På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Endelig har Samsung funnet formen
Galaxy Z Flip er det beste argumentet for brettbare mobiler så langt.
Innhold
Mobilprodusentene mener at brettbare mobiler er fremtiden. Galaxy Z Flip fra Samsung er det siste forsøket så langt, og den femte brettbare modellen totalt på markedet. Den er også det tydeligste argumentet jeg har sett for at produsentene har rett. Galaxy Z Flip fikk meg til å tenke at her – akkurat her – begynner fremtiden.
Årsaken er enkel; Galaxy Z Flip er så liten at den nesten ikke tar plass i lommen, samtidig som skjermen er stor når du bretter den ut.
En mobil som kan bli dobbelt så stor? Tja ...?
Brettbare mobiler har vært enorme mursteiner så langt. Royole Flexpai, Huawei Mate X og Samsung Galaxy Fold har alle arealet til en vanlig, stor telefon, men tykkelsen til to av dem. De kan åpnes for å avsløre skjermflate på størrelse med nettbrett. Og det er jo morsomt nok, men er det nødvendig?
De tidligste versjonene med sine bølgete plastskjermer og uferdige programvare har heller ikke vært i stand til å engasjere så veldig på innsiden. Et prisnivå på nord om 20 tusenlapper for Samsung og Huaweis modeller skyter den siste salutten når jubelen gravlegges. Vi får nevne at Flexpai koster fem til ti tusinger mindre, men så synes det da også godt på telefonen at den ikke er i samme liga som de to andre.
Jeg skal ikke forsøke å ta gleden fra deg hvis en Flexpai, Mate X eller Galaxy Fold er perfekt for deg. Men faktum er at ingen av dem er perfekte for særlig mange i dagens form, kvalitet og pris. De er og blir for noen få som er villig til å betale dyrt for å prøve.
Samsung Galaxy Z Flip SM-F700
En mobil med halve størrelsen? Ja takk!
Nye Motorola Razr og Samsung Galaxy Z Flip er annerledes. Til tross for at det kanskje ikke virker som den største forskjellen er det den viktigste de to mobilprodusentene kunne gjort; de har halvert størrelsen på telefonen. I stedet for å folde seg ut til et nettbrett – folder de seg ut til å bli mobiler på vanlig størrelse.
Det er enkelt og greit slik at ikke alle har nettbrett, og hvis de har det, har de i stor grad en iPad. Android-brettene har ligget brakk med kun små drypp av oppdateringer hvert år de siste tre-fire årene. Og nettbrett flest er uansett ikke med ut «i felt» til daglig. Det er de gradvis voksende mobilene våre derimot til gagns.
Galaxy Z Flips areal, som er omtrent halvparten av en stor iPhone, gjør den perfekt å putte i lomma.
Jo da – det totale volumet gjør at jeg «lyver» litt her, men for de fleste praktiske formål oppleves Galaxy Z Flip som halvparten så stor som en moderne smarttelefon, men med en 6,7 tommer stor skjerm som gjør den akkurat like fin å bruke som mobiler flest når du bretter den ut.
Skjermen(e)
På innsiden har Galaxy Z Flip en AMOLED-skjerm med HDR-støtte. Til Samsung og denne prisklassen å være er oppløsningen relativt lav, med 2636 piksler i høyden og 1080 piksler i bredden. Det betyr også at skjermen er ekstremt lang, eller bred.
Det andre uvanlige med denne skjermen er hvordan Samsung markedsfører den.
De sier nemlig at skjermen er laget av glass, og dermed er den første foldemobil ut med et slikt materiale. «Problemet» er at glasset er så tynt at det for de fleste praktiske formål oppfører seg som plast, noe Youtuber Zack Nelson påpekte i sin video. Mannen som er bedre kjent under navnet JerryRigEverything, eller Agent 47 i kommentarfeltet, klarer å ripe skjermen med verktøy som kun skal sette riper i plast. For å sette prikken over i-en punkterer han hele skjermen med de samme verktøyene, og sier at «hvis glass ikke er glass betyr ikke sannheten noe som helst, og sannhet burde bety noe.»
Ripene i toppen av skjermen er ikke overraskende. Samsung har vært tydelige på at det er et plastlag øverst her uansett. Det betyr at du uansett bør behandle denne telefonen like forsiktig som en Galaxy Fold-skjerm av ren plast. Men hullene i skjermen er mer underlige. Det skal vel ikke gå an å stikke hull på glass?
Samsungs første reaksjon var en insisterende og nokså hjelpeløs uttalelse som i praksis gjentar de samme tingene selskapet sa ved lansering.
Youtuber viser glasset knuse
Heldigvis får de drahjelp av en annen Youtuber, PBKReviews, som i sin demontering av mobilen klarer å vise glasset under plasten knuse. Skjermen går helt tydelig fra klar og gjennomsiktig, til det klassiske edderkoppspinnet vi ser når mobilskjermer knuser. Dermed er det åpenbart et sammenhengende glass, og ikke innbakt glass i plast, som ligger under her. Men det må være så tynt og mykt at det for de fleste praktiske formål oppfører seg som plast.
Selv har jeg ikke gjort annet enn å føle på bøyen på midten av skjermen, og der kjennes det enkelt at den gir etter også for myke berøringer.
Vi kan kort og greit konkludere med at akkurat nå spiller det ikke så veldig stor rolle hva slags materiale som skjuler seg under plasten på Galaxy Z Flip. Men at Samsung har fått til å lage så tynt og så bøyelig glass betyr at de har gjort et lite syvmilssteg i materialteknologi. Også Corning, skaperne av Gorilla Glass, har jobbet med fleksibelt glass de siste årene, og har rapportert at de er nærme et produkt, men ikke ferdige.
Samsungs fremskritt betyr også at neste generasjon bøyelige mobiler blir ekstra spennende.
Du kan se Galaxy Z Flip-skjermen gi etter for både skrap og punktering med verktøy som ikke burde skade glass i videoen under:
På utsiden av telefonen er det en biiiitteliten 1,1-tommers AMOLED-skjerm som gjør nytten til enkle varslinger, musikkstyring og som selfiesøker. En pussighet er at bryteren som aktiverer alltid på-skjermen tilsynelatende bare skrur på funksjonen på innsiden av telefonen. Den bitte lille skjermen skrur seg av etter kort tid uansett hva jeg gjør.
Men den gjør like fullt nytten som ekstraskjerm ganske godt, og med musikk, kjappe kameraknips og ikoner for tjenestene jeg har fått varslinger fra tilgjengelig på utsiden trenger jeg ikke åpne telefonen så ofte som jeg ellers hadde måttet.
Fold opp, fold igjen
Å åpne og lukke telefonen gjøres enkelt. Det er fristende å gjøre det med to hender, siden det er aller enklest, men du mister jo litt av imponasjefaktoren om du ikke lærer deg å åpne den med én hånd først som sist. Og det er fullt mulig å gjøre det, men det er klønete i starten. Dette er ikke en telefon som aktivt oppfordrer til bruk med én hånd, selv om den er kompakt.
Å folde den sammen igjen gjøres uten større problemer. Et utall ganger opp og ned av halvskitne lommer ser ikke ut til å påvirke hengeselet i midten, men så skal det også kunne tåle 200.000 sammenklappinger, og spørsmålet om hvordan telefonen vil klare seg over tid er langt større. Men innledningsvis virker denne delen av pakken tillitvekkende. Det er ingen form for tydelig fjærbelastning når du klapper sammen telefonen, men telefonen hjelper til den siste biten når du folder den ut.
Det er lagt opp til at du skal kunne bruke telefonen delvis åpnet, for å eksempelvis bruke videotelefoni eller ta bilder som krever lang tids eksponering i dårlig lys. Dette fungerer som det skal, men er foreløpig relativt smale «ekstrafunksjoner», og knekken burde kunne by på flere morsomme løsninger etter hvert som utviklere tar tak i formfaktoren.
Skjermen i bruk
Den digre skjermen er ekstremt lang. Det gjør at ikke all programvare nyter godt av all plassen. Noe programvare, så som enkelte spill, blir flytende midt på skjermen. Video lar seg ofte, men ikke alltid, strekke helt ut. Her begynner imidlertid en mangel i Android-plattformen å bli synlig; jo da, det er fint å kunne få videoen til å dekke hele skjermen. YouTube, Netflix og en haug andre apper kan det etter hvert. Men med det enorme utvalget av Android-skjermer, fra de nær kvadratiske til 22:9-skjermene, er behovet for å kunne mer presist tilpasse video overmodent. Det hjelper ikke at video i seg selv finnes i «ørten» ulike aspekter fra før.
Å blåse opp 4:3-video til 22:9 på denne telefonen gjør at en enorm del av innholdet forsvinner over og under skjermen. Det er rett og slett ikke så veldig interessant å se beltespenner og buksesmekker løse mordmysterier. Så da er alternativet å ha innholdet som frimerke midt på skjermen i stedet. Gi meg en mellomting, takk!
HDR-video tar seg ellers flott ut, og hvis det ikke er HDR Fra før kan du skru på videoforbedringsfunksjonen og få en variant av HDR lagt til i de gamle seriene. Det hele ser utmerket ut, og siden skjermstørrelsen er på hele 6,7 tommer blir det meste tross alt stort nok.
For de spillene som etterlater svarte striper helt ytterst er det ofte helt greit med litt mer å ta i uten at mobilen går bananas.
For mange apper fungerer skjermdelingen med to samtidige apper utmerket, og en såpass lang/bred skjerm passer også nydelig til å kjøre flere ting side om side. Vær obs på at ikke alle apper støtter Samsungs fleroppgavekjøring.
Registrerer ikke alltid berøringer
Et irritasjonsmoment med denne skjermen er at den ikke alltid er fullt så responsiv som jeg hadde håpet. Det er litt uforutsigbart når «problemet» dukker opp, men til tider, og spesielt på de minste knappene, må jeg trykke om og om igjen for at telefonen skal fange opp trykket. Det hjelper ikke nevneverdig å skru på modusen for økt følsomhet ved bruk av skjermbeskyttere.
En annen liten plageånd for oss som bruker sveipebaserte menyer er at den forholdsvis tykke rammen over den ytre skjermbeskytteren skaper trøbbel når vi skal sveipe. Vanlige mobildeksler blir gjerne en liten leppe rundt telefonskjermen, men der er det typisk også en tynn skjermramme før fingeren din skal berøre skjermen og utføre sveipet. På Galaxy Z Flip begynner skjermen umiddelbart en millimeter ned fra den ytre rammen.
Det morsomste mobilkameraet?
Samme hvor fabelaktig Galaxy Z Flip er i vanlig bruk er det vanskelig å komme forbi irritasjonen over at kameradelen er snytt for nyvinningene fra Galaxy S20 Ultra. Kameraet her er mer på linje med det du finner i Galaxy S10 enn det du finner i det nye flaggskipet fra Samsung.
Samtidig er programvaren i Galaxy Z Flip ny. Det betyr at nattmodus for eksempel fungerer bedre enn før, og den nye Single Take-funksjonen lover mye moro, der mobilen kan lage videosnutter og enkeltbilder med ulike filtre og fra begge de to kameraene på baksiden.
Den store «forbedringen» her er muligheten til å sette mobilen fra deg.
Galaxy Z Flip har rett og slett kamerastativet innebygget, og det er kanskje den største revolusjonen for selfier, kreativ og tøysete mobilfotografering på lang tid. For etter kort tid med Galaxy Z Flip i lommen begynte jeg automatisk å speide etter steder å sette telefonen fra meg.
Med timerfunksjonen og den ytre skjermen på telefonen aktiv, kan jeg se når jeg er i bildet, og stille meg opp slik jeg måtte ønske. Annen nips som nattmodus kan for eksempel ta et langeksponert bilde, som i noen fall gir lysmaling fra passerende biler.
Dette er rett og slett veldig gøy, og en ekstrafunksjon som gir uventet merverdi til denne nye formfaktoren.
Så får det heller være at kvaliteten på selfiekameraet i front er bak mål. Så fort det blir litt dårlig lys i rommet blir bildene en katastrofe av støy. Men så er også frontkameraets viktigste funksjon videotelefoni. Det er ikke strengt tatt nødvendig med et tradisjonelt selfiekamera på en telefon der det er lagt opp til at du kan ta selvportretter med hovedkameraet uansett.
Som telefon
Til 16.000 kroner, og fra verdens (for øyeblikket) nest største mobilprodusent må man regne med at dingsen også funker som mobiltelefon. Og det gjør den.
Batteriet på bare 3.300 mAh er den største svakheten. Det er stort nok, men det er ikke mer enn som så. Her merker man fort «rekkeviddeangsten» hvis man har pendlet mellom Snap, TikTok og Insta en hel dag. Samtidig kan man kurere en del av den samme angsten ved å betjene deler av funksjonaliteten fra den bitte lille ytterskjermen.
Gaming på bøyofonen
Selv om det er fjorårets maskinvare som kjører i Galaxy Z Flip er det ikke en sveklingtelefon dette her. Snapdragon 855+-prosessoren sørger for at det knapt finnes det mobilspillet Z Flip ikke kan drive. Åtte gigabyte RAM burde også være helt tilstrekkelig for det meste av apper, selv om selskapets egen Galaxy S20 Ultra fremstår som et overflødighetshorn med dobbelt så mye.
Fortsatt er det slik at Fortnite nekter å kjøre i mer enn 30 bilder per sekund på Samsung-telefoner, mot 60 bilder per sekund på en rekke andre merker og modeller. Det skal imidlertid ikke ha med ytelsen å gjøre, for modellene vi sammenligner med yter om lag jevngodt med Galaxy Z Flip. Prestandaen i spillet er helt ålreit, med noenlunde jevn bildeflyt. Helt perfekt er det ikke, men så er det også langt mellom telefonene som kjører Fortnite helt perfekt.
Som vanlig er PUBG en vesentlig hyggeligere historie på Samsung. Her er det mulig å sette oppløsningen til himmels og skru på HDR. PUBG opplyser ikke i seg selv hva slags bildeflyt den gir, men det er mulig å sette innstillingen til maks. Flyten i selve spillet med alt skrudd til maks er upåklagelig, men Galaxy Z Flip blir litt varm etter få minutter, og fortsetter i grunnen med å være heit til du legger fra deg spillet.
Enklere småspill flyter uproblematisk på telefonen, men ikke alle strekker seg helt ut til kantene av den uvanlig utformede skjermen.
Galaxy Z Flip gjør det vanskelig
Galaxy Z Flip er den første brettbare mobilen jeg hadde vurdert å kjøpe. Og det sier jeg til tross for at Samsung er langt fra å perfeksjonere formfaktoren. I stedet har de presentert et helt tydelig «bruksscenario», eller «use case», om du vil.
Dette er en liten telefon som blir stor. Det er ikke en diger telefon som blir et nettbrett. Andelen folk som har bruk for det første er vesentlig høyere enn den som trenger det siste.
I tillegg har Samsung fått tatt vekk mange nok ulemper til at Galaxy Z Flip ikke lenger føles halvferdig, slik Galaxy Fold altfor ofte gjorde. Her er plastfølelsen langt fra like påtagelig. Programvaren virker slik den skal det aller meste av tiden, og noen få fine plussfaktorer har kommet til, så som vesentlig forbedret kameraprogramvare og muligheten til å bruke telefonen i seg selv som stativ.
Manglene kan ikke glemmes likevel; bruker du 16.000 kroner på en «hvilken som helst» annen mobil får du vesentlig bedre kamera. Du vil også få en vanntett mobil og en skjerm som det er ingen tvil om at er laget i glass. Du vil også få vesentlig større batteri enn her i nesten alle andre telefoner. Høyere skjermoppløsning, stereolyd og raskere skjermoppdatering for et mer behagelig bilde begynner også bli utbredt. For spesifikasjonsjegerne er mer RAM og minnekortplass mulig å få også, uten at jeg tror så mange vil savne det i Z Flip.
Vi står igjen med en unik telefon. En unik telefon som fortsatt har sine tydelige problemer og ulemper, men en telefon som også er vanvittig ivrig på å vise oss hvorfor vi burde klare å leve med de problemene.
Jeg elsker kameraet i Huaweis Mate 30 Pro, for eksempel. Men elsker jeg det nok til at jeg velger den foran en like stor mobilskjerm som klappes sammen til halve størrelsen? Z Flip gjør valget vanskelig, og det hadde jeg rett og slett ikke forventet.
Fordeler
- +Knøttliten i lommen
- +Innebygget fotostativ er kjempepraktisk
- +Flott skjerm
- +Bøyelig glasskjerm er et stort teknisk fremskritt
- +Vesentlig bedre nattmodus enn tidligere
- +Virker langt mer solid enn tidligere bøyemobiler
- +Vis hva du tar bilde av på ytterskjermen
- +Spol, se varslinger og tid på ytterskjermen
- +Rask og god
- +Mye lagringsplass
Ting å tenke på
- —Ekstremt lett å sette riper i skjermen
- —Ikke utvidbar lagringsplass
- —Kamerakvalitet ikke helt på høyde med de beste
- —Tåler ikke vann
- —Noe usikker fysisk toleranse for støv og sand
- —Ikke hodetelefonkontakt
Fantastisk telefon til halv pris
OnePlus 7T Pro 256GB
OnePlus 7T Pro koster rundt 8000 kroner, og er en ekstremt kompetent telefon som ikke koster altfor mye. Den har skjerm med 90 Hz oppfrisking, som gjør den svært behagelig å lese eller spille på. Solid batteritid og ytelse hører til, og det er også masse lagringsplass her. En liten obs; det kommer antakeligvis en ny serie OnePlus 8-mobiler snart. OnePlus IP-sertifiserer ikke telefonene sine, men de tester dem i regn og åpner du dem opp finner du de samme pakningene som i vanntette mobiler.
Samsungs råeste
Samsung Galaxy S20 Ultra 5G SM-G988B 128GB
Denne har vi ennå ikke testet, men alt tyder på at det blir telefonen som har absolutt alt det kommende halvåret. Her får du 5G, du får vanntett telefon, du får en skjerm med 120 Hz oppfrisking og hele 240 Hz berøringsfølsomhet, som betyr at den er prima til å spille på. Ett av mobilbransjens heftigste kamera og et digert batteri hører også til. Prislappen? Heller ikke her blir det billig - rundt 14.500 kroner vil S20 Ultra koste. Spørsmålet er altså; vil du ha den heftigste formfaktoren, eller den heftigste spesifikasjonen?
Apples storsuksess
iPhone 11 Pro Max
Samsung var verdens største mobilprodusent, til Apple hoppet inn foran igjen med årets nye iPhone 11-modeller. Den råeste av disse heter iPhone 11 Pro Max. Her får du diger skjerm på en vanntett mobil. De tre kameraene på baksiden tar de beste stillbildene iPhoner noen gang har tatt. De har alltid hatt en liten ledelse på videofronten, men også på video har de blitt bedre i denne generasjonen. Styr unna aller rimeligste variant, og velg den med 256 gigabyte lagring først som sist.