Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestHyperX Predator, OCZ RD400 og Samsung 950 Pro

Tre små og kjappe SSD-er i test

Vi har sett nærmere på HyperX Predator, OCZ RD400 og Samsung 950 Pro.

Introduksjon

Vi innrømmer det. Det er langt på overtid for tester av SSD-er her hos oss – faktisk er det nærmere to år siden vi sist så på en «vanlig» minnedisk.

Men når sant skal sies har det heller ikke skjedd så veldig mye interessant på den fronten. Diskene i den velkjente 2,5-tommers formfaktoren er i de fleste tilfellene utstyrt med SATA-kontakter, og dette grensesnittet er ikke i stand til å utnytte hastighetspotensialet i SSD-ene fullt ut.

Det betyr likevel ikke at du nødvendigvis må la deg avspise med en topphastighet på drøye 550 megabyte i sekundet. I løpet av de siste par årene har nemlig også nyere formfaktorer og alternative grensesnitt blitt mer vanlig. Moderne hovedkort er nå typisk også utstyrt med SATA Express- og M.2-kontakter, og for sistnevnte har det dukket opp flere kjappe alternativer.

Testens beste SSD

Samsung 950 Pro 512GB M.2

Denne SSDen er imponerende rask, og troner på toppen i flere av ytelsestestene vi kjørte. Den blir heller ikke like varm som OCZ RD400. Støtter den nye NVMe-standarden, som gir ekstra høy ytelse. For deg som vil ha det råeste.

I denne testen skal vi se på tre slike, som da benytter seg av PCI Express-grensesnittet. Dette er ikke direkte nytt – tidligere har vi for eksempel testet OCZ RevoDrive 350, som da ble plugget i et ledig PCIe-spor og uten problemer utkonkurrerte alt av 2,5-tommere med SATA.

Men så har vi altså disse M.2-kontaktene, som også kan by på PCI Express-grensesnittet og ikke minst lar deg feste SSD-en rett på hovedkortet. En slik M.2-SSD trenger ikke være mer enn noen få centimeter lang og et par millimeter tykk.

Mer om SATA, PCIe, M.2 og SATAe får du i denne guiden >>>

Den vanligste størrelsen – og der vi dessuten finner de kjappeste SSD-ene – kjenner vi som «2280», noe som betyr at de er 22 millimeter brede og 80 millimeter lange.

En kjapp trio

Ikke akkurat stort og tungt. Fra venstre: Samsung 950 Pro, OCZ RD400 og HyperX Predator.

Dagens testobjekter er tre slike M.2-pinner fra øverste hylle – både når det gjelder ytelse og pris. To av disse har vært på markedet en stund: HyperX Predator M.2 PCIe x4 SSD, som den amerikanske minneproduktprodusenten Kingston står bak, samt Samsung 950 Pro.

Vi har med en ganske ny sak også, OCZ-merket med betegnelsen RD400. OCZ ble kjøpt opp av Toshiba for to og et halvt år siden, så du finner både OCZ og Toshiba-navnet på esken og selve SSD-pinnen.

Det er for øvrig ikke vanskelig å tenke seg at bokstavene «RD» i RD400 står for RevoDrive, så her snakker i altså om en slags etterfølger til den over to år gamle OCZ RevoDrive 350.

I spesifikasjonstabellen under har vi da også tatt med den nevnte forgjengeren, ettersom den i likhet med dagens testeksemplarer også benytter PCIe-grensesnittet og er den desidert kjappeste SSD-en vi har testet. I hvert fall frem til nå.

HyperX Predator 480 GBOCZ RD400 512 GBSamsung 950 Pro 512 GBOCZ RevoDrive 350 480 GB
FormatM.2 2280 med M-nøkkel (evt. HHHL-adapter)M.2 2280 med M-nøkkel (evt. HHHL-adapter)M.2 2280 med M-nøkkelPCI Express fullhøyde
KontrollerMarvell 88SS9293Toshiba TC58NCP070GSBSamsung UBXSandForce SF-2282 (4x)
MinnebrikkerToshiba 19 nm MLC Toggle-NANDToshiba 15 nm MLC NANDSamsung 32-lags MLC V-NANDToshiba 19 nm MLC NAND
GrensesnittPCIe 2.0 x4PCIe 3.0 x4, NVMe 1.1PCIe 3.0 x4, NVMe 1.1PCIe 2.0 x8
Oppgitt datahastighet1400/1000 MB/s (les/skriv)2600/1600 MB/s (les/skriv)2500/1500 MB/s (les/skriv)1800/1700 MB/s (les/skriv)
ProduksjonslandTaiwanFilippineneKoreaTaiwan
Garanti3 år5 år5 år3 år
MTBF1 millioner timer1,5 millioner timer1,5 millioner timer2 millioner timer
TBW882 TB296 TB400 TB55 TB

Det meste i tabellen er selvforklarende, og HHHL-adapter skal vi komme tilbake til. Men de tre nederste radene kan kanskje trenge en liten kommentar. Det er jo grenser for hvor mye tid vi kan bruke på en test, så når det er snakk om pålitelighet er det vanskelig å si noe sikkert. Derfor har vi snarere oppgitt produsentens egne tall på dette.

Denne anbefaler vi også

Toshiba OCZ RD400 512GB

OCZ RD400 er nesten like rask som testvinneren, og i noen testprogrammer faktisk litt raskere. Den blir imidlertid en del varmere, og krever god kjøling i PC-en. SSD-en støtter NVMe. Alt i alt et veldig godt valg.

Når det gjelder garanti vil jo vanlige forbrukerrettigheter gi deg fem års reklamasjon uansett, men det produsentene oppgir vil jo være en viss pekepinn på hvor mye tro de har på sitt eget produkt.

For deg uten NVMe-støtte i BIOS

Kingston HyperX Predator PCIe HHHL 480GB

SSD-ene fra Samsung og OCZ krever NVMe-støtte i BIOS (UEFI) om du skal bruke den som oppstartsdisk. Har du et eldre hovedkort uten NVMe-støtte er HyperX Predator et veldig godt valg. SSD-en er imidlertid ikke like rask, så har du et hovedkort med NVMe-støtte bør du heller gå for Samsung eller OCZ.

På papiret byr både OCZ RD400 og Samsung 950 Pro på omtrent den samme påliteligheten. Samsung lister riktignok noe høyere total skrivekapasitet under garanti (TBW), men ved relativt normal bruk vil du ikke nå dette taket uansett.

TBW er kort for «Total Bytes Written» og vil typisk fortelle oss hvor mye bruk du kan regne med å få ut av disken – som i de fleste tilfellene er mer enn nok til at garantitiden vil gå ut først. Tar vi OCZ RevoDrive som eksempel, vil denne kunne bli skrevet til med 50 GB hver dag i tre år før den når den angitte grensen på 55 TB.

Ikke at den nødvendigvis kommer til å automatisk konke ut når det tallet passeres – 55 TB er det OCZ i praksis garanterer at disken skal takle så lenge den ikke er eldre enn tre år gammel. Som så mye annet kan en SSD fint leve lenge etter at garantitiden er passert.

Vi kan også bite oss merke i tallene for MTBF (gjennomsnittlig antall timer drift mellom havarier), som på denne gjengen er et stykke unna best i klassen. Men så er jo også dette SSD-er ment for forbrukermarkedet, ikke servere og denslags.

Bedre kapasitet, (som regel) bedre ytelse

Alle SSD-ene i tabellen kommer også i andre kapasiteter, og disse har gjerne litt andre egenskaper med tanke på ytelse. Resultatene i denne testen er derfor ikke nødvendigvis representative for andre utgaver av disse diskene. Siden det typiske er at større SSD-er også har bedre ytelse, har du en gyldig unnskyldning til å gå for modellen med mest plass dersom du skulle være på vippen.

Uansett, sjekk hva produsenten selv oppgir før du bestemmer deg.

Sammenligner vi de tre M.2-diskene fysisk med OCZ RevoDrive 350, som de alle ligger oppå på toppbildet, er det ingen tvil om at dette er saker som tar langt mindre plass. Men det fordrer altså at du faktisk har en kompatibel M.2-kontakt på hovedkortet ditt.

Både HyperX- og OCZ-disken får du om ønskelig med HHHL-adapter inkludert.

Så hva om du ikke har dette? Jo, det har både HyperX/Kingston og OCZ/Toshiba tenkt på, for disse modellene kan også kjøpes med en HHHL-adapter inkludert i pakka. HHHL er kort for Half-Height, Half-Length og betyr at du da får med et ekstra PCIe-kort med en M.2-kontakt, slik at du kan bruke SSD-en i en vanlig PC med et ledig PCIe-spor.

Du får også med en kortere festebrakett som gjør at adapteren dessuten kan benyttes i mindre kabinetter med plass til ekspansjonskort i halvhøyde (lavprofil).

Skulle du senere ikke ha behov for adapteren, kan du enkelt skru av M.2-modulen og bruke denne som vanlig – veldig kjekt. Prisforskjellen mellom det å kjøpe med eller uten adapter er relativt beskjeden. Faktisk har vi sett at utgavene med adapter inkludert kan være rimeligere i noen butikker.

Det er for øvrig ikke noe hokus pokus med disse adapterne, så du kan eksempelvis godt bruke en Samsung 950 Pro i OCZs adapter dersom du skulle ha en ekstra liggende. Adapterne kan også brukes med kortere eller lenger SSD-er.

Si hei til NVM Express

To av SSD-ene i dagens test er ikke bare spesielle med tanke på form og PCI Express-grensesnittet, men de benytter seg også av Non-Volatile Memory Host Controller Interface Specification (NVMHCI) – også kjent som NVMe eller NVM Express.

Du kan begrave deg i emnet på blant annet Wikipedia eller NVM Express Workgroups hjemmesider, men kortversjonen er at dette er en spesifikasjon eller standard som er lagd spesielt for SSD-er koblet til over PCI Express.

Den eldre OCZ RevoDrive 350 og HyperX Predator PCIe SSD benytter seg ikke av NVMe. RevoDrive krever derfor en egen driver, mens Predator-pinnen bruker AHCI-standarden. AHCI (Advanced Host Controller Interface) er vidt utbredt, men ikke like optimalisert for SSD-er som NVMe.

Dette gjør at du med HyperX Predator slipper å tenke på drivere, men samtidig vil ikke en slik SSD kunne yte like godt som en NVMe-modell.

I teorien betyr NVMe-standardiseringen at du skal kunne klare deg med én driver uansett hvem som står bak SSD-en, men det har ikke forhindret Samsung og OCZ å komme med hver sin NVMe-driver. Vi har derfor også brukt deres egne drivere under testingen.

En annen ting med NVMe er at oppstart fra en slik SSD krever et relativt moderne hovedkort med NVMe-støtte i BIOS (UEFI). Med et eldre system kan du fremdeles bruke den som sekundærdisk, men de fleste kjøper jo en kjapp SSD nettopp for å bruke den til kjøre operativsystemet på.

Alt dette nye med M.2, PCIe, NVMe og høyere hastigheter kommer heller ikke uten påslag på prisene. Du må vanligvis ut med mellom 1500 og 2000 kroner for utgavene med 240 GB kapasitet, og over tre høvdinger dersom du vil opp mot en halv terabyte med plass.

Er du litt mindre kresen når det kommer til ytelse, husk at du kan plukke opp en vanlig SSD med SATA-grensesnitt – både vanlige 2,5-tommere og med M.2-kontakt – med rundt 250 GB kapasitet til godt under tusenlappen. Tenk omtrent halv pris i forhold til en PCIe-SSD.

Noen ord om: HyperX Predator

Denne SSD-en har også en lillebror med 240 GB kapasitet, som da ikke har like god skrivehastighet. HyperX Predator SSD får du kjøpt med eller uten HHHL-adapter – og i de tilfellene kommer selve SSD-en ferdig festet i adapteren.

Av de tre SSD-ene til test er dette altså den som er eldst, uten NVMe-støtte og PCIe 3.0. På papiret er den derfor også svakest, men langt fra tannløs.

I produktesken den kom i fant vi også en aktiveringsnøkkel for Acronis True Image HD, en programvare som gjør det enklere å flytte systempartisjonen over fra den gamle disken din. Administrasjonsprogramvare kan lastes ned fra produktets hjemmesider.

Noen ord om: OCZ RD400

Som tilfelle også er med HyperX Predator lar OCZ deg kjøpe RD400 med eller uten HHHL-adapter. Foruten utgaven vi har testet, er denne SSD-en tilgjengelig i kapasiteter på 128 GB, 256 GB og anstendige 1024 GB (én terabyte). Ingen programvare følger med, men du finner drivere og verktøy på OCZs hjemmesider.

Selve SSD-en er enkeltsidig – noe som betyr at alle brikker og elektronikk er samlet på én side. Dette trenger du normalt sett ikke tenke på, men det kan være at hovedkortet er såpass lite at produsenten har vært nødt til å fylle plassen rett under SSD-en med komponenter. I så fall trenger du en enkeltsidig SSD-pinne, og bør ligge unna RD400 på 1 TB – for denne kapasiteten har OCZ tatt i bruk begge sidene av pinnen.

OCZ RD400 er Toshibas første NVMe-SSD rettet mot forbrukermarkedet, og sikter seg således inn mot den samme kundegruppen som Samsung gjør med sin 950 Pro.

Noen ord om: Samsung 950 Pro

Denne SSD-en kom på tampen av fjoråret og er Samsungs første NVMe-pinne som kan fritt kjøpes over disk. Den kommer uten adapter eller programvare av noe slag, men du finner drivere og verktøy på produktets hjemmesider.

950 Pro er en enkeltsidig flaggskipmodell som også er å få med 256 GB kapasitet, men da med noe lavere ytelse.

Samsungs SSD er for øvrig et rent «hjemmesnekret» produkt, med både kontroller og minnebrikker fra samme selskap.

annonse
Kingston HyperX Predator HHHL SHPM2280P2H 480GBI samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Ikke på lager

Ytelse

Da vi først satt der med flere små SSD-pinner til testing, var det ganske klart at vår gamle testrigg ikke helt var som skapt for oppgaven, ettersom hovedkortet manglet noen som helst slags form for M.2-kontakt.

Med et par HHHL-adaptere tilgjengelig var dette riktignok ikke kritisk, men ettersom hovedkortet også var begrenset med PCI Express 2.0 – ikke 3.0 som er siste skrik på den fronten – hadde vi faktisk flere gode grunner til å fornye oss litt.

Den nye testriggen består av et MSI Z170A Xpower Gaming Titanium Edition hovedkort med en Intel Core i7-6700 prosessor og 2 x 4 GB DDR4-minne i form av Corsair Vengeance LPX @ 2133 MHz.

Nye rutiner

Siden sist vi holdt på med SSD-er, har vi også bestemt oss for å gjøre om på testrutinene. Vi slutter å bruke IOmeter, ikke bare fordi forskjellige testløp har hatt en tendens til å gi vidt forskjellige resultater, men også fordi den hoster opp tall som det ikke nødvendigvis er så enkelt å forholde seg til.

Men fortvil ikke, vi beholder da testprogrammet Anvil's Storage Utilities, som har denne typen I/O-testing som deltidsjobb. Vi drar ikke opp alle disse delresultatene i egne grafer, men for de spesielt interesserte av dere vil det være lenke til skjermbildet fra testen, slik at resultatene kan inspiseres nærmere.

Samsung 950 Pro på plass.

Andre programmer som benyttes er ATTO Disk Benchmark for å sjekke diskenes maksimumshastighet, samt CrystalDiskBenchmark for å få et inntrykk av ytelsen under lesing og skriving av forskjellige filer og størrelser.

Foruten disse programmene har vi tatt med PCMark 8 og tilhørende «Storage Test v2.0». Denne testsuiten ble oppdatert til versjon 2.0 i januar, og skal ifølge FutureMark ha bedre støtte for SSD-er med NVMe.

PCMark 8s Storage Test skiller seg også fra de andre testene ved at den følger et lese- og skrivemønster som er typisk for kjøring av et par spill, kontorprogrammer fra Microsoft og kreative programmer fra Adobe. Således kan vi også få et inntrykk av hva slags forskjeller vi kan forvente under kjøring av «vanlige» applikasjoner.

Med på moroa: OCZ RevoDrive 350 og Samsung 850 Pro.

Det er jo tross alt ikke alle som bruker SSD-en til kjøring av tunge databaser eller behandling av massive datamengder – noen vil bare ha litt ekstra fart på PC-en nå og da.

Da vi under testingen oppdaget at PCMark 8 Storage-resultatene var nokså uniforme over det hele, serverer vi deg bare Adobe-delen her. Men vi har også inkludert programmets totalte poengsum og båndbreddetall.

For å ha noe å sammenligne de tre M.2-SSD-ene med, inkluderte vi den den aldrende – men slett ikke utdaterte OCZ RevoDrive 350 på 480 GB. I tillegg fant vi ut at det hadde vært praktisk å ha en konvensjonell SATA-SSD med i miksen, hvorpå vi fikk kloa i en 2,5-tommers Samsung 850 Pro med én terabyte kapasitet.

OCZ RevoDrive har således blitt testet på nytt i den nye testriggen. Vi burde også kunnet sagt det samme om Samsung 850 Pro, men denne fikk vi i sin tid faktisk aldri testet.

Testresultater

Vi begynner like godt med testprogrammet ATTO, hvor vi kan se om SSD-produsenten holder det de lover når det kommer til maksimalt overføringsytelse. Dette gjør de da også – til tider med svært klar margin. Rangeringsrekkefølgen er helt etter boka.

Selv om HyperX Predator her legger seg sist av PCIe-modellene, er den altså fremdeles langt bedre enn en konvensjonell SSD med SATA-grensesnitt – som vi da kan se av dennes resultater mot Samsung 850 Pro.

Anvil

Neste testløp ut er Anvil's Storage Utilities. Denne kan kanskje beskrives som et tverrsnitt av flere typer tester, der målingene tar for seg både IOPS, responstid og forskjellige hastigheter – med forskjellige typer og størrelser data.

Vi har bare tatt med poengsummene her, så ønsker du å se detaljerte resultater kan du klikke lenken for de respektive kandidatene: HyperX Predator, OCZ RevoDrive 350, OCZ RD400, Samsung 850 Pro, Samsung 950 Pro.

Uansett ser vi at sistnevnte kommer best ut, fulgt av OCZ RD400. Deretter har vi den gamle RevoDrive 350, som skinner spesielt under skriveoperasjoner. Ikke uventet legger SATA-disken seg sist i dette selskapet.

CrystalDiskMark 5.1.2

Dette er også et program som kjører litt forskjellige tester. Vi har valgt å dele resultatene, og starter da med de sekvensielle operasjonene.

CrystalDiskMark tester som standard med en kødybde («queue depth») på både 1 og 32. En kødybde på 1 tilsvarer normal, lett bruk, der diskkontrolleren kun har ett «oppdrag», som da er å lese eller skrive en bestemt fil.

Med en kødybde på 32 får kontrolleren 32 oppdrag på en gang. Selv om den da vanligvis kun kan gjøre én ting om gangen, vil den ha muligheten til optimalisere rekkefølgen den skal lese eller skrive filene, og kan på den måten oppnå høyere ytelse.

I grafen under tilsvarer da «Seq» lett bruk med lesing og skriving med blokkstørrelse på én megabyte, mens «Seq Q32T1» betyr en kødybde på 32 der det leses og skrives med 128 KB blokkstørrelse.

Tre ting er verdt å merke seg her. Den ene er hvor effektivt Samsung 950 Pro leser filer, da selv når kødybden er kort. Den andre er at HyperX-disken henger greit med ved lavere belastninger (mindre kødybde) – som også er mer vanlig bruk for en typisk hjemmedatamaskin. Det tredje er at Samsung 850 Pro leverer et veldig jevnt resultat, ettersom flaskehalsen ikke er selve disken.

Ellers noterer vi oss at OCZ RD400 legger seg litt foran i tre av de fire testene.

Tilfeldig (random) lesing og skriving av små filer, her i størrelsesorden 4 KB, er en øvelse hvor de fleste harddisker virkelig sliter. SSD-ene gjør det langt bedre på dette punktet, men normalt sett må vi se langt etter noe tilsvarende topphastigheten.

For å kunne teste NVMe-diskene til det fulle, har vi her også kjørt et testløp med kødybde på 32 og 8 samtidige tråder (Q32T8) – noe som etter sigende skal sørge for full belastning i 4K-testene.

Her kan vi da også se at det er en stor fordel med en skikkelig kødybde. Når det kommer til lesing får NVMe-diskene, altså RD400 og 950 Pro, bedre fart på sakene med flere tråder også, men det gjør da strengt tatt de to andre med PCIe-grensesnitt også.

For skriving er det interessant nok i hovedsak HyperX Predator og ikke minst RevoDrive 350 som får noe ut av Q32T8 kontra Q32T1. SATA-disken Samsung 850 Pro holder koken greit, men klarer ikke å utnytte kjøring med flere tråder, hverken for lesing eller skriving.

Ellers noterer vi igjen at OCZ RD400 igjen viser seg godt frampå. Samsung 950 Pro er på sin side igjen best når vi tenker korte kødybder, samt lesing med mange tråder i sving.

Ha for øvrig i mente at arbeidsbelastningen for en SSD i et «vanlig» hjemmedatamiljø sjelden går dypere enn tre-fire – tung købelasting er noe vi snarere pleier å se i servere eller arbeidsstasjoner.

Intern kopiering

I denne forholdsvis primitive testen lager vi en kopi av en mappe med ti ISO-filer på til sammen 30,9 GB. Dette skjer internt på disken som testes, og vil si disse 30,9 gigabytene skal leses fra og skrives til testobjektet samtidig. Her får vi 50/50 prosent lesing og skriving.

Denne operasjonen vil vi naturligvis ha unna så fort som mulig. Her er det igjen NVMe-diskene som er i en klasse for seg selv, mens de to andre med PCIe henger litt bak. SATA-disken var ikke spesielt begeistret for denne øvelsen.

PCMark 8

I PCMark 8 er det mulig å kjøre nøyaktig de samme diskoperasjonene som har blitt registrert under vanlig bruk av slikt som spill, designprogrammer og kontorapplikasjoner. Her har vi som nevnt bare tatt med Adobe-delen av testen – men resultatene innen spillene og office-programvaren er tilnærmet lik som over.

Resultatene er oppgitt i sekunder, og lavere resultat er bedre. Altså, jo kjappere SSD, jo fortere blir den ferdig med jobben. Mer om PCMark 8 og Storage-testen finner du via FutureMarks hjemmesider.

Som vi altså kan se, er ikke forskjellen spesielt stor med tanke på SSD-ens påvirkning for den vanlige PC-ytelsen. Når du jobber med vanlige programmer eller spiller, vil du altså normalt sett ikke merke om du har den ene eller andre disken.

Men dette betyr på ingen måte at vi snakker om nærmest identiske disker. Også PCMark 8 ser at det er forskjell på disse, og dette kommer utvilsomt mest klart frem under båndbreddemålingen.

Båndbredden blir visstnok kalkulert ut av hvor mange byte som blir lest og skrevet delt på hvor mye tid kontrolleren har minst én oppgave i køen. Med andre ord vil båndbredderesultatet bli høyere når disken er mer effektiv med å få unna lese-/skriveoppgaver som køer seg opp.

Her merker vi oss for øvrig at HyperX Predator henger ganske godt med på notene, mens Samsung 850 Pro faktisk legger seg foran RevoDrive 350.

Den totale poengsummen er beregnet ut av resultatet av de enkelte testene. Det gjenspeiles altså at det under normal bruk i praksis er ganske liten forskjell.

Resultatene fra PCMark 8 forteller oss ganske klart at en «vanlig» SATA-SSD vil være mer enn godt nok for en PC i et typisk hjemmemiljø, og at forskjellen opp til de dyre PCIe-diskene da er minimal så lenge vi ser bort fra slikt som kopiering og tunge diskoperasjoner.

At OCZ RevoDrive 350 her havner bak Samsung 850 Pro forteller sitt. Bevares, ved mange og store diskoperasjoner er RevoDriven langt sterkere, men det er krefter den ikke får brukt under kjøring av vanlige dataprogrammer. Da er en SATA-SSD like god og vel så det.

Ved å gå for en SATA-disk i stedet for PCIe vil du dessuten kunne slippe unna med halve prisen – eller få dobbelt så mye kapasitet for kronene. Det er vel verdt å tenke på.

annonse
Kingston HyperX Predator HHHL SHPM2280P2H 480GBI samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Ikke på lager

Et hett tema

Den beskjedne størrelsen er utvilsomt en av fordelene ved de nye SSD-pinnene. Men når stadig flere transistorer skal dyttes inn på stadig mindre plass, kan gjerne høy varmeutvikling bli et problem – i hvert fall under unormal hard jobbing.

Dette var det OCZs programvare «SSD Utility» som kunne fortelle oss. Den lille advarselen som plutselig dukket opp på skjermen under en anstrengende test førte så prompte til nærmere undersøkelser.

Med relativt liten overflateytelse å skryte av, er det ingen tvil om at disse raske SSD-ene foretrekker et luftig miljø. Det viste seg også at den varmeledende skumputa (heat pad) OCZ hadde plassert mellom HHHL-adapteren og selve SSD-en ikke bare var der for pynt.

Luft er viktig. Spesielt for denne tassen.

Vi hadde nemlig plukket SSD-en av adapteren og montert det direkte på en av M.2-kontaktene på hovedkortet. På sin lune plass mellom de vanlige PCI Express-sporene er det lite luftsirkulasjon å snakke om, spesielt med tanke på at vi benytter oss av en åpen testbenk uten vifter og luftgjennomstrømming som i et godt ventilert kabinett.

Men samtidig hadde vi heller ingen grafikkort eller andre blokkerende komponenter rundt, og vi vet da godt at langt fra alle kabinetter og konfigurasjoner kan by på god lufting jevnt over.

Adapter en fordel

Gjennom et par e-poster med vår kontakt mot OCZ ble vi faktisk opplyst om at dersom du kun kjøper SSD-pinnen, altså uten adapter, følger det med en slik varmeledende skumpute i tilfelle produsenten ikke hadde lagt til rette for en annen kjøleløsning.

Vi fikk derfor vite at det kunne være smart å bruke puta som satt på adapteren (den er enkel å ta av) hvis vi heller ønsket å benytte M.2-kontakten på hovedkortet.

Det var jo en fin tanke, men M.2-kontakten på hovedkortet vårt sitter såpass høyt at den blå skumputa ikke er tykk nok – den får da kun kontakt med SSD-en og lufta, som betyr at den ikke gjør noe særlig nytte for seg. Det fikk vi bekreftet ved å kikke på temperaturmålingene vi gjorde med programmet AIDA64.

OCZ RD400 på adapteren. Den varmeledende skumputa er lyseblå.

Når uvirksom, altså «idle», hadde denne SSD-en en temperatur på 58 grader Celsius. Festet til adapteren var tilsvarende temperatur på 43 grader – altså en forskjell på hele femten grader. I vår testrigg var det ingen tvil om at RD400 trivdes best i adapteren.

Den var for øvrig ikke den eneste SSD-en som trivdes bedre med mer luft. Samsung 950 Pro holdt 47 grader montert på hovedkortet, mens vi noterte kun 38 grader for HyperX Predator. Så lot vi 950 Pro låne OCZs adapter, og fikk da 36 grader. Plassert i sin egen HHHL-adapter kunne HyperX Predator melde om 29 grader og klarvær hele helgen.

Setter ned farten

En høy temperatur er i og for seg ikke nødvendigvis noe stort problem – det finnes moderne elektronikk som tåler varme ganske så godt. I tillegg er det mulig for produsentene å sette opp en temperaturgrense der SSD-en setter ned farten for å unngå potensielle skader.

DTT, slik Samsung ser det.

«Throttling», som det også heter på engelsk, er ikke akkurat noe nytt. Vi kjenner dette godt fra moderne prosessorer og grafikkort. Elektronikken passer da på seg selv, slik at ikke urutinerte brukere plutselig sitter der med svidde komponenter.

Når OCZs programvare melder om for høy temperatur, har SSD-en nådd 75 grader. Da setter den også ned farten en smule. Tilsvarende programvare for Samsung – kalt Samsung Magician – sier ikke fra, men Samsungs hjemmesider for 950 Pro kan fortelle om «Dynamic Thermal Throttling Protection technology». Den fungerer på samme måte, og slår også inn rundt 75 grader Celsius.

De aller fleste vanlige brukere vil ikke trenge å tenke noe særlig på dette. De høyere temperaturene fikk vi kun framprovosert under de mest intensive testene, og da kun når SSD-ene satt montert på hovedkortet der luftemulighetene er labre.

Men det kan jo være noe å tenke på dersom du liker tung diskbruk og har en varm PC med dårlig sirkulasjon. Det er jo heller ikke alle som har anledning til bruke en HHHL-adapter eller montere en ekstra vifte til å blåse på SSD-en. Noen Mini-ITX-hovedkort har for eksempel M.2-kontakten på baksiden av hovedkortet for å spare plass, og der kan det være dårlig med luftgjennomstrømming.

I slike tilfeller vil alle SSD-er kunne presses opp i uanstendig høye temperaturer der hastigheten senkes. Forskjellen er at diskene som fra før er varmest, også vil nå det punktet først. I et slikt miljø vil med andre ord OCZ RD400 sette på bremsene før Samsung 950 Pro.

HHHL-adapteren til HyperX Predator har en liten varmeledende pute nærmest M.2-kontakten.

For HyperX Predator har vi ikke klart å finne noe offisielt om senket hastighet, men i likhet med OCZ har de festet en liten varmeledende pute på HHHL-adapteren. Således er Kingston klar over at varme kan være et problem, og da er det sannsynlig at denne også har en lignende teknologi.

Men siden denne SSD-en har en lavere uvirksomtemperatur enn både RD400 og 950 Pro, vil den igjen takle høy belastning enda lenger før temperaturen blir så høy at farten eventuelt senkes.

Ingen fare

At disken setter ned farten kan altså være uheldig, men nødvendig for å unngå kritiske temperaturer. Ved vanlig bruk vil dette normalt sett heller ikke skje – det skal i hvert fall ikke være hverdagskost eller noe vanlige brukere vil legge merke til. Med mindre du da har installert programvare som fanger opp dette.

Når det gjelder OCZ RD400, som altså er den heiteste SSD-en av de tre SSD-ene, har vi fått forsikringer om at selv om den av og til skulle nå «taket» på 75 grader, skal det overhodet ikke være farlig for SSD-en.

Og det er jo hele poenget – hastigheten settes ned før det blir så varmt at skade oppstår.

Varme vil heller ikke påvirke garantien i noen som helst grad, så skulle den mot formodning ta kvelden vil det uansett være dekket av garantiordningen, som jo er på fem år.

annonse
Kingston HyperX Predator HHHL SHPM2280P2H 480GBI samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Ikke på lager

Konklusjon

Oppsummering

Undertegnedes første harddisk var en 5,25-tommers Quantum Bigfoot med kapasitet på 2,5 GB. Den hadde en sekvensiell lese- og skrivehastighet på knappe seks megabyte i sekundet.

Et par av dagens testobjekter kan lese data tilsvarende hele denne harddisken i løpet av ett sekund, og er ikke større enn en veldig tynn pekefinger. Ja, lagringsteknologien har kommet et stykke i løpet av de siste tjue årene.

Testens beste SSD

Samsung 950 Pro 512GB M.2

Denne SSDen er imponerende rask, og troner på toppen i flere av ytelsestestene vi kjørte. Den blir heller ikke like varm som OCZ RD400. Støtter den nye NVMe-standarden, som gir ekstra høy ytelse. For deg som vil ha det råeste.

Fra før av var OCZ RevoDrive 350 den raskeste SSD-en vi hadde testet, og det med god margin. De tre alternativene vi har sett på i denne testen kan gjøre – alt etter hva slags ytelsestester du ser på og vektlegger – en soleklart bedre jobb.

Denne anbefaler vi også

Toshiba OCZ RD400 512GB

OCZ RD400 er nesten like rask som testvinneren, og i noen testprogrammer faktisk litt raskere. Den blir imidlertid en del varmere, og krever god kjøling i PC-en. SSD-en støtter NVMe. Alt i alt et veldig godt valg.

Samtidig er disse også rimeligere og tar langt mindre plass – men fordrer da at du har en kompatibel M.2-kontakt på hovedkortet ditt. Ellers kan du få både Kingstons HyperX Predator og Toshibas OCZ RD400 med en HHHL-adapter inkludert. Med denne adapteren trenger du bare en ledig PCIe-port.

For det er nettopp PCIe (PCI Express) og protokollen NVMe (NVM Express) som er viktige stikkord for å få kjappere ytelse enn det vi kjenner fra de tradisjonelle 2,5-tommers SSD-ene.

Vår mening om: HyperX Predator PCIe SSD

Hadde vi testet Kingstons HyperX Predator for seg selv da den først kom på markedet for et drøyt år siden, ville vi nok gitt den toppkarakter. Nå må den se seg slått av de to andre på ytelsesfronten, samtidig som den holder den samme høye prisen.

Denne SSD-en har ikke NVMe-støtte, noe som både er en svakhet og en styrke. Den begrensede ytelsen i forhold til de to andre SSD-ene i testen er svakheten. Styrken er at du ikke trenger et hovedkort med NVMe-støtte i BIOS for å kunne bruke Predatoren som oppstartsdisk, som du da trenger med de to andre SSD-ene.

Denne diskens allsidighet øker ytterligere ved at du får kjøpt den med HHHL-adapter, slik at du faktisk ikke trenger en M.2-kontakt heller – finner du en ledig PCIe-plass på hovedkortet er du redda.

Vår mening om: OCZ RD400

Toshibas OCZ RD400 er den nyeste av testens to NVM Express-disker. NVMe-spesifikasjonen er skreddersydd for SSD-er og kan gjør at RD400 kan by på betraktelig bedre ytelse enn Predatoren i visse situasjoner. Ikke at du nødvendigvis vil merke dette i daglig og vanlig bruk, men i de tilfellene der diskene virkelig må jobbe hardt vil det være en forskjell.

Ettersom denne disken ikke er dyrere enn HyperX Predator, får du ganske enkelt mer ytelse for pengene.

OCZ R400 får du også med HHHL-adapter, og har i tillegg flere kapasiteter å by på. Mens testens to andre kandidater kan by på alternativene rundt 250 GB og 500 GB, finnes R400 også i kapasiteter på 128 GB og en hel terabyte (1024 GB).

En ting som ikke er mulig å komme unna er at OCZ R400 liker et luftig miljø – montert på vår testbenk uten særlig kjøling holdt den en temperatur når uvirksom («idle») som var tjue grader høyere enn HyperX Predator og elleve grader høyere enn Samsung 950 Pro.

Da trivdes OCZ400 langt bedre montert på HHHL-adapteren, som den kan bruke som en slags passiv «kjøleplate».

Vår mening om: Samsung 950 Pro

Samsung Pro 950 kan skilte med en ytelse som er på høyde med – om den er bedre eller dårligere kommer helt an på hvilke tester du ser på – testens andre NVMe-disk OCZ RD400. Men i de testene som gir oss en totalsum troner den på toppen, og det bør det jo være en grunn til.

Denne SSD-en kommer dog kun i utgaver på 256 MB og 512 MB, og du får den heller ikke med noen HHHL-adapter inkludert. Har du ikke et hovedkort med M.2-kontakt, må du nesten se deg om etter en tredjepartsadapter for å få brukt disken.

Temperaturmessig legger Samsung 950 Pro seg omtrent midt mellom HyperX Predator og OCZ RD400. Også her kan det altså være greit med litt trekk i kabinettet.

Konklusjon

De tre testede SSD-ene har en ytelse som parkerer en vanlig SATA-SSD når det er snakk om operasjoner som legger stor vekt på diskaktivitet. En vanlig bruker som bare skal kjøre spill og normale programmer vil trolig slite med å merke noen faktisk forskjell.

Da virker det sånn umiddelbart ikke spesielt smart å kjøpe en PCIe-SSD med adskillig større prislapp.

Men så er det jo slik at disse M.2-SSD-ene med PCI Express i stor grad er rettet mot entusiastene, og entusiaster har av og til litt spesielle behov. Dessuten er det ofte mer følelser enn fornuft til stede når teknologinerdene skal handle.

Kommentar: – Jeg ser ikke forskjell, men vil ha den beste uansett >>>

Så hvis du er ute etter ekstra heftig SSD-ytelse, vil du helt sikkert ha en av disse SSD-ene. Men hvilken du i så fall skal velge? Det kommer litt an på.

Vi liker fersk teknologi, og her er det kun OCZ RD400 og Samsung 950 Pro som har den nye NVM Express på plass. Men har du et litt gammelt hovedkort uten NVMe-støtte i BIOS (UEFI), vil HyperX Predator være et mer logisk valg dersom du vil ha den som primærdisk.

I de aller fleste andre tilfeller ville vi dog gått for kandidatene fra OCZ eller Samsung. Hvis vi da skulle brukt den med HHHL-adapter og/eller trengte kapasiteter på 128 GB eller 1 TB er valget ganske enkelt.

Men i de tilfellene dette ikke gjør utslaget, heller vi mest mot Samsung 950 Pro, som har noen hakk råere leseegenskaper og holder lavere uvirksomtemperatur – som kan være et poeng dersom SSD-en får lite frisk luft.

Les også denne saken på Ekstra:

Ikke la dataene på SSD-en din forsvinne >>>

annonse
Kingston HyperX Predator HHHL SHPM2280P2H 480GBI samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Ikke på lager
Les også
Samsung 960 Pro: Samsung innfrir med sin nye versting
Les også
Aqua Computer KryoM.2 PCIe SSD-adapter med kjøleribbe: Denne M.2-adapteren kan virkelig senke temperaturen og forhindre dårligere ytelse
Les også
Intel SSD 600p Series 512 GB: Endelig en NVMe-SSD med grei pris
Les også
Diskens mange tilkoblinger
Les også
85 000 kroner gir deg svært heftig ytelse
Les også
Slik fjerner du alle spor fra disken
Les også
OCZ RevoDrive 350 SSD 480 GB: Har du råd til å være kompromissløs er dette din neste SSD
annonse