Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestOlympus XZ2 iHS

– Et av de mest komplette kompaktene

Dette glir rett inn på vår anbefalingsliste

Fysisk

Etter noen år uten noe virkelig avansert kompaktkamera lanserte Olympus XZ-1 i januar 2011. Akam testet XZ-1 som var en meget bra modell, men utviklingen går raskt og etterfølgeren XZ-2 ble lansert på Photokina høsten 2012.

Den nye modellen er svært lik forgjengeren med nesten samme kamerahus og objektiv. De ytre forskjellene er primært vippbar skjerm og et grep som kan skrus av hvis man ikke ønsker det. Inni er det større endringer med ny bildebrikke og ny bildeprosessor.

Konkurrentene har også oppgradert i mellomtiden og konkurransen er hardere nå enn da X-Z1 kom på markedet. De nærmeste konkurrentene er nå Canon S110, Canon G15, Fujifilm X10/X20/XF1, Nikon P7700, Panasonic LX7, Pentax MX-1, Samsung EX2F og ikke minst Sony RX100 som med en større bildebrikke satte ny standard for ytelse på høy ISO i denne klassen da det ble lansert sommeren 2012.

Som nevnt i innledningen finnes det en rekke kompaktkameraer i entusiastklassen og de har typisk 3x til rundt 7x zoomobjektiv innebygd, bra lysstyrke - i hvert fall på vidvinkel, RAW-støtte, muligheter for manuell kontroll og litt større bildebrikke enn de aller minste kompaktkameraene. Mange har dessuten blitssko og innebygd ND-filter.

Det er ikke plass til alle i tabellen under, men vi har plukket ut et utvalg som vi regner som de viktigste konkurrentene.

Olympus XZ-2 iHS Panasonic LX7 Canon G15 Sony RX100
Oppløsning12 megapiksler10/12 megapiksler12 megapiksler20 megapiksler
BrikketypeBSI CMOSCMOSCMOSCMOS
Brikke- størrelse1/1.7 tommer (42 mm²)1/1.7 tommer (42 mm²)1/1.7 tommer (42 mm²)1-tomme (116 mm²)
Format4:3Multiformat4:33:2
Brennvidde (tilsvarende)28-112 mm24-90 mm28-140 mm28-100 mm
Største blenderf/1.8-2.5f/1.4-2.3f/1.8-2.8f/1.8-4.9
Optisk zoom4x3.8x5x3.6x
ND-filterKrysse avKrysse avKrysse avBytt
RAW-formatKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Video1080p301080p60p1080p241080p60
Skjerm3 tommer LCD3 tommer LCD3 tommer LCD3 tommer LCD
Skjermoppløsning920K punkter920K punkter922K punkter1.23M punkter
Justerbar skjermVippbarFastFastFast
SøkerEkstrautstyrEkstrautstyrOptiskBytt
Batterikapasitet310 bilder330 bilder350 bilder330 bilder
Vekt388g319g382g243g
Pris per 24/01 2013ca kr 4600,-ca kr 3400,-ca kr 3600,-ca kr 4300,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Olympus XZ-2 iHS i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Forfra er det små forskjeller mellom XZ-1 (til høyre) og XZ-2 som er vist under. XZ-2 har imidlertid fått et lite grep som kan tas av hvis man ønsker minimal vekt og størrelse. Kameraet er laget i metall og virker solid og forseggjort. Vi fant ingen svake punkt i testperioden.

XZ-2 har en bryter mellom grepet og objektivet. Denne gjør det mulig å velge om kontrollhjulet rundt objektivet skal ha klikkstopp eller ikke. Kontinuerlig dreibart kontrollhjul gjør at det fungerer bra for fokusering mens klikkstopp er en fordel ved justering av for eksempel lukkertid og blender. Dette er en smart løsning som vi håper flere tar i bruk.

Sett bakfra er det litt større endringer, frøst og fremst fordi skjermen er vippbar mens den var fast på XZ-1. Videoutløseren er flyttet over området hvor tommelen plasseres og det er en programmerbar knapp (Fn1) ved siden av avspillingsknappen. Fireveiskontrolleren er relativt liten og er kombinert med et kontrollhjul, noe som er ganske vanlig på kompaktkameraer og alltid blir litt fiklete i bruk.

Ovenfra har XZ-2 en ganske vanlig layout med nedfelt blits helt til venstre, blitssko i midten med mikrofoner rett foran, så av/på-bryter, utløser/zoombryter og modusratt ute til høyre. Av/på-bryteren var forøvrig litt for lett å komme borti slik at kameraet slo seg på idet det ble tatt frem.

Rundt objektivet er det et stort kontrollhjul og både dette og modusrattet har tydelige klikkstopp.

På venstre side er det kun feste for bærerem mens høyre side har en luke som dekker USB- og HDMI-kontakter. USB-kontakten er en spesialplugg som også gir A/V ut med en egen kabel.

Diagrammet under viser vekt med batteri, minnekort, bærerem og objektivdeksel. XZ-2 har gjort et hopp i vekt siden forgjengeren XZ-1 som var et av de lettere kameraene i klassen til et av de tyngre. Grepet som kan tas av veier bare 5-6 gram så da skyldes nok økningen i stor grad den vridbare skjermen.

Skjerm

Tilbake til toppen

Skjermen er en av de store ytre endringen på XZ-2 i forhold til XZ-1. Først og fremst er den vippbar på XZ-2, men Olympus har også byttet fra OLED-skjerm til LCD og øket oppløsningen til 920000 punkter.

For den som liker skjermer som kan justeres er XZ-2 et klart fremskritt, og det er også eneste kamera i denne klassen med vridbar skjerm og mulighet for søker. Konstruksjonen virker solid, men skjermen er også så tykk at den stikker litt ut fra kameraet selv i innfelt posisjon. Sonys har med sine kameraer vist at det er mulig å lage vippbare skjermer vesentlig tynnere.

Søker

Tilbake til toppen

XZ-2 har ikke innebygd søker, men har en port under blitsskoen som kan brukes for å montere en elektronisk søker.

Olympus har to søkere som passer, VF-2 ble lansert sammen med E-PL1 i 2010. VF-3 er en nyere konstruksjon, men med noe lavere oppløsning.

Dette er ekstrautstyr med priser på godt over 1500 kroner (januar 2013). Vi hadde ikke søker tilgjengelig i testperioden, men har brukt VF-2 tidligere og det er fortsatt en meget bra søker. VF-3 har vi ikke testet.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

XZ-2 er ikke av de minste kompaktkameraene og det betyr at det ikke sitter så verst i hånden selv om grepet på forsiden er lite. Grepet bidrar forøvrig også litt, men primært fordi det har en ruglete overflate mens kamerahuset er helt glatt. Det er også et område med belegg på baksiden der tommelen plasseres. Grepet kan fjernes for de som ønsker å spare noen gram og få et litt mindre kamera.

Kontrollringen rundt objektivet er veldig behagelig i bruk, solid og med tydelige klikkstopp. Modusrattet virker også solid mens kontrollhjulet på baksiden er lite og mer fiklete i bruk.

Det er to programmerbare knapper Fn1 på baksiden og Fn2 på forsiden. Default innstilling for Fn1 er forøvrig 2x digital zoom av JPG-bilder så den kan med fordel omprogrammeres til noe nyttigere.

I tillegg til de programmerbare knappene er det mulighet for å lagre hele kameraoppsett som kan hentes frem igjen ved å velge C1 eller C2 på modusrattet.

Fokus

Tilbake til toppen

Olympus har fått til veldig rask autofokus på sine MFT-kameraer og det var litt overraskende at XZ-2 ikke var helt i samme klasse. Stort sett fungerte imidlertid autofokusen bra, bare ikke like lynkjapt som på systemkameraene til Olympus.

Fokusområdet er konfigurerbart og man kan velge et enkelt punkt, en gruppe punkter eller la kameraet velge selv. Størrelsen av punktene kan justeres og bildet til høyre viser rutenettet med minst punkter. Mulighet for ennå mindre punkter eller i hvert fall senterpunkt hadde vært nyttig.

XS-2 har også berøringsfølsom skjerm og med den aktivert kan man peke på skjermen for å få kameraet til å fokusere på et bestemt punkt og ta et bilde.

I tillegg har XS-2 selvsagt mulighet for ansiktsgjenkjenning og ønsker man å fokusere manuelt er det også mulig. Det er sjelden nødvendig å overstyre autofokusen for vanlige bilder, men XZ-2 slet litt i dårlig lys og på bildet under ga faktisk autofokusen opp, noe som tross alt er mye bedre enn at den feilfokuserer.

Manuell fokus fungerte imidlertid greit og med såpass lyssterkt objektiv blir dybdeskarpheten så liten (på korte avstander) at det er mulig å vurdere fokus ganske godt. Skjermbildet forstørres mens fokuseringen pågår og en avstandsskala viser fokusavstanden. Bildet er tatt håndholt på 0.3 sekunder og er det skarpeste av tre forsøk. Manuell fokus koples enkelt inn med bryteren på forsiden.

XZ-2 fokuserer ned til rundt knappe fire centimeter på vidvinkel og 19 centimeter på full tele. Det er også en makromodus som gir bedre forstørrelse, men da er brennvidden dessverre låst til 28mm ekvivalent. Bildet til høyre viser minste område XZ-2 kan ta bilde av med makro, nærgrensen er da knappe en centimeter og området er ca. 23x30 mm. Makromodus gir som bildet viser en del fortegning og hjørnene er ikke helt skarpe.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Selv med en CCD bildebrikke som gir begrenset utlesningshastighet ga XZ-1 bra resultater i ytelsestestene. XZ-2 har en ny CMOS bildebrikke som gir ennå større muligheter for seriebilder og bedre videomodus, men for å utnytte potensialet må resten av systemet også holde følge, og det gjør XZ-2.

Høyeste hastighet er oppgitt til 15 bilder i sekundet, men det er med redusert oppløsning og kun JPG-format. Med beste kvalitet JPG eller RAW er høyeste hastighet fem bilder i sekundet og diagrammet under viser at Olympus holder hva de lover. Vi målte eksakt 50 bilder på ti sekunder. Dette er et meget bra resultat for normalt synker bildefrekvensen når kameraet buffer går full, men XZ-2 holdt full fart gjennom hele testperioden og fortsatte i samme hastighet videre til vi avbrøt etter godt over 100 bilder. Testen ble gjort med et Sandisk 32GB Extreme Pro SDHC minnekort og uten refokusering mellom bildene.

Resultatet med RAW-format var også bra. XZ-2 tok riktignok bare tre bilder i full hastighet, men fortsatte så med knappe to bilder i sekundet så lenge utløseren ble holdt nede (avbrøt testen etter 15 sekunder).

RAW+JPG-modus finnes også og da er det forsatt plass til tre bilder i bufferen, men hastigheten etterpå er noe lavere, rundt 3/4 sekund mellom hvert bilde.

I enkeltbildemodus er responsen også bra og det går greit å ta rundt et bilde i sekundet med JPG-format. Med RAW eller RAW+JPG går det som forventet litt tregere, men fortsatt under 1.5 sekund mellom bildene. Kameraet låser seg slik at trykk på knapper ikke registreres et øyeblikk etter hvert bilde er tatt, men det går såpass kort at vi ikke oppfattet det som et problem.

Oppstartstiden på 1.8 sekunder er litt dårligere enn på XZ-1, men ganske typisk for kompaktkameraer i denne klassen.

Menyer

Tilbake til toppen

Olympus sitt menysystem har aldri blitt noen favoritt, men organiseringen av menyer er til en viss grad en smakssak. Bildet til høyre viser hovedmenyen som åpnes med menyknappen. Hvis man ikke blar i menyen dukker det opp en hjelpetekst etter et par sekunder. Hjelpeteksten kan fjernes med Info-knappen og da husker den at den er skrudd av neste gang menyen brukes på samme nivå.

Menyen er inndelt i grupper til venstre og de tre øverste er ganske oversiktelige, men plasseringen av kortformatering øverst under "Shooting Menu 1" virker merkelig.

Menyen med flest valg er "Custom Menu" og den har så mange elementer at en scrollbar vises på høyre side for å markere hvor i menyen man befinner seg. Hvert av punktene åpner en ny undermeny så det blir tungt å finne frem.

OK-knappen åpner en hurtigmeny som vises om en stripe på høyre side. Alternativer for valgt punkt vises nederst på skjermen. Det er også mulig å få frem bare alternativene nederts for et og et hovedpunkt ved å trykke på Fn2-knappen på forsiden (med standard oppsett).

XZ-2 har som andre Olympus-kameraer Super Control Panel som er ennå en inngang til menysystemet. Her vises valgene som en matrise hvor man velger et punkt som så kan justeres.

Menyene kan betjenes med knapper og kontrollhjul eller med den berøringsfølsomme skjermen.

Batteri

Tilbake til toppen

XZ-2 leveres med et oppladbart Li-Ion batteri. Batteriet lades i kameraet via USB-kontakten og det følger bare med en USB-lader. Dessverre er det ikke standard USB-kontakt i kameraenden av kabelen så selv om XZ-2 kan lades fra en PC med USB-port må spesialkabelen alltid brukes.

Batterikapasiteten på 300 bilder målt med CIPAs testmetode er typisk for denne typen kamera og ekstra batteri er nyttig for den som tar mye bilder. For å få ladet ett batteri mens kameraet er i bruk må man kjøpe ekstern lader, noe Olympus selger som ekstrautstyr.

Funksjoner

Tilbake til toppen

XZ-2 har alt vi forventer som standard på et avansert kompaktkamera, det vil si full manuell kontroll av eksponering for den som ønsker det, støtte for manuell fokus, mulighet for å justere bildeparametere som fargemetning, oppskarping og kontrast individuelt for de forhåndsdefinerte stilene. Det finnes også motivprogram, kunstfilter, full auto samt vanlig lukker- og blenderprioritert automatikk. Innebygd HDR-funksjon er en nyhet sammenlignet med XZ-1. Det som mangler i forhold til flere av konkurrentene er panoramafunksjon hvor panoramabildet sys sammen automatisk i kameraet.

Siden XZ-2 er toppmodellen til Olympus er RAW-støtte på plass og kameraet har bedre konfigurasjonsmuligheter enn rimeligere modeller. I forhold til andre kameraer i entusiastklassen er det lite som skiller, men XZ-2 støtter Adobe RGB i tillegg til sRGB som er det normale på de fleste kompaktkameraer.

Lukkertider går fra 1/2000 til 60 sekunder (pluss B), ISO fra 100 til 12800 og største blender varierer fra F1.8 til F2.5. Minste blender er F8.0 gjennom hele zoomområdet og et ND-filter som reduserer lyset med 3 EV er innebygd og skrus på i menyen (av igjen også).

XZ-2 har samme ekspansjonsport under blitsskoen som MFT-kameraene til Olympus og det gjør at utstyr som elektronisk søker, makrolys og ekstern mikrofon også passer på XZ-2.

Den innebyde blitsen kan brukes for å fjernstyre eksterne blitser og Olympus har flere å velge mellom. Disse kan selvsagt monteres i blitsskoen også. Korteste synkroniseringstid med blits er 1/180 sekund.

Olympus har ennå mer ekstrautstyr og selger blant annet undervannshus og en telekonverter (TCON-17) som passer på XZ-2. XZ-2 har ikke innbygd WiFi, men har menyopsjoner for å konfigurere FlashAir minnekort som inkluderer WiFi.

Den som virkelig vil kan endre utseende på kameraet ved å kjøpe ekstra grep som er tilgjengelig i tre alternative farger.

Video

Tilbake til toppen

Spesifikasjonene for videofunksjonen er helt OK med 1080p30 som beste kvalitet. Videofunksjonen har imidlertid kun full auto modus og stabilisatoren skrus av. Zoomen kan brukes under opptak og ekstern mikrofon kan kobles til i blitsskoen, men det er klart at avansert videofunksjon ikke har vært førsteprioritet på XZ-2.

Optikk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

På papiret

Tilbake til toppen

Da Olympus XZ-1 ble lansert i januar 2011 hadde det klassens mest lyssterke objektiv med F1.8-F2.5 hvor særlig lysstyrken på full tele var i bra i forhold til konkurrentene.

I dag er konkurransen mye hardere. Både Panasonic LX7 og Samsung EX2F starter på F1.4, Canon G15 på F1.8, Fujifilm X20 på F2.0 og Nikon P7700 har F2.0-F4.0 kombinert med vesentlig større zoomområde. Spesifikasjonene for objektivet til XZ-2 med 28-112 mm ekvivalent zoom er dermed ganske gjennomsnittelige for klassen. Hvordan det fungerer i praksis tester vi på denne siden.

Skarphet

Tilbake til toppen

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten.

Detaljgjengivelse - sammenligningsbilder

Nedenfor ser du en oversikt over sammenligningsbildene for dette kameraet. Akkurat som du klikket på den grå linjen for å vise denne setningen, kan du klikke på de grå linjene nedenfor for å få se de ulike sammenligningsbildene. Du kan ha flere seksjoner åpne på samme tid, slik at du kan sammenligne de bildene du selv vil. I hver seksjon vil du også finne våre kommentarer på bildene.

Olympus XZ-2: Blender f/2.3-8.0

Testbildene er tatt på rundt 70mm ekvivalent brennvidde hvor F2.3 var største blender. Nedblending til F2.8 hjalp litt på skarpheten i hjørnene, men ytterligere nedblending hadde liten effekt før detaljgjengivelsen ble redusert igjen på grunn av diffraksjon. Effekten er veldig tydelig på F8.0, men allerede på F5.6 er det marginalt dårligere detaljnivå enn på F2.8 og F4.0.

Canon G15: Blender f/2.5-8.0

Canon G15 har også 12 MP bildebrikke og testbildene mye av det samme som XZ-2 med litt forbedring av bildene ved nedblending, men G15 blir aldri like bra som XZ-2 i hjørnene. I senter er disse modellene svært like.

Panasonic LX7: Blender f/2.0-8.0

Panasonic LX7 matcher objektivet til XZ-2 ganske bra, men litt lavere oppløsning (LX7 har 10 MP mot 12 på XZ-2) gjør at XZ-2 gjengir mer detaljer enn LX7. I praksis vil imidlertid så små forskjeller kun være synlig på store kopier eller ved kraftig beskjæring.

Panasonic FZ200: Blender f/2.8-8.0

Panasonic FZ200 er en helt annen type kamera, men også en entusiastmodell med RAW-støtte. 24x zoom gjør at vi verken forventet eller fikk samme kvalitet i hjørnene som XZ-2. FZ200 har en mindre bildebrikke og selv om bildekvaliteten er bra for denne type kamere er detaljnivået aldri på nivå med XZ-2 selv i senter av bildet. Mindre bildebrikke gjør også at diffraksjon påvirker bildene litt mer ved samme blender.

Samsung EX2F: Blender f/2.5-8.0

Objektivet til Samsung EX2F har like bra hjørneskarphet som XZ-2 på denne brennvidden. Men bildene får likevel aldri helt samme detaljnivå som XZ-2. Begge har like store 12 MP bildebrikker så det er vanskelig å forklare hvorfor, men både antialiasfilter og prosesseringen i kameraene påvirker sluttresultatet.

Sony RX100: Blender f/4.0-11 (skalert)

Sony RX100 har en vesentlig større bildebrikke enn konkurrentene, 20 MP og 2:3-format mot 4:3 for XZ-2. Lysstyrken er dårligere og starter på F4.0, over en blender dårligere enn XZ-2 på omtrent samme (ekvivalente) brennvidde. Utsnittene vi viser her er skalert ned til samme vertikale oppløsning som et 12 MP kamera med 4:3-format for enklere sammenligninger. En slik nedskalering gir et lite kvalitetstap, men RX100 har uansett klart best detaljnivå i senter av bildet. På grunn av større bildebrikke kan det blendes ned mer før diffraksjon blir et problem. Merk at hjørneutsnittet er hentet fra samme sted som for 4:3-bildene, altså litt inn fra hjørnet på 3:2-bildene til RX100. Likevel har disse utsnittene dårligere detaljnivå enn XZ-2 så RX100 klarer ikke å utnytte bildebrikkens fordeler så langt fra senter av bildet.

Vi har også målinger av skarpheten på optikken, og er du interessert i det kan du se de resultatene nedenfor. Klikk på den grå linjen for å se mer informasjon om testkameraet.

Måling av skarphet (MTF)

Skarphet og detaljgjengivelse er ikke det samme, men nært beslektede egenskaper. Etter å ha sett på detaljer i avsnittet over er det derfor ingen overraskelse at XZ-2 gjør det ganske bra i MFT-testen for et 12 megapiksel kompaktkamera. Som bildene i avsnittene over også viste er det noe større forskjeller i hjørnene enn i senter av bildet. LX7 scorer som forventet noe dårligere på grunn av færre piksler, og RX100 bedre på grunn av flere piksler. En enkel måling av et zoomobjektiv på en brennevidde og med en blender sier åpenbart ikke all verden. Vi målte imidlertid flere brennvidder og alle blendere og trenden var ganske klar.

Best resultater ga objektivet på F2.8, men F4.0 var bare marginalt svakere. Største blender (som varierer med brennvidden) var alltid noe svakere, særlig i hjørnene. Midten av zoomområdet var også noe bedre enn 28 mm mens lengste brennevidde som vi testet (80 mm) var omtrent like bra som 35 mm og 50 mm, men best i hjørnene på F4.0. Fra F5.6 var oppløsning noe redusert pga diffraksjon, men fortsatt fullt brukbart. F8.0 ga klart dårligere resultat og er ikke ideel hvis bildene skal brukes i stort format.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet. Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se et utvalg av målinger av slike, fra både testkameraet og en rekke sammenligningskameraer.

Tilbake til toppen

Optiske effekter

Her ser du en oppsummering og vurdering av de ulike målingene. Klikk på den grå linjen for å se mer detaljert informasjon.

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.

Bildet under er med for å vise eksempel på feilbrytning. Det er tatt med 33 mm ekvivalent brennvidde og kontrasten mellom himmel og de svarte lyktestolpene er stor. Dette er områder som typisk gir slike problemer.

Utsnittene i 100% viser at det er noe feilbrytning, men ikke så mye at det er et vesentlig problem med normale forstørrelser. Det er likevel et litt overraskende resultat da mange kameraer fjerner dette automatisk fra JPG-bilder.

Olympus XZ-2 ga feilbrytnignsproblmer på noen bilder, men ikke så mye at det skaper problemer for vanlig bruk.

Fortegning

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.

Diagrammene viser fortegning på 28 mm og 80 mm. Selv på 80 mm er det litt fortegning og på 28 mm er det såpass at det vil være synlig på rette linjer ut mot kantene av bildet. Makromodus setter objektivet til 28 mm og makrobildet vi viste på forrige side hadde en god del fortegning.

XZ-2 har litt fortegning gjennom hele zoomområdet, kraftigst på vidvinkel.


Vignettering

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.

Olympus XZ-2 gir så lite vignettering at det ikke var noe problem på noen av testbildene.

Oppsummering: Optikk

Tilbake til toppen

Med 4x zoom og 28-112 mm ekvivalent brennvidde har XZ-2 et ganske "avbalansert" zoomområde fra moderat vidvinkel til moderat tele. Kameraer som Panasonic LX7 og Samsung EX2F starter på 24 mm og passer bedre for vidvinkelentusiastene. XZ-2 har bra lysstyrke gjenom hel zoomområdet og bra skarphet. Best i senter, men rimelig bra også ut i hjørnene. Nedblending til F2.8 eller F4.0 gir de beste resultatene.

XZ-2 har litt fortegning gjennom hele zoomområdet, men det lar seg korrigere i etterbehandling ved behov. Eneste alvorlige problem med objektivet til XZ-2 var at kraftige lyskilder rett inn i objektivet i en del tilfeller ga reflekser i bildet.

Olympus XZ-2, solen rett inn i objektivet er ikke ideelt.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Olympus XZ-2 er det mest avanserte kompaktkameraet fra Olympus og det nærmer seg de minste Micro Four Thirds-kameraene i størrelse og vekt. Men for å få et MFT-kamera kompakt må det ustyres med en lyssvak normalzoom eller et objektiv med fast brennvidde. Siden bildebrikken i XZ-2 er mye mindre er det plass til et lyssterkt zoomobjektiv på LX-2 og tilsvarende kameraer. Her ser vi på bildekvaliteten til XZ-2 sammenlignet med en del av konkurrentene.

Eksponering og RAW

Akam bruker Adobe Photoshop/ACR som standard verktøy for konvertering av RAW-bilder. Normalt blir et bilde konvertert med ACR og standardinnstillinger så og si likt JPG-versjonen med hensyn til eksponering. Det gjelder imidlertid ikke Olympus XZ-2 hvor ACR ga mye lysere bilder. Vi fikk forøvrig samme effekt ved konvertering med siste versjon av Adobe Lightroom.

Alle RAW-konverteringer av testplansjer som er vist i denne testen er derfor gjort med -0.6 EV eksponeringskompensasjon, standardverdier for alt annet. Eksemplet under viser først JPG, så et bilde konvertert uten eksponeringskompensasjon, så korrigert versjon.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen. Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW. Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger og JPG rett fra kameraet gir nesten like bra detaljnivå som RAW-filen. JPG-bildet virker skarpere på grunn av kraftigere default oppskarping.

Også oppløsningskartet under viser at Olympus sin JPG-generering gir detaljer på omtrent samme nivå som Adobe ACR med standardinnstillinger og maginalt mindre moire.

Linjer per bildehøyde

Vurdering av detaljgjengivelse

Med lav ISO er det lite som skiller JPG og RAW i detaljgjengivelse. På oppløsningskartet ga ACR litt mer moire enn JPG-versjonen.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

- Canon G15

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 200

- Canon G15

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 400

- Canon G15

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 800

- Canon G15

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 1600

- Canon G15

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 3200

- Canon G15

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 6400

- Canon G15

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 12800

- Canon G15

Vurdering av bildestøy

Olympus XZ-2 kan ikke konkurrere med Sony RX100 som leder denne klassen når det gjelder bildekvalitet på høy ISO, men sammenlignet med kameraer med bildebrikke i samme størrelse er resultatet rimelig bra. Ytelsen er for eksempel bedre enn for Samsung EX2F og Panasonic LX7 og på omtrent samme nivå som på Canon G15.

Hvor grensen for brukbare bilder går avhenger helt av bruksområde og kvalitetskravene. Eksemplet under er tatt på ISO 3200 som definitivt er høyere ISO enn vi anbefaler til vanlig bruk, men det blir da bilder av det også. Bildet her er forminsket til 560 pikslers bredde, først JPG-versjon rett fra kameraet, så RAW-versjon hvor støyreduksjon, eksponering og kontrast er justert. Klikk på bildene for å se større versjoner (utsnitt skalert til vel fem megapiksler).

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse

Vurdering av automatisk hvitbalanse er alltid vanskelig for det er ikke mulig å teste alle tenkelige kombinasjoner av lystyper og motiv. XZ-2 klarte seg bra både ute og inne så vi fant ingen spesielle problemer med automatisk hvitbalanse. Det er selvsagt mulig å lure en automatisk hvitbalanse hvis motivet blir spesielt nok, men XZ-2 har både RAW og mulighet for å velge lystype manuelt.

I noen tilfeller inne ble den automatiske hvitbalansen tilsynelatende feil (på LCD-skjermen) før bildet ble tatt, men viste seg å være korrekt (eller tilnærmet korrekt) på det lagrede bildet.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)

XZ-2 gjengir gråskalaen ganske nøyaktig på lav og middels ISO og det er bare høyeste ISO (12800) som er klart dårligere enn resten.


Hudtoner (1-2)

Lyse hudtoner er bra gjengitt gjennom hele ISO-området mens mørke har mer avvik.


Blått, grønt og rødt (13-15)

RGB har en del avvik gjennom hele ISO-området. Avviket er relativt likt gjennom hele ISO-området, men blått og rødt for større avvik på ISO 12800.


Gult, magenta og cyan (16-18)

Magenta, og cyan gjengis vesentlig mer nøyaktig enn RGB mens gult har litt større variasjon.

Vurdering av fargegjengivelse

XZ-2 gjør det rimelig bra i denne testen, særlig viktig er det at gråskalaen blir nøytral og at hudtoner er riktige. Nesten alle kameraer gir avvik i farger, sannsynligvis fordi de fleste foretrekker litt kraftigere farger enn en helt nøytralt oppsett ville gitt.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Vurdering av høylys og skygger

Bildene av testplansjen analyseres med Imatest som gir tall for dynamikkomfang. XZ-2 ga litt under middels gode testverdier i testen med lave krav til signal/støyforhold. I testen med høye krav var XZ-2 middels. Ved evaluering av testbilder hvor vi i tillegg til støy ser på fargegjengivelse og hvor mye detaljer som forsvinner når ISO økes var XZ-2 blant de bedre vi har testet med denne type bildebrikke.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

XZ-2 kan ikke matche bildekvaliteten til Sony RX100 på høy ISO, men har til gjengjeld bedre lysstyrke på tele og noe bedre skarphet i hjørnene. Også Canon G1 X har bedre bildekvalitet på høy ISO, men G1 X er et mye større og tyngre kamera som er mer et alternativ til de minste speilløse systemkameraene. Sammenlignet med andre kompaktkameraer i entusiastklassen som Akam har testet er XZ-2 like bra eller bedre på høy ISO og gjør det jevnt bra i alle tester.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

XZ-2 er det mest avanserte kompaktkameraet Olympus lager for tiden og er sammen med lignende modeller fra andre produsenter beregnet for folk som vil ha et relativt lite kamera uten at det går alt for mye ut over bildekvaliteten.

I forhold til de minste modellene har kameraer i denne klassen gjerne litt større bildebrikke, objektiv med god lysstyrke, mulighet for manuelle kontroll og støtte for bilder i RAW-format. Mange av modellene har dessuten blitssko, skjerm som kan vris eller vippes og enten innebygd søker eller mulighet for å sette på en elektronisk søker. XZ-2 utmerker seg sammen med Canon G1 X som de to modellene (januar 2013) som har alle muligheter nevnt over. Elektronisk søker er riktignok relativt dyrt ekstrautstyr, men man får da en meget bra søker.

XZ-2 ligger på mange måter midt i feltet med zoomområde og lysstyrke, middels eller litt over i størrelse og vekt. For å få noe virkelig lommevennlig må man over på modeller som Canon S110 og til en viss grad Fujifilm XF1 og Sony RX100, men XZ-2 går fint i en litt stor lomme på en ytterjakke og kan bæres lenge rundt halsen uten at vekten blir noe problem.

Objektivet har 4x optisk zoom med brennvidde 28-112 millimeter (35mm ekvivalent brennvidde) som betyr middels vidvinkel til kort tele. Lysstyrken er F1.8 til F2.5 og minste blender er F8.0 i hele zoomområdet. XZ-2 har også et innbygd ND-filter med 3 EV.

XZ-2 er laget i metall og virker solid. Et stort kontrollhjul rundt objektivet fungerer veldig bra mens det lille kontrollhjulet på baksiden er kombinert med fireveiskontrolleren og er fiklete i bruk. Vi fant ingen spesielle svakheter med rent mekanisk med XZ-2 og det lille grepet på forsiden har en overfalte som gjør at kameraet sitter sikkert i hånden. Knappene var også bra, med unntak for av/på knappen som det var lett å komme borti så kameraet skrudde seg på.

XZ-2 har berøringsfølsom skjerm og den kan brukes både for å bestemme fokuspunkt, ta et bilde og navigere i menyene. Menyene er OK for de vanligste innstillingen, men hovedmenyen virker uoversiktlig.

Bildekvaliteten var gjennomgående meget bra for et kamera i denne klassen og av de nærmeste konkurrentene var det bare Sony RX100 som var klart bedre på høy ISO. XZ-2 får imidlertid litt trekk for bilder med motlys hvor kraftige lyskilder ga en del reflekser i bildet.

XZ-2 har innebygd stereo mikrofoner og tar opp Full HD video (1080p30). Ekstern mikrofon kan kobles til via en modul som plasseres i blitsskoen, men ikke samtidig med at elektronisk søker er i bruk. Videofunksjonen kobler ut stabilisatoren, men zoomen kan brukes under opptak.

Oppsummering

XZ-2 er et godt kompaktkamera med bra bildekvalitet, bra ytelse, mulighet for RAW-format og det finnes også en del ekstrautstyr som undervannshus, telekonverter og blitser, søkere, makrolys, ekstern mikrofon og Bluetooth-enhet.

Vi anbefaler XZ-2 som totalt sett er en meget vellykket modell, men konkurransen er hard, så det gjelder å finne den modellen som passer best til egne krav,for det er ingen av kameraene i denne klassen som skiller seg ut med bare fordeler. Sony RX100 er for eksempel mindre og lettere, har større bildebrikke og bedre ytelse på høy ISO, men mangler ND-filter, vippbar skjerm, mulighet for søker og ekstern blits.

Valuta for pengene

Prisene ble sjekket i januar 2013 og da lå XZ-2 på over 4500 kroner. Det er i dyrt, men høy pris er ganske vanlig for nye modeller. Mange av de nærmeste konkurrentene ligger imidlertid minst en tusenlapp lavere, så vi forventer at XZ-2 også synker en del. Kan du vente, så gjør det.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som trenger kompakt kamera med bra lysstyrke og bildekvalitet.
  • Brukere som ønsker både vippbar skjerm og mulighet for elektronisk søker.

Passer ikke for:

  • Brukere som vil ha et minst mulig entusiastkamera.
  • Brukere som trenger kraftig tele eller vidvinkel.
  • Brukere som trenger fleksibiliteten til et systemkamera.

Alternativer

I entusiastklassen er mange bra kameraer, men ingen modeller med som har helt like spesifikasjoner. Derfor gjelder det å finne kameraet som passer best egne krav til størrelse, vekt, zoomområde, lysstyrke og andre egenskaper. Listen under inneholder de viktigste konkurrentene til Olympus XZ-2 per januar 2013.

  • Canon S110: Klassens minste kamera, har ikke mulighet for ekstern blits eller søker. 5x zoom med bra lysstyrke på vidvinkel, dårlig på full tele. Fordeler er først og fremst størrelse og vekt.
  • Canon G15: G15 er mindre og lettere enn tidligere G-kameraer fra Canon og ganske lik XZ-2 i størrelse, men litt smalere og litt høyere. Canon kuttet vridbar skjerm på G15, men det har innebygd optisk søker. 28-140mm zoom med bra lysstyrke (F1.8-F2.8).
  • Canon G1 X: Vesentlig større og tyngre enn XZ-2. 28-112mm zoom med dårligere lysstyrke, men det kompenseres i stor grad av mye større bildebrikke. Innebygd optisk søker og vridbar skjerm. Bra ytelse på høy ISO.
  • Fujifilm X20: Et av kameraene som ligner mest på XZ-2 i zoomområde og lysstryke, men Fujifilm har prioritert innebygd optisk søker og LCD-skjermen er fast. Objektivet stikker noe mer ut når kameraet er skrudd av.
  • Fujifilm XF1: Litt større enn Canon S110, men likevel en av klassens minste modeller. 25-100 mm zoom med bra lysstryke på vidvinkel og dårlig på full tele. Ingen muligheter for søker eller ekstern blits.
  • Nikon P7700: Klassens største zoomområde med 28-200 mm. F2.0 på 28mm, F4.0 på full tele. Forrige generasjon (P7100) hadde optisk søker, men det er kuttet på P7700 og det er heller ingen mulighet for elektronisk søker. Vridbar skjerm.
  • Panasonic LX7 : LX-serien er av de mest populære i klassen. 24-90 mm zoom med F1.4 på vidvinkel. Multiformat bildebrikke, elektronisk søker som ekstrautstyr, fast LCD-skjerm.
  • Panasonic GF5 : Dette er et lite Micro Four Thirds kamera med utbyttbar optikk. Det finnes flere tilsvarende systemkamerahus fra blant annet Olympus, Nikon og Sony, men GF5 skiller seg ut på grunn av Panasonics superkompakte X 14-42 standardzoom som gjør at kamerahus pluss objektiv blir (nesten) konkurransedyktig på størrelse.
  • Pentax MX-1 : Pentax har ikke hatt noe kamera i entusiastklassen før MX-1 ble lansert i januar 2013. MX-1 har objektiv med nøyaktig samme spesifikasjoner som XZ-2, men kamerahuset er litt lavere og bredere, og det er ikke mulighet for blits eller elektronisk søker.
  • Samsung EX2F: Samsung har prioritert vidvinkel høyt og zoomområdet går fra 24-80 mm. F1.4 på vidvinkel. Vridbar skjerm, men ingen mulighet for ekstern søker. Innebygd WiFi som blant annet kan brukes for fjernkontroll via Android-enheter.
  • Sony RX100: Tre ganger så stor bildebrikke, bedre på høy Iso og høyere oppløsning, men dårligere lysstyrke, mindre zoomområde og ingen mulighet for ekstern blits eller søker. Mindre og lettere enn XZ-2 og bra ytelse på høy ISO.
Les også
Hvilket kompaktkamera bør du gi bort til jul?
annonse