På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Denne telefonen har et helt spesielt kamera
Motorola One Macro lar deg komme helt innpå ting – men det er én hake.
Innhold
Kjøpte du mobil for et par år sida, var det som regel én ting som var sikkert: du fikk ett kamera foran og ett kamera bak. I dag er regelen heller at du får et uvisst antall kamera både foran og bak, og du må som regel inn i spesifikasjonslista for å få oversikt over hva de alle gjør.
Apple må nesten ta noe av skylda for denne trenden, ettersom de var blant de første til å popularisere zoom-kamera med sin iPhone 7 Plus, og i år har nesten alle toppmodeller hatt minst tre kamera: ett vanlig, ett zoomkamera og en vidvinkel. I tillegg har mange hatt egne dybdekamera.
Nå melder Motorola seg på med en femte type dedikert kamera: makrokamera. Det er også hovedfokus for deres nyeste budsjettmodell, Motorola One Macro, som til og med har kameraet i navnet sitt.
Motorola One Macro
Makrobilder er altså bilder av ting som er veldig nære. Tenk detaljerte bilder av blomster, hundesnuter og biller, for eksempel. Dette er motiver typiske hovedkamera sliter med å ta makrobilder av, ettersom nærgrensen deres gjerne ligger på noe i størrelsesorden 10 centimeter. Omtrent.
Et makrokamera kan i prinsippet ta «vanlige» bilder, men har altså sin styrke i at nærgrensen er veldig lav. Nøyaktig hvor lav oppgis ikke, men gjennom vår høyst uvitenskapelige eksperimentering kan vi melde om rundt 1,5 centimeter eller deromkring på One Macro.
Dette gjør deg i stand til å ta bilder som de under, for eksempel:
Heter «One», men er ikke en Android One-telefon
Bildene kommer vi tilbake til om litt, for selv om de er hovedattraksjonen her er jo One Macro tross alt en helt vanlig telefon også. Ved første øyekast på navnet skulle man kanskje tro at den også var en del av Googles Android One-program, men akk, nei.
Her er det helt vanlig Android 9.0 du finner, om enn i nokså ren form. Uten Android One-sertifisering er du imidlertid ikke lovet noen programvareoppdateringer eller slikt, og må klare deg med dårligere maskinvare.
Ett av Googles krav til Android One-telefoner er nemlig som regel at de skal ha relativt solid maskinvare på innsiden, og så langt har ingen slike telefoner lansert i vestlige markeder hatt noe annet enn Qualcomm-prosessorer.
Motorola har utstyrt One Macro med en MediaTek Helio P70-prosessor, noe som tilsvarer sånn omtrent en Snapdragon 636, hvis det sier deg noe. En klassisk mellomklasseprosessor, med andre ord.
Her finner vi totalt åtte kjerner, hvorav fire er av den kjappe Cortex-A73-varianten og de resterende er av den mer strømgjerrige Cortex-A53-typen. Begge klokker til 2,0 GHz maksimalt.
Dette gir ytelsestall i størrelsesorden, vel, det du kan se under:
MediaTek er vi imidlertid alltid litt skeptiske til, spesielt hos produsenter som ikke ekslusivt benytter denne typen prosessorer. Erfaringsmessig kan det nemlig virke som om optimaliseringen er mer eller mindre manglende om selskaper, som Motorola, kun unntaksvis benytter MediaTek i sine telefoner.
Det føles i alle fall sånn når du bruker One Macro, for det er ikke direkte silkemyk navigering du får her. Det går både i redusert skjermoppfriskingshastighet, hakking og venting på at apper skal lastes inn – det er generelt en ganske mye mindre trivelig opplevelse enn i andre, tilsvarende prisede telefoner. One Macros problemer kommer i mange navn: Redmi Note 7, Ulefone Power 6, Nokia 7.1, Xiaomi Mi A2.
Felles for alle disse telefonene er at de er i samme prisklasse som One Macro (Mi A2 koster til og med en del mindre), og at de er langt raskere og bedre på omtrent alle områder.
Også spilling fungerer de bedre til, med færre tapte bilder og mindre hakking. One Macro skal imidlertid ha litt ros for batteriet på 4.000 mAh, som gjør telefonen ganske så utholden – ja, også får du med en dugelig rask hurtiglader i esken.
64 GB intern lagring og minnekortplass klager vi heller ikke på. Men det forandrer ikke det faktum at dette ikke er en spesielt rask talatut.
Kjipe byggematerialer som ripes opp
Noe annet vi nesten er helt beina nødt til å trekke kraftig for i 2019 er glossy, ripeutsatt plast over det hele. Både rammen og baksiden er gjort i dette materialet, som uten tvil forsøker så godt det kan å imitere henholdsvis metall og glass.
Det funker helt greit helt frem til du har brukt telefonen i et halvt døgn, og såvel riper som fett begynner å feste seg i plasten. Det ser både ekkelt og ganske billig ut, og kommer nok neppe til å bli bedre over tid.
Det hjelper litt at Motorola leverer med et plastdeksel ferdigmontert i esken, men når nær sagt alle konkurrenter til et par tusenlapper har gått over til glass og metall er det vanskelig å si noe godt om One Macro.
Designmessig har Motorola heller ikke lagt seg i selen for å utnytte plasten på en unik måte, slik andre plasttelefoner har gjort med suksess.
Strukturelt har vi ikke noe særlig å klage på, dog. Telefonen lar seg ikke bøye hverken forfra eller bakfra, og virker nokså solid. En rillet strømknapp er heller ikke til å kimse av, og du får både hodetelefoninngang og USB Type-C – en kombinasjon som blir stadig sjeldnere.
Kameraoppsettet på baksiden kan kanskje lure noen til å tro at du har en telefon til flerfoldige flere tusenlapper enn du faktisk har betalt også, så her synes vi Motorola har gjort en god jobb. Det er heller ikke noe særlig til kameratut å snakke om, og fingeravtrykksleseren ved siden av er rask og fin.
I front er det en 6,2 tommer stor IPS LCD-skjerm med 1520 x 720 piksler, med en liten dråpeformet busslomme øverst. Det siste er ikke spesielt uvanlig, men 720p-oppløsning er noe vi trodde døde ut for 4–5 år siden. Selv billige telefoner har i flere år vært oppe på minst «Full HD» (1080p) en stund nå. Skjermen har heller ikke veldig tynne rammer, og en solid dødsone i bånn.
Noen apper vil også slite litt med å skalere på så få piksler, og skjermens lysstyrke er langt fra det beste vi har sett – selv om fargene i og for seg er tålelig gode. Det er også det eneste lyspunktet. Motorola, denne skjermen er rett og slett for dårlig i 2019.
Kameraet som skal selge telefonen er ikke verdt å kjøpe
Så, tilbake til selve hovedattraksjonen her: kameraet. Eller, rettere sagt, kamaeraene. Her får du tre sensorer: ett hovedkamera, én dybdesensor og ett makrokamera. I tillegg er det både laserfokus og fasedeteksjon her. Og dét skal vi faktisk rose Motorola for: fokusering med One Macro går veldig raskt – flere hakk raskere enn i en del andre telefoner vi har prøvd.
Verre er det at alle de tre kameraene sliter med dårlig kvalitet på optikken. Hovedkameraet på 13 megapiksler har en blenderåpning på f/2.0, mens både dybdekameraet og makrokameraet har 2 megapiksler (!) og f/2.2 å rutte med.
Blenderåpningen dikterer hvor mye lys som slipper inn på linsa, og de beste telefonene i dag har gjerne f/1.5 som største åpning. Det er en massiv forskjell.
Hovedkameraet er i seg selv et gufs fra fortiden både oppløsning- og blenderåpningsmessig, men det rusker virkelig i fortidsvindene når du begynner å bruke makroen. Selv det minste tegn til skumring eller dårlige lysforhold sender bildekvaliteten rett ad skogen, og i og med at kvaliteten selv i strålende sollys er litt så som så blir kvaliteten jevnt over nokså begredelig. Og om du er det minste ustø på hånda, vel, da skal du ta ganske mange bilder før du får noe som er brukbart skarpt.
Selv om du skulle få noe skarpt, er også oppløsningen såpass dårlig at du selv på mobilskjermen legger merke til pikselering. Og dette er altså en ganske lavoppløst skjerm. Å blåse opp bilder herfra på noen form for ekstern skjerm kan du like gjerne droppe først som sist.
Hovedkameraet er heller ingen höjdare, og sliter med såvel grums som dårlig dynamikk. Der mange andre mobiler tar bilder med både liv og styrke i fremstår One Macro sine bilder fra den største linsa ganske blasse og lite tiltalende. Spesielt fremtredende er dette i overskyet vær eller dunkle omgivelser. Her blir bevegelsesuskarphet også i høyeste grad et problem.
Videoopptak er heller ikke noe særlig å spare på. Det ser grumsete ut, hakker og er veldig ustabilt. Ikke overraskende er det da heller ingen form for stabilisering her, hverken optisk eller elektronisk.
Ja, og lurer du på hvordan frontkameraet er, så kan du egentlig bare gjenta alt det vi nevnte over én gang til, for resultatet er mer eller mindre likt. Å få en skarp selfie inne på et godt belyst tog er mer eller mindre umulig, og selv i godt lys kan vi se uskarpheter her og der. Det er ikke ubrukelig, men du får jammen meg bedre ting for samme mengde kronasjer i dag.
Konklusjon – En av få Motorolaer du burde styre unna
Motorola har gjort veldig mye bra på budsjettfronten de siste åra, og levert tonnevis med mobil for pengene – høyst sannsynlig mer enn bare billedlig, med tanke på at de også har produsert et utall ulike modeller i samme tidsrom. Motorola One Macro fremstår dermed som et utskudd blant mange knallgode modeller, og utskuddet er ikke særlig pene saker.
Telefonen er bygget i kjipe og billige materialer, den er ganske treg og den har tre kamera som er like dårlige alle sammen. På kamerafronten har vi faktisk nesten ingenting godt å si, og det er litt kjipt å måtte medgi når dette tross alt er en kameratelefon.
One Macro sin styrke er, vel, ingenting. Om noe, så prisen – men til to tusenlapper er det så mye annet du heller burde kjøpe. Billige telefoner har virkelig blitt veldig gode med åra, og One Macro ser ikke helt ut til å henge med i tiden. Igjen vil vi virkelig trekke frem skjermen med 720 piksler i bredden. Dette er for lite.
Sjekk heller ut anbefalingene våre under karakterboksen, for å se mobiler vi synes er langt bedre.
Motorola One Macro
En av få Motorolaer du burde styre klar av.
Fordeler
- +Moro med makrobilder, rask fokus
- +Rillet strømknapp, lett å finne
- +64 GB lagring + minnekortplass
- +Nokså ren Android
- +Hodetelefoninngang
Ting å tenke på
- —Treig i bruk
- —Hakker i spill
- —Bygget i plast rund baut, riper og fettmerker overalt
- —Alle de tre kameraene har veldig dårlig bildekvalitet
- —Makrokameraet har så lav oppløsning at bildene stort sett er ubrukelige
- —Skjermen er alt for lavoppløst og lyssvak