretrekke å bruke et dedikert grafikkort i tillegg.

Og dersom du uansett ikke på et eller annet tidspunkt har planer om å bruke den innebygde grafikkdelen, mister også 5700G litt av sitt poeng – i hvert fall til lanseringsprisen på omtrent fire tusen kroner.

For da frister det fryktelig å i stedet plukke den sekskjernede Ryzen 5 5600X, som koster omtrent en tusenlapp mindre og har hakket bedre ytelse kjerne for kjerne – som betyr at den kun lar seg kun tukte av dagens testobjekt når sistnevnte får bruke alle sine krefter til det fulle.

Hvorvidt R5 5600X’ magi ligger i dens større cache, PCIe 4.0 eller noe annet vet vi ikke helt, men den og dens brødre i 5000X-serien gjør det stort sett hakket bedre i spill enn 5700G når vi parer disse med et dedikert grafikkort.

Når vi er innom PCIe-bussen: PCIe 3.0-teknologien i R7 5700G vil også være en potensiell liten flaskehals dersom du skal utstyre PC-en med spesielt kjappe SSD-er, da disse krever PCIe 4.0 i alle ledd for å fungere best mulig.

Ellers må vi også påpeke at det ikke er mange hundrelappene opp fra 5700G til den enda råere Ryzen 7 5800X. Men husk at du da også må bla opp for en god kjøleløsning i tillegg.

8

Meget bra

AMD Ryzen 7 5700G

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

2619 hos Elkjøp

2998 hos Power

8

Meget bra

En åttekjernet Ryzen med ganske så god integrert grafikk. Men «X-faktoren» mangler.

Fordeler

• +
  Meget god applikasjonsytelse, både med én og flere kjerner
• +
  Meget god spillytelse i tandem med et godt grafikkort
• +
  Integrert GPU-del – trenger ikke grafikkort i tillegg
• +
  Ikke skremmende høyt strømforbruk
• +
  Kjølevifte inkludert

Ting å tenke på

• —
  Krever et nyere AM4-hovedkort
• —
  Ofte et lite hakk bak «5000X»-modellene i ytelse
• —
  Kun PCIe 3.0 (hva slags SSD har du?)

AMD Ryzen 5 5600X

annonse

Sjekk prisen

Les også

Intel med nytt grafikkort - kan bli en konkurrent til Nvidia og AMD

17. aug. 2021