Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Panasonic P42G10E vs Samsung LE46B535

Introduksjon

I løpet av det siste året har vi hatt et aldri så lite fokus på projektorer når det gjelder tester av visuelle produkter. 14 modeller har blitt testet, hvor flere av kandidatene er meget aktuelle til bruk i stuen.

For folk flest er imidlertid en TV et mer naturlig valg som bildeformidler i stua, og vi skal nå flytte blikket i den retningen.

Vi har plukket ut to modeller i samme prisklasse, én fra Panasonic og én fra Samsung. TV-ene koster rundt 7000 kroner (dagsprisen varierer litt) og måler henholdsvis 42" og 46" diagonalt.

Takk til MPX.no og Panasonic som lånte oss produktene til test.

Ulik teknologi

Modellen fra Panasonic er en plasmamodell, mens modellen fra Samsung benytter LCD-teknologi.

Forskjellene mellom de to bildeteknologiene blir bare mindre og mindre, og klarer vi i dag og skille særlig mellom disse? Er det egentlig hipp som happ hva du velger?

Dette er ikke en test som vil kåre en av de to teknologiene som en vinner, det har vi rett og slett ikke bredt nok grunnlag til å gjøre. Det vi derimot ønsker å gjøre er å ta en liten stikkprøve på hva dagens marked kan tilby.

Så, hva er hovedforskjellen mellom disse populære og prismessig overkommelige TV-ene og hvilken passer best til ditt bruk?

Hva er LCD og plasma?

Spesifikasjoner

Klikk for større bilde

Dagens to testkandidater er altså bygget rundt to ulike teknologier, LCD og plasma. Teknologiene skiller seg markant fra hverandre i hvordan selve bildepanelet er bygget opp. Vi tar en kjapp gjennomgang av de to teknologiene nedenfor.

Plasma

I en plasmaskjerm er det laget mange små beholdere som innholder gassatomer. Disse beholderne er gjennomsiktig på den ene siden og har et fosforbelegg på den andre siden.

Disse "beholderne" inneholder elektroder som tilfører energi til gassatomene. Når gassatomene blir tilført energi, gir de fra seg elektromagnetisk stråling.

Denne strålingen treffer fosforbelegget som igjen gir fra seg synlig lys. En piksel har tre punkter, henholdsvis rødt, grønt og blått. Disse tre fargene i ulike kombinasjoner og styrker skaper det bildet du ser.

LCD

Plasmaskjermer fungerer altså ved at man utnytter egenskapene i enkelte gasser, mens LCD-skjermene utnytter egenskapene når stoffer befinner seg i væskeform.

Hovedprinsippet er at man styrer hvordan lyset slipper igjennom en væske av flytende krystaller. Det settes spenning på væsken, som i sin tur styrer hvordan lyset beveger seg igjennom krystallene.

Lyset vi snakker om er en del av det som kalles bakgrunnsbelysning, i form av katoder (CCFL) eller lysdioder (LED). Dagens testmodell bruker førstnevnte.

Du finner mye mer informasjon om de to teknologiene i denne forumtråden.

Panasonic TX-P42G10E

Panasonics 42-tommerspanel er pakket inn i et sort skall. Dette er altså testens plasma-TV, og kommer dermed med et glass over selve panelet.

Den øvrige rammen i front er av blankpolert plast, med en liten stripe i sølv langs undersiden. Baksiden består av mye grått stål, men dette er noe man riktig nok sjeldent legger merke til under bruk.

Skjermen tilbyr full HD-oppløsning, noe som betyr 1920 piksler i bredden og 1080 piksler i høyden.

TX-P42G10E har bra med tilkoblinger. Det er snakk om tre HDMI-, to Scart-, VGA-, én kompositt og én komponenttilkobling når det gjelder bilde. Lydtilkoblinger er også på plass, inkludert den digitale formen. Via en minnekortleser for SD-kort kan du se både bilder og film direkte på TV-en.

Av en eller annen grunn fikk vi stadig støt av å ta på TV-ens bakside av metall. Testingen foregikk i et rom med vegg-til-vegg-teppe, men uansett er ikke dette en riktig god ting.

Vi må også trekke frem at TV-en inneholder to vifter. De lager lyd, men de er temmelig stillegående. En BD-spiller lager etter vår mening minst like mye lyd, så dette er ikke et direkte problem for stuekosen.

Når skjermen er avskrudd trekker den etter våre målinger omtrent 21 watt. Med skjermen påskrudd, med uten tilgang på bildesigal stiger strømforbruker brått til 170 watt. Under bruk ligger effektforbruekt mellom 250 og 310 watt.

TV-en hviler på en rund og stabil fot. Du skal ikke bekymre deg for at den vil vippe, så sant foten er plassert på et stabilt underlag.

En fin rotasjonsfunksjon er på plass, som lar deg vri skjermen omtrent 70 grader til høyre og venstre.

Menysystemet fremstår som helt greit og fint, selv om du trolig vil trenge manualen når du skal utføre ting du bare gjør et par ganger i året.

Samsung LE46B535

Samsung har virkelig gjort store fremskritt og banet mye vei når det kommer til design, spesielt de siste årene. Den rødvin-røde kanten de har plassert nederst på skjermen har blitt et kjennemerke for både TV-er og enkelte PC-skjermer.

Selv om designen vi ser på dagens testobjektet på ingen måte er det ypperste eller aller siste skrik, er det virkelig noe som vil gjøre seg godt i stua til folk flest. Den blankpolerte plastikken sammen med den røde stripen skaper etter vår mening et enkelt og samtidig pent design.

TV-en kommer naturligvis med full HD-oppløsning, samt en matt skjermoverflate.

Samsung kan nå skilte med tre HDMI-innganger, noe som betyr at du er godt rustet i tiden fremover selv uten en forsterker eller lignende for kontrollering av bildesignalet. VGA-tilkobling er også på plass, flanket av en scart-tilkobing. Videre finner vi både komponent og kompositt, samt en rekke lydtilkoblinger.

I likhet med Panasonics bidrag til denne testen ser vi også her en SD-minnekortleser, samt en kortmodul.

Samsung-skjermen er ikke spesielt tynn (snaut 8 cm), men har en helt normal størrelse for en skjerm bygget på LCD-teknologien. Veggfeste er så klart en mulighet, siden fire skruehull er på plass med god bredde seg i mellom.

Skjermen står på en relativt stor fot, som er firkantet i formen. Slik vi ser det går denne i flukt med den øvrige designen, og skjermen står meget solid mot underlaget. Det er ellers verdt å nevne at du ikke kan vri denne skjermen like mye som Panasonics modell, men dette har minimal praktisk betydning.

Når enheten står i dvale trekker den 13 ganske så stabile watt, et effektforbruk som øker til 150 watt når den jobber for fullt.

Begge modellene i denne testen tilbyr en enkel fjernkontroll med god oversikt over de viktigste funksjonene. Selve fjernkontrollen har vi lite å utsette på, men menysystemet kunne Samsung godt ha jobbet litt mer med.

Når du starter TV-en første gangen blir du enkelt og greit guidet gjennom de grunnleggende innstillingene, som språk og kanalsøk. Det viser seg derimot at sistnevnte er litt tuklete å få til i ettertid – du må lete deg en del rundt i menyene, som ikke er alt for logisk lagt opp.

Bildekvalitet

For å vurdere bildekvaliteten har vi plukket ut enkelte klipp fra et par filmer, og sett disse på begge testproduktene. To representanter fra Audiovisuelt har vært tilstede under den subjektive bedømmingen.

Panasonic TX-P42G10E

Første gang TV-en ble slått på fikk vi oss nesten et lite sjokk. Fargene vi så var overdrevent glødende, og mengden støy var alt for stor. Det viste seg at bildemodusen "dynamisk" overhode ikke egner seg til filmtitting. Dette er "butikkinnstilling" på sitt verste.

Blå: Mål. Sort: Faktiske verdier etter kalibrering

Vi kalibrerte skjermen et par ganger med datamaskin. Vi fant fort ut at for å skape et optimalt bilde kan du velge bildemodusen "Cinema", samt å skru opp kontrasten til nærmere 40. Da sitter du med et bilde som kommer så nært kalibrert som det lar seg gjøre, uten kalibreringsverktøy. Hva som er optimalt i ditt rom vil variere, men dette er i det minste en god pekepinn du kan jobbe ut i fra.

Skjermen har et lag med glass som overflate. Dette reflekterer mye lys fra omgivelsene. Når bildet er lyst eller fylt med farger er ikke dette et problem. Men, når det er snakk om mørke og dunkle bilder blir du fort mer oppmerksom på ditt eget speilbilde fremfor det som skjer på panelet.

Når det kommer til den generelle bildekvaliteten, gjør Panasonic det godt. Sortnivået er dypt og helt ypperlig. Skjermens overflate er riktig nok litt glinsende, men sortnivået oppfattes som matt og riktig. Fargespillet henger også helt med. Ting virker naturlig og slik det skal være, hele veien. Fargene skriker ikke for mye, og skaper et bilde du rett og slett vil se på. Det er ikke slik at du tenker så mye på TV-en som en enhet, men nøyaktig hva som skjer på skjermen foran deg.

Bildet er slik vi oppfatter det meget behagelig og rent. Men, det vi bemerker oss, er at hele bildet mangler litt gnist. Kontrastene er skarpe, fargemettingen er god og fargeoverganger har lite støy. Men, det hele mangler noe som får bildet til å sparke mer, det mangler rett og slett den lille ekstra gnisten, det mangler noe som gir bildet det ekstra fargespraket.

Sortnivået er meget godt til at dette er en plasmaskjerm med en markedspris på rundt 7500 kroner. Hvittonene er vi derimot ikke like tilfreds med. Marmorhvite overflater toner i retningen grått, samtidig som også disse mangler den lille ekstra gnisten. Bildet er naturlig og behagelig, men det er samtidig litt blast. Det er rett og slett litt kino-aktig

Selv om majoriteten av folket bruker eksterne lydanlegg, må vi slenge med en liten kommentar rundt lydkvaliteten. Akkurat på dette punktet må vi først og fremst si at du ikke kan forvente stort fra en TV i denne klassen. I Panasonics tilfelle er vi verken imponert eller skuffet. Lyden fungerer helt greit til enkle TV-sendinger og lignende, men er definitivt ikke noe som setter deg i skikkelig godstemning en lørdagskveld.

Samsung LE46B535

I likhet med TV-en fra Panasonic kalibrerte vi enheten fra Samsung litt frem og tilbake for å finne ut nøyaktige hvilke innstillinger du selv kan gjøre med fjernkontrolleren som gir deg det optimale bildet.

Blå: Mål. Sort: Faktiske verdier etter kalibrering

Vi fant ut at bildemoduset for film er så teoretisk korrekt som det lar seg gjøre. Aktiverer du denne profilen, får du de realistiske fargene som egner seg best i de fleste tilfeller. Som grafen over også viser, er verdiene vi kan måle ut fra skjermen temmelig nære det som er optimalt.

Selv om dette er en relativt billig TV, liker vi så absolutt det sortnivået vi ser. Dunkle eller ganske enkelt bekmørke scener opptrer som så mørke, og det er ingen lyse partier som ødelegger stemningen.

En god hvitbalanse er minst like viktig som et godt sortnivå, og her mener vi Samsung henter mye godt. Marmorhvite overflater opptrer som meget klare og skarpe, selv om skjermen i motsetning til Panasonics bidrag har en matt overflate. Sistnevnte sørger også for at skjermen reflekterer minimalt av lys fra omgivelsene. Du blir ikke forstyrret av et speilbilde av deg selv eller en potteplante fra "svigers", for den saks skyld.

Når det kommer til fargene så kan vi definitivt si at bildet her gnistrer mer enn det bildet Panasonic-TV-en leverer. Fargene fremtrer som litt skarpere, samtidig som de har en god metning. I samspill med skarpe og fine overganger uten overdrevent mye støy liker vi det totale bildet vi ser.

Samtidig må vi påpeke at det helhetlige bildet virker litt hardt. Totalopplevelsen vi får av å se på film på denne skjermen er god, selv om bildet til tider kan virke litt kunstig. Som en siste kommentar er det også verd å nevne at TV-en har en meget god innsynsvinkel.

Når det kommer til lyden er vi på ingen måte imponert over det vi hører, men vi aksepterer det. Det er tross alt generelt litt lunkent når det gjelder prestasjonsevnen til stereosystemer i slike TV-er. Men, i likhet med Panasonics kandidat så er lydkvaliteten helt streit og fin for enkelt bruk (les nyhetssendinger).

Konklusjon

Dagens testmodeller er basert på ulike teknologier og har ulik størrelse, men fellestrekket for de to er at begge har en markedsverdi på pluss minus 7000 kroner. Ikke de aller billigste TV-ene på markedet med andre ord, men samtidig langt fra de dyreste. Sånn sett befinner de seg nok i en prisklasse som gjør at mange anser dette som aktuelle modeller.

TV-ene leverer begge god bildekvalitet på en rekke punkter, så lenge du retter opp i fabrikkinnstillingene. Fargene er sterke og mettede, samtidig som overganger finner sted med lite støy og skarpe skiller.

I Panasonics tilfelle mener vi på den negative siden at skjermen reflekterer mye lys fra omgivelsene, og at bildet til tider mangler den siste ekstra gnisten.

Gode TV-er til overkommelig pris: Samsung LE46B535 og Panasonic P42G10E (høyre)

Samsung sliter ikke med noen av disse punktene, men fra vårt ståsted mener vi at bildet til tider kan virke litt for kunstig. Man sitter fort i den situasjonen at man konsentrerer seg mer om skjermens egenskaper, fremfor det som faktisk skjer på skjermen.

Slik vi ser det leverer Panasonic teknisk sett bedre bildekvalitet. Men, med sine fire ekstra tommer og et litt mer gnistrende bilde, føler vi at Samsung gir deg en totalopplevelse som er bedre.

Hva som er viktig for deg er det bare du som vet, men gitt at skjermene koster omtrent det samme ville det vært dødt løp fra vår side. Begge skjermene får vår anbefaling. Men når Samsungen nå har falt litt under Panasonicen i pris (dagsprisene varierer), vil vi alt i alt oppsummere med at Samsungen er det beste kjøpet av disse to.

Panasonic TX-P42G10E

+ Meget god bildekvalitet i sin prisklasse
+ Godt sortnivå
+ Realistiske farger

- Sliter litt med hvitt
- Høyt energiforbruk
- Overflaten reflekterer lys fra omgivelsene

Samsung LE46B535

+ Gnistrende farger
+ God på hvitt
+ 46" er klart større enn 42"

- Ikke like "naturlig" bilde som på plasma

Følg Audiovisuelt på Twitter

Vi kommer til å teste flere TV-er i tiden fremover – dette er bare den spede begynnelse. Ut over våren kommer nye modeller fra en rekke produsenter, ikke minst 3D-klare TV-er. Hva ønsker du å se? Dueller basert på prisklasse? Teknologi mot teknologi, eller hver av disse i en test for seg selv? Vi vil gjerne ha dine meninger – del dem gjerne i forumtråden nedenfor :)

annonse