Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Panasonic Lumix G2

Fysisk

G2 tilhører sammen med modellene G1 (som det erstatter), G10 og GH1 Panasonics «store» MFT-kameraer. Alt er som kjent relativt, og i denne sammenheng er stort større enn modeller som GF1 og Olympus sine Pen-modeller, men mindre enn alle 1.5/1.6 crop speilreflekskameraer. G2 er ikke et speilreflekskamera, men speilrefleksens optiske søker er erstattet med en elektronisk så utseendemessig ligner G2 mange av speilrefleksene med et grep på høyre side og søker på toppen av kameraet.

G2 henvender seg derfor mest mot fotografer som ønsker seg tilnærmet speilrefleksfunksjonalitet og bildekvalitet i et litt mindre kamera. G2 balanserer bedre med litt større objektiv enn de minste MFT-modellene og søkeren er også en fordel med litt lengre brennvidder, for eksempel Panasonics 45-200mm eller 100-300mm.

Mens speilrefleksene befinner seg i klassen over G2 er de mest avansert kompaktkameraene og superzoomene i klassen under. En superzoom som Fujifilm HS10 er for eksempel litt større enn G2 med 14-42mm, men HS10 har da 30x zoom mot 3x for standardzoomen til Panasonic.

Nærmeste konkurrent til G2 er (i juli 2010) Samsung NX10 som er samme type kamera med objektiv som kan byttes og innebygd elektronisk søker. NX10 har litt større sensor enn G2, men kamerahuset er likevel ikke større, objektivene til NX10 blir derimot noe større.

G2 er laget vesentlig i plast og finishen er meget bra. Overflaten virker ganske behagelig og ikke like glatt som en del andre modeller. Byggekvaliteten er bra og helt på høyde med speilreflekser i begynnerklassen. Ergonomien er stort sett bra, men skal man lage et lite og lett kamera så må det nødvendigvis gå litt ut over størrelsen på grepet.

G2 er tilgjengelig i flere farger, vi fikk låne et sort kamera av Panasonic for denne testen og det er den mest diskrete fargen (i den grad sort er en farge). Alternativene er rødt eller blått.

Forfra er det ikke mye som skille G2 fra G1 og GH1 bortsett fra navnet og at G2 støtter AVCHD Lite som betyr 720p video. GH1 støtter 1080p. Eneste fysiske endringen er at kontrollhjulet som var plassert på grepet under utløseren er borte – det sitter nå på baksiden av kameraet.

Siden kontrollhjulet er flyttet til baksiden måtte videoutløserknappen også flyttes og den er nå på toppen av kameraet.

Q-meny knappen som satt på toppen er på baksiden ved siden av Display-knappen på G2. LCD-skjermen kan vris i alle retninger på G2, mens den rimeligere modellen G10 har fått fast LCD-skjerm.

Knappene er som før – det vil si litt små, men det er en konsekvens av lite kamerahus. Totalt sett foretrekker vi nok den nye layouten av knapper selv om en endring er litt kjedelig for eksisterende G1 og GH1-brukere.

Toppen av G2 ligner også mye på forgjengerne, men omstokking av knapper som vi har kommentert over gir også noen endringer her.

Videoutløseren sitter nå midt mellom utløserknappen for stillbilder og knappen for Intelligent Auto (iA) som setter kameraet i en pek-og-klikk-modus der det bestemmer alt selv.

Mikrofonene som GH1 hadde på toppen er også borte, og G2 har bare en mikrofon som er synlig ytterst til venstre på bildet under. Ønsker du stereo lyd med G2 må en ekstern mikrofon brukes (ekstrautstyr).

G2 har fått en ekstra bryter på venstre side som gjør det enklere å velge autofokustype.

G2 har stativfeste i den optiske aksen, og batteriluken sitter under grepet. Den beskytter også plassen for minnekort og G2 kan bruke SD, SDHC og de nye SDXC-kortene. Det er ikke mulig å få opp luken mens kameraet sitter på stativ eller har hurtigkobling for stativ montert.

På venstre side av kameraet er det to luker, øverst sitter en som beskytter mikrofoninngangen og under den en som dekker USB, HDMI og A/V ut.

Som nevnt over ligger G2 mellom de minste speilløse systemkameraene og speilreflekser i begynnerklassen i størrelse og vekt. Diagrammet under viser vekten for G2 og noen av konkurrentene, inklusiv bærerem, batteri og minnekort. Merk at vekten er kun kamerahus, bortsett fra for FujiFilm HS10 og Panasonic FZ38 som er superzoomer med fast objektiv. Med en 3x standardzoom veier G2 627 gram, Canon 550D 792 gram og Samsung NX10 647 gram.

Optikk

G2 er et MFT-kamera kan bruke all MFT-optikk direkte. Four Thirds-optikk (forkortes FT) krever en adapter som gir full blenderkontroll, men varierende (til dels dårlig) autofokusytelse. Det finnes også adaptere til en rekke andre objektivfatninger, men de gir ikke autofokus og blender må stilles manuelt på objektivet.

G2 leveres som kun hus, med en 14-42mm F3.5-F5.6 zoom, som pakke med standardzoom og telezoom og vi har også sett den med Panasonics 20mm F1.7.

Akam fikk låne G2 med standardzoomen og det er et nytt MFT-objektiv. I forhold til Panasonic forrige standardzoom, 14-45mm F3.5-F5.6 er zoomområdet litt mindre og det er brukt mer plast i objektivet. Det har også blitt litt lengere, men også og lettere og bryter for bildestabilisator mangler. Dette må styres fra menyene, noe som er mer tungvint. Legger vi kun vekt på spesifikasjoner er den gamle versjonen bedre, men vi ser at pris også er et viktig kriterie i denne klassen.

MFT-objektiv fra Olympus og Panasonic dekker nå et brennviddeområde fra 7 til 300mm, inklusiv to vidvinkelzoomer, to superzoomer og flere varianter av normalzoomer. Panasonic har to telezoomer, en 45-200mm og en 100-300mm, den siste er lansert med forventet levering høsten 2010. Både Olympus og Panasonic vil utvilsomt lansere flere objektiv i tiden fremover, men selv nå er det et rimelig bra utvalg av optikk. Litt avanserte brukere vil nok likevel finne noen hull, for eksempel mangler det både normalzoomer og telezoomer med bra lysstyrke. En MFT-variant av Olympus 12-60mm ville nok fristet mange og det er litt overraskende at det ikke er på plass ennå.

Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

G2 har samme skjerm og søker som Panasonic G1 og GH1, og det betyr rimelig bra LCD-skjerm og klassens beste søker. Skjermen har 3:2-format og det er et fornuftig valg mellom standard bildeformat (4:3) og standard videoformat (16:9). Panasonic har en av de mest fleksible skjermløsningene og skjermen kan vris i nesten alle retninger. Oppløsningen på 460000 punkter begynner å bli litt dårligere enn snittet etter hvert som stadig flere speilreflekser får skjermer med dobbelt oppløsning eller mer. I kraftig lys var skjermen OK, og justeringsmulighetene gjorde at det nesten alltid var mulig å vri skjermen slik at skjermbildet ble ennå bedre.

G2 har en nyhet i forhold til tidligere modeller i G-serien og det er trykkfølsom skjerm slik at mange funksjoner kan styres fra skjermen. Vi ble ikke helt overbevist, trykker man mye på skjermen med en finger blir det fort mange fettflekker.

Det følger med en liten plastsak som kan brukes for å peke på skjermen. Det gir bedre presisjon og mindre sjanse for fettflekker – bare man har tid til (og husker) å bruke den. Alle funksjoner kan fortsatt styres med knapper og menyer og hva man foretrekker er i stor grad en smakssak.

Den elektroniske søkeren er den samme som i G1 og GH1 og er den beste vi har sett på et systemkamera så langt. Oppløsning er på 1400000 punkter og søkeren virker stor, større enn flertallet av speilreflekssøkere. I godt lys fungerer den meget bra i de fleste situasjoner, men ved bruk av seriebildefunksjonen henger den ikke helt med og det er vanskelig å følge et motiv i bevegelse. Også i dårlig lys reduseres bildekvaliteten. Det er fullt mulig å fokusere manuelt med denne søkeren og senter av bildet kan forstørres kraftig for bedre presisjon. På stativ kan manuell fokus bli veldig nøyaktig, og selv håndholdt er det mulig å få rimelig bra presisjon.

G2 bruker et oppladbart Li-Ion-batteri. Kapasiteten kan ikke konkurrere med speilreflekser og bruk av optisk søker, men sammenlignet med bruk av Live View på speilreflekser er kapasiteten til G2 ganske bra. G2 leveres med ett batteri og en ekstern lader.