Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Nokia E7

Design, skjerm og menyer

Hjemmeskjermen i E7 ser ut slik vi er vant til i Symbian.
Applikasjonsmenyen er også velkjent fra tidligere tider. Navigasjonen har heldigvis blitt litt enklere.
Nettleseren i E7 er ikke et høydepunkt. Den er svært treg både i innlasting og respons.

Nokias nyeste toppmodell på markedet er E7. Proffmobilen med fulltastaturet fikk nok en litt mer turbulent vei ut til mobilhyllene enn man så for seg ved lanseringen i september i fjor. I mellomtiden har det nemlig skjedd svært med mobilprodusenten fra Finland.

For denne testen går vi likevel greit forbi sjefsbytter, Symbians usikre fremtid og det kontroversielle valget av Windows Phone 7 for fremtidens toppmodeller. Her er det E7 det dreier seg om, og telefonen ser enkelt og greit ut som en forvokst Nokia N8.

Stiv pris

E7 ble presentert som Nokias nyeste Communicator-mobil. Dermed er målgruppen først og fremst proffbrukerne som trenger et kontor på farten. Som tidligere Communicator-utgaver har E7 også en relativt stiv pris, og i skrivende stund starter den på i rundt 4700 kroner.

Den tydeligste forskjellen fra N8 til E7 er at kameraet her ikke har en egen forhøyning på baksiden. Kameralinsen er betraktelig mindre enn i N8, og i stedet for Xenon-blitsen har Nokia i E7 puttet inn LED-belysning.

En volumknapp til besvær

Et litt merkelig valg er plasseringen og typen volumtast vi snubler i på E7. Fra før av kjenner vi Nokias låseknapp ganske godt - en relativt stor fjærbelastet bryter som skrur av og på skjermlåsen. Volumtasten på E7 er av samme type, og går både opp og ned.

Den minner egentlig mest om zoom-knappen på et vanlig kompaktkamera, og vi blir ikke helt fortrolig med den i vanlig bruk. Til det er den litt for liten. En vanlig volumtast hadde vært et bedre valg, for vår del.

Av andre taster vi finner på E7 er en menytast midt under skjermen, en dedikert kameraknapp og av/på-knappen øverst på telefonen. Aluminiumsrammen avbrytes ellers kun av en SIM-kortluke. Her er det ikke noe sted å gjøre av eventuelle minnekort man måtte ha.

Øverst, sammen med av/på-knappen, finner vi hodetelefonutgang, tilkobling for Micro-USB og mini-HDMI-tilkoblingen som skjuler seg under en luke.

Grei skjerm

Skjermen er god fargegjengivelse, og lysstyrke. Den er hele fire tommer stor, men oppløsningen er kun på 640 x 360 piksler. Denne oppløsningen har Nokia valgt å kalle nHD, men når standarden for andre mobiler har blitt 800 x 480 er ikke nHD spesielt høyoppløst lenger.

Med glass og aluminium som byggematerialer føles telefonen svært solid i hånden. Den ligger også greit i hånden under bruk, men å åpne den kan til tider være litt knotete.

At den er relativt tynn i forhold til andre modeller med fulltastaur er nemlig et tveegget sverd. Åpningsmekanismen for å få frem fulltastaturet er nemlig en utpreget vanesak. De første dagene med E7 var preget av tidvis panikkartet sjonglering.

E7 har ingen gode gripeflater som lar deg holde igjen telefonen når du åpner den, kun den tynne kanten. For å åpne den trygt måtte vi vippe tomlene over kanten under tastaturet, mens vi holder i mot langs hjørnene på telefonens andre langside.

Supert tastatur

Tastaturet er imidlertid av den svært gode sorten, og behøver lite tilvenning. Til mobiltaster å være er det utformet etter alle kunstens regler. Det er stort, det er god avstand mellom tastene, og tastene stikker godt opp fra det flate underlaget.

De norske tastene på høyre side av tastaturet er også ganske gode, og har en plassering som gjør dem greie å bruke.

Symbian^3

Menymessig er det stadig velkjente Symbian som regjererer. Symbian ble forbedret, gjort til åpen kildekode og relansert som Symbian^3 da Nokia N8 ble sluppet.

Oppussingen innebærer en betraktelig bedre brukeropplevelse enn før, men gjenkjennelsesfaktoren er der fortsatt. Menyikonene er stort sett like de vi kjenner fra tidligere, og måten man navigerer menyene er realtivt lik.

Det som har blitt bedre i forhold til forrige proff-Nokia, N97 og N97 Mini, er at menyene gjennomgående er mer konsekvente. En måte å navigere på fungerer gjennom hele systemet, og man behøver ikke å tenke over at det noen steder er trykk og hold - i motsetning til et kjapt trykk - som gjelder.

Hjemmeskjermene har også blitt bedre, med en betydelig oppdeling av innholdet som nå i stor grad er trykkbart. For å komme til alarmfunksjonen trykker man rett og slett rett på klokka. Trykker man på antennevisningen får man velge tilkoblinger som Bluetooth og trådløst nett.

Selv om startskjermene er av de tingene som har fått en oppjustering siden forrige generasjon Symbian, er de også av punktene som fortsatt virkelig trenger en finpuss.

Veksling mellom hjemmeskjermer indikeres ikke på noen måte før vekslingen har skjedd. Med Android trekker man i skjermen, og den begynner å bevege seg med det samme. Et annet irritasjonsmoment ved Symbian^3 er at informasjonen som presenteres i småprogrammene, eller widgetsene, er skrevet med så liten skrift at det er vanskelig å tyde den.

Nokia har rett og slett forsøkt å få for mye inn på skjermen samtidig. På grunn av den store skjermen på E7 er ikke problemet like påtakelig som på N8 med mindre skjerm, men vi irriteres likevel litt over det. Nokia har imidlertid varlset at dette vil bli bedre i en oppdatering som kommer snart, og vi trekker derfor ikke så mye for dette.

Basisfunksjonene

E7 gjør det greit på det grunnleggende. Lyden er klar og god, og vi plages heller ikke av for lavt volum i bråkete omgivelser.

I løpet av testperioden har vi i snitt ladet E7 annenhver dag. Dermed opplever vi batteritiden som helt gjennomsnittlig. Hviletiden er oppgitt til i underkant av 20 døgn, mens taletiden skal være enten 5 eller 9 timer avhengig av hvilken teknologi som brukes.

Den oppgitte taletiden virker realistisk i forhold til det vi opplever.

På tekstmeldinger er naturligvis E7 helt fantastisk. Det gode fulltastaturet gjør at 160 tegn forsvinner fortere enn du rekker å si kake.

I esken

  • Nokia E7
  • Lader
  • Overgang Mini-HDMI til HDMI
  • Overgang Micro-USB til USB
  • Datakabel

Teknologi og funksjoner

E-postvisning i landskapsmodus.
Og slik ser e-postvisningen ut i portrettmodus.
Nettleseren i E7 er ikke et høydepunkt. Den er svært treg både i innlasting og respons.
Quickoffice tar seg av dokumenter, regneark og presentasjoner.

Nokia E7 kommer godt lastet med funksjoner. Ved lansering ble den presentert som den nye Communicator-telefonen fra Nokia, og dermed ligger det et visst forventningspress på kraftpluggen.

I første omgang er det greit å merke seg at telefonen er utstyrt med alle de viktige trådløse tilkoblingene. Super-3G, trådløst nett og A-GPS forventer vi å finne i denne prisklassen.

Bluetooth og Micro-USB er selvsagt til stede. Telefonen har imidlertid ikke støtte for minnekort, så man må klare seg med den medfølgende lagringsplassen på 16 GB.

16 GB lagringsplass er i grunnen nok til en hel del, men vi hadde foretrukket å også ha mulighet til å bruke minnekort. En klar fordel med minnekortene er at det går fort å flytte med seg data fra en telefon til en annen. Uten minnekort må man ta den tidkrevende veien innom en datamaskin.

E-postkongen ...?

Som arvtager til Nokias tradisjonsrike Communicator-serie har E7 forholdsvis store sko å fylle når det kommer til rask og effektiv tekstkommunikasjon.

Å sette opp e-postkontoer går svært fort og enkelt. Vi er i dag vant til at kontoveivisere hjelper oss et godt stykke på veien der innstillingene følger faste standarder på en grei måte.

Veiviseren på E7 opplever vi som hakket bedre. Den vanlige e-posten vi kobler til først har noen egenskaper som ikke er helt enkle for en slik veiviser å fange opp. Adressen til e-postserveren er annerledes enn e-postadressens siste del.

E-postkontoen er også satt opp med sikkerhet på mottak og sending, samt innlogging for kommunikasjon i begge retninger. Dette innebærer at vi vanligvis må gjøre ganske mye manuelt når vi setter opp denne adressen.

På E7 må vi kun legge inn serveradressen én gang, før telefonen finner ut av alt det andre - sikkerhet og innlogging inkludert. Dette oppfatter vi som kjapt og enkelt.

Tilkoblinger til standardkontoer som Nokias egen Ovi-tjeneste, Gmail og Hotmail går særdeles fort og krever kun e-postadresse og passord.

Hvorfor kun én Exchange-konto?

Historien for Exchange-e-post er i og for seg lik. Det er kjapt og greit å sette opp tilkoblingen, men E7 støtter kun én konto. Vi ser for oss at en proffbruker som gjerne har mer enn en jobbadresse fort kan få bruk for fler.

Dette er en begrensning som også er i flere av Nokias andre produkter - deriblant N8. Vi trakk imidlertid ikke stort for begrensningen der, ettersom N8 primært er en underholdningsmobil med kraftig kamera.

Som den e-postmaskinen E7 er tiltenkt å være synes vi like fullt at dette er en merkelig og litt malplassert begrensning.

Visningen av e-post er enkel og relativt oversiktlig. Det vi savner er likevel en samlet innboks der vi ser all e-post fra alle kontoer. I stedet må vi velge mellom hver konto. Vi får iallfall enkelt tilgang på dette valget fra kontovisningen, så det er fort gjort å hoppe mellom innboksene.

En klar forbedring fra nevnte N8 er at visning av e-post har blitt betydelig raskere. E-post med HTML-formatert innhold lar seg nå enkelt panorere og zoome i uten at telefonen må ta seg en tenkepause. Dette er en velkommen forbedring, og et svært viktig element for en telefon med høye e-postambisjoner.

På internett

Som tidligere er Nokias egen nettleser rett ut sagt elendig. Her går det stykkevis og tregt. Ventetiden for innlasting av fulle nettsider er tilnærmet evig, og man får ikke brukt telefonen til så mye nyttig mens innlastingen foregår.

I rettferdighetens navn synes vi muligens innlastingen går såvidt raskere enn vi tidligere har opplevd, men dette er uansett ikke en nettleser vi bruker om vi får velge.

Nokia har allerede varslet en oppdatering for nettleseren, og i alle tilfeller fins det en utmerket utgave av Opera Mobile for Symbian. Denne mener vi er et betydelig bedre valg for en god surfeopplevelse, og den koster heller ingenting.

Komplett kontor

Ingen fullverdig kontortelefon er uten komplett kontorprogramvare. E7 er intet unntak - her finner vi fullversjon av QuickOffice, som etter en kjapp og gratis registrering er klar til både å opprette og å redigere Office-dokukenter.

Applikasjonen støtter både vanlige tekstdokumenter, presentasjoner og regneark. Formatene som brukes går fint overens med Microsofts Office-applikasjoner, altså Excel, PowerPoint og Word.

Multimedia

Volumknappen har blitt til en skyvebryter. Som vanlig styrer denne også zoom-nivå. Vi synes knappen stikker litt for lite ut.

Profftelefoner har kanskje ikke tradisjonelt vært de sterkeste enhetene på multimediafronten. Den senere tid har likevel dette kommet seg betydelig, og E7 er faktisk relativt godt utstyrt på denne fronten.

Skjermen har vi allerede nevnt. Oppløsningen burde nok vært noe høyere, men den er svært lyssterk og fargene er gode. Dette gjør at film tar seg utmerket godt ut på telefonen.

For dem som måtte synes at 4 tommer er litt i minste laget har telefonen også en HDMI-kontakt i miniformat, slik at det er enkelt å koble telefonen til en flatskjerm. Man kan enten kjøpe en HDMI-kabel med mini-HDMI i den ene enden, eller man kan bruke den medfølgende overgangen til vanlig HDMI-kontakt.

Kvaliteten på videoen blir svært god også på store skjermer, men oppløsningen går ikke høyere enn 720p. Dette er noe svakere enn for eksempel den nyeste generasjonen telefoner som nå er på vei. LG Optimus 2X som er den første representanten for disse kan vise film i såkalt full-HD eller 1080p. Dette gir omlag dobbelt så mange bildepunkter på skjermen.

E7 disker også opp med en helt kurant formatstøtte. Her fungerer både Div X og WMV i høy oppløsning.

Musikk

Musikkspilleren har fått noen oppdateringer. Nå får vi blant annet se "cover flow"-visning også med skjermen på høykant, visning av albumgrafikk på denne måten var før kun synlig om skjermen ble holdt i vannrett.

Forøvrig er musikkspilleren i grunnen slik vi kjenner den - enkel og funksjonell.

Vi får ikke tilpasse lydbildet helt slik vi vil, men det er flere forvalgte lydprofiler under equalizer-valget i spilleren, og stereoutvidelse er også tilgjengelig for de som måtte ønske det.

Lyden i E7 er uansett svært god. De medfølgende proppene er blant de beste proppene vi får med i mobileskene nå til dags, og kan fint hevde seg mot proppene man kjøper utenom til to-tre hundrelapper.

Også større hodetelefoner driver E7 greit. Den gir et bredt stereoperspektiv, og den har krefter nok til at vi ikke støter på nevneverdig med forvrengninger eller hul bass når den drar på litt. Alt i alt er E7 svært god som musikkspiller.

Kamera

E7 bærer som nevnt mange likhetstrekk med N8, som vi tidligere har sett på. Dermed kunne vi kanskje forvente å finne et tålelig bra kamera i E7.

Her tar kameraet bilder i åtte megapiksler i stedet for tolv, og xenon-blitsen er byttet ut med LED-belysning. Den største forskjellen dreier seg imidlertid ikke om antall piksler. Innendørsbilder blir nemlig svært dårlige uten ekstrabelysning med E7.

Bilder i dårlig innebelysning har aldri vært blant styrkene til mobilkameraer, men vi har sett betydelig bedre resultater på denne fronten enn det E7 leverer - blant annet fra kamerastorebror N8.

Her får vi store mengder støy, og så lang lukkertid at motiver i bevegelse knapt er mulig å fange på en brukbar måte.

Utendørsbilder og svært godt belyste innebilder blir derimot helt greie med E7. Vi får fortsatt i overkant mye støy på bildene våre, men resultatet er ikke helt håpløst.

Vi ser forholdsvis lite overoppskarping på bildene, og fargegjengivelsen fremstår som grei, men ikke fantastisk.

Kameralinsen på E7 skal også være et kapabelt HD-videokamera. Video kan tas opp med en oppløsning på inntil 1280 x 720, eller 720p som standarden heter.

Her synes vi kameraet gjør en helt kurant jobb, også i svak innebelysning. Vi registrerer sjelden hakking ved panorering eller mye bevegelser i bildet. Innimellom ser vi i overkant mye støy som følge av komprimering i videofilene, men alt i alt gjør E7 en helt grei jobb på dette området.

Konklusjon

Nokia E7 ble presentert som den nyeste Communicator-telefonen fra Nokia da den ble lansert på høstparten i fjor. Det er ingen tvil om at Nokia har gammel storhet å forsvare når de velger å omtale E7 som en Communicator-mobil. Selskapet har også sterk konkurranse fra andre aktører, og til 4700 kroner skal E7 levere spesielt godt for å innfri.

Når det kommer til det fysiske har E7 definitivt æren i behold. Telefonen er bygget hovedsaklig i aluminium og glass, med små innslag av plast i topp og bunn.

Eksklusivt inntrykk

Hele telefonen gir et eksklusivt inntrykk når man får den i hånden. Den er også relativt kompakt til å være en mobiltelefon med fulltastatur.

Det eneste problemet vi opplevde med E7s fysiske fremtoning er at den er så tynn at å åpne tastaturet krevde en del tilvenning. I starten truet mobilen titt og ofte med å fly ut av hendene på oss. Med litt øvelse forsvinner likevel dette problemet.

Tastaturet er en nytelse

Når tastaturet først er fremme er det uansett en nytelse. Tastene stikker greit opp av tasteflaten, og det er god avstand mellom dem. E7 har et av de beste fulltastaturene vi har brukt.

På programvaresiden er dog tilstandene litt annerledes. Her opplever vi titt og ofte at telefonen oppfører seg tregt, applikasjoner avsluttes uten forklaring og vi synes heller ikke Symbian^3 er fullt så intuitivt som mange av konkurrentene, selv om det er betydelig bedre enn eldre utgaver av menysystemet.

Velfungerende e-postleser

E-post blir selvsagt et av de viktigste områdene for en telefon som E7. Her er det betryggende at e-postleseren fungerer svært godt. Det er lett å sette opp alle typer kontoer på telefonen, siden den gjetter mange av innstillingene selv - også for kontoer med utradisjonelle innstillinger.

E-post med bilder og annen formatering vises fint og raskt, og de fleste typer vedlegg kan åpnes av E7.

En merkelig begrensning

Vi synes imidlertid det er en ulempe at man ikke kan ha mer enn én Exchange-konto installert på telefonen. For vanlig underholdningsbruk er neppe dette så viktig, men det er ikke uvanlig å ha flere e-postkontoer i jobbsammenheng.

E7 kan som sagt åpne de fleste vedlegg, men den kan også redigere Office-dokumenter. Her følger nemlig fullversjonen av applikasjonen Quickoffice med. Denne fungerer utmerket.

Greie egenskaper på multimedia

E7 har kurante multimedieegenskaper også. Kameraet er helt greit, men stiller absolutt ikke i samme klasse multimedietelefonen N8. En HDMI-utgang gjør at det er lett å se både bilder og video på storskjermen i stua.

Lydkvalitet i samtale er svært god, og tastaturet gjør at tekstmeldinger går unna i en fei.

Til slutt

Alt i alt har E7 mange gode kvaliteter. Vi synes likevel den skjemmes av for mange problemer med programvaren. Den oppfører seg tregt og tidvis ganske ustabilt. Ved flere anledninger måtte vi bruke tastelåsknappen mange ganger for at skjermen skulle lyse opp ved innkommende samtale.

Prisen er et annet aspekt. 4700 kroner er mye for en telefon i dag. HTCs Desire Z koster rundt 3400 kroner, og er etter vår mening et betydelig bedre valg - selv om også den har noen lyter.

Vi mener dessuten at Nokia N8 er et betydelig bedre valg om du primært skal ha en telefon som har gode kamerakvaliteter.

Om underholdning er det du setter mest pris på vil vi heller anbefale den rimelige Huawei U8800 Titan, eller toppmodellen LG Optimus 2X.

annonse