Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Panasonic Lumix G2

Konklusjon

Oppsummering og Konklusjon

Kompakt systemkamera med størrelse og vekt mellom de mest avanserte kompaktkameraene og de enkleste speilrefleksene. G2 er laget vesentlig i plast og overflaten er litt ruglete grepet har et belegg med bra friksjon. Totalt sett virker G2 solid med et gjennomtenkt design. Litt små knapper og størrelsen på grep og kamerahus gjør at G2 ikke helt kan konkurrere med de beste speilrefleksene, men de er da også vesentlig større og tyngre.

Optikk:

G2 kan bruke alle MFT-objektiver. FT-objektiver kan brukes med en adapter og full automatikk, men autofokusytelsen er veldig varierende. Det er også mulig å montere objektiv fra de fleste andre kameramerker ved hjelp av adaptere, men disse kan kun brukes med manuell fokus og blenderstyring. Det er bare noen få av Panasonics objektiver som har stabilisator.

G2 selges vesentlig sammen med en 14-42mm F3.5-F5.6 normalzoom eller med to objektiver, normalzoomen pluss en 45-200mm telezoom. Begge disse har stabilisator og selv om standardzoomen er en relativt billig konstruksjon med objektivfatning i plast er det optisk et helt kurant objektiv.

LCD-skjermen er på tre tommer og med middels oppløsning for klassen. Skjermen er imidlertid hengslet i siden og kan vris i nesten alle retninger og det får G2 plusspoeng for. Panasonic har en av de beste elektroniske søkerne på markedet og den brukes i G2, men ikke i G10 som har en enklere variant. Oppfriskning av søker i seriebildemodus alt for treg i forhold til en speilreflekssøker.

Batterilevetiden er helt OK, og ganske bra for et kamera som kun har Live View modus. Sammenlignet med speilreflekser er det et stykke igjen.

Touch screen er en nyhet på G2 i forhold til tidligere modeller og G2 er bra utstyrt med både manuelle og automatiske funksjoner. I forhold til toppmodellen GH1 mangler det litt, video er begrenset til 720p (mot 1080 for GH1) og G2 mangler også “ekte” 3:2 og 16:9 moduser hvor diagonal bildevinkel beholdes ved bytte fra standard 4.3-modus. G2 har en egen intelligent auto (iA) knapp på toppen som gjør det veldig enkelt å alltid kunne komme over i full auto modus uansett hvordan kameraet er innstilt.

Panasonic har markedets raskeste autofokus for speilløse systemkameraer. Den var både rask og nøyaktig med standardzoomen og telezoome vi testet på G2. Tidligere Panasonicmodeller har hatt dårlig autofokuskompatibilitet med FT-optikk, men med G2 fungerer autofokusen med de fleste FT-objektiver også, men til dels langsomt. Manuell fokus fungerer også rimelig bra med G2 takket være høy oppløsning på den elektroniske søkeren og forstørrelse av en del av bildet.

Sammenlignet med speilreflekser klarer G2 seg rimelig bra på autofokushastighet, omtrent som på de enkleste speilrefleksene for enkeltbilder. Seriebilder er fortsatt et problem, til dels fordi søkeren ikke oppfriskes godt nok i seribildemods, til dels fordi fokuseringen ikke helt henger med.

G2 virker sjeldent tregt i bruk. Unntaket er seriebilder med RAW-format (eller RAW + JPG) hvor bufferen går full alt for fort. Med JPG er det nesten umulig å fylle bufferen og da klarer G2 nesten 3 bilder i sekundet selv for lange serier.

G2 scorer bra på betjening og brukervennlighet med bra menyer, et gjennomarbeidet brukergrensesnitt og touch screen.

Bildekvaliteten er på speilrefleksnivå. Spesielt på med høye Iso-verdier er forskjellen til kompaktkameraer stor selv om Micro Four Thirds kameraer ikke er helt på høyde med de aller beste speilrefleksene på dette området.

Konklusjon

Systemkameraer uten speil har økt kraftig i popularitet de siste årene. Panasonic startet det hele med modellen G1 høsten 2008 og siden det har det dukket opp konkurrenter fra Olympus, Samsung og Sony. G2 som vi har testet her er en oppgradering av originalen G1 hvor den største endringen er at G2 støtter video opp til 720p i formatene AVCHD Lite og Motion JPG. En annen nyhet er at G2 har fått touch screen slik at kameraet i stor grad kan styres fra skjermen for de som ønsker det.

Kamerahuset er nesten likt G1 med unntak av at Panasonic har flyttet litt på noen knapper og kontrollhjulet. Skjerm og elektronisk søker er de samme som på G1 og det er ingen ulempe for søkeren er best i denne klassen og LCD-skjermen er hengslet i siden og har veldig bra justeringsmuligheter.

Bildekvaliteten er bra og G2 har en 12 megapiksel sensor som har vært "standard" på Micro Four Thirds kameraer og Olympus Four Thirds speilreflekser de siste to årene. Både sensor og bildebehandlingen i kameraene forbedres/justeres selvsagt over tid, men bildekvaliteten til alle disse kameraene er i praksis på samme nivå.

Nærmeste konkurrenter til G2 er Panasonics egen GH1 og Samsung NX10. GH1 har nesten samme kamerahus som G2, men multiformat sensor og en bedre videofunksjon. NX10 er Samsungs første systemkamera og har samme speilreflekslignende design som G2 med innebygd elektronisk søker. NX10 har imidlertid mye dårligere søker og en fast LCD-skjerm.

Andre konkurrenter er modeller fra Olympus og Sony, men ingen av de har innebygd søker. Olympus har imidlertid en god elektronisk søker som kan monteres i blitsskoen. G2 ligger mellom kompaktkameraer og speilreflekser i størrelse og vekt, og G2 konkurrer til en viss grad også med kameraer fra disse klassene. Blant kompaktkameraene er modeller som Canon G11, Panasonic LX3/LX5 og noen avanserte superzoomer de mest aktuelle kandidatene. G2 gir klart bedre bildekvalitet, mens kompaktkameraene kan lages vesentlig mindre eller omtrent like store med mye mer zoom. Speilreflekser varier fra marginalt til vesentlig større enn G2, har tilsvarende eller bedre bildekvalitet, men dårligere integrert videofunksjon. Seriebildefunksjonen er bedre på de fleste speilreflekser.

Prismessig lå G2 over både kompaktkameraer og de rimeligste speilrefleksene da vi sjekket priser i begynnelsen av august 2010. I prisguiden fant vi G2 hus til rundt 4900 kroner, G2 pluss 14-42 F3.5-F5.6 standardzoom til 5300 kroner og en pakke med G2, standardzoomen og en 45-200mm telezoom for ca 7600 kroner.

Vi mener Panasonic har gjort en meget bra jobb med G2 og det fortjener klart en Akam Anbefaler utmerkelse. Ulemper er prisen som ligger litt over de nærmeste konkurrentene og kun 720p video mens Panasonic støttet 1080p allerede for et år siden i GH1. Vi oppfatter derfor GH1 som et ennå bedre, men dyrere kamera.

Les også
Panasonic GF3 avslørt?
annonse